bioteknologiloven

Godkjent helsestell for assistert befruktning: Hva du trenger å vite

av
godkjent helsestell, assistert befruktning, bioteknologiloven, norske lover, assistert befruktning i utlandet, kvalitet og sikkerhet, myndighetenes godkjenning, dokumentasjon, EU-direktiv 2004/23/EF, sædgiveridentitet, 18 års alder, Helsedirektoratet, retningslinjer, rutiner, Bioteknologinemnda, lovbestemmelser, humant vev, medisinsk hjelp til befruktning, familiens fremtid, norske regler, assistert befruktning prosess, rettslige rammeverk, rettigheter og plikter, barnløshet behandling, godkjente helsestasjoner, bioteknologi forskrift, EU/EØS-land, helsestellets kvalitet, internasjonale aspekter.

I dag skal vi se nærmere på betydningen av “godkjent helsestell” når det gjelder assistert befruktning, samt hvilke krav som må oppfylles dersom assistert befruktning utføres i utlandet. Dette er en viktig del av prosessen som kan ha stor betydning for familiens fremtid.

Hva er godkjent helsestell?

Ifølge bioteknologiloven § 2-1 må assistert befruktning utføres av godkjent helsestell i Norge. Dette godkjente helsestellet har tillatelse til å utføre assistert befruktning i samsvar med bioteknologiloven og tilhørende forskrifter, spesielt forskrift av 7. mars 2008 nr. 222 som fastsetter krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev.

Assistert befruktning i utlandet

Hvis du velger å gjennomføre assistert befruktning i utlandet, påligger det deg selv å dokumentere at helsestellet i det landet oppfyller de samme kravene som et godkjent helsestell i Norge. Dette inkluderer å sikre at helsestellet i utlandet er godkjent av myndighetene i det aktuelle landet hvor befruktningen finner sted.

Det er viktig å merke seg at kvaliteten på helsestellet i utlandet kan variere betydelig. Derfor er det nødvendig å forsikre seg om at klinikken eller virksomheten du velger er i samsvar med kravene som gjelder for assistert befruktning.

Myndighetenes rolle

Myndighetene i hvert EU/EØS-land har en plikt i henhold til EU-direktiv 2004/23/EF til å ha en liste over virksomheter som er godkjent i samsvar med direktivet. Det er disse myndighetene som er ansvarlige for å godkjenne helsestellet i det enkelte land.

Nødvendig dokumentasjon

For å sikre at alt går etter planen, må du ha med deg dokumentasjon fra klinikken eller virksomheten som viser at den er godkjent i det aktuelle landet. Det må også være et register tilgjengelig som gjør det mulig å identifisere sædgiver når barnet når 18 år, i tråd med forskriften § 1. For mer informasjon om krav til dokumentasjon, se merknad til § 5.

Oppdaterte retningslinjer

Helsedirektoratet har utarbeidet oppdaterte retningslinjer og rutiner for assistert befruktning med donorsæd som trådte i kraft fra 1. januar 2009. Disse retningslinjene gir en grundig oversikt over hvordan prosessen skal gjennomføres og kan være nyttig å konsultere for de som vurderer assistert befruktning.

Nyttig informasjon

Bioteknologinemnda gir også nyttig informasjon om assistert befruktning på sin nettside. Å ha grundig kunnskap om de rettslige rammene og kravene som gjelder for assistert befruktning er viktig for å sikre en trygg og vellykket prosess for alle involverte parter.

Assistert Befruktning: Regler og Retningslinjer

av
assistert befruktning, bioteknologiloven, sædgivere, donorregister, barnets rettigheter, godkjent helsestell, inseminasjon, befruktning utenfor kroppen, identifiserbarhet av sædgivere, assistert befruktning i utlandet, norske lover om assistert befruktning, regler for sæddonasjon, barnelova, bioteknologi, donoridentitet, rett til opplysninger, norsk lovverk, reproduktiv teknologi, lov om assistert befruktning, barnløshet, medisinsk hjelp til befruktning, foreldre via assistert befruktning, kunstig befruktning, sædbank, fertilitetsbehandling, donorinformasjon, lov om bioteknologi, assistert befruktning i Norge, fruktbarhetsproblemer, barnløse par.

Assistert befruktning er et komplekst område innen bioteknologien som reguleres nøye av norsk lov. I dette blogginnlegget skal vi dykke dypere inn i bestemmelsene som gjelder assistert befruktning, sædgivere, donorregistre og barnets rettigheter.

Definisjonen av assistert befruktning

Begrepet “assistert befruktning” er definert i bioteknologiloven § 2-1 bokstav a og omfatter inseminasjon og befruktning utenfor kroppen. Denne definisjonen er også gjeldende i henhold til barnelova, nærmere bestemt § 3 og § 4.

Godkjent Helsestell og Sædgivere

En viktig forutsetning for assistert befruktning er at sæden som benyttes, må være tilbudt av godkjent helsestell. Dette innebærer at sæden ikke kan komme fra en mann som kvinnen kjenner personlig eller formidler til helsestellet. Begrepet “helsestell” refererer til klinikker eller andre virksomheter som utfører assistert befruktning. Kravene for å være “godkjent” helsestell er nærmere regulert i forskriften § 2.

Donorregisterets Rolle

Donorregisteret spiller en sentral rolle i assistert befruktning. Hensikten med dette registeret er å sikre barnets rett til opplysninger om sædgiverens identitet når barnet fyller 18 år, dersom ønskelig. Det er viktig at donorregistre er utformet slik at barnet har muligheten til å få tilgang til denne informasjonen når tiden er inne.

Det er verdt å merke seg at reglene for identifiserbarhet av sædgivere varierer fra land til land. I Norge og flere andre europeiske land må sædgivere være identifiserbare, slik at barnet har muligheten til å kjenne sin donors identitet ved fylte 18 år. Andre land, som Danmark og Island, gir sædgivere valget om å forbli anonyme.

Internasjonale Aspekter

Dersom assistert befruktning utføres i utlandet, må den aktuelle virksomheten kunne dokumentere at sæden stammer fra en kjent giver. Dette betyr at virksomheten må kunne bekrefte at donor er registrert på en måte som sikrer barnets rettigheter ved fylte 18 år.

Avsluttende Tanker

Assistert befruktning er et felt som krever grundig forståelse av lovverket og klare retningslinjer. Å sikre barnets rettigheter og trygghet er alltid en viktig prioritet. For mer detaljerte retningslinjer og organisering av sædbanker i Norge, kan du finne nyttig informasjon på Helsedirektoratets nettsider.

Å navigere i regelverket rundt assistert befruktning kan være komplisert, men det er avgjørende for alle involverte parter å ha kunnskap om sine rettigheter og plikter. Med rett veiledning og informasjon kan assistert befruktning være en mulighet for mange par som drømmer om å få barn.

Assistert befruktning

av

172

 

Assistert befruktning (IVF) er i Norge regulert i Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) kapittel 2.

Hva assistert befruktning er fremgår av lovens definisjon i § 2-1 a.

§ 2-1. Definisjoner

I denne lov forstås med:

a) assistert befruktning: inseminasjon og befruktning utenfor kroppen;
b) inseminasjon: innføring av sæd i kvinnen på annen måte enn ved samleie;
c) befruktning utenfor kroppen: befruktning av egg utenfor kvinnens kropp.

 

For å få lov å gjennomgå assistert befruktning stilles det i § 2-2 krav til samlivsform. Det stilles i loven ikke krav på lengden på ekteskapet eller samboerforholdet.

§ 2-2.Krav til samlivsform

Assistert befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift eller som er samboer i ekteskapsliknende forhold.

Noen lurer kanskje på hva som skjer med eggene som ikke settes inn igjen:

§ 2-14.Opplæring og kvalitetssikring

Ubefruktede egg som er hentet ut i forbindelse med befruktning utenfor kroppen, men som ikke egner seg for dette formål, kan anvendes til opplæring i og kvalitetssikring av etablerte metoder for assistert befruktning. Eggene skal destrueres etter endt forsøk.

Overtallige befruktede egg kan anvendes til opplæring i og kvalitetssikring av etablerte metoder for assistert befruktning og preimplantasjonsdiagnostikk. Vilkårene for forskning på overtallige befruktede egg i § 3-2 annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Ubefruktede og befruktede egg som nevnt i første og annet ledd kan bare anvendes til opplæring og kvalitetssikring etter frivillig, uttrykkelig og informert samtykke fra paret som mottar fertilitetsbehandling. Frivillig, uttrykkelig og informert samtykke skal også innhentes fra sædgiver dersom det benyttes donorsæd.

Eggdonasjon er ikke lov i Norge, det fremgår av samme lov § 2-18

§ 2-18.Forbud mot eggdonasjon og transplantasjon av organer og vev som produserer kjønnsceller

Donasjon av egg eller deler av dette fra en kvinne til en annen er forbudt.

Transplantasjon av organer og vev som produserer kjønnsceller fra en person til en annen med det formål å behandle infertilitet er forbudt.