20 år i rettferdighetens navn

advokat Christian Wulff Hansen, advokatfullmektig Harald Hauso, advokatbevilling, Sjøsiden advokatkontor, CM Havigs gate 24, Advokatfirmaet Wulff, fast forsvarer, straffesaker, tvangssalg, konkursbo, barnevernsadvokat, barneloven ekspertise, barnerett spesialist, strafferett, bistandsadvokat, advokat i Mosjøen, juridisk karriere, advokatkontor fellesskap, juridisk ekspertise, klienter fra Oslo, advokat Bergen, juridiske tjenester Trondheim, advokat Kristiansand, nasjonal rettshjelp, advokatbytte erfaring, domstoler i Norge, advokatnettverk, juridisk milepæl, 20 års advokatjubileum

I dag, 1. februar 2024, reflekterer jeg over et bemerkelsesverdig kapittel i mitt liv som strekker seg over to tiår. For nøyaktig 20 år siden begynte jeg min juridiske karriere som advokatfullmektig hos advokat Harald Hauso. Disse innledende årene var formative, og de la grunnlaget for min videre karriere. I nesten to år lærte jeg faget under advokat Hausos veiledning (med stor frihet og selvstendighet), før jeg tok steget videre og fikk min egen advokatbevilling den 4. januar 2006. Nesten samtidig som bevillingen stiftet jeg Advokatfirmaet Wulff AS og jeg flyttet over gangen på Sjøsiden.

Flyttingen over gangen på Sjøsiden til et eget kontor markerte starten på en ny æra. Selv om jeg fysisk flyttet meg, fortsatte samarbeidet med Hauso i form av et kontorfellesskap i ca 1 år. Etter 8 år på Sjøsiden, tok jeg et nytt steg og flyttet Advokatfirmaet Wulff til CM Havigs gate 24, hvor jeg har holdt til de siste 12 årene.

De tidlige årene av min karriere var preget av et samarbeid med advokat Hauso, som var fast forsvarer, jobbet for flere barnevern, hadde konkursbo og tvangssalg. Jeg fikk verdifull erfaring gjennom mange straffesaker, samtidig som jeg også håndterte saker relatert til tvangssalg, konkursbo mv. Dette ga meg en allsidig start og en dyp forståelse av ulike juridiske felt.

Det har også i flere år vært en avdeling i Advokatfirmaet Wulff som het Mosjøen Eiendomsformidling og drev med eiendomsmegling.

Interessant nok, mens jeg håndterte en rekke forskjellige saker, begynte jeg gradvis å motta et økende antall saker etter barneloven. Dette ble etter hvert mitt spesialfelt, og jeg utviklet en særlig kompetanse på barneretten. Samtidig fortsatte jeg å opprettholde en betydelig mengde straffesaker, både som forsvarer og bistandsadvokat. En kort periode etter advokat Hauso trakk seg tilbake, vikarierte jeg som fast forsvarer til vervet offisielt ble utlyst. Jeg hadde deretter gleden av å tjene som fast bistandsadvokat i 12 år.

Gjennom årene har jeg representert klienter i de fleste domstolene i landet, og det har vært ekstra givende når klienter fra store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, og andre, har søkt ekspertise fra Mosjøen i saker etter barneloven. Det har alltid vært viktig for meg å vise at ekspertise på et fagfelt ikke er betinget av adresse i en stor by.

Å se tilbake på 20 år med advokatfullmektiger, kontorpersonell, og kollegaer som har kommet og gått, er en påminnelse om reisen jeg har vært på. Det har vært to tiår med utskiftninger av sorenskrivere, dommere, og utallige dommerfullmektiger. Men mer enn noe, har det vært 20 år med utfordringer, opplevelser, og uforglemmelige øyeblikk.

Når jeg nå markerer dette 20-årsjubileet, gjør jeg det med en følelse av takknemlighet for alle jeg har møtt på min vei, og med en fornyet forpliktelse til å fortsette å tjene og prøve å gjøre en positiv forskjell i menneskers liv.

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres?

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres? barnefordeling i mosjøen
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler seg hørt og sett. Derfor er tilbakemelding til barnet en viktig del av barnets rettigheter, og det er viktig å vite hvordan det bør gjøres. Hva er tilbakemelding til barnet? Tilbakemelding til barnet er en form for tilbakemelding som gis til barnet når det har formidlet sin mening i en sak. Dette kan være i forbindelse med barnefordeling, skolesaker eller andre saker der barnets stemme skal bli hørt. Tilbakemeldingens formål er å informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets mening er tillagt vekt. Hvem skal gi tilbakemelding til barnet? Ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 4 andre punktum skal tilbakemelding gis av dommeren eller den dommeren utpeker. Dette kan være den sakkyndige, der hvor det har vært oppnevnt sakkyndig, eller det kan være andre som kjenner barnet godt. Det er imidlertid anbefalt at det er en annen enn foreldrene som gir slik tilbakemelding, spesielt hvis det er avsagt dom i saken. Ofte kan det være hensiktsmessig at den som har snakket med barnet i forkant også formidler resultatet. Hvordan bør tilbakemelding til barnet gjøres? Tilbakemelding til barnet bør gjøres på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. Formålet med tilbakemeldingen er å informere og skape sammenheng, og det er ikke nødvendig å diskutere saken med barnet eller å gi emosjonell ivaretakelse. Det kan imidlertid være tilrådelig at barnet har med seg en trygg voksen, særlig der resultatet ikke er overensstemmende med barnets uttrykte ønske. Hvis resultatet er i tråd med barnets ønske, er det viktig å understreke at resultatet allikevel ikke er barnets ansvar. Det kan også være lurt å utarbeide dokumentasjon i saken om at barnet er informert, enten i form av et oversendelsesbrev til den som skal orientere barnet, eller en bekreftelse fra denne, eller et notat på saken der dommeren selv gir denne orienteringen.
barneloven § 37, beslutningsmyndighet bostedsforelder, vesentlige sider av omsorgen, flytting innenlands med barn, delt bosted beslutninger, barnehagevalg rett, foreldreansvar vs fast bosted, barnets medvirkning § 31, varslingsplikt § 42 a, meklingsplikt § 51, midlertidig avgjørelse fast bosted, samvær endring ved flytting, HR-2020-1843-A, Prop. 161 L 2015–2016 flytting, informasjonsrett § 47, skolevalg og nærskole, flytting til utlandet § 40, barnets beste vurdering, domstolsprøving bosted § 64, andre større avgjørelser i dagliglivet
Hva innebærer fast bosted?
Et dypdykk i barneloven § 37. Barneloven § 37 lyder slik: Avgjerder som kan takast av den som barnet...
Hva innebærer barneloven § 43 tredje ledd?, Når kan domstolen fastsette vilkår for samvær?, Hvilke typer vilkår brukes i samværssaker?, Hvordan begrunnes nødvendighet og forholdsmessighet?, Hva er forskjellen på støttet og beskyttet tilsyn?, Hvordan utformes en opptrappingsplan?, Kan det settes krav om hjelpetiltak?, Hvordan reguleres foreldrekommunikasjon som vilkår?, Hvordan skal vilkår formuleres i dommens slutning?, Hvordan dokumenteres gjennomføringen av vilkår?, Når skal vilkår evalueres og justeres?, Hvilket kostnadsansvar gjelder for tilsyn?, Hva sier Prop. 85 L om vilkårshjemmelen?, Hva presiserer Prop. 117 L om tilsyn?, Hvordan bruker domstolen nasjonal veileder i praksis?, Kan vilkår fastsettes i private avtaler?, Hvordan påvirker vilkår barnets beste-vurderingen?, Hva er konsekvens ved manglende etterlevelse av vilkår?, Hvilke forskrifter gjelder for samværstilsyn?, Når er vilkår uforholdsmessige?
Vilkår for gjennomføring av samvær etter barneloven § 43 tredje ledd
Hjemmel, rekkevidde og formål Klart lovgrunnlag for vilkår i avtale eller dom Bruksområdet omfatter alle...
barn etternavn Norge, dobbelt etternavn barn, to etternavn med bindestrek, mellomnavn og etternavn forskjell, navneloven etternavn regler, bindestrek etternavn lov, Folkeregisteret etternavn, registrering av barns etternavn, Skatteetaten navn barn, sammensatt etternavn, hvor mange etternavn kan barn ha, endre etternavn barn, nytt etternavn for barn, mellomnavn regler Norge, navnevalg barn lov, hvordan registrere dobbelt etternavn, lovlige etternavn i Norge, barn og slektsnavn, bindestrek i navn Norge, navneendring Folkeregisteret
Kan barn i Norge ha mer enn ett etternavn? Dobbelt etternavn, mellomnavn og bindestrek
Avklaring av om barn kan ha to etternavn, hvorfor bindestrek er avgjørende, og hvordan dette håndteres...
Hvordan skal bostedsforelder reagere når barnet nekter samvær?, Hva er lovlig motivasjon versus ulovlig tvang ved samvær?, Hvor går grensen for press overfor små barn?, Hvordan vektlegges eldre barns mening om samvær?, Hvordan skille overgangsvansker fra reell risiko?, Hvilke tiltak kan prøves før avlysning av samvær?, Når skal samvær settes på pause av hensyn til trygghet?, Hvordan dokumentere forsøk på tilrettelegging?, Når er mekling riktig virkemiddel ved samværsvegring?, Når bør det bes om midlertidig rettslig avklaring?, Hva innebærer bostedsforelders lojalitetsplikt i praksis?, Kan fysisk håndtering av barn være akseptabelt?, Hvordan forebygge relasjonsskade ved gjennomføring av samvær?, Hva er forskjellen i terskel for press for små og store barn?, Hvordan kommunisere med den andre forelderen ved vegring?, Når kan tvangsfullbyrdelse eller tvangsbot være aktuelt?, Hvordan påvirker dokumentasjon utfallet i en tvist?, Hvilke kriterier styrer kortere justeringer i samvær?, Hva er gode bytte- og overgangsløsninger i praksis?, Hvordan balansere samarbeid med barnets integritet?
Når barnet nekter samvær: styring, grenser og aldersforskjeller
Bostedsforelderens handlingsrom Plikt til å tilrettelegge samvær uten å utsette barnet for skadelig press...
an man velge hvilket fornavn som helst til barn, hva sier navneloven om fornavn, hvilke navn kan nektes i Norge, kan fornavn også være etternavn, finnes det regler for antall fornavn, hva betyr vesentlig ulempe ved navnevalg, kan man bruke tall i fornavn, hvem avgjør om et navn godtas, hvor mange fornavn kan barn ha, kan man lage sitt eget navn, hvordan melder man inn navn til Skatteetaten, er det forbudte fornavn i Norge, hva skjer hvis man ikke velger navn til barnet, kan fornavn være kjønnsløst, kan man nektes å bruke et navn, hva er forskjell på fornavn og mellomnavn, hvordan fungerer navnekontrollen i Folkeregisteret, kan man bruke utenlandske navn i Norge, hva betyr at navn gir vesentlig ulempe, hvilke navn er ikke lov i Norge
Kan man velge hvilket fornavn som helst til sine barn? Rettslige rammer for navnevalg
Kort redegjørelse for hvilke begrensninger som gjelder ved valg av fornavn til barn, med vekt på navnelovens...
Hvorfor bruker NAV netter i samværsklasser?, Hvilke kostnader fanges av døgnmodellen?, Når inngår boutgifter i samværsfradraget?, Hva innebærer terskelen på under to netter?, Hvordan defineres klasse 0–4 i praksis?, Er dagsamvær uten overnatting fradragsgivende?, Hvilket rettsgrunnlag har fradraget i forskrift § 9?, Hvordan vurderes avtalt mot faktisk samvær?, Hvilket beviskrav gjelder for å fravike avtalen?, Hvordan påvirker netter underholdskostnadens fordeling?, Hvorfor er reiseutgifter utelatt fra fradraget?, Når kan samværsklassen endres i vedtak?, Hvordan dokumenteres netter per måned?, Påvirker delt fast bosted klassetallet?, Kan foreldre avtale avvik fra sjablongen privat?, Hvordan håndteres virkningstidspunkt måned for måned?, Sikrer nattmåling lik behandling nasjonalt?, Hva er forholdet mellom sjablong og individuell vurdering?, Hvordan påvirker alder fradraget innen klasser?, Hvilke konsekvenser får manglende overnatting?
Hvorfor NAV bruker «netter» i samværsklassene for barnebidrag
Forklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres...
Hvordan fastsettes antall og lengde på sommerferieuker?, Hvordan fungerer roterende førsterett til valg av ferieuker?, Hvilke frister bør gjelde for innmelding av ferieønsker?, Hvordan håndteres kollisjon mellom planlagte reiser og samvær?, Når bør sammenhengende uker prioriteres fremfor kortere opphold?, Hvordan påvirker lang reiseavstand utformingen av feriesamvær?, Hvordan koordineres ferien når barnet har halvsøsken i andre hjem?, Hvilke mekanismer bør avtales for endringer etter fristen?, Hvordan dokumenteres sommerferieplanen på en etterprøvbar måte?, Når er mekling hensiktsmessig ved uenighet om ferieuker?, Hvordan balanseres sommercamper og organiserte aktiviteter mot samvær?, Hva innebærer en «skoleklar mandag»-klausul i praksis?, Hvordan tas hensyn til arbeidsturnus eller bedriftsstengt uke?, Hvordan evalueres om ferieordningen faktisk fungerte for barnet?, Når kan kortere opphold være bedre enn lange blokker?, Hvordan sikres søsken fellestid i sommerferien?, Hvilke prioriteringsregler bør gjelde ved konfirmasjon eller familiearrangement?, Hvordan håndteres utenlandsreiser nær skolestart?, Hvilken rolle spiller en felles digital kalender i ferieplanleggingen?, Hvordan justeres ordningen når barnets behov endrer seg?
Sommerferiesamvær og fordeling av lange ferieperioder
Rammene for sommerferiesamvær Ferieuker må planlegges eksplisitt, ikke som en restpost etter hverdagsordningen...
beregning av betalingsevne rettshjelp, bruttoinntekt rettshjelp, nettoformue rettshjelp, forsørgelsesfradrag G-satser, rettshjelpsforskriften § 1, rettshjelpsforskriften § 3, rettshjelpsforskriften § 4, rettshjelpsforskriften § 5 dokumentasjon, rettshjelpsforskriften § 6 forsørgelse, husholdningsvurdering felles økonomi, barnelova forsørgeransvar, negativ betalingsevne settes til null, skatteoppgjør som dokumentasjon, skattepliktige ytelser i bruttoinntekt, unntak primærbolig og driftsmidler, personskadeerstatning i formuevurdering, BSU unntak nettoformue, selvstendig næringsdrivende overskudd, Folkeregisteret foreldreskap, endret økonomi 15-prosentregelen
Beregning av betalingsevne i fri rettshjelp: bruttoinntekt, nettoformue og forsørgelsesfradrag etter den nye modellen
En samlet forklaring av hvordan betalingsevnen fastsettes i den nye rettshjelpsordningen: hva som inngår...
Hva betyr bortfall av dispensasjon fra økonomiske vilkår?, Hvordan fungerer betalingsevnemodellen i fri rettshjelp?, Hvordan fastsettes egenandel uten dispensasjon?, Hvorfor ble dispensasjonsadgangen avviklet?, Hvordan dokumenteres husstandsinntekt og formue?, Påvirker forsørgelsesfradrag beregningen?, Hva skjer hvis søker ligger like over tidligere grenser?, Hvordan sikres lik praktisering nasjonalt?, Hvilken rolle har Prop. 124 L 2022–2023?, Gjelder modellen fra 15. oktober 2025?, Finnes det sakstyper uten behovsprøving?, Er vedtakene mer etterprøvbare nå?, Hvordan håndteres nylige endringer i økonomi?, Er det rom for skjønn etter ny modell?, Hvordan beregnes egenandelsskalaen?, Hva skjer når data er mangelfulle?, Hvordan påvirker modellen rådgivningen til klienter?, Hvilken betydning har portalløsningen?, Kan tidligere dispensasjonspraksis påberopes?, Hva er konsekvensen for søkere som faller utenfor?
Ny behovsprøvingsmodell i fri rettshjelp: ingen dispensasjon fra økonomiske vilkår
Kjernen i den nye modellen for økonomisk behovsprøving er at dispensasjonsadgangen er avviklet. Ordningen...
Når fortrenger rettshjelpsforsikring fri rettshjelp?, Kan forsikringsegenandel dekkes av fri rettshjelp?, Hvilke vilkår følger av rettshjelpsloven § 5?, Hva betyr delvis innvilgelse etter § 1?, Når er egenandelsdekning bedre enn fri sakførsel?, Hvordan håndteres egenandel i fritt rettsråd med stykkpris?, Når kan utvidet fritt rettsråd gis?, Kan bistand utover forsikringen dekkes?, Skal forsikringsutbetaling trekkes fra salærkrav?, Hvilken timesats brukes ved restkrav?, Gjelder offentlig salærsats mot forsikringsselskap?, Hvordan dokumenteres nødvendig bistand utover dekning?, Hvordan påvirker betalingsevnemodellen vurderingen?, Hvilke data må legges inn i portalen?, Hva er forholdet mellom § 16 og forsikring?, Når er offentlig dekning urimelig på sakførselstadiet?, Hvordan avgrenses nødvendig kontra omfattende bistand?, Hvilke krav må advokaten spesifisere i søknaden?, Hvordan praktiseres restriktiv linje for tilleggskrav?, På hvilken måte endret 15.10.2025 samspillet?
Private rettshjelpsforsikringer og fri rettshjelp: subsidiaritet, egenandel og praktisk samvirke
Hvordan private rettshjelpsforsikringer påvirker adgangen til fri rettshjelp etter 15. oktober 2025:...

Saker med sperret adresse – hva innebærer det?

Saker med sperret adresse – hva innebærer det?
Å ha sperret adresse er en beskyttelsestiltak som tilbys personer som er utsatt for en reell fare for liv, helse eller frihet. Det kan være personer som er utsatt for vold, trusler eller annen form for forfølgelse. Når en person har sperret adresse, vil ikke adresseopplysningene deres være tilgjengelige for allmennheten, og de vil heller ikke være oppført i telefonkatalogen. Men hva skjer når en person med sperret adresse blir involvert i en foreldretvist? Hvordan påvirker dette rettssaken, og hvilke regler gjelder for slike saker? Dette er spørsmål som kan være viktig å få svar på for alle involverte parter. Valgfritt verneting for saker med sperret adresse Oslo tingrett er det valgfrie vernetinget for saker der det er innvilget sperret adresse, ifølge barneloven § 57 tredje punktum. Dette betyr at en foreldretvist med sperret adresse som hovedregel skal behandles i Oslo tingrett, uavhengig av hvor partene bor eller hvor konflikten oppsto. Hva sier lovforarbeidene? For å få en bedre forståelse av hva dette innebærer i praksis, kan det være lurt å se nærmere på lovforarbeidene Ot. prp.nr.103 (2004-2005) pkt. 5.5 og Prop. 85 L. (2012-2013) punkt 7.2.4.2. Her kan man finne utfyllende informasjon om hva som gjelder i slike saker og hvordan tingretten skal håndtere dem. Hjemmelsgrunnlaget for sperret adresse Hjemmelsgrunnlaget for å innvilge sperret adresse er uoversiktlig, men det er greit oppsummert i en uttalelse fra Sivilombudsmannen, publisert som SOM-2014-409. Uttalelsen gir også informasjon om saksbehandlingen, og hvordan beslutninger om sperring av adresse nå fattes av politidistriktet i samråd med den trusselutsatte. Konsekvensene av sperret adresse i en foreldretvist Når en foreldretvist involverer en person med sperret adresse, må retten ta hensyn til denne faktoren i vurderingen av hva som er best for barnet. Det kan være utfordrende å ta hensyn til både barnets beste og den trusselutsattes behov for beskyttelse, men det er viktig at retten finner en løsning som ivaretar begge hensynene på best mulig måte.
barneloven § 37, beslutningsmyndighet bostedsforelder, vesentlige sider av omsorgen, flytting innenlands med barn, delt bosted beslutninger, barnehagevalg rett, foreldreansvar vs fast bosted, barnets medvirkning § 31, varslingsplikt § 42 a, meklingsplikt § 51, midlertidig avgjørelse fast bosted, samvær endring ved flytting, HR-2020-1843-A, Prop. 161 L 2015–2016 flytting, informasjonsrett § 47, skolevalg og nærskole, flytting til utlandet § 40, barnets beste vurdering, domstolsprøving bosted § 64, andre større avgjørelser i dagliglivet
Hva innebærer fast bosted?
Et dypdykk i barneloven § 37. Barneloven § 37 lyder slik: Avgjerder som kan takast av den som barnet...
Hva innebærer barneloven § 43 tredje ledd?, Når kan domstolen fastsette vilkår for samvær?, Hvilke typer vilkår brukes i samværssaker?, Hvordan begrunnes nødvendighet og forholdsmessighet?, Hva er forskjellen på støttet og beskyttet tilsyn?, Hvordan utformes en opptrappingsplan?, Kan det settes krav om hjelpetiltak?, Hvordan reguleres foreldrekommunikasjon som vilkår?, Hvordan skal vilkår formuleres i dommens slutning?, Hvordan dokumenteres gjennomføringen av vilkår?, Når skal vilkår evalueres og justeres?, Hvilket kostnadsansvar gjelder for tilsyn?, Hva sier Prop. 85 L om vilkårshjemmelen?, Hva presiserer Prop. 117 L om tilsyn?, Hvordan bruker domstolen nasjonal veileder i praksis?, Kan vilkår fastsettes i private avtaler?, Hvordan påvirker vilkår barnets beste-vurderingen?, Hva er konsekvens ved manglende etterlevelse av vilkår?, Hvilke forskrifter gjelder for samværstilsyn?, Når er vilkår uforholdsmessige?
Vilkår for gjennomføring av samvær etter barneloven § 43 tredje ledd
Hjemmel, rekkevidde og formål Klart lovgrunnlag for vilkår i avtale eller dom Bruksområdet omfatter alle...
barn etternavn Norge, dobbelt etternavn barn, to etternavn med bindestrek, mellomnavn og etternavn forskjell, navneloven etternavn regler, bindestrek etternavn lov, Folkeregisteret etternavn, registrering av barns etternavn, Skatteetaten navn barn, sammensatt etternavn, hvor mange etternavn kan barn ha, endre etternavn barn, nytt etternavn for barn, mellomnavn regler Norge, navnevalg barn lov, hvordan registrere dobbelt etternavn, lovlige etternavn i Norge, barn og slektsnavn, bindestrek i navn Norge, navneendring Folkeregisteret
Kan barn i Norge ha mer enn ett etternavn? Dobbelt etternavn, mellomnavn og bindestrek
Avklaring av om barn kan ha to etternavn, hvorfor bindestrek er avgjørende, og hvordan dette håndteres...
Hvordan skal bostedsforelder reagere når barnet nekter samvær?, Hva er lovlig motivasjon versus ulovlig tvang ved samvær?, Hvor går grensen for press overfor små barn?, Hvordan vektlegges eldre barns mening om samvær?, Hvordan skille overgangsvansker fra reell risiko?, Hvilke tiltak kan prøves før avlysning av samvær?, Når skal samvær settes på pause av hensyn til trygghet?, Hvordan dokumentere forsøk på tilrettelegging?, Når er mekling riktig virkemiddel ved samværsvegring?, Når bør det bes om midlertidig rettslig avklaring?, Hva innebærer bostedsforelders lojalitetsplikt i praksis?, Kan fysisk håndtering av barn være akseptabelt?, Hvordan forebygge relasjonsskade ved gjennomføring av samvær?, Hva er forskjellen i terskel for press for små og store barn?, Hvordan kommunisere med den andre forelderen ved vegring?, Når kan tvangsfullbyrdelse eller tvangsbot være aktuelt?, Hvordan påvirker dokumentasjon utfallet i en tvist?, Hvilke kriterier styrer kortere justeringer i samvær?, Hva er gode bytte- og overgangsløsninger i praksis?, Hvordan balansere samarbeid med barnets integritet?
Når barnet nekter samvær: styring, grenser og aldersforskjeller
Bostedsforelderens handlingsrom Plikt til å tilrettelegge samvær uten å utsette barnet for skadelig press...
an man velge hvilket fornavn som helst til barn, hva sier navneloven om fornavn, hvilke navn kan nektes i Norge, kan fornavn også være etternavn, finnes det regler for antall fornavn, hva betyr vesentlig ulempe ved navnevalg, kan man bruke tall i fornavn, hvem avgjør om et navn godtas, hvor mange fornavn kan barn ha, kan man lage sitt eget navn, hvordan melder man inn navn til Skatteetaten, er det forbudte fornavn i Norge, hva skjer hvis man ikke velger navn til barnet, kan fornavn være kjønnsløst, kan man nektes å bruke et navn, hva er forskjell på fornavn og mellomnavn, hvordan fungerer navnekontrollen i Folkeregisteret, kan man bruke utenlandske navn i Norge, hva betyr at navn gir vesentlig ulempe, hvilke navn er ikke lov i Norge
Kan man velge hvilket fornavn som helst til sine barn? Rettslige rammer for navnevalg
Kort redegjørelse for hvilke begrensninger som gjelder ved valg av fornavn til barn, med vekt på navnelovens...
Hvorfor bruker NAV netter i samværsklasser?, Hvilke kostnader fanges av døgnmodellen?, Når inngår boutgifter i samværsfradraget?, Hva innebærer terskelen på under to netter?, Hvordan defineres klasse 0–4 i praksis?, Er dagsamvær uten overnatting fradragsgivende?, Hvilket rettsgrunnlag har fradraget i forskrift § 9?, Hvordan vurderes avtalt mot faktisk samvær?, Hvilket beviskrav gjelder for å fravike avtalen?, Hvordan påvirker netter underholdskostnadens fordeling?, Hvorfor er reiseutgifter utelatt fra fradraget?, Når kan samværsklassen endres i vedtak?, Hvordan dokumenteres netter per måned?, Påvirker delt fast bosted klassetallet?, Kan foreldre avtale avvik fra sjablongen privat?, Hvordan håndteres virkningstidspunkt måned for måned?, Sikrer nattmåling lik behandling nasjonalt?, Hva er forholdet mellom sjablong og individuell vurdering?, Hvordan påvirker alder fradraget innen klasser?, Hvilke konsekvenser får manglende overnatting?
Hvorfor NAV bruker «netter» i samværsklassene for barnebidrag
Forklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres...
Hvordan fastsettes antall og lengde på sommerferieuker?, Hvordan fungerer roterende førsterett til valg av ferieuker?, Hvilke frister bør gjelde for innmelding av ferieønsker?, Hvordan håndteres kollisjon mellom planlagte reiser og samvær?, Når bør sammenhengende uker prioriteres fremfor kortere opphold?, Hvordan påvirker lang reiseavstand utformingen av feriesamvær?, Hvordan koordineres ferien når barnet har halvsøsken i andre hjem?, Hvilke mekanismer bør avtales for endringer etter fristen?, Hvordan dokumenteres sommerferieplanen på en etterprøvbar måte?, Når er mekling hensiktsmessig ved uenighet om ferieuker?, Hvordan balanseres sommercamper og organiserte aktiviteter mot samvær?, Hva innebærer en «skoleklar mandag»-klausul i praksis?, Hvordan tas hensyn til arbeidsturnus eller bedriftsstengt uke?, Hvordan evalueres om ferieordningen faktisk fungerte for barnet?, Når kan kortere opphold være bedre enn lange blokker?, Hvordan sikres søsken fellestid i sommerferien?, Hvilke prioriteringsregler bør gjelde ved konfirmasjon eller familiearrangement?, Hvordan håndteres utenlandsreiser nær skolestart?, Hvilken rolle spiller en felles digital kalender i ferieplanleggingen?, Hvordan justeres ordningen når barnets behov endrer seg?
Sommerferiesamvær og fordeling av lange ferieperioder
Rammene for sommerferiesamvær Ferieuker må planlegges eksplisitt, ikke som en restpost etter hverdagsordningen...
beregning av betalingsevne rettshjelp, bruttoinntekt rettshjelp, nettoformue rettshjelp, forsørgelsesfradrag G-satser, rettshjelpsforskriften § 1, rettshjelpsforskriften § 3, rettshjelpsforskriften § 4, rettshjelpsforskriften § 5 dokumentasjon, rettshjelpsforskriften § 6 forsørgelse, husholdningsvurdering felles økonomi, barnelova forsørgeransvar, negativ betalingsevne settes til null, skatteoppgjør som dokumentasjon, skattepliktige ytelser i bruttoinntekt, unntak primærbolig og driftsmidler, personskadeerstatning i formuevurdering, BSU unntak nettoformue, selvstendig næringsdrivende overskudd, Folkeregisteret foreldreskap, endret økonomi 15-prosentregelen
Beregning av betalingsevne i fri rettshjelp: bruttoinntekt, nettoformue og forsørgelsesfradrag etter den nye modellen
En samlet forklaring av hvordan betalingsevnen fastsettes i den nye rettshjelpsordningen: hva som inngår...
Hva betyr bortfall av dispensasjon fra økonomiske vilkår?, Hvordan fungerer betalingsevnemodellen i fri rettshjelp?, Hvordan fastsettes egenandel uten dispensasjon?, Hvorfor ble dispensasjonsadgangen avviklet?, Hvordan dokumenteres husstandsinntekt og formue?, Påvirker forsørgelsesfradrag beregningen?, Hva skjer hvis søker ligger like over tidligere grenser?, Hvordan sikres lik praktisering nasjonalt?, Hvilken rolle har Prop. 124 L 2022–2023?, Gjelder modellen fra 15. oktober 2025?, Finnes det sakstyper uten behovsprøving?, Er vedtakene mer etterprøvbare nå?, Hvordan håndteres nylige endringer i økonomi?, Er det rom for skjønn etter ny modell?, Hvordan beregnes egenandelsskalaen?, Hva skjer når data er mangelfulle?, Hvordan påvirker modellen rådgivningen til klienter?, Hvilken betydning har portalløsningen?, Kan tidligere dispensasjonspraksis påberopes?, Hva er konsekvensen for søkere som faller utenfor?
Ny behovsprøvingsmodell i fri rettshjelp: ingen dispensasjon fra økonomiske vilkår
Kjernen i den nye modellen for økonomisk behovsprøving er at dispensasjonsadgangen er avviklet. Ordningen...
Når fortrenger rettshjelpsforsikring fri rettshjelp?, Kan forsikringsegenandel dekkes av fri rettshjelp?, Hvilke vilkår følger av rettshjelpsloven § 5?, Hva betyr delvis innvilgelse etter § 1?, Når er egenandelsdekning bedre enn fri sakførsel?, Hvordan håndteres egenandel i fritt rettsråd med stykkpris?, Når kan utvidet fritt rettsråd gis?, Kan bistand utover forsikringen dekkes?, Skal forsikringsutbetaling trekkes fra salærkrav?, Hvilken timesats brukes ved restkrav?, Gjelder offentlig salærsats mot forsikringsselskap?, Hvordan dokumenteres nødvendig bistand utover dekning?, Hvordan påvirker betalingsevnemodellen vurderingen?, Hvilke data må legges inn i portalen?, Hva er forholdet mellom § 16 og forsikring?, Når er offentlig dekning urimelig på sakførselstadiet?, Hvordan avgrenses nødvendig kontra omfattende bistand?, Hvilke krav må advokaten spesifisere i søknaden?, Hvordan praktiseres restriktiv linje for tilleggskrav?, På hvilken måte endret 15.10.2025 samspillet?
Private rettshjelpsforsikringer og fri rettshjelp: subsidiaritet, egenandel og praktisk samvirke
Hvordan private rettshjelpsforsikringer påvirker adgangen til fri rettshjelp etter 15. oktober 2025:...

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen. Barnefordelingsadvokat i Mosjøen Christian Wulff Hansen
Når et barn er involvert i to parallelle saker, kan det være utfordrende å samordne behandlingen og sørge for at prosessene ikke går på bekostning av barnets beste. I slike tilfeller bør dommeren ta flere praktiske grep for å sikre en forsvarlig opplyst behandling av begge sakene. Innhente barnevernsdokumenter En viktig første oppgave for dommeren er å innhente dokumentasjon fra barneverntjenesten, fylkesnemnda og eventuelle rettsmøter eller planbrev etter barnevernloven. Dette vil gi dommeren nødvendig informasjon om barnets situasjon og tidligere avgjørelser i saken. Innhente informasjon fra den parallelle saken Dommeren bør også vurdere å innhente informasjon fra den parallelle saken, med partenes samtykke. Dette kan gi verdifull innsikt i prosessen og berammelse av saken. Å unnlate å opplyse saken på denne måten kan være opphevelsesgrunn, ifølge HR-2015-506-U. Informasjonen bør innhentes skriftlig med kopi til partene. Vurdere samordning eller stansing Dommeren kan vurdere samordning eller stansing av behandlingen av sakene, i henhold til tvisteloven § 16-18. Dette vil kunne bidra til at begge prosesser raskt blir forsvarlig opplyst og kan gjennomføres raskere. Tilgjengelig barneverntjenestens saksbehandler Dommeren kan også vurdere å ha barneverntjenestens saksbehandler tilgjengelig per telefon under det saksforberedende møtet. Dette kan bidra til å avklare uenigheter og misforståelser knyttet til barneverntjenestens arbeid og hva som vil bli konsekvensene for saken av en midlertidig kjennelse eller rettsforlik etter barneloven. Tilstedeværelse av barneverntjenestens saksbehandler under saksforberedende rettsmøte Videre kan dommeren be om partenes samtykke til at barneverntjenestens saksbehandler er til stede under saksforberedende rettsmøte etter barneloven. En slik løsning kan forhindre unødvendige forsinkelser i saken og sikre en bedre forståelse av barneverntjenestens faglige vurderinger og arbeid i saken. Utredning av begge sakene av en og samme sakkyndig Dommeren kan også foreslå at en og samme sakkyndig utreder begge sakene dersom dette er aktuelt i både barnevernssaken og foreldretvisten. Dette kan være en praktisk løsning for å sikre at begge sakene blir tilstrekkelig belyst og at det ikke blir unødvendige gjentakelser.
barneloven § 37, beslutningsmyndighet bostedsforelder, vesentlige sider av omsorgen, flytting innenlands med barn, delt bosted beslutninger, barnehagevalg rett, foreldreansvar vs fast bosted, barnets medvirkning § 31, varslingsplikt § 42 a, meklingsplikt § 51, midlertidig avgjørelse fast bosted, samvær endring ved flytting, HR-2020-1843-A, Prop. 161 L 2015–2016 flytting, informasjonsrett § 47, skolevalg og nærskole, flytting til utlandet § 40, barnets beste vurdering, domstolsprøving bosted § 64, andre større avgjørelser i dagliglivet
Hva innebærer fast bosted?
Et dypdykk i barneloven § 37. Barneloven § 37 lyder slik: Avgjerder som kan takast av den som barnet...
Les
Hva innebærer barneloven § 43 tredje ledd?, Når kan domstolen fastsette vilkår for samvær?, Hvilke typer vilkår brukes i samværssaker?, Hvordan begrunnes nødvendighet og forholdsmessighet?, Hva er forskjellen på støttet og beskyttet tilsyn?, Hvordan utformes en opptrappingsplan?, Kan det settes krav om hjelpetiltak?, Hvordan reguleres foreldrekommunikasjon som vilkår?, Hvordan skal vilkår formuleres i dommens slutning?, Hvordan dokumenteres gjennomføringen av vilkår?, Når skal vilkår evalueres og justeres?, Hvilket kostnadsansvar gjelder for tilsyn?, Hva sier Prop. 85 L om vilkårshjemmelen?, Hva presiserer Prop. 117 L om tilsyn?, Hvordan bruker domstolen nasjonal veileder i praksis?, Kan vilkår fastsettes i private avtaler?, Hvordan påvirker vilkår barnets beste-vurderingen?, Hva er konsekvens ved manglende etterlevelse av vilkår?, Hvilke forskrifter gjelder for samværstilsyn?, Når er vilkår uforholdsmessige?
Vilkår for gjennomføring av samvær etter barneloven § 43 tredje ledd
Hjemmel, rekkevidde og formål Klart lovgrunnlag for vilkår i avtale eller dom Bruksområdet omfatter alle...
Les
barn etternavn Norge, dobbelt etternavn barn, to etternavn med bindestrek, mellomnavn og etternavn forskjell, navneloven etternavn regler, bindestrek etternavn lov, Folkeregisteret etternavn, registrering av barns etternavn, Skatteetaten navn barn, sammensatt etternavn, hvor mange etternavn kan barn ha, endre etternavn barn, nytt etternavn for barn, mellomnavn regler Norge, navnevalg barn lov, hvordan registrere dobbelt etternavn, lovlige etternavn i Norge, barn og slektsnavn, bindestrek i navn Norge, navneendring Folkeregisteret
Kan barn i Norge ha mer enn ett etternavn? Dobbelt etternavn, mellomnavn og bindestrek
Avklaring av om barn kan ha to etternavn, hvorfor bindestrek er avgjørende, og hvordan dette håndteres...
Les
Hvordan skal bostedsforelder reagere når barnet nekter samvær?, Hva er lovlig motivasjon versus ulovlig tvang ved samvær?, Hvor går grensen for press overfor små barn?, Hvordan vektlegges eldre barns mening om samvær?, Hvordan skille overgangsvansker fra reell risiko?, Hvilke tiltak kan prøves før avlysning av samvær?, Når skal samvær settes på pause av hensyn til trygghet?, Hvordan dokumentere forsøk på tilrettelegging?, Når er mekling riktig virkemiddel ved samværsvegring?, Når bør det bes om midlertidig rettslig avklaring?, Hva innebærer bostedsforelders lojalitetsplikt i praksis?, Kan fysisk håndtering av barn være akseptabelt?, Hvordan forebygge relasjonsskade ved gjennomføring av samvær?, Hva er forskjellen i terskel for press for små og store barn?, Hvordan kommunisere med den andre forelderen ved vegring?, Når kan tvangsfullbyrdelse eller tvangsbot være aktuelt?, Hvordan påvirker dokumentasjon utfallet i en tvist?, Hvilke kriterier styrer kortere justeringer i samvær?, Hva er gode bytte- og overgangsløsninger i praksis?, Hvordan balansere samarbeid med barnets integritet?
Når barnet nekter samvær: styring, grenser og aldersforskjeller
Bostedsforelderens handlingsrom Plikt til å tilrettelegge samvær uten å utsette barnet for skadelig press...
Les
an man velge hvilket fornavn som helst til barn, hva sier navneloven om fornavn, hvilke navn kan nektes i Norge, kan fornavn også være etternavn, finnes det regler for antall fornavn, hva betyr vesentlig ulempe ved navnevalg, kan man bruke tall i fornavn, hvem avgjør om et navn godtas, hvor mange fornavn kan barn ha, kan man lage sitt eget navn, hvordan melder man inn navn til Skatteetaten, er det forbudte fornavn i Norge, hva skjer hvis man ikke velger navn til barnet, kan fornavn være kjønnsløst, kan man nektes å bruke et navn, hva er forskjell på fornavn og mellomnavn, hvordan fungerer navnekontrollen i Folkeregisteret, kan man bruke utenlandske navn i Norge, hva betyr at navn gir vesentlig ulempe, hvilke navn er ikke lov i Norge
Kan man velge hvilket fornavn som helst til sine barn? Rettslige rammer for navnevalg
Kort redegjørelse for hvilke begrensninger som gjelder ved valg av fornavn til barn, med vekt på navnelovens...
Les
Hvorfor bruker NAV netter i samværsklasser?, Hvilke kostnader fanges av døgnmodellen?, Når inngår boutgifter i samværsfradraget?, Hva innebærer terskelen på under to netter?, Hvordan defineres klasse 0–4 i praksis?, Er dagsamvær uten overnatting fradragsgivende?, Hvilket rettsgrunnlag har fradraget i forskrift § 9?, Hvordan vurderes avtalt mot faktisk samvær?, Hvilket beviskrav gjelder for å fravike avtalen?, Hvordan påvirker netter underholdskostnadens fordeling?, Hvorfor er reiseutgifter utelatt fra fradraget?, Når kan samværsklassen endres i vedtak?, Hvordan dokumenteres netter per måned?, Påvirker delt fast bosted klassetallet?, Kan foreldre avtale avvik fra sjablongen privat?, Hvordan håndteres virkningstidspunkt måned for måned?, Sikrer nattmåling lik behandling nasjonalt?, Hva er forholdet mellom sjablong og individuell vurdering?, Hvordan påvirker alder fradraget innen klasser?, Hvilke konsekvenser får manglende overnatting?
Hvorfor NAV bruker «netter» i samværsklassene for barnebidrag
Forklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres...
Les
Hvordan fastsettes antall og lengde på sommerferieuker?, Hvordan fungerer roterende førsterett til valg av ferieuker?, Hvilke frister bør gjelde for innmelding av ferieønsker?, Hvordan håndteres kollisjon mellom planlagte reiser og samvær?, Når bør sammenhengende uker prioriteres fremfor kortere opphold?, Hvordan påvirker lang reiseavstand utformingen av feriesamvær?, Hvordan koordineres ferien når barnet har halvsøsken i andre hjem?, Hvilke mekanismer bør avtales for endringer etter fristen?, Hvordan dokumenteres sommerferieplanen på en etterprøvbar måte?, Når er mekling hensiktsmessig ved uenighet om ferieuker?, Hvordan balanseres sommercamper og organiserte aktiviteter mot samvær?, Hva innebærer en «skoleklar mandag»-klausul i praksis?, Hvordan tas hensyn til arbeidsturnus eller bedriftsstengt uke?, Hvordan evalueres om ferieordningen faktisk fungerte for barnet?, Når kan kortere opphold være bedre enn lange blokker?, Hvordan sikres søsken fellestid i sommerferien?, Hvilke prioriteringsregler bør gjelde ved konfirmasjon eller familiearrangement?, Hvordan håndteres utenlandsreiser nær skolestart?, Hvilken rolle spiller en felles digital kalender i ferieplanleggingen?, Hvordan justeres ordningen når barnets behov endrer seg?
Sommerferiesamvær og fordeling av lange ferieperioder
Rammene for sommerferiesamvær Ferieuker må planlegges eksplisitt, ikke som en restpost etter hverdagsordningen...
Les
beregning av betalingsevne rettshjelp, bruttoinntekt rettshjelp, nettoformue rettshjelp, forsørgelsesfradrag G-satser, rettshjelpsforskriften § 1, rettshjelpsforskriften § 3, rettshjelpsforskriften § 4, rettshjelpsforskriften § 5 dokumentasjon, rettshjelpsforskriften § 6 forsørgelse, husholdningsvurdering felles økonomi, barnelova forsørgeransvar, negativ betalingsevne settes til null, skatteoppgjør som dokumentasjon, skattepliktige ytelser i bruttoinntekt, unntak primærbolig og driftsmidler, personskadeerstatning i formuevurdering, BSU unntak nettoformue, selvstendig næringsdrivende overskudd, Folkeregisteret foreldreskap, endret økonomi 15-prosentregelen
Beregning av betalingsevne i fri rettshjelp: bruttoinntekt, nettoformue og forsørgelsesfradrag etter den nye modellen
En samlet forklaring av hvordan betalingsevnen fastsettes i den nye rettshjelpsordningen: hva som inngår...
Les
Hva betyr bortfall av dispensasjon fra økonomiske vilkår?, Hvordan fungerer betalingsevnemodellen i fri rettshjelp?, Hvordan fastsettes egenandel uten dispensasjon?, Hvorfor ble dispensasjonsadgangen avviklet?, Hvordan dokumenteres husstandsinntekt og formue?, Påvirker forsørgelsesfradrag beregningen?, Hva skjer hvis søker ligger like over tidligere grenser?, Hvordan sikres lik praktisering nasjonalt?, Hvilken rolle har Prop. 124 L 2022–2023?, Gjelder modellen fra 15. oktober 2025?, Finnes det sakstyper uten behovsprøving?, Er vedtakene mer etterprøvbare nå?, Hvordan håndteres nylige endringer i økonomi?, Er det rom for skjønn etter ny modell?, Hvordan beregnes egenandelsskalaen?, Hva skjer når data er mangelfulle?, Hvordan påvirker modellen rådgivningen til klienter?, Hvilken betydning har portalløsningen?, Kan tidligere dispensasjonspraksis påberopes?, Hva er konsekvensen for søkere som faller utenfor?
Ny behovsprøvingsmodell i fri rettshjelp: ingen dispensasjon fra økonomiske vilkår
Kjernen i den nye modellen for økonomisk behovsprøving er at dispensasjonsadgangen er avviklet. Ordningen...
Les

Gratis hjelp i andre saker enn saker etter barneloven eller barnevernloven

Gjennom Barnerettsbloggen har lesere gjennom flere år kunne sende henvendelser med problemstillinger gjennom dette kontaktskjemaet: Gratis kontaktskjema

Dersom du har andre saker i ditt liv slik som arvesaker, forvaltningssaker, arbeidsforhold, straffesaker, eiendomsrett, kjøpssaker osv kan du også få gratis veiledning gjennom nettsiden til Advokatfirmaet Wulff: Kontaktskjema for gratis rådgivning hos Advokatfirmaet Wulff

Ønsker du på den andre siden en telefonsamtale med en av våre advokater i andre saker kan du ringe oss på 751 75800:

Når du ringer oss får du følgende 5 valg:

  1. Advokat Christian Wulff Hansen (jobber primært med barnerett og strafferett)
  2. Advokat Marita Pedersen (dyktig almenpraktiker + vår advokat på eiendomsoppgjør)
  3. Advokatfullmektig Susanne Danielsen (dyktig almenpraktiker med mest erfaring i barnerett)
  4. Advokatfullmektig Petter Meldal Nilsskog (Erfaren i forvaltningsrett)
  5. Kø hvor den som er ledig tar telefonen

Dersom en av våre advokater er opptatt i møte, i retten eller i en annen telefon, vil du møte telefonsvarer. Det beste da er å forsøke et annet nummer. Som regel best å trykke på nr. 5.

 

Samtaler med barn i sorg

Etter 22. Juli 2011 er det mange foreldre som er usikre på hvordan de skal snakke med sine barn om det som har skjedd. Det finnes mange kilder med varierende grad av bistand og hjelp. Her er noen:
Talking To Children About Terrorism And War
Helping Children Deal with Stress Related to Terrorism
Barn i sorg og kriser av Barneombudet.no
Sorg hos barn av psykolog Atle Dyregrov

Samtaler med barn i sorg

Etter 22. Juli 2011 er det mange foreldre som er usikre på hvordan de skal snakke med sine barn om det som har skjedd. Det finnes mange kilder med varierende grad av bistand og hjelp. Her er noen:
Talking To Children About Terrorism And War
Helping Children Deal with Stress Related to Terrorism
Barn i sorg og kriser av Barneombudet.no
Sorg hos barn av psykolog Atle Dyregrov