Delt bosted med forskjellig oppholdstid

Mekling etter ekteskapsloven, Barneloven og mekling, Meklingsplikt ved samlivsbrudd, Plikt til å møte til mekling, Unntak fra mekling, Tvingende grunner for fritak, Mekling og voldsoffer, Separat mekling i meklingsprosessen, Fullmektig i mekling, Meklingsattest og rettigheter, Mekling ved samlivsbrudd, Norske meklingsregler, Mekling og barnets beste, Søknad om fritak fra mekling, Meklerens beslutningsmyndighet, Mekling ved internasjonale saker, Foreldreansvar og mekling, Meklingsprosess i Norge, Søksmål etter mekling, Mekling for utenlandske parter, Helsemessige grunner for fritak, Mekling og rettssystemet, Mekling og separasjon, Mekling og skilsmisseprosessen, Meklingsbevilling og regelverk, Tvangsekteskap og mekling, Mekling ved alvorlige forhold, Mekling og barnets rettigheter, Mekling og rettssaker, Mekling og internasjonale familier.

I vår evige søken etter klarhet innenfor juridiske grenser, utforsker dette innlegget en spesifikk dynamikk: avtaler om delt fast bosted med en skjevdeling av oppholdstid. Her avdekker vi de subtile nyansene og kompleksiteten som kan oppstå når partene inngår en avtale som tilsynelatende balanserer på grensene av loven.

Vi går rett til kjernen av spørsmålet: Når betraktes en avtale som delt bosted, spesielt når den innebærer at barnet oppholder seg vesentlig mer hos den ene forelderen? Er avtalen i henhold til loven, eller er det haker ved det juridiske aspektet? En forståelse av barneloven § 36 blir avgjørende for å avklare dette.

Barneloven § 36 mangler en eksplisitt angivelse av hvor mye tid barnet må tilbringe hos hver forelder for at delt bosted skal gjelde. Et dypdykk i NOU 2008:9 avdekker at den underforståtte forståelsen var omtrent lik tid med begge foreldre. Men kan foreldre avtale en skjevdeling som 60/40? Her møter vi et spenningsfelt mellom den underforståtte tolkningen og avtalefriheten.

Prop. 161 L (2015–2016) tilfører en viktig dimensjon. Selv om avtalefriheten eksisterer, må oppholdstiden være betydelig for at delt bosted skal være gyldig. Men hvor går grensen for “betydelig tid”? Loven gir ikke klare retningslinjer, bare referanser til tidligere forarbeider.

Sivilombudet hevder at 35 % tid hos en forelder og 65 % hos den andre kan fortsatt regnes som delt bosted. Samtidig, har Borgarting lagmannsrett stilt spørsmål ved en 9/5-fordeling. Arbeids- og velferdsdirektoratet har tilført at en tredjedel oppholdstid hos hver forelder kan være en minimal terskel for delt bosted.

Referanse: Barneloven § 36, NOU 2008:9, Prop. 161 L (2015–2016), SOM-2021-99, Borgarting lagmannsrett, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvordan påvirker delt bosted barnelovens bidragsplikt?

delt bosted, barneloven § 67, bidragsplikt i delt bosted, barnets opphold, juridisk tolkning av delt bosted, foreldres rettigheter i delt bosted, faktisk bosted ved delt bosted, barnets rettigheter i delt bosted, brudd på delt bostedsavtale, juridisk praksis ved delt bosted, barnelovens implikasjoner, delt bosted og bidragsforpliktelser, delt bosted og barns trivsel, lovgivning om delt bosted, delt bosted og samværsrettigheter, konflikter i delt bosted, delt bosted og foreldrenes ansvar, juridisk vurdering av delt bosted, barnets delt bosted og skolegang, rettigheter ved delt bosted, juridisk veiledning om delt bosted, delt bosted og barns identitet, delt bosted og juridisk balanse, delt bosted og barnets beste, delt bosted og praktiske utfordringer, delt bosted og foreldrekonflikter, delt bosted og barnefordeling, delt bosted og barnets velvære, delt bosted og rettigheter for foreldre, forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Delt bosted for barn, et begrep som synes både tilstedeværende og fraværende. Dette innlegget tar oss med på en refleksjonsreise omkring dette fenomenet, der lovgivningens rettigheter og kompleksiteter blir avdekket.

Hva betyr egentlig delt bosted for barn? Er det en faktisk tilværelse i to hjem, eller innebærer det en delt lovgivningsmessig identitet? Delt bosted indikerer at barnet både bor og ikke bor sammen med begge foreldrene. Denne formen for bosted utfordrer konvensjonelle tanker om barnets hjem og opphold.

En dypere analyse av forarbeider til barneloven avslører et interessant perspektiv. Departementet tolker bestemmelsen i barneloven § 67 første ledd første punktum som grunnlag for bidragsplikt, selv i tilfeller av delt bosted, som nevnt i Ot.prp.nr 43 punkt 5.4.1.1. Begge foreldrene blir forpliktet til å bidra i de perioder hvor barnet ikke fysisk bor hos dem.

Selv om delt bosted kan virke klart definert, er det realiteten som tegner det sanne bildet. Når vi graver dypere, ser vi at det er de konkrete omstendighetene som styrer vurderingen av barnets bosted. Hva skjer når avtaler om delt bosted ikke følges til punkt og prikke? Hva hvis barnet faktisk bare bor hos den ene forelderen?

Delt bosted er en intrikat sak. Både loven og praksis prøver å avklare dens natur. Selv om delt bosted kan være en realitet, er det også en rettslig dimensjon. Avgjørelser må tas i samsvar med realiteten, men også i lys av hva lovgivningen fastslår. Søken etter klarhet fortsetter, der hensynet til barnets beste og juridiske prinsipper kolliderer og harmonerer.

Referanse: Barneloven § 67, Ot.prp.nr 43