Barn med delt fast bosted kan regnes i begge hushold ved bostøtte, forutsatt at avtalen om delt fast bosted er registrert i Folkeregisteret. Ingressen skal være kort og presis. Ved delt fast bosted gir regelverket for bostøtte adgang til at begge foreldre kan føre samme barn i hver sin søknad. Nøkkelen er registrering i Folkeregisteret … Les mer
Barn kan bare ha én folkeregistrert adresse ved delt fast bosted; registreringen avgjør dokumentstrøm, skolekrets, flyttekompetanse og flere forvaltningsmessige beslutninger. Foreldre som avtaler delt fast bosted etter barneloven, møter raskt spørsmålet om hvilken adresse som skal stå i Folkeregisteret. Delt fast bosted innebærer lik rettslig stilling på de beslutningene som er knyttet til det å … Les mer
Hva du kan gjøre når barnets folkeregistrerte adresse blokkerer barnetrygd, bidragsforskudd og praktiske rettigheter, selv om barnet hovedsakelig bor hos deg. Barnetrygd utbetales til den som faktisk har omsorgen, men forvaltningen styrer etter registrerte opplysninger. Når et barn i praksis bor mest hos én forelder, mens folkeregistrert adresse fortsatt står hos den andre, oppstår et … Les mer
Varsel etter § 42 a – hva det er, og når det gjelder Varslingsplikten i barneloven § 42 a er et prosessuelt virkemiddel som skal skape forutsigbarhet når bostedsforelder vurderer å flytte, enten innenlands eller til utlandet, i tilfeller der det foreligger avtale eller avgjørelse om samvær. Plikten til å varsle minst tre måneder før … Les mer
Når foreldre går fra hverandre, må det tas stilling til hvor barnet skal ha sitt faste bosted og hvordan samværet med den andre forelderen skal organiseres. Dette er ikke bare et praktisk spørsmål om logistikk, men et valg som påvirker barnets hverdag, stabilitet og tilknytning. I norsk rett er utgangspunktet at barnets beste skal være … Les mer
Presis forklaring av hvorfor særfradraget bare gis for måneder med (delt) utvidet barnetrygd, og hvordan fast eller delt fast bosted utløser ulike skattemessige virkninger. Særfradrag for enslig forsørger er konstruert som en direkte avspeiling av om og når den skattepliktige faktisk anses enslig forsørger etter trygderegelverket. Mekanismen er enkel: Fradraget gis for de månedene NAV … Les mer
Kort redegjørelse for når utvidet barnetrygd gis fullt ut til mor ved fast bosted selv med omfattende samvær, og når ytelsen deles ved delt fast bosted. Utvidet barnetrygd er konstruert for å treffe situasjoner der én forelder reelt står alene om forsørgelsen. Ordningen er ikke ment å belønne antallet overnattinger, men å avspeile den rettslige … Les mer
I barnefordelingssaker har partene ikke fullstendig rådighet over tvistegjenstanden, som fastsatt i tvisteloven § 11-4. Dette skyldes rettens spesielle ansvar for å sikre at alle avgjørelser er «til barnets beste», som forankret i barneloven § 48. Retten er derfor nøye med å sikre en grundig opplysning av saken for å kunne fatte en rettferdig beslutning … Les mer
Foreldretvister refererer til saker hvor foreldre er uenige om foreldreansvar, bosted, samvær eller flytting til utlandet med barnet. For å understreke at disse tvistene omhandler foreldrenes forhold til barnet, brukes nå betegnelsen foreldretvist istedenfor barnefordelingssak. I foreldretvister er det et krav om mekling før saken kan tas til retten. Dette bygger på prinsippet om at … Les mer
I barnefordelingssaker står domstolene overfor komplekse avgjørelser som påvirker barns liv på mange måter. Gjennom rettspraksis har det utkrystallisert seg visse momenter som domstolene vektlegger når de tar beslutninger i slike saker. Barnets beste er det fremste hensynet i alle barnefordelingssaker. Dette prinsippet, nedfelt både i barneloven og barnekonvensjonen, er grunnleggende for å sikre barnets … Les mer
I kjølvannet av et samlivsbrudd står foreldre overfor mange avgjørelser, ikke minst spørsmålet om hvor barnet skal bo fast. Dette er en av de mest sentrale og ofte utfordrende spørsmålene i barneretten. Barneloven gir to alternativer: enten kan foreldrene avtale at barnet skal bo fast hos en av dem, eller de kan inngå en avtale … Les mer
Når en forelder med foreldreansvar forsømmer sine omsorgsplikter eller på annen måte unnlater å utøve sitt foreldreansvar, kan dette danne grunnlag for en rettssak om foreldreansvar. Det er her mulig for den andre forelderen å fremme krav om å få foreldreansvaret alene, et steg som ikke tas lett på og som krever en nøye vurdering … Les mer
I den komplekse verdenen av foreldretvister, er det ikke alltid partene som har siste ord. Mens sivile saker ofte gir partene betydelig frihet til å styre retningen på saken, er dynamikken annerledes når det gjelder foreldretvister. Her tar domstolene en aktiv rolle i å sikre barnets beste, selv om det betyr å gå utover partenes … Les mer
I juridiske tvister om barneloven, kan veien mot enighet være kronglete og utfordrende. Når mekling ikke fører til en løsning eller når saken er uegnet for mekling, tar rettssystemet grep gjennom hovedforhandlinger og domsavsigelser. Dette markerer et skifte fra forhandlingsbordet til rettssalen, der avgjørelser blir fattet med konkluderende autoritet. I slike tilfeller vil retten ofte … Les mer
I en ideell verden ville alle foreldre kunne komme til enighet om barnefordeling og samværsordninger etter et samlivsbrudd. Dessverre er virkeligheten ofte langt mer kompleks, og konflikter kan oppstå rundt spørsmål om barnas omsorg og bosted. I slike tilfeller kan det være nødvendig å søke midlertidige avgjørelser fra domstolene, i henhold til bestemmelsene i barneloven. … Les mer
Når det kommer til barnefordelingssaker, er det en kompleks vei som må navigeres for å sikre barnets beste. En av de første stoppene på denne veien er de saksforberedende rettsmøtene. Disse møtene, som er nedfelt i barneloven, er ikke bare formelle hendelser, men en viktig arena for å klargjøre tvistepunktene og utforske mulige løsninger i … Les mer
I en verden der familiedynamikken kan være både kompleks og skiftende, spiller de sakkyndige en avgjørende rolle i å veilede retten gjennom barnefordelingssaker. Disse fagpersonene bringer med seg en unik ekspertise og innsikt som er avgjørende for å forstå barnets behov og finne løsninger som tjener deres beste interesse. I tråd med bestemmelsene i barneloven … Les mer
Når vi trer inn i verdenen av barnefordelingssaker, betrakter vi ikke bare en ordinær rettslig prosess. Vi adskiller oss fra den tradisjonelle rutinen som domstolene følger ved håndtering av sivile tvistesaker i henhold til tvisteloven. Her ligger et dypt forankret prinsipp, hvor barnets beste ikke bare er et viktig hensyn, men det fundamentale prinsippet som … Les mer
Barneloven står foran en potensiell endring, en som kan få betydelige konsekvenser for foreldre og deres barn. I NOU 2020:14 har utvalgets flertall, bestående av Ansar, Andersland, Emberland, Lommerud og utvalgsleder Frantzen, foreslått en vesentlig justering i lovens når det gjelder delt fast bosted. I dagens lov kreves det særlige grunner for at retten kan … Les mer
Vi står overfor en betydningsfull diskusjon i 2022, hvor Stortinget vurderer endringer i Barneloven. Spesielt en paragraf, paragraf 36, har fanget oppmerksomheten. Denne paragrafen har lenge vært kjent for å vanskeliggjøre delt fast bosted for barn etter foreldrenes skilsmisse. Spørsmålet er om delt fast bosted bør bli en rettsnorm og hva det kan bety for … Les mer