Blir «særlige grunner» sløyfet i bestemmelsen om delt fast bosted i barneloven?

Hva er foreldreansvar?, Hvordan fungerer foreldreansvar i Norge?, Hva betyr barnets faste bosted?, Kan barnet ha delt bosted?, Hva sier høringsutkastet til barneloven?, Hva er nytt i barneloven 2024?, Hvordan avgjør retten barnets bosted?, Kan begge foreldre ha delt foreldreansvar?, Hva innebærer barneloven §7-1?, Hva er rettens rolle i foreldreansvar?, Hvordan påvirker barneloven barnerettigheter?, Hva er viktige avgjørelser om barnets dagligliv?, Hvem bestemmer barnets barnehage?, Hva sier barneloven om foreldretvister?, Hvordan avgjør retten delt bosted?, Hva er endringene i barneloven?, Hvordan fungerer delt bosted i Norge?, Hva er høringsutkastet for barneloven 2024?, Hvordan reguleres barnets bosted?, Kan retten avgjøre barnets bosted?, Hva sier barneloven om samvær?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldreansvar?, Hva er barneloven §7-2?, Hva er foreldrenes rettigheter etter barneloven?, Hvordan fungerer foreldretvister i retten?, Hva er barnerettens rolle i barnets beste?, Hvem bestemmer barnets fritidsaktiviteter?, Hvordan påvirker foreldreansvar barnerett?, Hva sier barneloven om omsorg for barn?, Kan foreldre avtale barnets bosted?, Hva er avgjørelsene om barnets bosted?, Hvordan regulerer barneloven foreldres ansvar?, Hva er de viktigste avgjørelsene for barnet?, Hvordan fungerer barneloven i praksis?, Hva er delt foreldreansvar?, Hvordan avgjør retten foreldretvister?, Kan retten bestemme delt bosted?, Hvordan påvirker barneloven barnets rettigheter?, Hva sier barneloven om barnets dagligliv?, Hvem har myndighet til å bestemme barnets bosted?, Hva er rettens rolle i barnefordeling?, Hva er konsekvensene av ny barnelov?, Hvordan håndteres foreldretvister i Norge?, Hva er forskjellen på dagens og ny barnelov?, Hvordan sikrer barneloven barnets beste?, Hva innebærer barneloven om foreldreansvar?, Hva er foreldres rettigheter etter ny barnelov?, Hvordan fungerer barnefordeling etter barneloven?, Hva er foreldrenes ansvar for barnets bosted?

Høringsutkastet til endringer i barneloven presenterer en viktig revisjon av reglene om foreldreansvar, spesielt når det gjelder barnets faste bosted. Den nye bestemmelsen i § 7-1 fastsetter at foreldre som ikke bor sammen, kan avtale at barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem. Bestemmelsen legger til grunn at barnet kun kan ha fast bosted hos foreldre som har foreldreansvar. Dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene, gis retten myndighet til å avgjøre om barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem.

Dette representerer en endring fra gjeldende § 36, hvor retten kun kunne bestemme at barnet skulle ha fast bosted hos én av foreldrene, med mindre det forelå særskilte grunner for delt bosted. Den foreslåtte bestemmelsen innebærer dermed en harmonisering av foreldrenes mulighet til å avtale delt bosted, samtidig som den gir retten et større handlingsrom i avgjørelser ved uenighet.

Videre er det foreslått en endring i bestemmelsen om avgjørelser som kan tas av den forelderen barnet bor fast hos, regulert i § 7-2. Høringsutkastet presiserer at den forelderen som barnet bor fast hos, kan ta de viktigste avgjørelsene om barnets dagligliv og omsorg, slik som valg av barnehage og fritidsaktiviteter, uten at den andre forelderen kan motsette seg dette. Dette bygger videre på dagens bestemmelse i § 37, som gir lignende fullmakter, men som også åpner for at større avgjørelser, som hvor i landet barnet skal bo, faller inn under den samme myndigheten.

Det foreslåtte høringsutkastet strammer inn på dagens regelverk ved å klargjøre hvilke beslutninger som kan tas ensidig av den forelderen som barnet bor fast hos. Dette skaper en mer forutsigbar rettstilstand og tydeliggjør foreldrenes ansvarsfordeling, samtidig som det gir retten en mer fremtredende rolle i tvistesaker om barnets bosted.

Den nye ordlyden i lovforslaget fremstår som en videreutvikling av eksisterende bestemmelser, hvor man søker å balansere foreldrenes rettigheter med barnets beste som overordnet hensyn. Dette reflekterer en utvikling i lovgivningen hvor fokus i større grad legges på å sikre barnets stabilitet og trygghet, samtidig som foreldrenes likestilte rolle i barnets liv anerkjennes.

Foreldresamarbeid om barnas fritidsaktiviteter etter samlivsbrudd

Hvordan håndterer foreldre samarbeid etter samlivsbrudd, Hva er fordeler og utfordringer ved delt bosted, Hvorfor er fritidsaktiviteter viktige for barn, Hvordan påvirker foreldresamarbeid barnets velvære, Hva er effekten av delt bosted på barns trivsel, Hvordan kan foreldre løse konflikter etter brudd, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre etter samlivsbrudd, Hvordan kan foreldre samarbeide om oppfølging av barnas fritidsaktiviteter, Hva er betydningen av foreldresamarbeid for barnas utvikling, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å bedre samarbeidet, Hva er de vanligste fritidsaktivitetene for barn etter samlivsbrudd, Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnets trivsel, Hvilken rolle spiller foreldreansvar i delt bostedssituasjoner, Hvordan kan foreldre styrke samarbeidsevnen etter brudd, Hvilke utfordringer møter foreldre i oppfølgingen av barns fritidsaktiviteter, Hvordan kan foreldre sikre at barnas behov ivaretas etter samlivsbrudd, Hva er viktige faktorer i et vellykket foreldresamarbeid, Hvilke ressurser finnes for å støtte foreldre etter skilsmisse, Hvordan påvirker delt omsorg barnets opplevelse av trygghet, Hva er de juridiske aspektene ved delt foreldreansvar, Hvordan påvirker foreldresamarbeid barnets relasjoner, Hvilke effekter har samarbeidet mellom foreldre på barns helse, Hva er vanlige misforståelser om delt bosted, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået etter samlivsbrudd, Hvilken rolle spiller barnets mening i foreldresamarbeid, Hva er fordeler og ulemper ved delt omsorg, Hvordan kan foreldre legge til rette for barnas deltakelse i fritidsaktiviteter, Hvordan påvirker foreldresamarbeid barnets følelsesmessige velvære, Hvilke støttesystemer er tilgjengelige for foreldre etter brudd, Hva er de psykologiske effektene av delt omsorg for barn, Hvordan kan foreldre lære å samarbeide bedre etter skilsmisse, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å styrke samarbeidet etter samlivsbrudd, Hva sier forskningen om effektene av delt bosted på barn, Hvordan kan foreldre bidra til en smidig overgang til delt omsorg, Hva er vanlige bekymringer blant foreldre med delt bosted, Hvordan kan foreldre støtte barnas følelsesmessige behov etter brudd, Hva er viktige prinsipper for å opprettholde samarbeidet mellom foreldre, Hvilke rettigheter har barn i forhold til delt bosted, Hvordan kan foreldre forberede barna på overgangen til delt bosted, Hvilken rolle spiller samarbeidet mellom foreldre for barnas fremtid, Hva kan foreldre gjøre for å sikre kontinuitet i barnas fritidsaktiviteter etter brudd, Hvordan kan foreldre håndtere uenigheter om barnas fritidsaktiviteter, Hva er vanlige misforståelser om foreldresamarbeid etter samlivsbrudd, Hvilke faktorer bidrar til et godt samarbeid mellom foreldre, Hvordan kan foreldre legge til rette for barnas trivsel i delt omsorgssituasjoner, Hva sier eksperter om betydningen av foreldresamarbeid etter brudd

Det er en utbredt oppfatning at samlivsbrudd kan skape uenighet og konflikter mellom foreldre, spesielt når det gjelder oppfølgingen av barnas fritidsaktiviteter. Imidlertid viser nylige undersøkelser at foreldre med delt bosted har en høy grad av enighet når det gjelder denne viktige delen av barnas liv.

I en studie ble foreldre etter samlivsbrudd spurt om deres opplevelse av samarbeidet med den andre forelderen når det gjelder barnas fritidsaktiviteter. Resultatene viste overraskende høye nivåer av enighet blant delt-bostedsforeldre sammenlignet med foreldre uten delt bosted.

Hele 93 prosent av delt-bostedsforeldrene rapporterte at de var enten svært eller ganske enige med den andre forelderen om oppfølgingen av barnas fritidsaktiviteter og nødvendig utstyr. Dette står i sterk kontrast til de 75 prosentene av foreldre uten delt bosted som ga lignende svar. Videre var det en markant lavere prosentandel av delt-bostedsforeldre som rapporterte uenighet sammenlignet med foreldre uten delt bosted.

Analysen av disse resultatene avdekket også betydelige forskjeller mellom mødre og fedre. Spesielt var mødre som hadde barnet fast hos seg selv (i de fleste tilfeller hos moren) mer tilbøyelige til å være uenige med barnets far om oppfølgingen av barnas fritidsaktiviteter enn delt-bostedsmødre. Disse funnene tyder på at den daglige omsorgen kan spille en rolle i foreldrenes oppfatning av samarbeidet om barnas aktiviteter etter samlivsbrudd.

Det er også verdt å merke seg at alternative analyser, der det ble skilt mellom ulike bostedssituasjoner, bekreftet at foreldre som hadde barnet fast bosatt hos seg selv, var mer uenige med den andre forelderen om oppfølgingen av barnas fritidsaktiviteter sammenlignet med delt-bostedsforeldre.

Disse funnene gir et interessant innblikk i dynamikken i foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Selv om det fortsatt kan være utfordringer, viser resultatene at delt-bostedsforeldre i stor grad klarer å samarbeide om barnas fritidsaktiviteter på en konstruktiv måte. Dette kan bidra til å sikre barnas trivsel og velvære i en ellers utfordrende tid.

Kilde: Lavere konfliktnivå blant foreldre med delt bosted – SSB

Nye veier for foreldreansvar blant ugifte foreldre

Foreldreansvar ugifte foreldre, barneloven § 35, likestilt foreldreskap, felles foreldreansvar, foreldreansvar etter samlivsbrudd, ugifte foreldres rettigheter, barns rettigheter ved foreldrenes brudd, melding til folkeregisteret, foreldreansvar eneansvar, sambuende foreldres foreldreansvar, endringer i barneloven, LOV-2017-03-31-13, barn født etter 2020, farskapsfastsettelse og foreldreansvar, separasjon og foreldreansvar, delt foreldreansvar, individuelle avtaler om foreldreansvar, dialog mellom foreldre, samarbeid om barnets beste, barnets velferd ugifte foreldre, rettferdig behandling av barn, fleksibilitet i foreldreansvaret, familiedynamikk og lovgivning, moderne familieformer, inkluderende familiepolitikk, barn og foreldres sivilstatus, stabilitet og trygghet for barn, omsorg fra begge foreldre, familierett for ugifte par.

Med endringer i familieformer og samlivsmønstre har lovgivningen måttet tilpasse seg for å sikre barns rettigheter og velferd. En slik tilpasning ser vi i barneloven § 35, som omhandler foreldreansvaret når foreldrene ikke er gifte. Dette markerer en betydelig utvikling i anerkjennelsen av likestilt foreldreskap og fremmer en mer inkluderende tilnærming til familiedynamikk.

For ugifte foreldre er hovedregelen at de har felles foreldreansvar for felles barn. Dette prinsippet om felles ansvar reflekterer et moderne syn på foreldreskap og barns velferd, uavhengig av foreldrenes sivilstatus. Lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2020, med LOV-2017-03-31-13 om likestilt foreldreskap, understreker dette ved å sikre at alle barn født etter denne datoen automatisk får foreldre med delt ansvar, selv om foreldrene aldri har bodd sammen.

Dersom foreldrene ikke bor sammen, og en av dem ønsker foreldreansvaret alene, gir loven mulighet for dette gjennom en enkel prosess ved melding til folkeregistermyndigheten innen ett år fra farskapen er fastsatt. Dette tilbudet om en alternativ vei for å etablere foreldreansvar speiler et ønske om å tilby fleksibilitet og anerkjenne individuelle familiers unike behov og situasjoner.

For sambuende foreldre som går fra hverandre, gjelder de samme reglene som for separerte eller skilte gifte par. Dette sikrer en konsistent og rettferdig behandling av alle barn, uavhengig av foreldrenes samlivsstatus.

Det er viktig å merke seg at selv om loven åpner for felles foreldreansvar, er det rom for individuelle avtaler som bedre kan tjene barnets interesser. Dette aspektet av lovgivningen oppfordrer til dialog og samarbeid mellom foreldrene for å finne den beste løsningen for deres barn.

Endringene reflekterer en progresjon mot en mer inkluderende og rettferdig lovgivning som anerkjenner mangfoldet av familieformer i samfunnet. Ved å sikre felles foreldreansvar som utgangspunkt, styrkes begge foreldres rolle i barnets liv, samtidig som det legges til rette for individuelle tilpasninger som kan tjene barnets beste.

Denne utviklingen i lovgivningen er et positivt skritt mot å styrke barns rettigheter og sikre at alle barn, uavhengig av foreldrenes sivilstatus, får en stabil og trygg oppvekst med støtte og omsorg fra begge foreldrene.

Foreldres rett til informasjon om egne barn: Forståelse av barnelovens paragraf 47

foreldreansvar, barneloven paragraf 47, rett til informasjon om barn, klagerett i barnerett, taushetsplikt og barns velferd, statsforvaltaren og foreldretvister, foreldres rettigheter i Norge, forvaltningsloven og barnerett, barnerettslige tvister, foreldre og barns informasjonsrett, delt foreldreansvar, informasjon fra skole og barnehage, foreldresamarbeid etter samlivsbrudd, beskyttelse av barns interesser, foreldres rettigheter og barns beste, klageadgang i barnerett, håndtering av foreldretvister, barnerett og offentlige institusjoner, norske barnerettslover, tilgang til barns opplysninger. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva fastsetter barnelovens paragraf 47 om foreldres rett til informasjon om barnet? Hvordan balanserer loven retten til informasjon med barnets beste? Hva er prosedyren hvis en forelder nektes informasjon om barnet? I hvilke situasjoner kan en forelder uten foreldreansvar miste retten til informasjon? Hvordan sikrer loven et rettferdig forhold mellom foreldrenes rettigheter og barnets velferd?

Foreldres rett til å motta informasjon om sine barn er et sentralt aspekt i norsk barnerett, spesielt belyst i barnelovens paragraf 47. Denne loven understreker foreldrenes rett til å få opplysninger om barnet fra ulike offentlige og private institusjoner. Lovteksten etablerer en grunnleggende rettighet for foreldre til å være informert om barnets velferd, utdannelse og helse, under forutsetning av at det ikke skader barnets interesser.

I henhold til lovens første ledd, er det tydelig at begge foreldre som har foreldreansvar har rett til å motta informasjon om barnet. Dette prinsippet gjelder selv i tilfeller der en av foreldrene har det fulle foreldreansvaret. Lovens intensjon er å sikre at begge foreldre kan ta informerte beslutninger og være aktivt involvert i barnets liv, selv om de kanskje ikke bor sammen med barnet. Informasjonen kan inkludere, men er ikke begrenset til, detaljer fra barnets skole, barnehage, helse- og sosialvesen. Denne retten er imidlertid balansert mot barnets beste, og i noen tilfeller kan det være begrensninger på grunn av taushetsplikt.

Videre, hvis en forelder blir nektet informasjon, fastsetter lovens andre ledd en prosedyre for å klage til statsforvaltaren. Dette er et viktig skritt for å sikre at foreldres rettigheter blir respektert og håndhevet. Klageretten gjelder både for foreldre med og uten foreldreansvar, og prosessen er underlagt de generelle reglene i forvaltningsloven. Dette gir et rettferdig og strukturert system for å håndtere eventuelle uenigheter eller tvister som måtte oppstå i denne sammenheng.

Loven inneholder også en bestemmelse for ekstraordinære tilfeller der en forelder uten foreldreansvar kan miste retten til informasjon. Dette viser lovens fleksibilitet og evne til å tilpasse seg til særskilte omstendigheter, alltid med barnets beste som hovedfokus.

Forslag til endringer i barneloven 2015 – Flytting med barn

light-1I en pressemelding 28.04.2015 kommer barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) med flere endringsforlsag som nå skal ut på høring.

Jeg kommenterer forslagene her i barnerettsbloggen (ett tema i hvert innlegg)

Pressemelding av 28.04.2015

Flytting med barnet

Spørsmålet om flytting med barnet kan være en kime til konflikt mellom foreldrene. Flytting innenlands kan innebære store endringer i et barns liv og kan virke inn på samvær og kontakt med begge foreldrene.

Statsråden ønsker å sende to forslag om flytting med barn på høring. Ett forslag der dagens ordning forsterkes ved at det innføres meklingsplikt ved uenighet. Det andre forslaget er at foreldre med felles foreldreansvar må være enige hvis barnet skal flytte med bostedsforelder til et annet sted i landet.


Jeg er enig i forslaget om at det må være enighet mellom begge foreldre dersom flytting skal skje innad i landet. Dette er samme regel som finnes for flytting ut av landet dersom foreldrene har delt foreldreansvar. Det har stor innvirkning på barn og foreldre når en av foreldrene flytter til en annen kant av landet. Samværet reduseres ofte til halvparten av feriene selv om man kanskje har sett barna daglig frem til da. Vi vet også at mange ville valgt ikke å flytte om de ikke har kunnet ta med seg barna. Kanskje er det mer riktig at en forelder ikke har friheten til å flytte i stedet for at barn skal miste mye av kontakten med den andre forelder.

Det er også slik at flytting innad i Norge kan være mer dramatisk enn flytting til et annet land. Bor mor i Oslo og far i København eller Stockholm vil det som regel være lettere å opprettholde kontakten enn dersom forholdene er Oslo Kautokeino. bare at det er dyrere reisevei vil for mange legge begrensninger mht hva som er praktisk mulig. Jeg kan ikke se at det finnes noen god grunn til ikke å legge en slik flyttebegrening inn i lovverket. Flytting vil fortsatt være mulig, men ikke spontanflyttinger og ikke flyttinger hvor en selv har vært den eneste som vurderer konsekvensene. Gjennom en slik lovendring får en ro til å vurdere slike saker og den som ønsker å flytte må være den som bringer inn en sak for å få lov. Slik det er i dag er det som regel den andre forelder som bringer inn saken og får ikke behandlet den før lenge etter barna har flyttet, begynt i ny barnehage eller skole, og etablert seg i nytt nettverk. Det vil være barnas beste at flytting bare kan skje etter samtykke eller rettslig behandling. Påstander om vold, overgrep osv kan ikke spille inn her da flytting innenfor kommunen ikke burde ha noe å si. Uansett vil det i mangel av rettskraft være mulig å bare flytte uansett. Men med en slik regel må også sakene her komme opp raskt. Igjen understreker jeg viktigheten av å få begjæringer om midlertidig løsning behandlet mye raskere. Gjerne med samme krav som settes til behandling av akuttvedtak i barnevernsretten.