Saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar er delvis indispositive. Det vil si at de delvis er underlagt fri rådighet og delvis ikke. Det vil si at tema som ikke er brakt inn gjennom stevning, tilsvar eller prosesskriv og da tatt med som en påstand, ikke kan behandles av tingretten.
For eksempel kan ikke tingretten ta stilling til foreldreansvaret dersom partene har stevnet en sak om samvær og bare det.
At en sak er indispositiv betyr at partene i saken ikke har fri rådighet over saken. Med dette menes at partene ikke kan forlike saken som de vil uten samtykke fra retten (evt. fylkesnemnda.) Det betyr også at retten/fylkesnemnda kan komme til et annet resultat enn det begge partene påstår.
Saker etter barnevernloven er indispositive fullt ut.
Saker etter barneloven er delvis indispositive.
At saken er delvis indispositiv betyr at partene har en viss kontroll over om det blir en sak eller ikke. Altså om en sak skal bringes inn for retten eller ikke, men når en sak er brakt inn for retten så har retten et selvstendig ansvar for å påse at resultatet av saken er til barnets beste helt uavhengig av hva foreldrene mener og ønsker. Satt på spissen kan det bety at partene er enige om delt fast bosted, men retten kommer til at her må bosted være hos far. Eller at far påstår at mor skal ha samvær hver annen helg og mor påstår at hun skal ha samvær halvparten av tiden, men retten kommer til at det ikke skal være samvær. retten er med andre ord ikke bundet av partenes mening om resultatet.