Hvordan påvirker foreldrefremmedgjøring voksne barn?

foreldrefremmedgjøring, psykologiske virkninger, voksne barn, psykisk helse, selvfølelse, depresjon, selvstendighet, tilknytningsstil, rusmisbruk, tillit, samlivsbrudd, familielov, advokat, juridisk rådgivning, foreldrekonflikter, barnets beste, foreldreansvar, besøksrett, barnefordeling, familieterapi, emosjonell skade, foreldre-barn-relasjon, rettssaker, skilsmisse, familiemedling, juridisk bistand, barnets rettigheter, foreldres rettigheter, barnets velferd, rettssystem.

Foreldrefremmedgjøring, en skadelig praksis der én forelder forsøker å vende barnet eller barna mot den andre forelderen uten rimelig grunn, kan få langvarige og ødeleggende konsekvenser for voksne barn. Denne formen for psykologisk overgrep, selv om den ikke alltid anerkjennes som en diagnose, har alvorlige psykologiske og sosiale virkninger som kan vare inn i voksenlivet.

Lav selvfølelse
Voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring lider ofte av lav selvfølelse og selvhat. Å høre at en av foreldrene hater dem og aldri vil elske dem, som den fremmedgjørende forelderen ofte hevder, kan føre til en følelse av verdiløshet og selvforakt hos barnet.

Depresjon
Depresjon er en vanlig psykisk tilstand blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Depressive episoder knyttes til følelsen av å bli uelsket av den fremmedgjorte forelderen og separasjon fra dem i ung alder.

Redusert selvstendighet
Når fremmedgjørende foreldre nekter barnet friheten til å ta uavhengige beslutninger, undergraves deres selvstendighet. Dette fører til at barn mangler autonomi og evne til å utvikle selvstendighet.

Usikker tilknytningsstil
Foreldre som fremmedgjør sitt barn er ofte mer opptatt av egne behov enn å møte barnets behov; de kultiverer avhengighet og manipulerer barnet psykologisk for å kontrollere dem. Barn som vokser opp i slike miljøer, har en tendens til å utvikle usikre tilknytningsmønstre.

Misbruk av rusmidler og alkohol
Voksne barn som har opplevd smerte eller tap i ung alder, kan ty til rusmisbruk som en måte å unnslippe smerten og tapet på.

Mangel på tillit
Mangelen på tillit til seg selv og andre er et gjennomgående tema blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Noen voksne barn tror at ingen andre vil elske og forplikte seg til dem hvis deres egne foreldre ikke elsket dem nok til å bli i livene deres.

Fremmedgjøring fra egne barn
Tragedier har en tendens til å gjenta seg. Mange voksne barn utvikler destruktive mønstre som fører til familiesammenbrudd, dårlige foreldre-barn-forhold og fremmedgjøring fra egne barn.

Samlivsbrudd
Denne gruppen har en høyere skilsmisserate enn gjennomsnittet. Voksne barn har en tendens til å velge livspartnere som er bemerkelsesverdig lik deres fremmedgjørende foreldre. Disse partnerne setter egne behov først, mangler empati for andre og søker overdreven kontroll, noe som til slutt fører til skilsmisse.

Kilde: parentingforbrain.com

Forbindelsen mellom foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje i barneretten

Barneloven § 36, delt bosted, barnets beste interesser, fast bosted, foreldrekonflikt, geografisk nærhet, barnets fritidsaktiviteter, samarbeidsvansker foreldre, barn under syv år, foreldreansvar, domstolsavgjørelser, særskilte grunner, omsorgspersoner, barnets bånd, rettferdighet mellom foreldrene, delt bostedsordning, barneloven § 48, barnets vennskap, langsiktige konsekvenser, delt bosted barn, delt bosted domstol, barnets rettigheter, foreldrenes beslutningstakingsrettighet, delt bosted fordeler, delt bosted ulemper, avgjørelse delt bosted, domstolens rolle, fast bostedsavtale, advokat barneloven, advokat delt bosted.

Foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje er to utbredte og alvorlige problemstillinger i barneretten som påvirker mange familier og barn. Selv om de kan ha forskjellige årsaker og manifestasjoner, er de tett sammenknyttet og kan ha negative konsekvenser for barnets mentale helse og utvikling.

Foreldrefremmedgjøring kan defineres som en situasjon der et barn blir manipulert til å avvise eller mistro den ene forelderen, vanligvis av den andre forelderen, som ofte bruker ulike former for psykologisk og følelsesmessig manipulasjon for å skape avstand mellom barnet og den andre forelderen. Foreldrefremmedgjøring kan ha mange former, fra å snakke negativt om den andre forelderen til å begrense kontakten mellom barnet og den andre forelderen. Det er vanligvis et resultat av en konflikt mellom foreldrene, og det er barnet som ender opp med å lide mest av konsekvensene.

På den annen side refererer samværsabotasje til situasjoner der en forelder nekter å overholde en rettsavgjørelse om samvær eller begrenser kontakten mellom barnet og den andre forelderen. Dette kan være forårsaket av en rekke faktorer, inkludert manglende tillit mellom foreldrene, bekymringer for barnets sikkerhet eller utvikling, og ønsket om å kontrollere situasjonen.

Selv om foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje har forskjellige årsaker og manifestasjoner, er de tett sammenknyttet og kan være ødeleggende for barnets velvære. Begge situasjonene kan føre til at barnet opplever følelser av forlatthet, ensomhet og forvirring, og kan til og med føre til depresjon og andre psykiske helseproblemer på lang sikt.

Det er også verdt å merke seg at både foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje er i strid med barnets rettigheter, spesielt retten til å ha kontakt med begge foreldrene og å oppleve kjærlighet og omsorg fra begge sider. I slike tilfeller kan barnevernet eller rettsvesenet bli involvert for å sikre at barnet blir beskyttet og at rettighetene til begge foreldrene blir respektert.

Bipolar lidelse og omsorgsevne: Risikoer og muligheter

Barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen - Bipolar lidelse og omsorgsevne: Risikoer og muligheter

Bipolar lidelse, også kjent som manisk-depressiv lidelse, er en psykisk lidelse som kjennetegnes av perioder med mani og depresjon. En person med bipolar lidelse kan oppleve perioder med høyt stemningsleie, hyperaktivitet, rastløshet, økt energi og tankeflukt, som kan vare fra noen dager til flere uker. På den andre siden kan personen også oppleve perioder med lavt stemningsleie, tristhet, håpløshet, mangel på energi og interesse for ting som vanligvis er viktig.

Mens bipolar lidelse kan påvirke alle aspekter av en persons liv, kan det spesielt påvirke evnen til å ta vare på barn. Foreldre med bipolar lidelse kan være utsatt for risikoer som kan påvirke omsorgsevnen deres, inkludert ustabile humørsvingninger, impulsive beslutninger, overdreven irritabilitet, paranoide tanker og risikotaking. Disse risikoene kan gjøre det vanskelig for foreldre med bipolar lidelse å gi sine barn en trygg og stabil oppvekst, og kan påvirke deres evne til å opprettholde rutiner og struktur i hjemmet.

Men det betyr ikke nødvendigvis at alle foreldre med bipolar lidelse har problemer med å ta vare på sine barn. Med riktig behandling og støtte kan foreldre med bipolar lidelse lære å håndtere sine symptomer og ta ansvar for omsorgen for sine barn. Terapi, medisiner og støttetjenester kan hjelpe foreldre med bipolar lidelse å stabilisere humøret og håndtere symptomene, og dermed redusere risikoen for problemer med omsorgsevne. Mange foreldre med bipolar lidelse er i stand til å gi sine barn en kjærlig og støttende oppvekst når de får riktig behandling og støtte.

Det er viktig å merke seg at det ikke er noen “en størrelse passer alle” -løsning for foreldre med bipolar lidelse. Hver persons opplevelse av lidelsen er forskjellig, og behandlingsbehovene vil variere. Noen mennesker med bipolar lidelse vil ha behov for mer intensiv behandling og støtte enn andre, og det kan være nødvendig med nøye overvåkning av deres omsorgsevne.

Det er også viktig å huske at foreldre med bipolar lidelse har rettigheter og beskyttelse i henhold til barnevernloven. Barnevernet skal alltid vurdere hva som er best for barnet i en situasjon, inkludert om det er nødvendig med tiltak for å sikre barnets sikkerhet og velferd. Barnevernet skal også sørge for at foreldrene får den støtten og behandlingen de trenger for å kunne ta vare på sine barn på en trygg og god måte.

I konklusjonen kan en si at bipolar lidelse kan påvirke omsorgsevnen til en forelder på forskjellige måter, og det er viktig å være klar over risikoene som kan følge med sykdommen. Men det er også viktig å huske at det finnes muligheter for å håndtere symptomene og få den støtten som trengs for å kunne ta vare på barna på en trygg og god måte. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp og å være åpen om ens sykdom og behov for støtte når man er forelder med bipolar lidelse.

Referanser:

  • “Bipolar Disorder and Parenting: What You Need to Know” av Janice Rodden, PsyD, Verywell Mind, 6. mai 2021.
  • “Parenting and Bipolar Disorder” av National Alliance on Mental Illness (NAMI).
  • “Bipolar disorder: effects on parental functioning and parenting” av R.L. George et al., Bipolar Disorders, vol. 7, no. 2, s. 89-103, 2005.
  • “Parenting and Bipolar Disorder: Challenges and Coping Strategies” av Haroon Rashid Chaudhry et al., Journal of Psychiatric Practice, vol. 23, no. 2, s. 109-119, 2017.