Foreldre og barn har sine rettigheter nedfelt i internasjonale avtaler og nasjonale lover. Disse rettighetene inkluderer beskyttelse mot diskriminering på ulike grunnlag. Diskriminering i saker som omhandler foreldreskap kan få alvorlige konsekvenser for barnets velvære og foreldrenes rettigheter. Men hvordan håndteres spørsmål om diskriminering i foreldreskapssaker, og kan loven hindre det?
Diskriminering i barnekonvensjonen og EMK
Barnekonvensjonen og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er juridiske dokumenter som fastsetter prinsipper for beskyttelse av barns rettigheter og individuelle rettigheter generelt. Begge konvensjonene inneholder bestemmelser som forbyr diskriminering. I henhold til Barnekonvensjonen, i artikkel 2 nr. 1, skal barnets rettigheter sikres uten diskriminering av noe slag, inkludert diskriminering basert på foreldrenes egenskaper som kjønn, rase, religion, eller seksuell orientering.
På samme måte fastslår EMK i artikkel 14 at utøvelsen av konvensjonens rettigheter og friheter skal bli sikret uten diskriminering. Dette betyr at dersom diskriminering er på spill i en sak som involverer foreldreskap, må man først avgjøre om den påståtte forskjellsbehandlingen påvirker en av konvensjonens rettigheter eller friheter.
Eksempler på diskriminering i praksis
I praksis har vi sett flere tilfeller der spørsmål om diskriminering har dukket opp i foreldreskapssaker. For eksempel har europeiske menneskerettsdomstol behandlet saker der fedre har blitt nektet anerkjennelse som biologiske fedre, og deres rettigheter til å etablere en juridisk bånd til sine barn har blitt utfordret.
En viktig avgjørelse som peker på diskrimineringens alvor og behovet for rettferdighet, er Marckx mot Belgia-saken. Domstolen konkluderte med at det var diskriminering når et barn født utenfor ekteskap ikke automatisk ble anerkjent som morens barn. Dette krevde morens anerkjennelse av morskapet, noe som førte til urettferdig behandling av barnet.
Diskriminering i likekjønnede forhold
En annen viktig dimensjon av diskriminering i foreldreskapsspørsmål er spørsmålet om likekjønnede par. Kan loven diskriminere basert på seksuell orientering når det kommer til foreldreskap? I saken X og andre mot Østerrike konkluderte domstolen med at artikkel 14, sammenholdt med artikkel 8, ble krenket når man sammenlignet likekjønnede par med ugifte par av motsatt kjønn. Dette viser at loven kan ikke diskriminere på grunnlag av seksuell orientering når det gjelder foreldreskap.