Dere har en samværsavtale. Den følges noenlunde, men en dag bestemmer den ene forelder seg for at avtalen ikke lengre er den beste løsningen og tar seg tilrette. Et brudd på en samværsavtale skjer ofte. Små brudd som å levere barnet 15 minutter for sent må som regel tolereres, men hva hvis det er en halvtime for sent og dersom det skjer nesten hver gang? Da har den ene parten brutt avtalen gjennom stadig å sprenge grensene for det som er avtalt. I slike situasjoner blir vurderingen vanskelig da det langt fra er noen opplagt grense for når man kan kreve tvangsbot etter § 65 eller at man har særlige grunner etter § 64 til å ta saken opp på nytt igjen.
Når jeg skriver «+ dokumentasjon» i overskriften er det fordi akkurat denne ordsammensetningen har mange søkt på. Jeg tolker det dit at mange lurer på hva som er tilstrekkelig dokumentasjon for å bevise for retten at samværsavtalen er brutt. Det er mange måter å bevise noe på, men det er en vanskelig balansegang ikke å gi et inntrykk av at du selv har konstruert situasjonen. Generelt ser det dårlig ut med video eller lydopptak. Unntaksvis er det grunn etter min mening til å legge frem lydopptak fra telefonsamtaler o.l. Vær oppmerksom på at rettspraksis tegner opp reglene for når slike opptak kan fremlegges. I de fleste tilfeller vil den beste dokumentasjonen være vitner. Gjerne vitner som ikke er nært knyttet til situasjonen, men i mangel av noen slike vitner er egen familie og andre som vanligvis er tilstede vitner som kan benyttes som dokumentasjon. Noen regler om hvilken dokumentasjon som kreves finnes ikke. Strengt tatt er det riktige svaret at du må «sannsynliggjøre» at samværsavtalen er brutt. Hvor mye som skal til for at retten mener det er en oververkt av sannsynlighet for at du snakker sant, er utpreget skjønnsmessig og vil ha varierende svar fra sak til sak.