Dom uten hovedforhandling – Barnerettsbloggen

Bruk av bestemmelsen i barneloven § 61 første ledd nr. 8: Sjelden anvendelse i praksis

8. mars 20245. mars 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

barneloven § 61, dom uten hovedforhandling, rettspraksis, barnerettssaker, barnets beste, kompleksitet i barnerett, rettssikkerhet, samtykke i barnerett, konflikt i barnerett, tradisjonell rettspraksis, effektivitet i rettsprosessen, sjelden anvendelse, advokatperspektiv

Barneloven § 61 første ledd nr. 8 tillater at retten kan avsi dom uten hovedforhandling dersom partene samtykker og retten finner det forsvarlig. Til tross for denne muligheten, rapporterer mange advokater at bestemmelsen sjelden blir brukt i praksis. Dette fører til spørsmålet: hvorfor er bestemmelsen så sjelden brukt?

Rettspraksis og tradisjon: Rettspraksis kan være konservativ og preget av tradisjonelle prosedyrer. Hovedforhandlinger anses ofte som en grunnleggende del av rettssystemet, og fravik fra denne normen kan bli sett på som unødvendig eller upassende i mange tilfeller.
Kompleksiteten i barnerettssaker: Saker som omhandler barn, spesielt i forbindelse med samlivsbrudd, kan være svært komplekse. Retten kan derfor føle at en hovedforhandling er nødvendig for å sikre at alle aspekter og nyanser av saken blir adekvat utforsket og forstått.
Sikring av barnets beste: I barnerettssaker er barnets beste et primært hensyn. Retten kan være forsiktig med å avvike fra standard prosedyrer som hovedforhandling, ettersom dette gir en grundigere gjennomgang og diskusjon om hva som tjener barnets beste.
Manglende bevissthet eller forståelse: Noen dommere og advokater kan ikke være fullt ut kjent med muligheten for dom uten hovedforhandling eller dens potensielle fordeler. Dette kan føre til at alternativet ikke vurderes eller foreslås i relevante tilfeller.
Partenes holdning og samtykke: For å anvende bestemmelsen kreves det samtykke fra begge parter. I konfliktfylte saker, som ofte er tilfelle i barnerett, kan det være vanskelig å oppnå et slikt samtykke. Uten partenes enighet blir muligheten for dom uten hovedforhandling uaktuell.
Rettsikkerhetsmessige hensyn: Retten kan være bekymret for rettsikkerheten til partene ved å avvike fra en fullstendig hovedforhandling. Det kan være en frykt for at en dom uten hovedforhandling kan underminere en part sin rett til å bli hørt.

Det er verdt å merke seg at selv om bestemmelsen sjelden brukes, kan den fortsatt være et verdifullt verktøy i visse situasjoner. For eksempel, i saker hvor partene er enige og saken anses som tilstrekkelig opplyst, kan denne fremgangsmåten føre til raskere og mindre konfliktfylte løsninger.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Muligheten for dom uten hovedforhandling i foreldretvister

6. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

dom uten hovedforhandling, barneloven nr. 8, tvisteloven § 9-5, samtykke i rettssaker, forsvarlig rettsavgjørelse, faktiske forhold i foreldretvister, anførsler i retten, saksbehandling i familierett, samværsrettsavgjørelser, effektiv saksbehandling, mindre tvistepunkter i rettssaker, rettslig prosedyre, enighet i foreldretvister, forenklet rettsprosess, rettens vurderinger, familierettslige tvister, rettssystemets fleksibilitet, avgjørelser i foreldresaker, tilfredsstillende saksavklaring, rettslig effektivitet, samarbeid i rettsprosesser, familierettens belastning, tilpasning i rettsavgjørelser, foreldretvists avgjørelse, rettferdighet i familierett, omtenksom rettsbehandling, juridisk samtykke, prosessuelle alternativer i retten, rettslig tilnærming i familietvister, avgjørelsesprosesser i retten.

I norsk familierett finnes det situasjoner hvor retten kan avsi dom uten å gå gjennom en formell hovedforhandling. Dette er angitt i barneloven nr. 8 og er i samsvar med tvisteloven § 9-5 fjerde ledd. For at dette skal være en mulighet, kreves det samtykke fra partene, og det er viktig at retten vurderer dette som en forsvarlig beslutning.

En slik prosedyre kan være aktuell i tilfeller hvor rettsprosessen allerede har avklart de faktiske forholdene på en tilfredsstillende måte. Dette innebærer at alle relevante detaljer og anførsler fra partene allerede er kjent for retten og har blitt grundig vurdert. Forarbeidene til denne bestemmelsen nevner spesifikt situasjoner der saksbehandlingen har gitt tilstrekkelig informasjon for å kunne fatte en informert avgjørelse.

Et eksempel på saker hvor en dom uten hovedforhandling kan være hensiktsmessig er i saker med mindre tvistepunkter. Dette kan for eksempel være saker som omhandler omfanget av samværsrett. I slike situasjoner kan det være unødvendig å gjennomføre en full hovedforhandling, særlig hvis partene allerede har kommet til en viss grad av enighet eller forståelse.

Ved å tillate dom uten hovedforhandling i visse tilfeller, tilbyr rettssystemet en mer effektiv og mindre belastende prosess for partene. Dette er spesielt viktig i familierettslige saker hvor tiden og ressursene som kreves for en hovedforhandling kan være en stor belastning for alle involverte, inkludert barn.

Det er viktig å understreke at denne muligheten for dom uten hovedforhandling ikke kompromitterer rettferdigheten eller grundigheten i rettsprosessen. Det er tvert imot en måte å tilpasse prosedyrene til sakens natur og partenes behov, samtidig som det sikres at alle relevante og viktige aspekter av saken blir vurdert. Denne tilnærmingen understreker rettssystemets fleksibilitet og evne til å tilpasse seg til de unike behovene i hver enkelt sak, alltid med fokus på en rettferdig og omtenksom behandling.

I hvilke situasjoner er dom uten hovedforhandling aktuelt?

18. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven § 61 første ledd nr. 8 gir retten mulighet til å avsi dom uten hovedforhandling dersom partene samtykker og retten finner det forsvarlig. Dette gjelder i saker hvor sakens opplysning anses som tilstrekkelig for å vurdere lovkriteriet om barnets beste. Dette alternativet tilbyr en forenklet prosess i visse situasjoner, spesielt i samværstvister.

I saker omfattet av § 61 har retten et selvstendig ansvar for å opplyse saken. Dette betyr at retten må sikre at alle relevante aspekter ved saken er tilstrekkelig belyst for å kunne ta en informert og rettferdig avgjørelse, særlig med tanke på barnets beste. Dette prinsippet er grunnleggende i all barnerettslig praksis.

Ofte er anvendelsesområdet for denne bestemmelsen i enkle samværstvister hvor partene ønsker en doms tvangskraft, men ikke har oppnådd et rettsforlik. For eksempel, hvis en sakkyndig har gitt råd i et saksforberedende møte og partene finner at rådet kan legges til grunn for rettens beslutning, kan en dom uten hovedforhandling være en effektiv løsning.

Det er viktig å merke seg at samtykke fra begge parter er en forutsetning for denne fremgangsmåten. Dette innebærer at begge parter må være enige om å benytte seg av denne prosessuelle veien, og at de anser at saken er tilstrekkelig opplyst for en domsavsigelse uten ytterligere hovedforhandling. Retten vil allikevel, uavhengig av partenes samtykke, vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst og om det er forsvarlig å avsi dom uten en hovedforhandling.

I praksis tilbyr denne bestemmelsen en raskere og potensielt mindre konfliktfylt løsning i saker hvor partene allerede har en viss grad av enighet, eller hvor en sakkyndigs vurdering gir et klart grunnlag for avgjørelsen.

Håndtering av gjentatte søksmål i foreldretvister

16. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldretvister og gjentatte søksmål, Håndtering av gjentatte søksmål, Hensiktsmessigheten av mekling i foreldretvister, Planmøte i foreldretvister, Barneloven § 63 og endring av tidligere dom, Dom uten hovedforhandling, Høring av barn i foreldretvister, Tvistepunkter i foreldretvister, Nye saker med flere tvistepunkter, Tvisteloven § 9-8 og foreldretvister, Fri sakførsel i foreldretvister, Rettshjelploven § 16 og fri sakførsel, Nektelse av fri sakførsel ved gjentatte søksmål, Gjentatte søksmål og sakskostnader, Tvisteloven § 20-2 og gjentatte søksmål, Søknad om fri sakførsel før søksmål, Utøve forsiktighet ved innvilgelse av fri sakførsel, Kompleksiteten av håndtering av gjentatte søksmål, Rettferdighet i foreldretvister, Fremme av barnets beste interesser i foreldretvister.

I noen tilfeller kan foreldretvister resultere i gjentatte søksmål. Dette kan være en utfordrende situasjon for både parter og rettsvesenet. Derfor er det nødvendig å forstå hvordan disse sakene håndteres, og hvilke alternativer som er tilgjengelige for dommeren i løpet av prosessen.

Et viktig første skritt i slike situasjoner er å avgjøre om det er hensiktsmessig å starte en ny runde med mekling mellom partene, eller om en hovedforhandling bør settes i gang umiddelbart. Denne avgjørelsen kan tas under et planmøte, som er en forberedende fase før hovedforhandlingen.

I noen tilfeller kan det være åpenbart at det ikke foreligger «særlege grunnar» for å endre en tidligere avgjørelse, i henhold til barneloven § 63. I slike tilfeller har dommeren mulighet til å avsi en dom uten en hovedforhandling. Denne dommen kan kun opprettholde den gjeldende avgjørelsen.

Det er viktig å understreke at barn som er gamle nok til å ha en mening, må bli hørt også i slike saker. Det vil si, deres synspunkter og ønsker bør tas i betraktning.

Det kan også være situasjoner hvor den nye saken omfatter flere tvistepunkter enn de som tidligere er avgjort. For eksempel, hvis en tidligere dom nektet ethvert samvær med en sterk begrunnelse, kan senere saksanlegg som er utvidet med krav om bosted eller foreldreansvar vurderes opp mot tvisteloven § 9-8.

Dommeren kan også vurdere å nekte fri sakførsel «dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden», ifølge rettshjelploven § 16. Dette kan være tilfelle hvis en part fremsetter gjentatte søksmål som ikke fører fram.