Representant for barnet i rettssaker etter barneloven

representant for barnet, barneloven § 61, advokat for barn, barns interesser i rettssaker, sakkyndig mekling, veiledning foreldretvister, dommersamtaler, barnets beste, barnefaglig bakgrunn, rettsprosess barn, foreldres konflikt, barns rettigheter, kommunikasjon med barn, juridisk representasjon, prosessuelle rettigheter, barn i rettssaker, foreldreansvar, barnets syn, barnekonvensjonen, foreldretvist. Hva innebærer barneloven § 61 første ledd nr. 5?, Hvordan kan en representant for barnet bidra i rettssaker?, Hva er målet med å bruke sakkyndig i mekling?, Hvilke kvalifikasjoner bør en representant for barnet ha?, Hvordan ivaretas barnets beste i rettssaker?

Barneloven § 61 første ledd nr. 5 gir retten adgang til å oppnevne en advokat eller annen representant for barnet for å ivareta barnets interesser i rettssaker. Denne bestemmelsen er ment som en unntaksbestemmelse og kan være særlig relevant i tilfeller der retten ikke oppnevner en sakkyndig etter samme paragraf.

Målet med å bruke en sakkyndig i mekling og veiledning er å endre foreldrenes fokus fra deres egen konflikt til hva som er best for barnet. Det kan imidlertid være situasjoner hvor barnets spesifikke behov eller interesser krever oppnevning av en egen representant, spesielt for eldre barn som trenger å fremme sine interesser uten å ha partsrettigheter.

Representanten for barnet har som oppgave å sikre at saken er godt opplyst og at saksbehandlingen ivaretar barnets beste. Dette innebærer å samtale med barnet, gi informasjon og støtte, og påse at barnets syn kommer tydelig frem. Representanten har tilgang til saksdokumentene og kan gi råd om saksbehandlingen. Kommunikasjonen med retten skal foregå skriftlig eller i rettsmøter, og representanten kan være til stede under disse møtene for å stille spørsmål, men har ikke ytterligere prosessuelle rettigheter.

Det er dommeren som primært er adressat for representantens arbeid. Formidlingen av barnets syn, i henhold til barneloven § 31, skjer vanligvis gjennom dommersamtaler eller sakkyndige. Departementet anser at det oftest vil være mest hensiktsmessig å oppnevne en advokat i denne rollen, gitt personens evne til å kommunisere med barn og forståelse for barns kognitive og emosjonelle prosesser. Det er viktig at representanten er klar over at barn ofte tror at de har større innflytelse på avgjørelser enn hva som er mulig eller tilrådelig.

Et alternativ til å oppnevne en advokat som representant for barnet, er å velge en person med barnefaglig bakgrunn. Denne personen bør også ha grunnleggende forståelse for rettsprosessen for å ivareta barnets interesser på en adekvat måte.

Dommeravhør av barn

Med barn menes her barn som er av en slik alder at det ikke er naturlig eller ønskelig at disse skal forklare seg direkte for retten.

Det er forskjell på det som kalles dommersamtaler som barn har med dommeren i forkant av rettslig behandling av spørsmål etter barneloven, og det som kalles dommeravhør som vanligvis gjennomføres som ledd i en politietterforskning.

Dommeravhør skjer i regi av domstolen. Det er vanligvis i saker hvor barna har vært vitne til et straffbart forhold eller selv vært fornærmet/offer for et straffbart forhold.

Dommeravhørene skjer vanligvis hos politiet i rom som er egnet til slike avhør. Noen ganger skjer avhørene på barnas hus. I noen tilfeller er det et to-veis speil hvor man kan sitte på andre siden å se på og høre på det som blir sagt. Andre steder ser man på skjerm hvor videokamera er plassert i avhørsrommet. Bak speilet eller på det andre rommet sitter vanligvis en dommer, en politiadvokat, en forsvarer og noen ganger en bistandsadvokat. Det kan også være at det er en fra politiet som styrer det tekniske, representanter fra barnevernet og unntaksvis settevergen.

Jeg mener at verge ikke skal være tilstede så lenge det er bistandsadvokat tilstede.

Selve avhøret av barnet skjer vanligvis ved at det benyttes en person som har erfaring med å snakke med barn og noen ganger har tilleggsutdanning for dette.

Det tas vanligvis pauser under avhøret hvor den personen som snakker med barnet kommer inn i rommet hvor dommer, advokater og andre sitter for å høre om det er bemerkninger og ønsker om at spesifikke spørsmål eller tema tas opp.

Dommeravhør av barn

Med barn menes her barn som er av en slik alder at det ikke er naturlig eller ønskelig at disse skal forklare seg direkte for retten.

Det er forskjell på det som kalles dommersamtaler som barn har med dommeren i forkant av rettslig behandling av spørsmål etter barneloven, og det som kalles dommeravhør som vanligvis gjennomføres som ledd i en politietterforskning.

Dommeravhør skjer i regi av domstolen. Det er vanligvis i saker hvor barna har vært vitne til et straffbart forhold eller selv vært fornærmet/offer for et straffbart forhold.

Dommeravhørene skjer vanligvis hos politiet i rom som er egnet til slike avhør. Noen ganger skjer avhørene på barnas hus. I noen tilfeller er det et to-veis speil hvor man kan sitte på andre siden å se på og høre på det som blir sagt. Andre steder ser man på skjerm hvor videokamera er plassert i avhørsrommet. Bak speilet eller på det andre rommet sitter vanligvis en dommer, en politiadvokat, en forsvarer og noen ganger en bistandsadvokat. Det kan også være at det er en fra politiet som styrer det tekniske, representanter fra barnevernet og unntaksvis settevergen.

Jeg mener at verge ikke skal være tilstede så lenge det er bistandsadvokat tilstede.

Selve avhøret av barnet skjer vanligvis ved at det benyttes en person som har erfaring med å snakke med barn og noen ganger har tilleggsutdanning for dette.

Det tas vanligvis pauser under avhøret hvor den personen som snakker med barnet kommer inn i rommet hvor dommer, advokater og andre sitter for å høre om det er bemerkninger og ønsker om at spesifikke spørsmål eller tema tas opp.