Når kan en sakkyndig oppnevnes i en foreldretvistsak?

Hva er domstolens ansvar i foreldretvistsaker? Når kan en sakkyndig oppnevnes i en foreldretvistsak? Hvordan bidrar sakkyndige til saksbehandlingen i foreldretvistsaker? Er domstolen bundet av en sakkyndigs vurderinger? Kan partene engasjere egne sakkyndige i foreldretvistsaker?

I foreldretvister etter barneloven er det av vesentlig betydning at avgjørelser tas på et godt og forsvarlig grunnlag, med barnets beste som det sentrale hensynet. Barneloven og tvisteloven inneholder regler som sikrer at saker blir grundig belyst, slik at domstolen kan treffe beslutninger som tjener barnets interesser.

En sentral del av saksbehandlingen i slike saker er at domstolen ikke er bundet av partenes påstander og beviser, i henhold til tvisteloven § 11-4. Dette betyr at domstolen har et utvidet ansvar for å sikre at avgjørelsesgrunnlaget er forsvarlig og omfattende. Domstolen har dermed myndighet til å innhente ytterligere bevis eller informasjon om nødvendig, slik det fremgår av tvisteloven § 21-3 andre ledd.

En viktig aspekt i denne prosessen er bruken av sakkyndige. Ifølge tvisteloven § 25-2, kan domstolen oppnevne en sakkyndig, enten på anmodning fra en part eller på eget initiativ, når det er nødvendig for å sikre et pålitelig faktisk avgjørelsesgrunnlag. Formålet med en sakkyndig utredning er å belyse saken ytterligere og å være en del av domstolens beslutningsgrunnlag.

Spesielt i saker hvor det fremmes påstander om vold, overgrep, rusmisbruk eller psykiske lidelser, er det ofte behov for sakkyndiges innsikt, som angitt i barneloven § 61 første ledd nr. 3. Domstolen kan velge å oppnevne en sakkyndig på ethvert stadium i saken, selv etter at hovedforhandlingen er i gang, for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst.

Det er imidlertid viktig å merke seg at domstolen ikke er bundet av den sakkyndiges vurderinger. Hvilken vekt som skal tillegges en sakkyndigrapport, må vurderes av domstolen, jf. tvisteloven § 21-2. I tillegg har partene mulighet til å engasjere egne sakkyndige og føre disse som vitner, ifølge tvisteloven § 25-6. I disse tilfellene er det ikke domstolen som bestemmer hvem som skal være sakkyndig.

Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3

Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3

I en foreldretvistsak etter barneloven og tvisteloven er det viktig at saken blir godt opplyst slik at domstolen kan treffe forsvarlige avgjørelser til barnets beste. Partene i en foreldretvistsak har ikke fri rådighet, og domstolen er ikke bundet av partenes påstander, grunnlag og beviser. Domstolen har et særskilt ansvar for å sørge for at saken er forsvarlig opplyst og kan kreve andre og flere bevis dersom det er nødvendig.

Domstolen kan oppnevne en sakkyndig, etter begjæring fra en part eller av eget tiltak, når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. En sakkyndig utredning vil bidra til sakens opplysning og være en del av domstolens beslutningsgrunnlag.

I barneloven § 61 første ledd nr. 3 står det at domstolen bør oppnevne sakkyndig “der det trengs” til å uttale seg om ett eller flere av spørsmålene saken reiser. Det er presisert at domstolen kan oppnevne sakkyndig i saker der det er satt frem påstander om vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse og saken ikke er tilstrekkelig opplyst på annen måte.

Domstolen kan beslutte å oppnevne en sakkyndig på ethvert tidspunkt under saken, også etter at hovedforhandlingen har begynt. Domstolen er ikke bundet av den sakkyndiges vurderinger, og det er opp til domstolen å avgjøre hvilken vekt som skal tillegges en sakkyndigrapport.

Partene kan også på eget initiativ engasjere en sakkyndig og føre den sakkyndige som vitne. Da gjelder ikke tvistelovens regler om når det kan oppnevnes sakkyndig, og domstolen har ingen innflytelse på hvem som velges.

Oppnevning av en sakkyndig er ofte aktuelt i saker som omhandler barnefordeling, samvær og omsorgssituasjoner der barnet kan være utsatt for overgrep eller annen form for vold eller mishandling. En sakkyndig vil kunne bidra til å belyse saken på en annen måte enn hva partene og deres representanter kan gjøre.

Det er viktig å merke seg at en sakkyndigutredning kan ta lang tid, og at det kan være kostbart å engasjere en sakkyndig. Domstolen vil normalt legge vekt på en sakkyndigrapport dersom den er utarbeidet i samsvar med anerkjente faglige standarder.