Barneloven § 61 første ledd nr. 8 gir retten mulighet til å avsi dom uten hovedforhandling dersom partene samtykker og retten finner det forsvarlig. Dette gjelder i saker hvor sakens opplysning anses som tilstrekkelig for å vurdere lovkriteriet om barnets beste. Dette alternativet tilbyr en forenklet prosess i visse situasjoner, spesielt i samværstvister.
I saker omfattet av § 61 har retten et selvstendig ansvar for å opplyse saken. Dette betyr at retten må sikre at alle relevante aspekter ved saken er tilstrekkelig belyst for å kunne ta en informert og rettferdig avgjørelse, særlig med tanke på barnets beste. Dette prinsippet er grunnleggende i all barnerettslig praksis.
Ofte er anvendelsesområdet for denne bestemmelsen i enkle samværstvister hvor partene ønsker en doms tvangskraft, men ikke har oppnådd et rettsforlik. For eksempel, hvis en sakkyndig har gitt råd i et saksforberedende møte og partene finner at rådet kan legges til grunn for rettens beslutning, kan en dom uten hovedforhandling være en effektiv løsning.
Det er viktig å merke seg at samtykke fra begge parter er en forutsetning for denne fremgangsmåten. Dette innebærer at begge parter må være enige om å benytte seg av denne prosessuelle veien, og at de anser at saken er tilstrekkelig opplyst for en domsavsigelse uten ytterligere hovedforhandling. Retten vil allikevel, uavhengig av partenes samtykke, vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst og om det er forsvarlig å avsi dom uten en hovedforhandling.
I praksis tilbyr denne bestemmelsen en raskere og potensielt mindre konfliktfylt løsning i saker hvor partene allerede har en viss grad av enighet, eller hvor en sakkyndigs vurdering gir et klart grunnlag for avgjørelsen.