EMK

Barnets rettigheter og familierett: En menneskerettslig tilnærming

av
Hvordan reguleres samvær mellom foreldre og barn, Hva er barnets rettigheter i familielovgivningen, Hvilke prinsipper ligger til grunn for regulering av samvær, Hvilken rolle spiller Grunnloven i beskyttelsen av barns rettigheter, Hva sier FNs barnekonvensjon om barnets beste, Hvordan ivaretar myndighetene barnets interesser i samværssaker, Hvilke plikter har staten overfor barn og foreldre, Hvordan påvirker EMK reguleringen av samvær, Hva er formålet med saksbehandlingskravene i samværssaker, Hvordan kan barnets mening bli hørt i saker om samvær, Hva innebærer retten til familieliv, Hvilke krav stilles til samværsreguleringen i EMK, Hvordan balanseres barnets interesser med foreldrenes rettigheter, Hvilke begrensninger kan pålegges samværsforeldre, Hvordan vurderes nødvendigheten av samvær i et demokratisk samfunn, Hva sier rettspraksis om samværssaker, Hvordan påvirker barnevernloven reguleringen av samvær, Hvilke rettigheter har barnet til kontakt med begge foreldre, Hvordan vurderes barnets beste i samværssaker, Hvordan kan familiens enhet bevares gjennom samværsordninger, Hva er de viktigste hensynene i reguleringen av samvær, Hvordan sikres en rettferdig behandling av samværssaker, Hvilke plikter har myndighetene overfor barn og foreldre, Hvordan kan gjenforening mellom barn og foreldre oppnås, Hva sier retningslinjene fra EMD om samvær, Hvordan påvirker samværssaker barnets utvikling, Hvilken betydning har barnets helse og utvikling i samværssaker, Hvordan vurderes behovet for kontakt mellom barn og foreldre, Hvilke kriterier legges til grunn for avgjørelser om samvær, Hvordan sikres en balansert regulering av samvær, Hvordan ivaretas barnets rett til å bli hørt i samværssaker, Hva sier loven om barns rett til samvær med begge foreldre, Hvordan kan samværsordninger tilpasses den enkelte familiesituasjon, Hvilken rolle spiller foreldrenes rettigheter i reguleringen av samvær, Hvordan påvirker EMKs retningslinjer for samværssaker, Hvilke hensyn tas til barnets beste i samværssaker, Hvordan kan saksbehandlingskravene ivareta barnets interesser, Hvordan påvirker barnets mening avgjørelser om samvær, Hva sier rettspraksis om foreldres rettigheter i samværssaker, Hvordan vurderes behovet for kontakt mellom barn og foreldre, Hvilke kriterier legges til grunn for fastsettelse av samværsordninger

Samværet mellom foreldre og barn utløser komplekse menneskerettslige problemstillinger som krever nøye regulering fra myndighetenes side. Barnets selvstendige rettigheter står sentralt i denne reguleringen, og prinsippet om barnets beste, nedfelt i Grunnloven og FNs barnekonvensjon, veileder myndighetenes handlinger. Det er essensielt at barnet har rett til å bli hørt og uttrykke sin mening i saker som angår dem.

FNs barnekonvensjon artikkel 9 nr. 3 fastslår barnets rett til kontakt med begge foreldre, med mindre det strider mot barnets beste. Den norske Grunnloven understreker også statens ansvar for å legge til rette for barnets utvikling og trygghet, helst i egen familie.

Familieforholdet mellom barnet og foreldrene er beskyttet av EMK artikkel 8 og Grunnloven. Enhver regulering av samvær må derfor skje innenfor disse rammer. Retten til familieliv innebærer både negativ beskyttelse mot statens inngrep og positiv plikt for myndighetene til å legge til rette for familiære relasjoner.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har gitt retningslinjer som understreker viktigheten av å balansere barnets interesser med foreldrenes rettigheter. Enhver regulering av samvær må være nødvendig i et demokratisk samfunn og ivareta barnets beste. Saksbehandlingskravene i samværssaker inkluderer blant annet retten til å bli hørt, tilgang til dokumentasjon og mulighet for motargumentasjon.

Det er også en plikt for myndighetene å legge til rette for gjenforening mellom barn og foreldre, selv om dette kan variere avhengig av relasjonens styrke. Samvær skal aldri være til skade for barnet, og alt må gjøres for å bevare familiens enhet.

Selv om EMK artikkel 8 ikke spesifiserer krav til samværets kvalitet eller omfang, må reguleringen likevel ivareta barnets og foreldrenes interesser på en balansert måte. Det er ingen generell forpliktelse til et minimumsnivå av samvær etter EMK artikkel 8, og reguleringen må tilpasses den enkelte familiesituasjon.

Selv om det er få retningslinjer for andre former for kontakt enn fysisk samvær, må også disse reguleringene ivareta barnets beste og familiens rettigheter. EMK artikkel 8 og andre menneskerettslige prinsipper legger grunnlaget for en rettferdig og balansert regulering av alle former for kontakt mellom barn og foreldre.

Kan loven hindre diskriminering i foreldreskapsspørsmål?

av
foreldreskap, diskriminering i foreldreskap, barnets rettigheter, likekjønnede foreldre, juridisk bånd til barn, diskriminering basert på kjønn, diskriminering basert på seksuell orientering, Barnekonvensjonen, EMK, europeiske menneskerettsdomstol, rettferdighet i foreldreskap, familierettigheter, rettigheter til barn, nasjonale lover om foreldreskap, juridiske barrierer i foreldreskap, diskriminering i likekjønnede forhold, foreldres rettigheter, rettslige spørsmål om foreldreskap, diskriminering og juridisk praksis, diskriminering i rettsaker, rettferdig behandling i foreldreskap, juridisk rett til morskap, juridisk rett til farskap, foreldre i samme kjønn, foreldre i ulike kjønn, foreldre i ekteskap, diskriminering av ugifte foreldre, internasjonale avtaler om foreldreskap, foreldreskapsspørsmål i retten, foreldreskap og kjønn, foreldreskap og seksuell orientering

Foreldre og barn har sine rettigheter nedfelt i internasjonale avtaler og nasjonale lover. Disse rettighetene inkluderer beskyttelse mot diskriminering på ulike grunnlag. Diskriminering i saker som omhandler foreldreskap kan få alvorlige konsekvenser for barnets velvære og foreldrenes rettigheter. Men hvordan håndteres spørsmål om diskriminering i foreldreskapssaker, og kan loven hindre det?

Diskriminering i barnekonvensjonen og EMK

Barnekonvensjonen og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er juridiske dokumenter som fastsetter prinsipper for beskyttelse av barns rettigheter og individuelle rettigheter generelt. Begge konvensjonene inneholder bestemmelser som forbyr diskriminering. I henhold til Barnekonvensjonen, i artikkel 2 nr. 1, skal barnets rettigheter sikres uten diskriminering av noe slag, inkludert diskriminering basert på foreldrenes egenskaper som kjønn, rase, religion, eller seksuell orientering.

På samme måte fastslår EMK i artikkel 14 at utøvelsen av konvensjonens rettigheter og friheter skal bli sikret uten diskriminering. Dette betyr at dersom diskriminering er på spill i en sak som involverer foreldreskap, må man først avgjøre om den påståtte forskjellsbehandlingen påvirker en av konvensjonens rettigheter eller friheter.

Eksempler på diskriminering i praksis

I praksis har vi sett flere tilfeller der spørsmål om diskriminering har dukket opp i foreldreskapssaker. For eksempel har europeiske menneskerettsdomstol behandlet saker der fedre har blitt nektet anerkjennelse som biologiske fedre, og deres rettigheter til å etablere en juridisk bånd til sine barn har blitt utfordret.

En viktig avgjørelse som peker på diskrimineringens alvor og behovet for rettferdighet, er Marckx mot Belgia-saken. Domstolen konkluderte med at det var diskriminering når et barn født utenfor ekteskap ikke automatisk ble anerkjent som morens barn. Dette krevde morens anerkjennelse av morskapet, noe som førte til urettferdig behandling av barnet.

Diskriminering i likekjønnede forhold

En annen viktig dimensjon av diskriminering i foreldreskapsspørsmål er spørsmålet om likekjønnede par. Kan loven diskriminere basert på seksuell orientering når det kommer til foreldreskap? I saken X og andre mot Østerrike konkluderte domstolen med at artikkel 14, sammenholdt med artikkel 8, ble krenket når man sammenlignet likekjønnede par med ugifte par av motsatt kjønn. Dette viser at loven kan ikke diskriminere på grunnlag av seksuell orientering når det gjelder foreldreskap.

Tangerende rettigheter: EMK og FNs barnekonvensjon

av
barns rettigheter, EMK, FNs barnekonvensjon, rettighetsbeskyttelse, ikke-diskriminering, retten til liv, overlevelse, beskyttelse mot vold, mishandling, retten til familieliv, privatliv, barnets rett til uttrykke seg, bli hørt, diskriminering av barn, barns helse, vold mot barn, barnets beste, barns rettigheter i internasjonale avtaler, barnets rettigheter i menneskerettighetskonvensjoner, barn og rettssystemet, beskyttelse av barn, barnemishandling, barnets stemme, barns velferd, rettferdighet for barn, barns likhet, barnevern, barns omsorg, barns utvikling, barns deltakelse, barns rettigheter og ansvar.

I dagens samfunn er det avgjørende å sikre barns rettigheter for å fremme deres vekst, utvikling og velferd. To sentrale instrumenter som adresserer barns rettigheter er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs barnekonvensjon. I dette blogginnlegget vil vi utforske hvor disse to viktige dokumentene tangerer hverandre og sammen bidrar til å beskytte og fremme barns rettigheter på en helhetlig måte.

  1. Rettighetsbeskyttelse og ikke-diskriminering:
    Både EMK og FNs barnekonvensjon legger stor vekt på beskyttelse av barn mot diskriminering og sikring av like rettigheter for alle barn, uavhengig av deres bakgrunn eller omstendigheter. EMKs artikkel 14 og barnekonvensjonens artikkel 2 fremhever prinsippet om ikke-diskriminering som en sentral rettighet som skal ivaretas.
  2. Retten til liv og overlevelse:
    Både EMK og barnekonvensjonen fastslår barns rett til liv og overlevelse som en grunnleggende rettighet. EMKs artikkel 2 sikrer retten til liv for alle, mens barnekonvensjonens artikkel 6 og 24 vektlegger barns rett til helse og helseomsorg for å sikre deres overlevelse og utvikling.
  3. Beskyttelse mot vold og mishandling:
    Beskyttelse av barn mot vold, mishandling og utnyttelse er et sentralt tema i både EMK og FNs barnekonvensjon. EMKs artikkel 3 forbyr tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling, mens barnekonvensjonens artikkel 19 og 34 spesifikt adresserer barnets rett til beskyttelse mot vold, mishandling og utnyttelse.
  4. Rett til familieliv og privatliv:
    Både EMK og barnekonvensjonen anerkjenner betydningen av barns rett til familieliv og privatliv. EMKs artikkel 8 beskytter retten til familieliv og privatliv, mens barnekonvensjonens artikkel 8 og 16 understreker betydningen av å opprettholde forbindelser med familien og respektere barnets privatliv.
  5. Barnets rett til uttrykke seg og bli hørt:
    En viktig fellesnevner mellom EMK og barnekonvensjonen er betydningen av barnets rett til å uttrykke seg og bli hørt. EMKs artikkel 10 beskytter ytringsfriheten, og barnekonvensjonens artikkel 12 gir barn rett til å uttrykke sin mening og bli tatt i betraktning i beslutninger som angår dem.

Oppsummering:
EMK og FNs barnekonvensjon er to nøkkelinstrumenter som beskytter barns rettigheter på internasjonalt nivå. De tangerer hverandre på flere områder, inkludert beskyttelse mot diskriminering, retten til liv og overlevelse, beskyttelse mot vold og mishandling, retten til familieliv og privatliv, samt betydningen av barnets rett til å uttrykke seg og bli hørt. Sammen utgjør disse dokumentene et sterkt fundament for å sikre barns rettigheter og fremme deres velvære på tvers av landegrenser.

Det er viktig at vi som samfunn og enkeltindivider er oppmerksomme på disse rettighetene og arbeider for å oppfylle dem i praksis. Ved å anerkjenne og respektere barns rettigheter, kan vi skape et inkluderende og rettferdig samfunn der barn får den beskyttelsen, omsorgen og mulighetene de fortjener.

Barneloven og farskapets betydning: Hva skjer når farskapet endres?

av
barnekonvensjon, barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, aldersgrense for barn, barns juridiske definisjon, barns rettigheter i FN, barn og internasjonale lover, barns myndighetsalder, beskyttelse av barn, barns deltakelse, barn og lovverk, barnerettigheter, barn og nasjonal lovgivning, FNs menneskerettigheter for barn, definisjon av barn i lov, aldersgrense for myndighet, barns juridiske status, barn og samfunn, barn og kultur, FNs barnekonvensjon i praksis, barns innflytelse på beslutninger, barn og nasjonale lover, konvensjon om barns rettigheter, barns rettigheter internasjonalt, barns rettigheter og lovgivning, barns rettigheter i ulike land, barns rettigheter i verden, barns rettigheter og nasjonale bestemmelser, barn og rettsvern, barns rettigheter og alder, barn og menneskerettigheter. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Høyesteretts dom HR-2022-847-A gir oss et godt innblikk i hvordan barneloven regulerer farskapets betydning. Saken omhandler en mann (B) som var gift med moren til barnet (C) ved fødselen, og derfor var ansett som faren hennes i henhold til loven. Imidlertid ble det senere fastslått ved en dom at han ikke var far til barnet, og dermed mistet han også sin status som forelder.

Dommen viser tydelig at barneloven gir foreldrene myndighet, rettigheter og plikter i forhold til barna sine. Foreldreansvar, fast bosted og samværsrett er noen av de sentrale temaene som reguleres i loven. Men i tilfeller hvor farskapet blir endret, som i denne saken, har barneloven ingen regler som gir domstolene mulighet til å tildele ham foreldreansvaret igjen, bestemme at barnet skal bo fast hos ham eller gi ham samværsrett.

Selv om det er mulig å tildele andre enn foreldrene samværsrett eller foreldreansvar når én eller begge foreldrene er døde, gir ikke barneloven slik adgang i situasjoner som i denne saken. NOU 2009:5, Farskap og annen morskap, foreslo å gi domstolene mulighet til å tildele samvær for en mann som har vært barnets juridiske far, men hvor farskapet senere er blitt endret. Men departementet fant det ikke «hensiktsmessig» å følge opp forslaget i den påfølgende Prop.105 L (2012–2013).

Konsekvensen av denne dommen er at kravene som B har fremsatt om foreldreansvar, fast bosted og samvær, ikke kan tilkjennes ham i medhold av barneloven. I stedet må han, som en person som pretenderer å ha slike rettigheter til barnet som barneloven regulerer, ha adgang til å anlegge sak for domstolene for å få avgjort om slike rettigheter eksisterer.

Dommen understreker også betydningen av å supplere barneloven med tvisteloven § 1-3. Denne bestemmelsen gir alle personer adgang til å reise sak for domstolene for å få avgjort rettsspørsmål som angår dem. I tilfeller som dette, der en person krever rettigheter som ikke kan tilkjennes ham i henhold til barneloven, må han ha adgang til å anlegge sak for å få sin sak vurdert av domstolene.

Samlet sett gir Høyesteretts dom HR-2022-847-A en interessant innsikt i barnelovens regulering av farskapets betydning, og viser betydningen av å supplere loven med tvisteloven § 1-3 for å sikre at alle har lik adgang til rettsvern.

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge

av
Norge, Barnevern, Rettslig Presedens, Menneskerettskonvensjonen, Artikkel 8, EMK, Hålogaland Lagmannsrett, Senja Kommune, Omsorgsovertakelse, Gjenforening, Familieliv, Privatliv, Retten til Reparasjon, EMK Art. 13, Skadeserstatningsloven, Barneverntjenesten, Midlertidig Omsorg, Høyesterettsdom, HR-2020-661-S, Erstatningssaker, Saksbehandling, Barnevernssaker, Samvær, Foreldre, Barn, Rettssystem, Rettslig Forpliktelse, Kvalitet, Omfang, Norsk Barnevern

Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige saker. En slik bemerkelsesverdig hendelse fant sted nylig i Hålogaland lagmannsrett, og den har betydelige implikasjoner for norsk barnevern.

Senja kommune ble funnet skyldig i å ha krenket den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) Artikkel 8, som dreier seg om retten til privatliv og familieliv. Dette er den første gangen en kommune i Norge er blitt dømt etter denne bestemmelsen. Dommens innhold og konsekvenser er av stor betydning.

Den omtalte saken omhandler en kvinne som mistet omsorgen for sin nyfødte datter i 2015, den samme dagen de ble utskrevet fra sykehus. Kvinnen ble etter hvert innvilget begrenset samvær med barnet, men kommunen ble anklaget for ikke å ha fulgt opp sin plikt til å legge til rette for gjenforening.

Det har lenge vært et krav om at en kommune, etter omsorgsovertakelse, aktivt skal arbeide for å gjenforene foreldre og barn. Denne dommen markerer første gang en kommune er funnet skyldig i å ikke oppfylle denne plikten.

Et sentralt element i dommen var tolkningen og anvendelsen av EMK art. 13, som handler om retten til reparasjon. Dette er første gang denne bestemmelsen er anvendt i Norge på denne måten. Domstolen konkluderte med at artikkel 13 har direkte anvendelse i slike saker, og at det ikke er nødvendig å bevise et ansvarsgrunnlag i henhold til skadeserstatningsloven.

I sakens lys blir det klart at barneverntjenestens oppfatning av omsorgsovertakelse som en langsiktig løsning, både er og har vært i strid med konvensjonen. Høyesterettsdommen HR-2020-661-S poengterte at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og må forstås som sådan.

Denne historiske dommen kan potensielt ha omfattende konsekvenser. Den gir grunn til å tro at vi kan forvente flere tilsvarende erstatningssaker i fremtiden. Dessuten vil denne avgjørelsen trolig påvirke barnevernets saksbehandling på betydelig vis, og flere barn kan i fremtiden bli gjenforent med sine foreldre.

Dommen illustrerer tydelig viktigheten av kommunenes forpliktelser i barnevernssaker. Den setter søkelyset på kommunens plikt til å aktivt arbeide for gjenforening, samt å opprettholde kvalitet og omfang av samvær. Den representerer dermed en betydelig presedens for fremtidig rettspraksis i Norge.

Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

av

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Loven er en implementering av den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Kort fortalt vil konvenskjonens bestemmelser gå foran andre bestemmelser i norsk rett. Eksempelvis hvis det viser seg at en bestemmelse i barneloven er i konflikt med artikkel 8 i konvensjonen om retten til respekt for privatliv og familieliv.

Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Da slike konvensjonsbestemmelser, til en viss grad i likehet med den norske barneloven, i stor grad bygger på vage intensjonsbestemmelser, vil det være rettspraksis som best vil belyse hvilken betydning menneskerettighetene får for norsk barnelovgivning. Det kan også nevnes at man har en Barnekonvensjon, men dette kommer jeg ikke nærmere inn på her.

Mary Ann Hedlund gjennomgår i boken Barnerett – i et internasjonalt perspektiv, igjennom bl.a. artikkel 8 i EMK slik den relateres til barneretten i norge. Fokus rettes etter lovteksten da spesielt om retten til “familieliv” ettersom det best berører barnerettstemaet.

Regjeringen har forøvrig laget en plakat som oppsummerer barns rettigheter etter barnekonvensjonen.