endring av samværsavtale

Mekling og avtaler om foreldresamarbeid ved samlivsbrudd

av
hva er mekling ved samlivsbrudd, hvordan fungerer mekling på familievernkontor, når er mekling obligatorisk, hvem kan være mekler, hva skjer under mekling, hva koster mekling, hvordan forberede seg til mekling, hva er en foreldresamarbeidsavtale, hva bør avtalen inneholde, hvordan avtale foreldreansvar, hvordan avtale fast bosted, hvordan avtale samvær, hva er barnets beste i mekling, kan barnet delta i mekling, må barnet uttale seg, kan avtalen endres, hvordan endre samværsavtale, hvordan endre bostedsavtale, hva skjer hvis man ikke blir enige i mekling, kan meklingen utsettes, hva er meklingsattest, hvor lenge varer mekling, hvor mange meklingsmøter kan man ha, hva gjør mekleren, kan avtalen tinglyses, hva er tvangskraftig avtale, kan meklingen være digital, hva skjer etter mekling, er mekling gratis, når må man til mekling, hva sier barneloven om mekling, hva sier ekteskapsloven om mekling, kan mekling brukes uten skilsmisse, hvor finner jeg familievernkontor, kan man ha med advokat til mekling, hva gjør jeg hvis avtalen ikke følges, kan mekler gi råd om avtale, hva er en god avtale om barn, hvordan sikre barnets beste i avtalen, hva skjer hvis en forelder ikke møter til mekling, kan man klage på mekler, kan avtalen være muntlig, må avtalen være skriftlig, hvor lenge gjelder avtalen, hva skjer ved ny mekling, kan domstolen endre avtalen, kan mekling forebygge konflikt, hva er forskjell på frivillig og obligatorisk mekling

Når foreldre går fra hverandre og har felles barn under 16 år, utløser det en lovpålagt prosess som innebærer mekling. Ordningen er etablert for å sikre at spørsmål om barnets fremtidige omsorgsordninger behandles på en strukturert måte. Meklingen skjer som hovedregel ved familievernkontor, men kan i enkelte tilfeller utføres av andre godkjente instanser.

Formålet med meklingen er å legge til rette for at foreldrene selv finner løsninger om sentrale spørsmål som foreldreansvar, fast bosted og samværsordninger. Prosessen er ikke ment som et forum for å avgjøre hvem som har rett eller galt, men for å fremme dialog som kan føre til en avtale. En skriftlig avtale gir et klart rammeverk som begge parter kan forholde seg til. Den fungerer også som et styringsverktøy dersom uenigheter oppstår i ettertid.

Barnets beste er et gjennomgående prinsipp som styrer både innhold og prosess. Meklingen skal bidra til at beslutningene som tas, er forankret i hensynet til barnets behov, ikke i foreldrenes personlige preferanser eller konfliktnivå. Barnets rett til å uttale seg er lovfestet. Det innebærer at barnet skal få mulighet til å formidle sin mening om spørsmål som angår dets egen hverdag. Samtidig er det presisert at barnet ikke har plikt til å uttale seg. Foreldrene bærer ansvaret for å vurdere hvordan barnets stemme kan bli hørt på en måte som ikke legger unødig press på barnet.

Selve meklingsmøtet har en struktur som åpner for både felles samtaler og separate samtaler med hver av foreldrene dersom det er behov for det. Meklerens rolle er å lede samtalen, stille spørsmål som avdekker behov og avklare hvilke punkter det er mulig å oppnå enighet om. Mekleren skal også informere om de rettslige rammene som gjelder. Det føres protokoll over at mekling har funnet sted, og dersom partene kommer frem til en avtale, kan denne nedtegnes og signeres på stedet.

I mange tilfeller resulterer meklingen i en avtale som regulerer foreldreansvar, bosted og samvær i detalj. Denne kan være tidsbegrenset eller gjelde inntil videre. Avtalen kan senere endres dersom begge parter samtykker, eller dersom endringer i barnets behov eller livssituasjon tilsier det. Endringer kan også skje etter ny mekling, noe som sikrer at avtalen alltid er oppdatert i tråd med barnets beste.

Dersom foreldrene ikke oppnår enighet gjennom mekling, åpnes adgangen for å bringe saken inn for domstolen. I slike tilfeller vil meklingsattesten være et prosessuelt krav før saken kan fremmes. Domstolen vil da ta stilling til spørsmålene basert på bevisførsel og vurderinger av barnets beste, men det vil alltid være et ønske om at partene finner en løsning selv, også etter at saken er tatt ut.

Mekling ved samlivsbrudd er ikke bare et krav før rettslig behandling. Den fungerer også som et lavterskeltilbud for foreldre som ønsker veiledning i hvordan de kan samarbeide best mulig til barnets beste, selv om konfliktnivået ikke er høyt. Ordningen har dermed en forebyggende funksjon.

I tillegg til familievernkontorene finnes det offentlige ressurser som forklarer regelverket og gir praktiske råd om hvordan foreldre kan forberede seg til mekling. Juridiske kilder presiserer hvilke minimumspunkter en avtale bør dekke for å være tilstrekkelig tydelig, og hvilke rettsvirkninger avtalen har dersom den ikke følges.

Meklingen er regulert i ekteskapsloven og barneloven, samt forskrifter som angir nærmere detaljer for gjennomføringen. Det gir en rettslig forankring som sikrer lik behandling uavhengig av hvor i landet meklingen finner sted. Meklernes opplæring og metodevalg er standardisert for å opprettholde kvalitet og rettssikkerhet.

Selv om mange foreldre lykkes med å inngå en avtale etter ett meklingsmøte, åpner lovverket for flere møter ved behov. Dette gjelder særlig i komplekse saker der det kreves tid for å utarbeide en løsning som ivaretar alle hensyn. Meklingen er gratis for partene, noe som understreker at staten anser dette som et sentralt ledd i familie- og barneretten.

Når en avtale er på plass, gir den et styringssignal for hvordan foreldreansvaret skal utøves i praksis. Den kan tinglyses i tingretten for å få tvangskraft, men mange velger å la avtalen være et privatrettslig dokument så lenge samarbeidet fungerer. Uansett avtaleform står barnets behov og rettigheter i sentrum, og det er nettopp dette prinsippet som binder sammen meklingens formål, prosess og resultat.

Kilder:

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir.no)
  • Barneloven (LOV-1981-04-08-7)
  • Ekteskapsloven (LOV-1991-07-04-47)
  • Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven (FOR-2006-12-18-1478)

Foreldrekonflikter og påstander om omsorgsevne i rettssaker

av
hva er omsorgsevne i barneretten, hvordan vurderer retten samværskompetanse, kan samvær begrenses ved foreldrekonflikt, hva betyr barnets beste i foreldretvister, hvordan dokumentere god omsorgsevne, hva gjør retten ved påstander om psykisk sykdom hos forelder, kan tidligere atferd påvirke samværsrett, hva er forskjellen på omsorgsevne og samværskompetanse, hvordan påvirker foreldresamarbeid rettens avgjørelse, når kan samvær nektes helt, hva er rettens rolle i foreldrekonflikter, kan deltakelse i kurs bedre samværsmuligheter, hva er Fortsatt Foreldre programmet, hva er Circle of Security, hvordan vurderer sakkyndige foreldres omsorg, kan foreldrekritikk skade saken, når bruker retten sakkyndigrapport, hvordan påvirker barnets trygghet samværsordning, hva gjør retten hvis begge foreldre beskylder hverandre, kan erkjennelse av feil styrke saken, hvordan påvirker foreldres psykiske helse rettens vurdering, hva er vanlige tiltak ved bekymringer om omsorg, hvordan fungerer foreldremekling, kan samvær endres etter rettsavgjørelse, hvordan unngå langvarig foreldrekonflikt, hva gjør retten ved manglende samarbeidsvilje, kan tidligere konflikter påvirke dagens samvær, hva betyr kontinuitet for barn i barneretten, hvordan vurderer retten risiko for barnet, kan barnevernet brukes som bevis i foreldretvister, hvordan styrke foreldres samværskompetanse, når bør man bruke advokat i foreldrekonflikt, hvordan påvirker foreldres anklager utfallet, hva gjør retten ved falske beskyldninger, kan domstolen pålegge tiltak for foreldre, hva betyr trygt samvær, hvordan vurderer retten tilknytning til foreldre, hva er beste praksis i foreldresamarbeid, hvordan unngå begrensning av samvær, når kan dom endres i foreldretvister, hva er rettslige kriterier for samvær, hvordan dokumentere positiv endring som forelder, kan retten kreve psykologvurdering, hvordan påvirker barnets mening samværssaken, hva skjer i retten ved alvorlige anklager, kan samvær gjenopptas etter begrensning, hvordan sikre barnets beste i konfliktsaker, hva er vanlige argumenter i samværstvister, hvordan vurderes omsorgsevne i praksis

Når foreldrekonflikter utvikler seg til et nivå der den ene forelderen setter spørsmålstegn ved den andres omsorgsevne eller samværskompetanse, skapes et krevende utgangspunkt for både samarbeidsprosesser og rettslig behandling. Påstandene er ofte knyttet til erfaringer fra samlivet eller hendelser i forbindelse med samlivsbruddet, og de løftes frem som indikatorer på at det foreligger en risiko for barnet. I slike situasjoner presenteres dette som grunnlag for at samvær må begrenses, i noen tilfeller så betydelig at det reelt sett innebærer en kraftig reduksjon av barnets kontakt med en av foreldrene.

Responsen fra den som blir møtt med anklager, vil være avgjørende for hvordan saken utvikler seg. Noen velger en ren tilbakevisning og hevder at beskyldningene er uten substans, og at de heller viser at motparten ikke ønsker et reelt samarbeid om barnet. Denne linjen følges ofte av en motfortelling som peker på at det er den andre forelderen som har mangler, for eksempel psykiske utfordringer, emosjonell ustabilitet eller konfliktskapende atferd. I andre tilfeller vil den anklagede forklare tidligere negativ atferd som et resultat av en belastende livssituasjon, eller som noe som oppstod i samspillet med den andre forelderen.

Et særtrekk ved enkelte saker er når den som får kritikk, erkjenner problemene og viser vilje til å arbeide med dem. Deltakelse i strukturerte tiltak som «Fortsatt Foreldre» eller «Circle of Security» (COS), individuell terapi eller familiebehandling kan være konkrete grep som både domstolen og sakkyndige legger vekt på. Erfaringer fra praksis viser at der det er rom for å anerkjenne motpartens bekymringer og sette inn målrettede tiltak, er det langt større sjanse for at saken løses gjennom forlik eller avtaler, uten at en omfattende rettsprosess blir nødvendig.

I motsatt ende står sakene der anklagene møtes med avvisning uten forsøk på å forstå eller imøtegå innholdet i bekymringen. Dette kan forsterke konflikten og ofte føre til at retten i større grad må basere seg på uavhengige vurderinger. Sakkyndigrapportene blir da sentrale, sammen med opplysninger fra barnevern, skole, helsetjeneste eller andre som har sett foreldrenes samspill og barnets reaksjoner. I slike situasjoner preges prosessen ofte av dyp gjensidig mistillit, og mulighetene for å etablere et konstruktivt samarbeid om barnet blir tilsvarende begrenset.

Retten må uansett holde fast ved prinsippet om barnets beste som det styrende hensynet. Selv om mye av argumentasjonen fra partene handler om fortidige hendelser, er det barnets nåværende omsorgssituasjon og fremtidige behov som skal være avgjørende. Kontinuitet, stabilitet og trygghet er sentrale faktorer, men retten vil også se på hvordan en løsning kan legge til rette for at barnet opprettholder og utvikler relasjoner til begge foreldre.

I enkelte saker vil retten måtte vurdere om samvær kan gjennomføres trygt med tilpasninger, som for eksempel gradvis opptrapping, bruk av tilsyn eller veiledet samvær. Dette er særlig aktuelt der bekymringene knytter seg til foreldrenes samspill med barnet, og hvor risikoen kan håndteres gjennom strukturerte rammer. Tiltakene fungerer både som et vern for barnet og som en mulighet for den aktuelle forelderen til å dokumentere omsorgsevne og samværskompetanse over tid.

Når foreldrene selv klarer å erkjenne utfordringene og viser reell vilje til samarbeid, har saken et helt annet utviklingspotensial. Slike saker kan ofte avsluttes med en avtale som gir barnet stabilitet, samtidig som foreldrene får på plass mekanismer for å håndtere fremtidige uenigheter uten rettslig inngripen. Det motsatte bildet ser man når partene fastholder påstandene uten å bevege seg i retning av løsninger. Da øker risikoen for langvarig konflikt og gjentatte rettsrunder, noe som i seg selv kan være belastende for barnet.

Den avgjørende utfordringen for retten er derfor å skille mellom reelle bekymringer som krever tiltak, og strategiske påstander som primært tjener en partsposisjon i konflikten. Dette krever grundig bevisvurdering og en bevissthet om at barnets stemme, når den kan innhentes på en trygg og uavhengig måte, gir et viktig supplement til de øvrige kildene. Til syvende og sist er det ikke styrken i retorikken som avgjør, men kvaliteten på den dokumentasjonen som underbygger partenes standpunkter, og hvilke løsninger som best ivaretar barnets totale livssituasjon.

Kilder

  • Barnelova (1981) §§ 48, 43, 61
  • NOU 2020: 14 Ny barnelov – til barnets beste
  • Bufdir: Foreldreveiledningsprogrammer «Fortsatt Foreldre» og «Circle of Security»
  • Skjørten, K. (2019). Barn, samlivsbrudd og foreldrekonflikter

Oppfølging av samværsavtaler etter domstolsbehandling

av
hvordan følger man opp en samværsavtale etter domstolsbehandling, hva gjør man hvis samværsavtalen ikke blir fulgt, hvordan kan familievernkontoret hjelpe med samvær, når bør man kontakte barnevernet om samvær, kan en samværsavtale endres etter dom, hvordan fungerer tvangsgjennomføring av samvær, hva er barnets beste i samværsspørsmål, hvordan får man justert en samværsordning, hvem kan hjelpe med konflikter om samvær, hvordan fungerer mekling etter en dom, hva skjer hvis en forelder nekter samvær, hvordan kan man sikre at samvær fungerer i praksis, hva gjør man ved brudd på samværsavtale, kan retten fastsette tilsyn under samvær, hvordan avtaler man samvær i ferieperioder, når kan man kreve endring av samværsavtale, hvilke rettigheter har barnet ved samvær, hvordan fungerer tilsynsførers rolle i samvær, hva er forskjellen mellom samværsavtale og dom, hvordan løser man uenighet om samvær, hvilke tiltak kan settes inn ved samværskonflikter, hvordan kan en advokat bistå i samværssaker, hva er konsekvensene av å bryte samværsavtale, kan barnevernet stanse samvær, hvordan planlegge samvær etter rettsavgjørelse, hva er prosessen for tvangsfullbyrdelse av samvær, hvordan påvirker barneloven samværsordninger, når kan retten bestemme nytt samvær, hvordan fungerer samvær ved delt bosted, kan man nekte samvær ved mistanke om vold, hva skjer hvis barnet ikke vil på samvær, hvordan sikre trygt samvær for barnet, kan dommen om samvær ankes, hvordan følger domstolen opp samværsavtaler, hvilke bevis kreves ved brudd på samvær, hvordan fungerer familievernkontorets oppfølging, kan foreldre avtale mer samvær enn dommen sier, hva er foreldres plikter ved samvær, hvordan dokumentere brudd på samværsavtale, kan man søke om midlertidig endring av samvær, hva er rollefordelingen mellom domstol og familievernkontor, hvordan påvirker barnets alder samværsordning, hva gjør man hvis den andre forelderen flytter, hvordan fungerer samvær på tvers av landegrenser, kan man søke støtte til samværsreiser, hva er vanlig samværsordning etter dom, hvordan ivareta barnets behov ved samvær, hva skjer hvis en forelder ikke møter til samvær, hvordan kan foreldresamarbeidet styrkes etter rettsavgjørelse, når kan man be om ny mekling om samvær, hvordan sikre forutsigbarhet i samværsordningen, hva er rettens kriterier for å fastsette samvær

Domstolens arbeid avsluttes formelt sett når dom eller kjennelse er avsagt. Likevel vil det som er bestemt i retten, ikke alltid fungere sømløst i praksis. Overgangen fra en rettsprosess til et fungerende hverdagsliv krever både oppfølging og tilpasning. Det er her familievernkontoret og, i enkelte tilfeller, barneverntjenesten trer inn med tilbud som kan bidra til å gjøre avtalene reelle i barnets hverdag.

Familievernkontoret fungerer som et offentlig, gratis tilbud til foreldre som har behov for støtte etter at rettens avgjørelse er truffet. Tjenesten er tilgjengelig uten henvisning, og kan oppsøkes både av en eller begge foreldre. Et første møte vil gjerne være en kartleggingssamtale, hvor en familieterapeut eller psykolog vurderer hvilke tiltak som kan være aktuelle. Formålet er å styrke samarbeidet om barnet, avklare eventuelle misforståelser og forebygge nye konflikter. Samtalene er ikke juridisk bindende, men kan være en arena for å løse praktiske problemer før de vokser seg store.

Et sentralt tilbud er veiledning om samvær. Mange foreldre opplever at selv om samværsordningen er fastsatt, kan logistiske utfordringer, kommunikasjonsproblemer eller uforutsette hendelser skape nye uenigheter. Familievernkontoret kan bidra med konkrete forslag til endringer eller tilpasninger som begge parter kan enes om. Disse endringene kan i noen tilfeller gjennomføres uten ny rettsbehandling, så lenge begge er enige.

Videre tilbyr familievernkontorene kurs, som «Fortsatt Foreldre», hvor deltakerne får verktøy for å håndtere foreldrerollen når parforholdet er avsluttet. Kursene tar for seg kommunikasjon, konfliktforebygging og hvordan man kan ivareta barnet følelsesmessig i en situasjon med to hjem. For mange er dette et viktig supplement til rettens avgjørelser, fordi det gir et mer praktisk og hverdagsnært fokus enn det som kan oppnås i en rettssal.

Barneverntjenesten har en mer avgrenset, men samtidig kritisk rolle i denne fasen. Selv om barnevernet først og fremst håndterer saker der barn har behov for beskyttelse, kan de i enkelte tilfeller bistå med råd og tiltak også i foreldrekonflikter som ikke innebærer akutt fare. Dette kan være aktuelt dersom samarbeidet bryter sammen i den grad at barnet risikerer å miste kontakt med en av foreldrene, eller dersom det oppstår vedvarende utrygghet rundt samværsordningen. I slike situasjoner kan barnevernet, i samarbeid med familievernkontoret, iverksette tiltak som observasjon av samvær, veiledning under samvær eller midlertidige justeringer for å sikre barnets beste.

For foreldre som har mistet omsorgen gjennom en omsorgsovertakelse, har familievernet også et særskilt mandat. De skal kunne tilby støtte til å bearbeide situasjonen, bistå i å finne nye måter å være forelder på, og sikre at samværet som eventuelt er fastsatt, fungerer best mulig. Denne oppfølgingen er frivillig, men kan være avgjørende for å bevare relasjonen mellom forelder og barn over tid.

En særlig utfordring etter rettsavgjørelser er å håndtere situasjoner der én forelder opplever at den andre ikke følger avtalen. Familievernkontoret har ikke myndighet til å sanksjonere, men kan bidra til å avklare årsaker til brudd og finne løsninger. I noen tilfeller kan det være nødvendig å bringe saken tilbake til retten, men ofte kan en uformell avklaring være tilstrekkelig. Dette understreker viktigheten av å opprettholde en kommunikasjonskanal – selv om den er begrenset – for å løse praktiske spørsmål.

Det er også verdt å merke seg at både familievernkontoret og barnevernet arbeider innenfor klare rammer for taushetsplikt og dokumentasjon. Samtaler på familievernkontoret blir normalt ikke journalført i en form som kan brukes i retten, med mindre partene samtykker til det. Dette gir et tryggere rom for å snakke åpent, uten frykt for at alt blir del av en prosess.

Målet med oppfølgingen er ikke å gjenåpne konflikten, men å bidra til at barnet får den stabiliteten loven forutsetter. En avtale eller dom er i utgangspunktet et juridisk styringsverktøy; det er først når den etterleves og fungerer i hverdagen, at den får reell verdi. For å oppnå dette må både foreldre og støtteapparatet være villige til å se fremover, og tilpasse seg barnets behov i en situasjon som ofte endrer seg over tid.

Det kan derfor være hensiktsmessig å se på domstolens avgjørelse som et utgangspunkt – ikke et endepunkt. De etterfølgende tiltakene, enten de kommer fra familievernkontoret, barnevernet eller i form av frivillig samarbeid mellom foreldrene, er nødvendige for at barnet faktisk skal få den tryggheten og kontinuiteten som er intensjonen bak rettens vedtak.

Kilder
Domstolens informasjon om samarbeid etter dom: regjeringen.no
Nasjonal veileder for foreldretvister: domstol.no
Familievernkontorets rolle og tilbud: foreldreforalltid.no
Familievernet ved omsorgsovertakelse: regjeringen.no
Kurs som «Fortsatt Foreldre»: fhi.no
Barnets beste som rettsprinsipp: familierettsadvokater.no

Kan samværsavtaler endres?

av

Samværsavtaler som ikke er rettskraftig (inngått i retten) kan strengt tatt brytes uten konsekvenser når som helst. Når jeg sier uten konsekvenser er dette selvfølgelig unyansert siden foreldre kan kalle inn til familievernkontoret og ta saken opp i retten. I en rettslig behandling kan selvfølgelig bruddet få store konsekvenser avhengig av hvor alvorlig bruddet er. Det jeg mener å poengtere er at det ikke får noen automatiske konsekvenser etter loven. Man kan ikke få politiet med seg til å gjennomføre det som står i avtalen og man kan ikke bruke retten til å tvinge igjennom avtalen. Dersom avtalen er rettskraftig (og tvangskraftig) har foreldrene tvangsmider etter bl. § 65 (tvangsbot eller tvangshenting.)

Nettopp da det er en vurdering av barnets beste som er styrende er det naturlig at man kan endre en avtale inngått når barnet er f.eks. 3 år dersom barnets behov tilsier noe annet når barnet er 10 år.