Endringssøksmål, gjentatte søksmål og prosessen etter barneloven

endringssøksmål foreldrekonflikt

Barnerett er et komplekst og følelsesladet tema som berører mange foreldre og barn i samfunnet vårt. Dessverre viser en evaluering av Kochs rapport at andelen gjentatte søksmål ved domstolene har blitt stadig høyere. I 2005 svarte ca. 1/3 av foreldrene at saken hadde vært behandlet tidligere. Dette er en alvorlig trend som kan ha negative konsekvenser for både foreldre og barn.

Kochs tilleggsrapport om gjentatte søksmål viser at disse sakene har visse kjennetegn som skiller seg fra saker som bare behandles en gang. For eksempel er det en overrepresentasjon av tilfeller der det er bekymring knyttet til samværs- og omsorgssituasjonen, der også barneverntjenesten eller andre deler av hjelpeapparatet er involvert. Det brukes også flere rettmøter før eventuelle forlik inngås, og flere saker går videre til hovedforhandling. Det avsies også dom i flere av sakene, og det tar mer enn ett år å behandle sakene i 39 % av tilfellene, mot 10 % i øvrige saker.

En doktoravhandling av Knut Rønbeck viser at det er viktig å ha en strukturert tilnærming til rettsmøtene og å kommunisere klart med aktørene på forhånd. Fokus under behandlingen bør være hvilken omsorgsorganisering som er best for barnet, og ikke rettferdighets- og fordelingsspørsmål. Det er også viktig å tydeliggjøre hva som er de juridisk og psykologisk relevante vurderingstemaene og å definere et realistisk forhandlingsrom.

Rettsaktørene har en sentral rolle i å styre prosessen og sørge for at partene finner fram til en løsning de kan enes om. Det er viktig at alle hensynene i saken blir balansert, slik at resultatet blir så riktig som mulig for barnet det gjelder, og at ingen av partene utsettes for utilbørlig press for å akseptere løsninger de egentlig ikke innestår for. Å være aktpågivende i forhold til dette er særlig viktig når partene fremstår med ulik styrke.

Det er tydelig at gjentatte søksmål kan være en belastning for både foreldre og barn. Det er derfor viktig at rettsprosessen blir så effektiv som mulig, og at alle parter samarbeider for å finne en løsning som er best for barnet. Det krever en disiplinert og strukturert tilnærming fra rettsaktørene og en åpen og samarbeidsvillig holdning fra foreldrene. Hvis alle jobber sammen, kan vi sikre at barna får den omsorgen de fortjener.