Advokater spiller en viktig rolle i saker som omhandler fast bosted, samvær og foreldreansvar etter barneloven. I henhold til § 49 i loven, bør advokatene vurdere om det er mulig for partene å komme fram til en avtaleløsning, og opplyse foreldrene om muligheten for mekling.
Hensikten med bestemmelsen er å oppfordre advokatene til å bidra til at foreldrene kan løse tvister på en minnelig måte. I de fleste tilfeller vil det være å foretrekke at foreldrene kommer fram til en avtale, heller enn å søke en avgjørelse fra domstolene. Det er derfor advokatens plikt å vurdere om enighet kan oppnås, og eventuelt ta initiativ for å bidra til dette.
Advokaten har imidlertid også en plikt til å forholde seg til klientens ønsker. Hvis klienten motsetter seg en avtale, kan ikke advokaten gå videre med det. Det er likevel viktig å understreke for klienten at en avtaleløsning kan ha mange fordeler, og advokaten bør forsøke å dempe de motsetningene som tvisten reiser mellom foreldrene.
Det er også advokatens plikt å informere klienten om adgangen til mekling, og sikre at partene blir kjent med den hjelpen de kan få av meklingsapparatet. Mekling kan være en nyttig måte å løse tvister på, spesielt når det gjelder saker som omhandler barn.
Advokatens rolle i disse sakene er spesiell fordi hensynet til barnet skal være en overordnet norm. Det er derfor viktig å ha i bakhodet at målet skal være forsoning, og ikke konflikt. Det betyr imidlertid ikke at enighet skal være målet for enhver pris. Det vil være tilfeller der det er åpenbart at enighet er vanskelig å oppnå.