Fødselsmelding

Hvordan blir barn født i Norge registrert i Folkeregisteret?

av
barneregistrering, fødselsnummer, navnevalg, fødsel i Norge, fødselsmelding, foreldreansvar, adopsjon, barns rettigheter, Folkeregisteret, skattekontor, fødselsattest, morskap, farskap, offentlige tjenester, registreringsprosess, foreldreansvaret, gyldig legitimasjon, Helsekort til gravide, melde fødsel, fødselsnummer tildeling, felles foreldreansvar, digital bekreftelse, Altinn, offisielle registre, identitetsbevis, foreldrerettigheter, barns identitet, offentlige myndigheter, adopsjonsprosess, adopsjonsmyndighet, tildeling av fødselsnummer.

Når du har fått barn i Norge, er det en rekke steg du må følge for å sikre at barnet blir riktig registrert i Folkeregisteret. Dette inkluderer tildeling av fødselsnummer, valg av navn, og i visse tilfeller, erklæring av farskap. I dette blogginnlegget vil vi gå gjennom hele prosessen steg for steg, slik at du har all nødvendig informasjon om hvordan du skal håndtere registreringen av barnet ditt.

1. Sykehuset sender melding om fødsel til Skatteetaten

Først og fremst, når barnet ditt blir født på et sykehus i Norge, blir det automatisk sendt en fødselsmelding til Skatteetaten. Dette er det første skrittet i registreringsprosessen, og det krever ingen handling fra din side.

2. Ved fødsel i Norge uten lege eller jordmor til stede

Dersom fødselen skjedde uten en lege eller jordmor til stede, er det foreldrenes ansvar å melde fødselen til Skatteetaten. Dette må normalt gjøres innen én måned etter fødselen. For å gjøre dette, må barnets mor bestille en time og møte opp ved et skattekontor. Her må du ta med gyldig legitimasjon og dokumentasjon som bekrefter relasjonen til barnet, for eksempel Helsekort til gravide. Du vil også fylle ut og underskrive en meldingsskjema for fødselen som du får utlevert hos skattekontoret.

3. Ikke gift? Far må erklære farskapet

Hvis foreldrene ikke er gift ved barnets fødsel, må faren erklære farskapet. Dette trinnet er viktig for å etablere foreldreansvaret. Det er bare nødvendig når foreldrene ikke er gift eller er separert. Gifte foreldre har automatisk felles foreldreansvar.

4. Skatteetaten gir barnet et fødselsnummer

Når Skatteetaten mottar fødselsmeldingen fra sykehuset eller fødselsmeldingen du har sendt inn, blir barnet tildelt et fødselsnummer. Dette nummeret består av 11 siffer og er viktig for å identifisere barnet i offisielle registre.

5. Foreldreansvar og navnevalg

Når barnet har fått et fødselsnummer, sender Skatteetaten en forespørsel til den eller de som har foreldreansvaret om å velge et navn til barnet. Dersom foreldreansvaret er felles og mor har sendt inn melding om navnevalg, må far eller medmor godkjenne navnevalget. Dette gjøres ved å logge inn på tjenesten «Melde inn barnets navn» hos Skatteetaten.

6. Bekreftelse på navn og fødselsnummer

Når barnets navn er registrert, vil foreldrene motta en bekreftelse på navnet og fødselsnummeret via Altinn, en digital tjeneste for kommunikasjon med offentlige myndigheter. Det er viktig å merke seg at barnet blir registrert som bosatt på samme adresse som mor.

Etter at alle disse stegene er fullført, vil barnet ditt være riktig registrert i Folkeregisteret, og du vil ha all nødvendig dokumentasjon for å bevise barnets identitet og foreldreansvar. Dette er en viktig del av å sikre barnets rettigheter og tilgang til offentlige tjenester i Norge.

Hva er prosessen rundt fødselsmelding og tildeling av fødselsnummer?

av
fødselsmelding, fødselsnummer, fødselsattest, fødselsregistrering, barnets identitet, fødselsprosessen, administrativ registrering, fødselsnummer tildeling, folkeregisteret, sykehusfødsel, barnets fødsel, nyfødt identifikasjon, offisiell registrering, fødselsmelding prosedyre, digital bekreftelse, fødselsnummer utstedelse, fødselsinformasjon, barnets personnummer, Altinn bekreftelse, papirfødselsattest, juridisk identifikasjon, nyfødts identitetsdokument, administrasjon av fødselsinformasjon, offentlig tjeneste, fødselsregistrering i Norge, identitetsdokumentasjon, nyfødt registrering, fødselsnummer prosess, fødselsnummer bekreftelse, juridisk status for nyfødte, digital fødselsmelding.

Når et barn blir født i Norge, følger det med en rekke administrative prosedyrer for å registrere fødselen korrekt og tildele barnet sitt eget fødselsnummer. Dette blogginnlegget vil utforske prosessen rundt fødselsmelding og fødselsnummer tildeling, inkludert stegene som må følges og hva du kan forvente i denne viktige prosessen.

Fødselsmelding til folkeregisteret: Etter at barnet er født, blir det elektronisk sendt en fødselsmelding fra sykehuset til folkeregisteret. Denne meldingen utløser opprettelsen av et fødselsnummer for barnet. Det er viktig å merke seg at sykehuset sender en fødselsmelding for alle levende fødte barn og også for dødfødte etter minimum 28 uker med svangerskap.

Bekreftelse av navn og fødselsattest: Etter barnets fødsel vil foreldrene motta et elektronisk brev fra folkeregisteret som spør om barnets navn. Når foreldrene har sendt inn navnevalget, vil de motta en digital bekreftelse som indikerer at barnets fødselsnummer og navn er blitt registrert. Dette er et viktig skritt for å etablere barnets identitet og juridiske status.

Dersom foreldrene ønsker en fødselsattest i papirformat, må de bestille dette separat. Bekreftelsen inneholder viktige opplysninger om barnet, inkludert navn, fødselsdato, personnummer, kjønn, fødested og eventuelt navn på foreldrene. Denne bekreftelsen blir tilgjengelig for foreldrene via Altinn, en digital plattform for offentlige tjenester.

Behovet for en papirfødselsattest: I de aller fleste tilfeller er ikke lenger en stemplet og signert fødselsattest nødvendig for administrative formål. Den digitale bekreftelsen som foreldrene mottar, er tilstrekkelig for å bevise barnets identitet og fødselsinformasjon. Likevel, hvis noen ønsker en formell, stemplet og signert fødselsattest i papirformat, er det fortsatt mulig å bestille dette.

Prosessen rundt fødselsmelding og tildeling av fødselsnummer er en viktig del av å sikre at hvert individ i Norge har en korrekt og offisiell registrering. Dette gir barnet sitt eget unike identifikasjonsnummer som vil være relevant gjennom hele livet. Mens digitale bekreftelser i økende grad blir akseptert, er muligheten for en papirfødselsattest fremdeles tilgjengelig for de som ønsker det.

Hvordan fungerer registrering av morskap og fødsel i Norge?

av
morskap, fødselsregistrering, barneloven, DNA-analyse, norske fødselsprosedyrer, morskap i Norge, fødselsmelding, Personregisteret, Skattedirektoratet, juridisk morskap, fødselsforskriften, morskap og loven, fødsel i Norge, morskap og identifikasjon, morskap og biologi, juridiske prosedyrer for morskap, registrering av fødsel, rettigheter som mor, plikter som mor, fødselsprosedyrer i Norge, dokumentasjon av morskap, lovregulering av morskap, biologisk morskap, morskap og foreldreansvar, morskap og rettigheter, morskap og ansvar, registrering av morskap, rettslig morskap, morskap og fødselsprosesser, fødselsregistreringsprosedyrer.

I henhold til barneloven § 2 er det klart fastsatt at den kvinnen som har født barnet, skal anses som barnets mor. Denne bestemmelsen er fundamentalt viktig i det norske rettssystemet, da den fastsetter morskapet til et barn på en tydelig og ufravikelig måte. Men hvordan fungerer egentlig denne prosessen med å registrere morskap og fødsel i Norge?

Når et barn blir født i Norge, er det en rekke formelle trinn som må følges for å sikre riktig registrering. Opplysninger om barnets mor blir først samlet inn i fødselsmeldingen som sendes fra sykehuset til folkeregisteret. Denne meldingen fungerer som en viktig dokumentasjon av fødselen og er avgjørende for den påfølgende registreringen av morskapet.

I tilfeller der fødselen skjer uten lege eller jordmor til stede, er det morens ansvar å gi fødselsmelding til folkeregisteret. Dette understreker betydningen av en rask og korrekt rapportering av fødselen for å unngå komplikasjoner i registreringsprosessen.

Folkeregistermyndigheten, som også er kjent som Personregisteret, spiller en sentral rolle i hele denne prosessen. De vurderer om det er nødvendig med en DNA-analyse for å dokumentere slektskapsforholdet. Dette er en viktig sikkerhetstiltak for å bekrefte riktig morskap og hindre feil i registeret.

Videre er det Skattedirektoratet som tar avgjørelsen om fødselen skal registreres eller ikke, i samsvar med fødselsforskriften § 4. Dette innebærer en nøye vurdering av alle relevante faktorer før registreringen kan fullføres.

Samlet sett er prosessen for registrering av morskap og fødsel i Norge en nøye planlagt og regulert prosess. Denne strengheten sikrer at alle barn blir riktig registrert med hensyn til sitt biologiske morskap, og at rettigheter og plikter knyttet til morskap blir fastlagt i tråd med norsk lov.

Hva sier loven om barn og foreldre (barnelova) om fødselsmelding?

av
barnelova, lov om barn og foreldre, farskap, fødselsmelding, anerkjennelse av farskap, barnelovutvalget, foreldre, samlivsstatus, underholdsbidrag, Statistisk Sentralbyrå, fødselsregister, folkeregistrering, jordmor, lege, barnets mor, plikter, endringer, regler, lovgivning, bestemmelser, juridisk, myndigheter, barn, fødsel, koordinering, koordinert arbeid, dobbeltarbeid, uttalelse, departementet, advokatforening, forslag, formulering, vilkår, motivene, kommentarer.

I dag skal vi se nærmere på den loven om barn og foreldre, bedre kjent som barnelova/barneloven §1. Bestemmelsen ligner i stor grad på den tidligere utkastet, altså utkast § 1. Likevel har den blitt omformulert på noen punkter. Dette skyldes hovedsakelig at farskap, ifølge forslaget, kan etableres direkte gjennom ekteskap, i motsetning til tidligere hvor det krevde anerkjennelse eller dom, som foreslått av Barnelovutvalget.

Videre har departementet fjernet et punktum som de anså som overflødig i utvalgets forslag, nemlig punktumet som omhandlet farens mulighet til å anerkjenne farskapet i fødselsmeldingen. Dette er allerede regulert i § 4, hvor spørsmål knyttet til anerkjennelse er mer utførlig behandlet. Departementet viser til en uttalelse fra Den Norske Advokatforening, som uttrykker følgende:

«Innledningsvis bemerkes at det synes unødvendig å ta med bestemmelsen om farens adgang til anerkjennelse i fødselsmeldingen i § 1; dette gjentas jo i § 4 a. § 1, 1. ledd, siste punktum har også en uheldig formulering, som ikke samsvarer med motivene. Ordet «dersom» indikerer at det er et vilkår for slik anerkjennelse at faren er til stede ved selve fødselen, og det er tydeligvis ikke meningen. Det skal kunne skje ved besøk på klinikken mens moren fremdeles ligger der. I alle fall må siste del av setningen, fra «dersom», utgå.»

Departementet påpeker også at bestemmelsen som krever opplysninger om foreldrenes samlivsstatus i fødselsmeldingen, og at fødselsmeldingen skal sendes til bidragsfogden når foreldrene ikke lever sammen, er relatert til reglene om fastsetting av underholdsbidrag (se § 10 annet ledd og § 53 nest siste ledd).

Statistisk Sentralbyrå har blitt konsultert angående departementets forslag til § 1 og har kommet med noen kommentarer angående fremtidig utforming av skjemaer:

«Når det gjelder siste ledd, forutsetter vi at meldingen til bidragsfogden vil komme til å foregå på samme måte som i dag. Forøvrig har vi notert oss at første ledd forutsetter en endring av det nåværende fødselsmeldingsskjemaet. Siden Stortinget har vedtatt at ansvaret for fødselsregisteret vil bli overført til folkeregisteret (Innst. O. nr. 89 – 1978-79 s. 2), vil dette også føre til at det må foretas endringer i fødselsmeldingen. Utspillet i den saken har Justisdepartementet, 3. sivilkontor. For å hindre unødig dobbeltarbeid, vil vi se det som en fordel at arbeidet med de to skjemarevideringene blir koordinert.»

Vær oppmerksom på at ny barneloven er under arbeid.

Lege/jordmor (eventuelt barnets mor)

Legens eller jordmorens plikter i forbindelse med fødselen følger av barnelovens § 1 og § 4 samt «forskrift om melding av fødsler, anerkjennelse av farskap og melding om valg av navn» fastsatt av Statistisk Sentralbyrå 25. oktober 1982 i medhold av lov om folkeregistrering.

Barnets mor har i henhold til barnelovens § 1 den samme plikten til å gi melding om fødsel dersom hun føder uten at lege/jordmor er til stede.

Lege/jordmor skal sende fødselsmelding til folkeregistermyndigheten ved alle fødsler.

Dette er noen av de sentrale endringene og pliktene som den nye loven om barn og foreldre (barnelova) medfører. Det er viktig å være oppmerksom på disse bestemmelsene, spesielt for leger, jordmødre og foreldre som er berørt av loven. Endringene har som mål å sikre en bedre regulering av farskap og en mer effektiv behandling av fødselsmeldinger.

Barneloven § 1: Fødselsmelding – En Nødvendighet og Lovpålagt Plikt

av
Fødselsmelding, barneloven, fødsel, jordmor, lækjar, folkeregistermyndigheita, farskap, mor, far, departementet, fødsel i utlandet, barnet, Norge, fødselsmelding frist, dødfødt, barnerett, tilskotsfuten, familierett, mora, folkeregisteret, samboerskap, barneloven paragraf 1, fødselsmelding krav, norsk lov, foreldreansvar

Når et barn kommer til verden, blir vi kjent med et nytt liv, et nytt medlem i samfunnet vårt. Barnets ankomst medfører imidlertid ikke bare glede og begeistring, men også en rekke lovpålagte plikter. En av disse er gitt av Barneloven § 1, og det handler om fødselsmelding.

Fødselsmeldingen er en offisiell kunngjøring om barnets fødsel til folkeregistermyndighetene. Den skal gis av legen eller jordmoren som assisterte ved fødselen. Meldingen bærer med seg viktige opplysninger som hvem som er barnets far, i henhold til § 3 eller § 4 i Barneloven, eller hvem moren har oppgitt som barnets far i tilfeller der farskapet ennå ikke er fastsatt.

Denne meldingen er også nødt til å inneholde informasjon om hvorvidt foreldrene bor sammen. I tillegg skal den inneholde annen relevant informasjon som fastsettes av departementet.

Men hva skjer hvis barnet blir født uten at en lege eller jordmor er til stede? I slike tilfeller er det moren som har ansvaret for å gi fødselsmelding til folkeregistermyndighetene innen en måned. Dette gjelder også dersom moren midlertidig oppholder seg i utlandet under fødselen. I så fall skal hun gi melding til folkeregistermyndighetene innen en måned etter at barnet er kommet til Norge.

Selv i triste omstendigheter hvor barnet er dødfødt, er det nødvendig å gi en fødselsmelding.

I tilfeller der farskapet ennå ikke er fastsatt eller foreldrene ikke bor sammen, skal fødselsmeldingen sendes både til folkeregistermyndighetene og til bidragsfogden.

Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven – en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

av
Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven - en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet til et barn ikke er fastsatt. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva bidragsfogden gjør, hva som skjer hvis farskapet ikke blir erkjent, og hva mor og far trenger å vite om økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet.

Hva gjør tilskotsfuten?

Når bidragsfogden mottar en fødselsmelding der farskapet ikke er fastsatt, skal han melde fra til den oppgitte faren. Dersom faren ikke erkjenner farskapet i samsvar med § 4, skal bidragsfogden få ham til å si hva han mener om farskapsspørsmålet. Hvis faren erkjenner farskapet, skal bidragsfogden melde fra om dette til folkeregistermyndigheten. Hvis ikke, vil saken bli behandlet videre av arbeids- og velferdsetaten.

Hva skjer hvis farskapet ikke blir erkjent?

Hvis farskapet ikke blir erkjent, kan mor og barn ha krav på bidrag fra faren. Bidragsfogden vil da gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om deres økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Det kan være lurt å være klar over at dersom faren nekter å betale bidrag, kan saken bli sendt til namsmannen.

Økonomiske rettigheter og plikter

Det er viktig å være klar over at både mor og far har økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Bidragsfogden skal gjøre både mor og den oppgitte faren kjent med hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har. Det kan være alt fra bidrag til barnetrygd og foreldrepenger.

Hvem er bidragsfogden ?

Bidragsfogden er en person som er pekt ut av departementet. Det er bidragsfogden som har ansvaret for å håndtere farskapsspørsmål når det oppstår tvil eller uenighet.

Oppsummert

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet ikke er fastsatt. Bidragsfogden har ansvar for å gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om hva som skjer når farskapet ikke blir erkjent, og hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har når det gjelder barnet.

Fødselsmelding

av

Fødselsmelding

 

Det er jordmoren som sender fødselsmelding til folkeregistreringsmyndigheten (Skatteetaten.) Meldingen skal inneholde hvem som er far til barnet eller hvem mor oppgir som barnets far dersom farskap ikke er fastsatt enda. Bestemmelsen finner du i barneloven § 1.

Skatteetaten har laget en oversikt over prosessen fra fødselsmelding til navnevalg (steg for steg)

§ 1.Fødselsmelding.

Når eit barn er født, skal lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita. I meldinga skal opplysast kven som er far til barnet i samsvar med § 3 eller § 4, eller kven mora har gjeve opp som far til barnet i tilfelle der farskapen enno ikkje er fastsett. I meldinga skal også opplysast om foreldra lever saman. Meldinga skal dessutan innehalde dei opplysningane som departementet fastset.

Når barnet er født utan at lækjar eller jordmor var til stades, skal mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan ein månad etter at barnet er kome til Noreg.

Fødselsmelding skal også gjevast når barnet er dødfødt.

I tilfelle då farskapen enno ikkje er fastsett eller foreldra ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.

Fødselsmelding

av

Den første bestemmelsen i barneloven omhandler fødselsmeldingen.

 

§ 1.Fødselsmelding.

Når eit barn er født, skal lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita. I meldinga skal opplysast kven som er far til barnet i samsvar med § 3 eller § 4, eller kven mora har gjeve opp som far til barnet i tilfelle der farskapen enno ikkje er fastsett. I meldinga skal også opplysast om foreldra lever saman. Meldinga skal dessutan innehalde dei opplysningane som departementet fastset.

Når barnet er født utan at lækjar eller jordmor var til stades, skal mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan ein månad etter at barnet er kome til Noreg.

Fødselsmelding skal også gjevast når barnet er dødfødt.

I tilfelle då farskapen enno ikkje er fastsett eller foreldra ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.

 

Barneloven § 1 – Fødselsmelding

av

§ 1. Fødselsmelding.

Når eit barn er født, skal lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita. I meldinga skal opplysast kven som er far til barnet i samsvar med § 3 eller § 4, eller kven mora har gjeve opp som far til barnet i tilfelle der farskapen enno ikkje er fastsett. I meldinga skal også opplysast om foreldra lever saman. Meldinga skal dessutan innehalde dei opplysningane som departementet fastset.

Når barnet er født utan at lækjar eller jordmor var til stades, skal mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan ein månad etter at barnet er kome til Noreg.

Fødselsmelding skal også gjevast når barnet er dødfødt.

I tilfelle då farskapen enno ikkje er fastsett eller foreldra ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.

Bestemmelsen er praktisk da den ligger til grunn for at barnet blir innført i folkeregisteret. Videre vil fødselsmeldingen være grunnlaget for fastsettelse av farskap hvis mulig. Fødselsmeldingen sendes til Skattedirektoratet som har ansvaret for Folkeregisteret.

Hovedsaklig er det jordmor eller lege som skal sende inn fødselsmeldingen. Dersom det mot formodning ikke er noen lege eller jordmor tilstede eller umiddelbart etterpå kommer til så er det mors ansvar at det blir sendt inn fødselsmelding.

Det finnes en egen fødselsmeldingsforskrift som du kan finne her: Medisinsk fødselsregisterforskriften

Eksempler på bestemmelse i forskriften er

§ 2-2. (Meldingsskjema, formkrav mv.)

Melding av opplysninger som nevnt i § 2-1 første, annet og tredje ledd skal skje på skjema eller på annen måte fastsatt av departementet.

Skjema for medisinsk fødselsmelding skal følge barnet inntil utskrivning fra sykehus, fødeavdeling eller fødehjem, og sendes Medisinsk fødselsregister senest en måned etter fødselen. Oppfølgingsskjema med opplysninger fra barneavdelingen skal sendes Medisinsk fødselsregister senest en måned etter utskrivningen.

Skjema for kunstig (assistert) befruktning skal sendes Medisinsk fødselsregister fortløpende og senest en måned etter påvist foster.

Skjema for registrering av avbrutte svangerskap skal sendes Medisinsk fødselsregister fortløpende og senest en måned etter at helsehjelpen er gitt.

Departementet kan gi pålegg om bruk av bestemte klassifikasjoner og kodeverk ved registrering av opplysningene, og gi pålegg om bruk av standardiserte meldingsformater ved forsendelsen av opplysningene.

Barneloven § 1 – Fødselsmelding

av

Hensikten med en fødselsmelding er å være et grunnlag for folkeregisteret i registrering borgere, samt være et grunnlag for å få fastsatt farsskap eller hvem som skal betale underholdsbidrag. Barnekonvensjonen har i artikkel 7, nr. 1 en bestemmelse om at barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen. Det skal også gis fødselsmelding til medisinsk fødselsregister etter helsepersonelloven § 35, 4. ledd og helseregisterloven §§ 8 og 9.

Fødselsmeldingen sendes til folkeregistermyndigheten i mors bostedskommune. Dette kan gjøres elektronisk eller på fastsatt skjema. I hovedsak er det lege eller jordmor som besørger fødselsmeldingen. Dersom ingen lege eller jordmor bistår ved fødselen, er det mors ansvar at melding blir innsendt. Fødselsmelding inngis både for levendefødte og dødfødte barn. 28. svangerskapsuke settes i praksis som grense mellom abort og dødfødsel.

§ 1. Fødselsmelding.

Når eit barn er født, skal lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita. I meldinga skal opplysast kven som er far til barnet i samsvar med § 3 eller § 4, eller kven mora har gjeve opp som far til barnet i tilfelle der farskapen enno ikkje er fastsett. I meldinga skal også opplysast om foreldra lever saman. Meldinga skal dessutan innehalde dei opplysningane som departementet fastset.

Når barnet er født utan at lækjar eller jordmor var til stades, skal mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan ein månad etter at barnet er kome til Noreg.

Fødselsmelding skal også gjevast når barnet er dødfødt.

I tilfelle då farskapen enno ikkje er fastsett eller foreldra ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.

Barneloven § 1. Fødselsmelding

av

fødselsmelding§1 i barneloven:

Når eit barn er født, skal lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita. I meldinga skal opplysast kven som er far til barnet i samsvar med § 3 eller § 4, eller kven mora har gjeve opp som far til barnet i tilfelle der farskapen enno ikkje er fastsett. I meldinga skal også opplysast om foreldra lever saman. Meldinga skal dessutan innehalde dei opplysningane som departementet fastset.

Når barnet er født utan at lækjar eller jordmor var til stades, skal mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan ein månad etter at barnet er kome til Noreg.

Fødselsmelding skal også gjevast når barnet er dødfødt.

I tilfelle då farskapen enno ikkje er fastsett eller foreldra ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.

Endra med lov 29 juni 2007 nr. 53 (i kraft 1 jan 2008, etter res. 7 des 2007 nr. 1370