Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

Når en sak skal avgjøres av domstolen, kan det være nødvendig å oppnevne en sakkyndig for å gi faglige vurderinger. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på habilitetsspørsmål i forbindelse med oppnevningen av en sakkyndig. Habilitet er en forutsetning for at tilliten til rettsprosessen skal opprettholdes.

Ifølge tvisteloven § 25-3 tredje ledd skal ikke en inhabil person oppnevnes som sakkyndig i en sak. Dette innebærer blant annet at en person som ville vært inhabil som dommer i saken heller ikke kan oppnevnes som sakkyndig.

Domstolloven har også bestemmelser om habilitet som gjelder for sakkyndige, og den sakkyndige kan være inhabil hvis vedkommende har en tilknytning til saken eller en av partene som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Det kan for eksempel være hvis den sakkyndige har handlet på vegne av en part i en annen sammenheng tilknyttet saken.

I tillegg til de spesifikke habilitetsbestemmelsene, gir domstolloven § 108 en generell regel om inhabilitet når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Dette innebærer at en sakkyndigs habilitet også må vurderes ut ifra om det foreligger slike særegne omstendigheter.

Selv om en sakkyndig har vært involvert i saken i en lavere instans, kan vedkommende fortsatt oppnevnes i ankeinstansen. Dette kan være hensiktsmessig fordi den sakkyndige allerede kjenner saken og ikke er helt fremmed for foreldrene og barnet. Imidlertid må det vurderes konkret av domstolen om den tidligere involveringen gjør at den sakkyndige må regnes som inhabil.

Habilitet er en viktig faktor for å opprettholde tilliten til rettsprosessen og rettssikkerheten. Det er derfor avgjørende at både dommere og sakkyndige er bevisste på habilitetsbestemmelsene og unngår å opptre på en måte som kan svekke tilliten til deres uhildethet.

Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

Sakkyndiges rolle: Uavhengighet og nøytralitet er nøkkelen

Uavhengige og nøytrale sakkyndige spiller en viktig rolle i rettssystemet, spesielt i barne- og familierelaterte saker. Det er viktig å forstå rollen som sakkyndig og å skille den fra rollen som behandler. Sakkyndige må være bevisst på eventuelle rollekonflikter og bindinger til foreldre eller andre aktører i saken.

I tråd med mandatet skal sakkyndige gi faglige vurderinger om faktiske forhold som er viktige for at domstolen skal få et godt beslutningsgrunnlag. Domstolens rolle er å vurdere opplysningene i saken og treffe en avgjørelse. Sakkyndige må derfor være objektive, nøytrale og uavhengige. Partene må kunne ha tillit til at vedkommende gjør en objektiv vurdering.

Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i det sakkyndige arbeidet der domstolen er oppdragsgiver, skal sakkyndige gi en faglig, objektiv vurdering av de aktuelle faktiske spørsmålene mandatet reiser. Det er derfor viktig at sakkyndige er seg bevisst forskjellen mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler, og ikke går inn i en behandlerrolle.

Å være nøytral innebærer også å ha et bevisst forhold til egne holdninger og verdier, og ikke la disse prege den enkelte sak. Sakkyndige må derfor være seg bevisst dette og jobbe grundig og redelig, forholde seg til fagetiske prinsipper og holde seg faglig oppdatert.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig, men det er krav om at den sakkyndige skal ha “nødvendig kyndighet og erfaring”, jf. tvisteloven § 25-3 andre ledd. Norsk Psykologforening administrerer et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid, som er en relevant opplæring for psykologer og leger som har interesse for arbeid som sakkyndige i saker etter barnevernloven og barneloven.

Det er heller ingen spesialregler når det gjelder hvem eller hvor mange sakkyndige som kan oppnevnes i saker, men som hovedregel oppnevnes kun én sakkyndig etter tvisteloven. Domstolen har likevel en skjønnsmessig adgang til å oppnevne mer enn én sakkyndig, dersom sakens betydning eller andre forhold ved saken tilsier det. Partene har også rett til å uttale seg om valget av sakkyndig, i tråd med generelle regler om kontradiksjon.

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen. Barnefordelingsadvokat i Mosjøen Christian Wulff Hansen
Når et barn er involvert i to parallelle saker, kan det være utfordrende å samordne behandlingen og sørge for at prosessene ikke går på bekostning av barnets beste. I slike tilfeller bør dommeren ta flere praktiske grep for å sikre en forsvarlig opplyst behandling av begge sakene. Innhente barnevernsdokumenter En viktig første oppgave for dommeren er å innhente dokumentasjon fra barneverntjenesten, fylkesnemnda og eventuelle rettsmøter eller planbrev etter barnevernloven. Dette vil gi dommeren nødvendig informasjon om barnets situasjon og tidligere avgjørelser i saken. Innhente informasjon fra den parallelle saken Dommeren bør også vurdere å innhente informasjon fra den parallelle saken, med partenes samtykke. Dette kan gi verdifull innsikt i prosessen og berammelse av saken. Å unnlate å opplyse saken på denne måten kan være opphevelsesgrunn, ifølge HR-2015-506-U. Informasjonen bør innhentes skriftlig med kopi til partene. Vurdere samordning eller stansing Dommeren kan vurdere samordning eller stansing av behandlingen av sakene, i henhold til tvisteloven § 16-18. Dette vil kunne bidra til at begge prosesser raskt blir forsvarlig opplyst og kan gjennomføres raskere. Tilgjengelig barneverntjenestens saksbehandler Dommeren kan også vurdere å ha barneverntjenestens saksbehandler tilgjengelig per telefon under det saksforberedende møtet. Dette kan bidra til å avklare uenigheter og misforståelser knyttet til barneverntjenestens arbeid og hva som vil bli konsekvensene for saken av en midlertidig kjennelse eller rettsforlik etter barneloven. Tilstedeværelse av barneverntjenestens saksbehandler under saksforberedende rettsmøte Videre kan dommeren be om partenes samtykke til at barneverntjenestens saksbehandler er til stede under saksforberedende rettsmøte etter barneloven. En slik løsning kan forhindre unødvendige forsinkelser i saken og sikre en bedre forståelse av barneverntjenestens faglige vurderinger og arbeid i saken. Utredning av begge sakene av en og samme sakkyndig Dommeren kan også foreslå at en og samme sakkyndig utreder begge sakene dersom dette er aktuelt i både barnevernssaken og foreldretvisten. Dette kan være en praktisk løsning for å sikre at begge sakene blir tilstrekkelig belyst og at det ikke blir unødvendige gjentakelser.
sammenvevd familie, sammenvevning, familierelasjoner, familieforstyrrelser, grensesetting, familieterapi, sammenvevnings-effekter, barndomstraumer, selv-annen differensiering, følelsesmessige grenser, familiebånd, familiemønstre, psykologiske grenser, terapeutisk hjelp, dysfunksjonelle familier, individuell autonomi, familiens samhørighet, emosjonell støtte, familiens nærhet, relasjonsmønstre, voksen barn, psykologisk kontroll, familieenhet, rolleforvirring, foreldrekonflikter, grenseproblemer, individuell identitet, familieliv, sunne relasjoner, terapeutiske metoder, familiens velvære
Hva er en sammenvevd familie?
Sammenvevd refererer til mangelen på selv-annen differensiering. En sammenvevd familie, noen ganger kalt...
Les
domstolens ressurssituasjon, forlikspress i rettssaker, klage på dommerskikk, tilsyn med dommere, saksbehandling i retten, barnets beste i rettssaker, dommerens oppførsel, juridisk klageprosess, rettssikkerhet i Norge, tilsynsutvalget for dommere, klage på tingrettens avgjørelse, domstolloven, disiplinærtiltak mot dommere, minnelige løsninger i rettssaker, saksforberedelse i barnesaker, foreldretvist i retten, norsk rettssystem, rettssak i Norge, klage på rettssak, juridisk vurdering, klagerett i rettssaker, dommerens rolle i saksbehandling, rettsprosess i Norge, juridiske klager, advokatbistand i klagesaker, rettssikkerhet i barnesaker, klagebehandling i retten, domstolens myndighet, rettslig vurdering, klageprosedyre i Norge, juridisk klageinstans
TUSAK-2023-41: En gjennomgang av tilsynsutvalgets vurdering
I dette blogginnlegget skal vi analysere og diskutere Tilsynsutvalget for dommere sitt vedtak i saken...
Les
narcissistisk foreldre, NPD, samarbeidsforeldreskap, foreldrekonflikter, co-parenting utfordringer, barns behov, konflikthåndtering, juridisk avtale, advokat, beskyttelse av barn, sensitivitet for kritikk, manipulasjonsteknikker, familieterapi, foreldreavtaler, empati i foreldreskap, narcissistisk atferd, barns følelsesmessige velvære, foreldreansvar, omsorg for barn, foreldresamarbeid, co-parenting rådgivning, foreldreveiledning, barnefordeling, terapi for barn, struktur i foreldreskap, foreldreskap i konflikt, juridisk bistand, narcissisme i samarbeidsforeldreskap, foreldre rettigheter, omsorgsordninger.
Utfordringer ved samarbeidsforeldreskap med noen med NPD
Personer som viser narsissistiske trekk eller har NPD kan være utfordrende å håndtere når du prøver å...
Les
FNs barnekonvensjon, Artikkel 7, barns rettigheter, registrering etter fødsel, statsborgerskap for barn, barns identitet, barns rett til navn, barns rett til foreldre, omsorg for barn, barnekonvensjonens betydning, barns juridiske rettigheter, internasjonale barns rettigheter, barns rettigheter ved fødsel, beskyttelse av barns rettigheter, barnekonvensjonen i praksis, barns nasjonalitet, barns statsborgerskapsrettigheter, betydningen av navn for barn, familiens rolle i barns liv, barns trivsel og utvikling, barns rett til kjennskap til foreldre, barns omsorgsrettigheter, Partene i barnekonvensjonen, nasjonal lovgivning for barns rettigheter, internasjonale forpliktelser for barns rettigheter, barnekonvensjonens implementering, barns juridiske identitet, barns nasjonalitet og statsborgerskap, rettigheter for nyfødte barn, Artikkel 7 i barnekonvensjonen.
Hvordan Artikkel 7 i FNs barnekonvensjon sikrer barns rettigheter fra fødselen
FNs barnekonvensjon er et viktig dokument som fastsetter grunnleggende rettigheter for alle barn i verden....
Les
Meklingsattest, Foreldremekling, Ekteskapsloven, Barneloven, Samlivsbrudd, Meklingsprosess, Utstedelse av attest, Separat mekling, Meklingsattestens innhold, Gyldighet av meklingsattest, Dokumentasjon på mekling, Foreldrekonflikter, Barnas beste, Rettsprosessen, Familievernkontor, Personvern i mekling, Meklingsplikt, Konfliktløsning, Foreldreansvar, Juridisk veiledning, Samlivsbruddsprosess, Fritak fra møteplikt, Skilsmisse, Meklingstimer, Avtale om barna, Meklingssaker, Meklerens rolle, Juridisk rådgivning, Separasjon, Samlivsbruddsadvokat, Familielov. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,
Navneloven § 10 - Alminnelige begrensninger i navneendringer
Lovens § 10 fastsetter at selv om alle øvrige vilkår for navneendring er oppfylt, kan en melding om å...
Les
anmeldelsefraklient23
Anmeldelse fra tidligere klient
Les
saksforberedende møter i foreldretvister, sakkyndig i rettsaker, psykolog i familierett, samtaler med barn i retten, rettsforlik i foreldresaker, barneloven § 61, prøveperiode i foreldretvister, avtaler i familierett, rettens rolle i barnefordeling, veiledning av foreldre i retten, midlertidig avtale i barnefordeling, foreldrekonfliktløsning, rettsmøter i foreldresaker, barnets beste i rettsavgjørelser, juridisk veiledning i foreldretvister, foreldreavtaler i rettssaker, mekling i barnefordeling, rettsprosess for foreldretvister, faglig bistand i retten, familieforlik i rettssystemet, effektiv konfliktløsning i retten, foreldrerettigheter i rettssaker, barnesamtaler i familierett, familierettslige avtaler, rettslige løsninger i foreldretvister, barneloven veiledning, sakkyndiges rolle i familierett, familierettens dynamikk, rettslige strategier i foreldretvister, håndtering av familietvister i retten.
Saksforberedende møter i foreldretvister: Rollen til sakkyndige og prøveperioder
Når det gjelder foreldretvister, utgjør saksforberedende møter en sentral del av rettsprosessen. I disse...
Les
foreldretvist behandling, barneloven § 61, saksforberedende møter, rettsmekling i foreldresaker, avklaring av tvistepunkter, håndtering av foreldretvister, rettens rolle i familietvister, sakkyndig i foreldretvister, mekling i familierett, effektiv saksbehandling, barnets beste i rettssaker, juridiske prosesser i foreldretvister, konfliktløsning i retten, domstolens strategier i foreldretvister, familierettslig mekling, rettslige vurderinger i foreldretvister, planmøte versus saksforberedende møte, juridisk tilnærming i foreldresaker, saksbehandling i familierett, familiekonflikter i rettssystemet, familierettslige undersøkelser, sakkyndiges rolle i retten, barnefordeling i rettsaker, juridisk strategi i foreldretvister, rettsprosesser i familietvister, familierettslig prosedyre, barneloven endringer, rettslig håndtering av barnefordeling, meklingsprosesser i retten, rettslige tiltak i foreldresaker.
Saksforberedende møter i foreldretvister: En nøkkelrolle i barneloven § 61
Barneloven § 61 første ledd nr. 1 fastsetter en viktig hovedregel i norsk familierett: rettens plikt...
Les
foreldretvist i retten, planmøte i rettsaker, tvisteloven § 9-4, saksforberedende møte, sakkyndig i foreldretvister, barneloven § 61, hovedforhandling i rettssaker, avtalebasert løsning i retten, rask rettsavgjørelse, rettens håndtering av foreldretvister, rettsprosess for foreldretvister, mekling i foreldretvister, konfliktløsning i familierett, barnets beste i rettssaker, juridisk prosess i foreldretvister, rettens rolle i foreldrekonflikter, effektiv konfliktløsning i retten, rettslig skjønn i foreldresaker, familierettslige tvister, domstolens behandling av barnefordeling, barnefordelingssaker i retten, juridiske aspekter ved foreldretvister, familierettslig mekling, rettens vurdering i foreldretvister, rettens tilnærming til barnets beste, juridiske løsninger i familiekonflikter, sakkyndige rapporter i retten, rettslige beslutninger i foreldretvister, domstolens strategier i familietvister, prosedyrer for foreldretvister i retten.
Håndtering av foreldretvister i retten: planmøter og avgjørelsesprosessen
Når en foreldretvist kommer inn for retten, markerer det starten på en nøye strukturert prosess, styrt...
Les