Økt bruk av delt fast bosted

Hva er delt bosted etter samlivsbrudd?, Hvorfor velger flere foreldre delt bosted for barna?, Hvordan påvirker delt bosted samarbeidet mellom foreldre?, Hva er konfliktnivået blant delt-bostedsforeldre?, Hvilke utfordringer kan oppstå ved delt bosted?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre etter samlivsbrudd?, Hva er effekten av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilke endringer har skjedd i bruken av delt bosted de siste årene?, Hvordan kan foreldre best støtte barna gjennom delt bosted?, Hva sier forskningen om delt bosted og konfliktnivå?, Hvordan kan foreldre redusere konflikter ved delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og fast bosted?, Hvilke rettigheter har delt-bostedsforeldre?, Hvordan påvirker delt bosted barnas tilknytning til hver av foreldrene?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted?, Hvordan kan foreldre navigere i utfordringene ved delt bosted?, Hva sier loven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre skape en stabil hverdag for barna ved delt bosted?, Hva er betydningen av foreldresamarbeid for delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som velger delt bosted?, Hva kan foreldre gjøre for å styrke samarbeidet etter samlivsbrudd?, Hva er de vanligste utfordringene delt-bostedsforeldre møter?, Hvordan kan foreldre sikre at barnas behov blir ivaretatt ved delt bosted?, Hvilke råd har eksperter for foreldre som vurderer delt bosted?, Hvordan kan foreldre håndtere konflikter på en konstruktiv måte ved delt bosted?, Hva er den ideelle delt-bostedsordningen for barn?, Hvordan påvirker delt bosted barnas stabilitet og trygghet?, Hvilke faktorer påvirker beslutningen om delt bosted for barna?, Hvordan kan foreldre sikre en jevn overgang mellom foreldrehjemmene ved delt bosted?, Hva sier forskningen om langtidseffektene av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilken rolle spiller barnas alder ved beslutningen om delt bosted?, Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer ved delt bosted?, Hva er de juridiske aspektene ved delt bosted?, Hvilke tjenester og støtte finnes for delt-bostedsforeldre?, Hva sier barneloven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre sikre at barna opplever kontinuitet og forutsigbarhet ved delt bosted?, Hva er vanlige misforståelser om delt bosted?, Hvordan kan foreldre forberede barna på delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samværsavtaler?, Hva er de vanligste bekymringene delt-bostedsforeldre har?, Hvordan kan foreldre opprettholde en positiv kommunikasjon ved delt bosted?, Hva sier forskningen om barnas tilpasningsevne ved delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever konflikter ved delt bosted?, Hva er ekspertenes anbefalinger for å styrke samarbeidet mellom delt-bostedsforeldre?

Trenden med delt bosted etter samlivsbrudd har vært i sterk vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra å være en relativt sjelden ordning i 2002, med kun ni prosent av foreldrene som valgte denne løsningen, har andelen delt-bostedsordninger økt betydelig til hele 43 prosent i 2020. Til tross for denne økningen er det fremdeles vanligst at barnet bor fast hos mor, med en prosentandel på 49, mens andelen der barnet bor fast hos far forblir lav, kun syv prosent.

Den økte bruken av delt bosted kan tyde på at selv foreldre med utfordrende samarbeidsforhold velger denne løsningen etter samlivsbrudd. Studier, som utført av Kitterød, Lidén, Lyngstad og Wiik (2016), viser at selv foreldre med høy grad av konflikt har tatt i bruk delt bosted i økende grad i perioden 2004 til 2012. Dette kan ha implikasjoner, da delt bosted forutsetter en viss grad av samarbeid mellom foreldrene for å fungere. På den ene siden kan denne kontakten og samarbeidet bidra til å dempe konfliktnivået mellom foreldrene. På den andre siden kan det også være en risiko for at uenigheter forsterkes, med potensielt negative konsekvenser for barna.

Analyser av bostedsordninger blant foreldre som ikke lenger bor sammen viser at antallet foreldre med barnet boende fast hos far er relativt lavt, med kun 178 foreldre totalt, hvorav 59 er mødre og 119 fedre. For å sikre en mer oversiktlig fremstilling, og samtidig sikre et tilstrekkelig antall respondenter, er det hensiktsmessig å skille mellom delt-bostedsforeldre og de som har barnet bosatt hos en av foreldrene.

Det er viktig å erkjenne at dette skillet ikke nødvendigvis fanger opp alle nyansene mellom bosteds- og samværsforeldre, eller mellom bostedsfedre, bostedsmødre, samværsfedre og samværsmødre. Multivariate analyser, der man skiller mellom hvorvidt barnet bor hos mor eller hos far, bekrefter at hovedskillet går mellom delt-bostedsforeldre og foreldre uten delt bosted. Dette skillet gjenspeiles spesielt i forhold som angår oppfølging av barnas fritidsaktiviteter og graden av konflikt mellom foreldrene. Unntakene er enighet om daglige regler og oppfølging av aktiviteter, som kan gi mer nyanserte innsikter i dynamikken mellom foreldrene.

Kilde: Lavere konfliktnivå blant foreldre med delt bosted – SSB

Hvordan kan foreldreveiledningsprogrammer tilpasses individuelle familiebehov?

barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.

Foreldreveiledning har lenge vært anerkjent som et verdifullt verktøy for å støtte familier i deres oppdragelsesreise. Men med en mangfoldig befolkning og unike utfordringer i hver familie, hvordan kan disse programmene skreddersys for å møte individuelle behov?

I Norge har vi sett en økning i populariteten av foreldreveiledningsprogrammer som «Circle of Security» (COS). Mens COS gir en solid ramme for å forstå barnets behov og foreldrenes rolle, er det viktig å anerkjenne at hver familie kommer med sin egen kontekst. For eksempel kan en familie med et barn med spesielle behov kreve en annen tilnærming enn en familie som står overfor utfordringer knyttet til kulturell tilpasning.

Forskning viser at effektiviteten av foreldreveiledningsprogrammer kan variere avhengig av familiens unike situasjon. Derfor er det viktig å ha en fleksibel tilnærming. Noen nøkkelstrategier inkluderer:

  1. Individuell vurdering: Før man starter med et program, bør det gjennomføres en grundig vurdering av familiens behov, styrker og utfordringer.
  2. Kulturell sensitivitet: Å forstå og respektere familiens kulturelle bakgrunn kan bidra til å gjøre veiledningen mer relevant og effektiv.
  3. Inkludering av hele familien: I stedet for å fokusere bare på en forelder, kan det være nyttig å inkludere begge foreldrene, og i noen tilfeller også søsken, i veiledningsprosessen.
  4. Kontinuerlig tilbakemelding: Å ha regelmessige sjekkpunkter hvor foreldrene kan gi tilbakemelding om hva som fungerer og hva som ikke gjør det, kan hjelpe veiledere med å justere tilnærmingen.

Til slutt er det viktig å huske at mens foreldreveiledningsprogrammer kan tilby verdifull støtte, er de mest effektive når de er en del av en helhetlig tilnærming til støtte for familien. Dette kan inkludere tilgang til andre ressurser, som psykologtjenester, pedagogisk støtte og samfunnsbaserte tjenester.

Hva er en sammenvevd familie?

sammenvevd familie, sammenvevning, familierelasjoner, familieforstyrrelser, grensesetting, familieterapi, sammenvevnings-effekter, barndomstraumer, selv-annen differensiering, følelsesmessige grenser, familiebånd, familiemønstre, psykologiske grenser, terapeutisk hjelp, dysfunksjonelle familier, individuell autonomi, familiens samhørighet, emosjonell støtte, familiens nærhet, relasjonsmønstre, voksen barn, psykologisk kontroll, familieenhet, rolleforvirring, foreldrekonflikter, grenseproblemer, individuell identitet, familieliv, sunne relasjoner, terapeutiske metoder, familiens velvære

Sammenvevd refererer til mangelen på selv-annen differensiering. En sammenvevd familie, noen ganger kalt en kaotisk familie, kjennetegnes av en uklar familiegrense mellom forelder og barn. De relasjonelle grensene mellom dem er fusjonerte og utydelige. Det er vanligvis lite toleranse for individualitet eller separasjon blant familie medlemmene. I ekstreme tilfeller kan dette likne emosjonell incest. Et sammenvevd familiesystem blir vanligvis overført fra generasjon til generasjon.

Hva er sammenveving?
I 1970-årene utviklet familieterapeut Salvador Minuchin en rammeverk for å kategorisere familiestrukturer. En familieenhet består av usynlige delsett av forskjellige funksjoner. Disse delsystemene bestemmer hvordan familiemedlemmer samhandler med hverandre. Delsystemer er adskilt av grenser som bestemmer hvem som deltar og hvordan. Slike grenser skiller fysiske og emosjonelle rom mellom familiemedlemmer. Sammenveving oppstår når grensene mellom familiens delsystemer blir utydelige.

I en typisk familie er det delsystem for ektefeller, delsystem for foreldre og delsystem for søsken. Disse delsystemene danner en familiens hierarki. De forventes å vise følgende fem typiske atferdsmønstre:

  • Foreldre gir mer omsorg for barn enn motsatt.
  • Foreldre har mer kontroll over barn enn motsatt.
  • Foreldre allierer seg mer med hverandre enn med barna sine.
  • En forelder allierer seg ikke med barnet sitt mot den andre forelderen.
  • Ektefeller og søsken relaterer seg mer til hverandre i samme generasjon enn på tvers av forskjellige generasjoner.

Sammenvevningssamfunn oppstår når familiemedlemmer avviker fra disse fem atferdsmønstrene og når sterke følelser gjør det vanskelig for hver medlem å ta egne beslutninger.

Sammenvevning vs. samhørighet
Sammenvevning er ikke det samme som samhørighet.

Familiens samhørighet refererer til graden av familiens nærhet og omsorg blant familiemedlemmer. En tett familie har sterke familiebånd som inkluderer emosjonell nærhet og støtte. En tett familie er assosiert med høyere livstilfredshet og lavere depressive symptomer.

På den annen side skaper en sammenvevd foreldrestil et dysfunksjonelt forholdsmønster som hemmer psykologiske forskjeller hos individuelle medlemmer. Til tross for de ikke-eksisterende grensene (sammenvevde grenser), har sammenvevde familier en lav grad av samhørighet og bare moderate nivåer av varme i familiens forhold. Nivået av nærhet er ofte begrensende og hindrer individuell autonomi.

I tillegg viser sammenvevde foreldre høye nivåer av fiendtlighet og negative følelser. Sammenvevde foreldre er påtrengende og konkurransedyktige. Deres psykologiske kontroll over barnet fører ofte til avhengige og usunne forhold.

Effekter av sammenveving på barn
Når grensene er overdrevent utydelige mellom forelder og barn, vil barnet ha problemer med å utvikle seg på en passende måte. Et barn med en sammenvevd forelder føler ofte at det ikke kan skille seg fra dem og har lav selvtillit. De kan være usikre på karriereveien sin og nøler med å ta sunne risikoer for å oppnå sitt potensial.

Når sammenvevning skyldes foreldrekonflikter, blir barnas usikkerhet forlenget. Disse barna er i faresonen for tilpasningsproblemer, inkludert internaliserende og eksternaliserende psykiske helseproblemer.

Barn som forventes å ta vare på foreldrene sine, kan oppleve rolleforvirring.

Hvordan helbrede fra sammenvevningstraumer?
Mangelen på sunne relasjoner i barndommen kan ha langvarige konsekvenser for voksne barn. For å helbrede fra den traumatiske opplevelsen, må voksne barn først lære å etablere sunne grenser samtidig som de opprettholder fleksible grenser.

Balanserte nivåer av sammenhørighet og fleksibilitet kan føre til sunne familier, mens ubalanserte nivåer kan føre til dysfunksjonell familiemessig fungering.

Å søke profesjonell hjelp er den beste måten å håndtere traumer fra sammenvevd familie på. Familieterapi, som Familieterapi, kan bidra til å redusere nivåene av sammenvevning og grenseproblemer i en dysfunksjonell familie. Familierådgivning kan hjelpe familien med å eliminere dysfunksjonell atferd og utvikle sunnere forhold.

Individuell terapi kan gi emosjonell støtte og hjelpe med å etablere sunne personlige grenser. Hvis du for øyeblikket er i et skadelig forhold, kan helsepersonell hjelpe med å gjenkjenne sammenvevde familiens egenskaper og bryte den skadelige familiesyklusen for å unngå at denne foreldrestilen blir videreført til ditt eget barn. Å lære sunne forholdsmønstre med hjelp fra en familieterapeut kan føre til sunne og nære forhold.

Kilde: Enmeshment & How to Rebuild Boundaries in Enmeshed Family (parentingforbrain.com)