En betydelig endring i Norges familierettspraksis kom i 2003, med en lovendring som understreker dommerens rolle i å fremme forlik mellom partene. Ifølge barneloven § 59 annet ledd, skal dommeren på ethvert trinn av saken vurdere mulighetene for å oppnå enighet mellom partene, og aktivt legge til rette for dette. Denne tilnærmingen til familierettsaker representerer … Les mer
Når det gjelder rettens valg av tiltak etter barneloven § 61 første ledd, innebærer dette at retten har et ansvar for å beslutte hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige i en gitt foreldretvist. Dette kan inkludere tiltak som å bestemme om det skal oppnevnes sakkyndige, hvordan samvær mellom foreldre og barn skal foregå, og andre … Les mer
I rettsprosesser, spesielt i foreldretvister, spiller saksforberedende rettsmøter en vital rolle. Disse møtene gir partene en mulighet til å komme til enighet før saken eventuelt eskalerer til en hovedforhandling. Det er rettens ansvar å avgjøre hvor mange saksforberedende møter som er nødvendige og hensiktsmessige i hver enkelt sak. Når partene ikke har nådd en enighet … Les mer
Barneloven § 61 første ledd nr. 1 fastsetter en viktig hovedregel i norsk familierett: rettens plikt til å innkalle partene til saksforberedende møter i foreldretvister. Disse møtene, som skiller seg fra planmøtene som er vanlige i alle sivile tvister, er sentrale i behandlingen av foreldretvister og har unike formål og rammer. Et saksforberedende møte i … Les mer
Når en foreldretvist kommer inn for retten, markerer det starten på en nøye strukturert prosess, styrt av retningslinjer fastsatt i tvisteloven § 9-4. En av de første stegene i denne prosessen er avholdelsen av et planmøte. Dette møtet, som oftest gjennomføres som et telefonmøte, spiller en sentral rolle i å stake ut kursen for sakens … Les mer