familieterapi

Hva er ondsinnet-foreldresyndrom og dens effekter på barn?

av
ondsinnet foreldre syndrom, barns rettigheter ved skilsmisse, foreldresamarbeid etter skilsmisse, barnefordelingssaker, familielov, barns emosjonelle helse, konfliktfylte skilsmisser, skilsmisseprosesser, psykologisk skade på barn, familieterapi, barns mentale helse, foreldrekonflikter, barnefordeling etter skilsmisse, barns forhold til foreldre, konfliktløsning, foreldreveiledning, rettigheter for skilte foreldre, barns velvære etter skilsmisse, barns psykiske helse, barnefordelingssaker i retten, emosjonell skade, foreldrekrangel, rettigheter for barn, skilsmisse og barns helse, barns velvære i skilsmisse, psykologisk skade på barn etter skilsmisse, barns rettigheter ved foreldrekonflikt, foreldrekrangler og barns helse, foreldresamarbeid og barns trivsel, familielov og barns beskyttelse, barns rettigheter ved foreldres skilsmisse, barns helse og skilsmisse.

Mens de fleste barn fra skilte familier ønsker å opprettholde forholdet til begge foreldre, er det en liten andel barn, spesielt de mellom 9 og 12 år, som nekter å besøke samværsforelderen som er involvert i foreldrekonflikten.

Disse barna oppfatter at denne forlater familien og allierer seg derfor med forelderen som føler seg forlatt og avvist i skilsmissen. Disse barna ser ut til å ha dårligere mental helse og deler noen felles kjennetegn kjent som ondsinnet foreldre syndrom.

Hva er ondsinnet foreldresyndrom?

Ondsinnet foreldre syndrom er en barndomsforstyrrelse som oppstår nesten utelukkende i høykonflikt-skilsmisser med barns foreldrerettssaker. Den fremmedgjorte forelderen engasjerer seg i et mønster av unormal atferd med hensikt å få barnet til å avvise den andre forelderen.

De lyver ofte, manipulerer eller kommer med falske beskyldninger om misbruk eller forsømmelse. Denne lidelsen skader barnets emosjonelle velvære og forholdet til den fremmedgjorte forelderen. Ondsinnet foreldre syndrom var opprinnelig kalt ondsinnet mors syndrom av forfatteren Ira Turkat, men forskere fant senere ut at det var kjønnsnøytralt. Både ondsinnede mødre og fedre kan begå ondsinnede handlinger.

Tegn på ondsinnet foreldreatferd

Her er noen eksempler på ondsinnet atferd fra foreldre som er ment å plage eller forfølge den andre forelderen. Den ondsinnede forelderen forsøker å falskt anklage den andre forelderen for overgrep, programmere gjentatte ganger det fremmedgjorte barnet til å tro at overgrep har skjedd, si til barna at den andre forelderen ikke elsker dem for å skade forholdet mellom foreldre og barn, sterkt overdrive den andre forelderens feil, oppfordre barna til å bruke aggresjon mot den andre forelderen, bruke overdreven rettsforfølgelse for å begrense den andre forelderens samvær eller utfordre omsorgsordninger, gi feilinformasjon til den andre forelderen om skoleaktiviteter eller hindre dem i å delta i barnets skoleliv, isolere barna fra utvidet familie og normale sosiale interaksjoner, vise irrasjonell og ekstrem atferd når de prøver å holde barna borte fra den andre forelderen, og tro at de fremmedgjorte foreldrene er ansvarlige for bruddet helt, mens de selv ikke har gjort noe galt.

Tegn på barn med ondsinnet foreldre syndrom

Her er tegn på ondsinnet foreldre syndrom hos barn: eldre barn viser motvilje og nekter å besøke foreldrene (spesielt pre-tenåringer og tenåringer), barn allierer seg refleksivt med foreldrene som fremmedgjør den andre forelderen uten berettiget grunn, insisterer på at følelsene for den andre forelderen er deres egne uavhengige vurderinger, ikke påvirket av hevnlystne foreldre, tror at allierte foreldre ikke kan gjøre noe galt, lager falske anklager mot den andre forelderen uten støttende detaljer eller fakta, manglende positive følelser mot den andre forelderen, manglende skyldfølelse for sin fiendtlige atferd mot den andre forelderen, bruker allierte foreldres historier eller forklaringer for å uttrykke hvorfor de forakter de andre foreldrene, og viser forakt mot andre som er assosiert med de andre foreldrene.

Kilde: 19 Signs Of Malicious Parent Syndrome and Effects On Children (parentingforbrain.com)

Hva er en sammenvevd familie?

av
sammenvevd familie, sammenvevning, familierelasjoner, familieforstyrrelser, grensesetting, familieterapi, sammenvevnings-effekter, barndomstraumer, selv-annen differensiering, følelsesmessige grenser, familiebånd, familiemønstre, psykologiske grenser, terapeutisk hjelp, dysfunksjonelle familier, individuell autonomi, familiens samhørighet, emosjonell støtte, familiens nærhet, relasjonsmønstre, voksen barn, psykologisk kontroll, familieenhet, rolleforvirring, foreldrekonflikter, grenseproblemer, individuell identitet, familieliv, sunne relasjoner, terapeutiske metoder, familiens velvære

Sammenvevd refererer til mangelen på selv-annen differensiering. En sammenvevd familie, noen ganger kalt en kaotisk familie, kjennetegnes av en uklar familiegrense mellom forelder og barn. De relasjonelle grensene mellom dem er fusjonerte og utydelige. Det er vanligvis lite toleranse for individualitet eller separasjon blant familie medlemmene. I ekstreme tilfeller kan dette likne emosjonell incest. Et sammenvevd familiesystem blir vanligvis overført fra generasjon til generasjon.

Hva er sammenveving?
I 1970-årene utviklet familieterapeut Salvador Minuchin en rammeverk for å kategorisere familiestrukturer. En familieenhet består av usynlige delsett av forskjellige funksjoner. Disse delsystemene bestemmer hvordan familiemedlemmer samhandler med hverandre. Delsystemer er adskilt av grenser som bestemmer hvem som deltar og hvordan. Slike grenser skiller fysiske og emosjonelle rom mellom familiemedlemmer. Sammenveving oppstår når grensene mellom familiens delsystemer blir utydelige.

I en typisk familie er det delsystem for ektefeller, delsystem for foreldre og delsystem for søsken. Disse delsystemene danner en familiens hierarki. De forventes å vise følgende fem typiske atferdsmønstre:

  • Foreldre gir mer omsorg for barn enn motsatt.
  • Foreldre har mer kontroll over barn enn motsatt.
  • Foreldre allierer seg mer med hverandre enn med barna sine.
  • En forelder allierer seg ikke med barnet sitt mot den andre forelderen.
  • Ektefeller og søsken relaterer seg mer til hverandre i samme generasjon enn på tvers av forskjellige generasjoner.

Sammenvevningssamfunn oppstår når familiemedlemmer avviker fra disse fem atferdsmønstrene og når sterke følelser gjør det vanskelig for hver medlem å ta egne beslutninger.

Sammenvevning vs. samhørighet
Sammenvevning er ikke det samme som samhørighet.

Familiens samhørighet refererer til graden av familiens nærhet og omsorg blant familiemedlemmer. En tett familie har sterke familiebånd som inkluderer emosjonell nærhet og støtte. En tett familie er assosiert med høyere livstilfredshet og lavere depressive symptomer.

På den annen side skaper en sammenvevd foreldrestil et dysfunksjonelt forholdsmønster som hemmer psykologiske forskjeller hos individuelle medlemmer. Til tross for de ikke-eksisterende grensene (sammenvevde grenser), har sammenvevde familier en lav grad av samhørighet og bare moderate nivåer av varme i familiens forhold. Nivået av nærhet er ofte begrensende og hindrer individuell autonomi.

I tillegg viser sammenvevde foreldre høye nivåer av fiendtlighet og negative følelser. Sammenvevde foreldre er påtrengende og konkurransedyktige. Deres psykologiske kontroll over barnet fører ofte til avhengige og usunne forhold.

Effekter av sammenveving på barn
Når grensene er overdrevent utydelige mellom forelder og barn, vil barnet ha problemer med å utvikle seg på en passende måte. Et barn med en sammenvevd forelder føler ofte at det ikke kan skille seg fra dem og har lav selvtillit. De kan være usikre på karriereveien sin og nøler med å ta sunne risikoer for å oppnå sitt potensial.

Når sammenvevning skyldes foreldrekonflikter, blir barnas usikkerhet forlenget. Disse barna er i faresonen for tilpasningsproblemer, inkludert internaliserende og eksternaliserende psykiske helseproblemer.

Barn som forventes å ta vare på foreldrene sine, kan oppleve rolleforvirring.

Hvordan helbrede fra sammenvevningstraumer?
Mangelen på sunne relasjoner i barndommen kan ha langvarige konsekvenser for voksne barn. For å helbrede fra den traumatiske opplevelsen, må voksne barn først lære å etablere sunne grenser samtidig som de opprettholder fleksible grenser.

Balanserte nivåer av sammenhørighet og fleksibilitet kan føre til sunne familier, mens ubalanserte nivåer kan føre til dysfunksjonell familiemessig fungering.

Å søke profesjonell hjelp er den beste måten å håndtere traumer fra sammenvevd familie på. Familieterapi, som Familieterapi, kan bidra til å redusere nivåene av sammenvevning og grenseproblemer i en dysfunksjonell familie. Familierådgivning kan hjelpe familien med å eliminere dysfunksjonell atferd og utvikle sunnere forhold.

Individuell terapi kan gi emosjonell støtte og hjelpe med å etablere sunne personlige grenser. Hvis du for øyeblikket er i et skadelig forhold, kan helsepersonell hjelpe med å gjenkjenne sammenvevde familiens egenskaper og bryte den skadelige familiesyklusen for å unngå at denne foreldrestilen blir videreført til ditt eget barn. Å lære sunne forholdsmønstre med hjelp fra en familieterapeut kan føre til sunne og nære forhold.

Kilde: Enmeshment & How to Rebuild Boundaries in Enmeshed Family (parentingforbrain.com)

Utfordringer ved samarbeidsforeldreskap med noen med NPD

av
narcissistisk foreldre, NPD, samarbeidsforeldreskap, foreldrekonflikter, co-parenting utfordringer, barns behov, konflikthåndtering, juridisk avtale, advokat, beskyttelse av barn, sensitivitet for kritikk, manipulasjonsteknikker, familieterapi, foreldreavtaler, empati i foreldreskap, narcissistisk atferd, barns følelsesmessige velvære, foreldreansvar, omsorg for barn, foreldresamarbeid, co-parenting rådgivning, foreldreveiledning, barnefordeling, terapi for barn, struktur i foreldreskap, foreldreskap i konflikt, juridisk bistand, narcissisme i samarbeidsforeldreskap, foreldre rettigheter, omsorgsordninger.

Personer som viser narsissistiske trekk eller har NPD kan være utfordrende å håndtere når du prøver å samarbeide om foreldreskap. Noen av utfordringene du kan støte på inkluderer:

Prioritering av egne behov
“Noen som har narsissistiske trekk har en tendens til å sette seg selv først,” forklarer Burgemeester. Dette betyr at de kan ignorere eller teste dine grenser og se bort fra dine forespørsler, spesielt hvis det er upraktisk for dem eller står i veien for deres egne ønsker, behov eller følelser.

I tillegg kan de også være uvillige til å sette barnets behov først, sier John Carnesecchi, en lisensiert sosialarbeider som spesialiserer seg på mangfoldig mekling og familieterapi. Dette kan føre til at de:

  • Ikke er villige til å slutte å krangle foran barnet ditt
  • Kjemper mot omsorg og andre avtaler dere har gjort
  • Nei til fleksibilitet
  • Avlyser eller endrer barnets avtaler eller rutine for å tilpasse seg deres behov

Sensitivitet for kritikk
I sitt forsøk på å få ros og oppmerksomhet, kan personer med NPD eller narsissistiske trekk være svært følsomme for kritikk og oppfatte til og med konstruktiv tilbakemelding som personlige angrep. Dette kan føre til økt konflikt.

Gjør deg til ‘den dårlige fyren’
I et forsøk på å fremstå bedre, kan de fremstille deg som “den dårlige fyren” i separasjonen eller enhver foreldreavgjørelse som barnet ditt ikke liker. Dette skyldes at personer med NPD har en tendens til å eksternalisere skylden fordi de ikke tror de noen gang er skyld i noe som går galt.

De kan også foreldre med mindre struktur eller regler enn deg for å virke som den “morsomme” forelderen og få ros og beundring fra barna dine. Og siden de har en tendens til å vise lav empati, kan de vise lite empati for hvordan dette får deg til å se ut i barnas øyne.

Forsøk på manipulasjon av deg eller barna
“En av de største utfordringene en familie står overfor når det er en forelder med disse narsissistiske trekkene, er at de vil utnytte den andre forelderen eller barna for å få det de vil ha,” forklarer Burgemeester.

For eksempel sier han, “de kan tvinge den andre forelderen til å gjøre som de sier for å unngå å bli nedverdiget og snakket ille om foran barna. Dette kan alvorlig påvirke barna og deres oppfatning av foreldrene.”

De kan også prøve å tilby barna dine kjærlighet og hengivenhet bare som betingede belønninger eller straffe dem for manglende lydighet eller for å utfordre deres autoritet.

Kilde: Co-Parenting with a Narcissist: Signs, Tips, and More (psychcentral.com)

Foreldrefremmedgjøring: Et skjult problem vi må adressere

av
Foreldrefremmedgjøring, skilsmissekonflikter, barns velvære, foreldrekonflikter, samværssabotasje, helsekonsekvenser, psykologisk påvirkning, foreldre-barn-forhold, gjenopprettelse av forhold, familierådgivning, skilsmisseveiledning, foreldreveiledning, barns rettigheter, foreldres rettigheter, familiepsykologi, skilsmissestøtte, foreldre-alienasjon, barns psykiske helse, foreldre-barn-terapi, familiemediering, foreldrekonfliktløsning, samværsrett, foreldre-barn-bånd, gjenforeningsterapi, foreldre-barn-kommunikasjon, skilsmissekonsekvenser, foreldre-barn-samspill, familieterapi, foreldrerettigheter, foreldre-barn-tilknytning.

Foreldrefremmedgjøring er et fenomen som har fått økende oppmerksomhet de siste årene, men som fortsatt er undervurdert i mange samfunn. Dette er en situasjon hvor et barn blir påvirket til å avvise, mistro eller mislike en av sine foreldre uten en gyldig grunn. Ofte er det et resultat av den andre forelderens negative påvirkning, spesielt i sammenheng med skilsmisser eller foreldrekonflikter.

Ifølge en artikkel fra Tidsskriftet, kan foreldrefremmedgjøring ha alvorlige helsekonsekvenser for både barnet og den fremmedgjorte forelderen. Dette er ikke bare en personlig tragedie for de involverte, men også en samfunnsmessig utfordring som vi må ta på alvor.

En annen kilde, Psykologtidsskriftet, belyser hvordan barn kan bli påvirket til å mistro og mislike en av foreldrene. Dette kan skje over tid, og prosessen kan starte lenge før en eventuell skilsmisse. Det er viktig å forstå at fremmedgjøring ikke skjer over natten. Det kan starte med små kommentarer og handlinger som gradvis eskalerer.

Men hva kan vi gjøre for å bekjempe dette problemet? For det første må vi anerkjenne at det eksisterer. Som Line Strandvik påpeker, er det viktig å forstå fenomenet for å kunne motvirke det. Foreldre som føler at de blir fremmedgjort fra sine barn, må få støtte og veiledning for å gjenopprette forholdet.

Videre, ifølge en kronikk i Forskersonen, er det viktig å forstå at foreldrefremmedgjøring kan være en del av et større bilde av vold i nære relasjoner. Dette er ikke bare et individuelt problem, men et samfunnsproblem som krever kollektiv handling.

For å konkludere, foreldrefremmedgjøring er et alvorlig problem som vi ikke kan ignorere. Det er på tide at vi som samfunn tar ansvar, anerkjenner problemets alvor og jobber sammen for å finne løsninger. Barn fortjener å ha et sunt forhold til begge foreldrene, og foreldre fortjener rettferdighet og støtte. La oss holde fokus på dette viktige temaet og jobbe sammen for å skape positive endringer.

Kan du lykkes med samarbeid om foreldreskap med noen som har narsissistiske trekk?

av
samarbeidsforeldreskap, narcissistiske trekk, foreldreplan, følelseskontroll, barnets velvære, foreldreansvar, juridisk avtale, konflikthåndtering, terapi, støttegruppe, rettssystem, soleomsorg, barnets sikkerhet, emosjonell velvære, co-parenting, familielov, advokat, juridisk veiledning, barnets beste, barnas rettigheter, narcissistisk misbruk, foreldresamarbeid, beskyttelse av barn, terapeutisk støtte, familieterapi, skilsmisseprosess, rettskjennelse, foreldrekonflikter, narcissistisk atferd, foreldreveiledning, barnets behov.

Samarbeid om foreldreskap med noen som har narsissistiske trekk kan være en utfordring, men det er mulig å lykkes. Her er noen tips du kan prøve:

Etablere en solid, juridisk foreldreplan
Det er viktig å sette klare grenser for deg selv og barna dine – for eksempel hvem som har omsorg for barna, hva du er OK med og ikke OK med – og sørge for at disse grensene kan opprettholdes juridisk.

For å lykkes med samarbeidsforeldreskap med noen som har narsissistiske trekk, må du etablere en solid foreldreplan og sørge for at alt dere blir enige om blir dokumentert. Dette vil beskytte deg og barna dine hvis den andre forelderen forsøker å ignorere dine ønsker.

Kontroller følelsene dine rundt dem
Mennesker med narsissistiske trekk prøver ofte å få en reaksjon fra andre. Derfor kan det være nyttig å kontrollere reaksjonene og følelsene dine overfor deres oppførsel. Prøv å holde deg rolig og ikke la deres følelsesmessige berg-og-dalbane påvirke din følelsesmessige velvære. Oppretthold forholdet som en forretningsrelasjon og snakk kun i “fakta” begreper, og ikke del dine følelsesmessige følelser eller personlig informasjon.

Beskytt barna fra konflikt og negativitet
Prøv å holde enhver konflikt eller uenighet du har med den andre forelderen borte fra barna dine. Dette betyr at du bør diskutere alt som er omstridt utenfor barnas hørevidde så langt det er mulig. Selv om den andre forelderen sier noe negativt om deg, prøv å unngå å gjøre det samme tilbake, da dette bare trekker barna inn i konflikten – noe som kan ha en negativ effekt på dem på lang sikt.

Foreldres med kjærlighet og empati
Du kan ikke kontrollere den andre forelderens oppførsel, men du kan kontrollere hvordan du forelder barna dine – og din kjærlighet, godhet og empati vil gå langt. Prøv å beskytte dem fra negativitet og skap et kjærlig, trygt hjem. Du trenger ikke et to-foreldrehjem for å gi barnet ditt en følelse av trygghet og selvtillit. Forskning har vist at barn som vokser opp med foreldre som har narsissistiske trekk, noen ganger opplever vanskeligheter med sitt eget selvbilde senere, og de har økt risiko for å utvikle egne mentale helseproblemer når de blir voksne. Så prøv å være en positiv rollemodell som leder fra et empatisk, omsorgsfullt sted.

Vurder individuell eller familieterapi
Hvis du finner det vanskelig å håndtere utfordringene som samarbeidsforeldreskap presenterer, er det OK å be om hjelp. En lisensiert terapeut kan jobbe med deg individuelt for å hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan navigere i denne vanskelige situasjonen. Du kan også vurdere å delta i en støttegruppe for separerte eller skilte foreldre, eller en støttegruppe for ofre for narsissistiske misbruk på nettet. Du kan også sende barna dine til en terapeut hvis du tror de har vanskelig forhold til den nye foreldredynamikken.

Hva om ting ikke fungerer?
Sannheten er at noen ganger kan det være umulig å samarbeide med noen som har narsissistiske trekk eller alvorlige narsissistiske trekk. Hvis din eks blir emosjonelt eller fysisk misbrukende, vil ingen tips eller triks være tilstrekkelig. Den eneste effektive løsningen er å fjerne barna dine fra din eks omsorg for å holde dem trygge. Dette kan bety å søke om soleomsorg eller be om besøk under tilsyn via rettskjennelse. Her kan dokumentasjonen du har hjelpe deg med å starte prosessen.

Kilde: Co-Parenting with a Narcissist: Signs, Tips, and More (psychcentral.com)

Hvordan påvirker foreldrefremmedgjøring voksne barn?

av
foreldrefremmedgjøring, psykologiske virkninger, voksne barn, psykisk helse, selvfølelse, depresjon, selvstendighet, tilknytningsstil, rusmisbruk, tillit, samlivsbrudd, familielov, advokat, juridisk rådgivning, foreldrekonflikter, barnets beste, foreldreansvar, besøksrett, barnefordeling, familieterapi, emosjonell skade, foreldre-barn-relasjon, rettssaker, skilsmisse, familiemedling, juridisk bistand, barnets rettigheter, foreldres rettigheter, barnets velferd, rettssystem.

Foreldrefremmedgjøring, en skadelig praksis der én forelder forsøker å vende barnet eller barna mot den andre forelderen uten rimelig grunn, kan få langvarige og ødeleggende konsekvenser for voksne barn. Denne formen for psykologisk overgrep, selv om den ikke alltid anerkjennes som en diagnose, har alvorlige psykologiske og sosiale virkninger som kan vare inn i voksenlivet.

Lav selvfølelse
Voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring lider ofte av lav selvfølelse og selvhat. Å høre at en av foreldrene hater dem og aldri vil elske dem, som den fremmedgjørende forelderen ofte hevder, kan føre til en følelse av verdiløshet og selvforakt hos barnet.

Depresjon
Depresjon er en vanlig psykisk tilstand blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Depressive episoder knyttes til følelsen av å bli uelsket av den fremmedgjorte forelderen og separasjon fra dem i ung alder.

Redusert selvstendighet
Når fremmedgjørende foreldre nekter barnet friheten til å ta uavhengige beslutninger, undergraves deres selvstendighet. Dette fører til at barn mangler autonomi og evne til å utvikle selvstendighet.

Usikker tilknytningsstil
Foreldre som fremmedgjør sitt barn er ofte mer opptatt av egne behov enn å møte barnets behov; de kultiverer avhengighet og manipulerer barnet psykologisk for å kontrollere dem. Barn som vokser opp i slike miljøer, har en tendens til å utvikle usikre tilknytningsmønstre.

Misbruk av rusmidler og alkohol
Voksne barn som har opplevd smerte eller tap i ung alder, kan ty til rusmisbruk som en måte å unnslippe smerten og tapet på.

Mangel på tillit
Mangelen på tillit til seg selv og andre er et gjennomgående tema blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Noen voksne barn tror at ingen andre vil elske og forplikte seg til dem hvis deres egne foreldre ikke elsket dem nok til å bli i livene deres.

Fremmedgjøring fra egne barn
Tragedier har en tendens til å gjenta seg. Mange voksne barn utvikler destruktive mønstre som fører til familiesammenbrudd, dårlige foreldre-barn-forhold og fremmedgjøring fra egne barn.

Samlivsbrudd
Denne gruppen har en høyere skilsmisserate enn gjennomsnittet. Voksne barn har en tendens til å velge livspartnere som er bemerkelsesverdig lik deres fremmedgjørende foreldre. Disse partnerne setter egne behov først, mangler empati for andre og søker overdreven kontroll, noe som til slutt fører til skilsmisse.

Kilde: parentingforbrain.com

5 tips for å håndtere konflikter mellom foreldre om barnet etter en skilsmisse

av
barneloven § 31, barns rett til å uttale seg, aldersgrense for barns medvirkning, barnefordelingssaker, barnets beste, barns stemme i rettssaker, barns rettigheter, barns synspunkter, barnelovendringer, barnekonvensjonen, barnets alder og modenhet, foreldreansvar, bostedssaker, barnets deltakelse i beslutningsprosessen, barns rett til informasjon, barnerettigheter, barns medbestemmelse, barns involvering i rettssaker, barns rett til å bli hørt, rett til barnets mening, barnelovens betydning, barnets deltakelse i rettssystemet, barnets innflytelse, barns rett til sakkyndig hjelp, barnets behov i rettssaker, barns rett til respekt, rettigheter for mindreårige, barnets stemme i konfliktsaker, barns deltakelse i familieretten, barns rett til beslutningsdeltakelse, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Konflikter mellom foreldre kan være vanskelige og følelsesmessig belastende, spesielt når det kommer til spørsmål om hvor barnet skal bo og om samværet etter en skilsmisse. Her er fem gode tips som kan hjelpe foreldre å navigere gjennom disse vanskelige situasjonene:

  1. Prioriter barnets beste

Det viktigste i alle beslutninger som involverer barn bør være barnets beste. Selv om foreldre kan ha forskjellige meninger om hva som er best for barnet, bør alle avgjørelser tas med fokus på hva som vil gi barnet den beste omsorg og støtte. Det kan være nyttig å huske på at det er barnet som skal leve med beslutningene som tas.

  1. Kommuniser tydelig og respektfullt

Å kommunisere på en tydelig og respektfull måte kan være avgjørende for å løse konflikter. Det kan være nyttig å fokusere på faktiske opplysninger og å unngå å beskylde eller kritisere den andre forelderen. Prøv å sette deg i den andres sted og lytt til hva de har å si, selv om du ikke er enig.

  1. Vær åpen for kompromisser

Ingen vil alltid få alt de ønsker, og i konfliktfylte situasjoner er det ofte nødvendig å kompromisse. Vær åpen for å finne løsninger som fungerer for begge parter og for barnet. Kompromisser kan også hjelpe med å bygge tillit og åpne døren for bedre samarbeid i fremtiden.

  1. Søk hjelp fra profesjonelle

Noen ganger kan konflikter være for vanskelige å løse på egen hånd, og det kan være nødvendig å søke hjelp fra profesjonelle. Familierådgivere eller terapeuter kan hjelpe foreldre med å finne løsninger på konflikter og utvikle bedre kommunikasjon og samarbeid.

  1. Hold barnet utenfor konflikten

Det kan være fristende å trekke barnet inn i konflikter, men det kan føre til stress og angst hos barnet. Prøv å unngå å diskutere konflikten foran barnet og sørg for at de ikke føler seg tvunget til å ta parti for en av foreldrene. La barnet være barn og fokusere på å gi dem støtte og kjærlighet i stedet.

Konflikter mellom foreldre kan være vanskelige å håndtere, men det er mulig å finne løsninger som fungerer for alle. Ved å prioritere barnets beste, kommunisere tydelig og respektfullt, være åpen for kompromisser, søke hjelp fra profesjonelle og holde barnet utenfor konflikten, kan foreldre bidra til å skape en mer stabil og harmonisk situasjon for barnet.

Parental Alienation Syndrome (PAS): Når konflikter mellom foreldre skader barnas mentale helse

av
Folkeregistermyndigheten, NAV og Domstolene: roller og ansvar i Barneloven

Parental Alienation Syndrome (PAS) er et begrep som ble introdusert av den amerikanske psykiateren Richard A. Gardner på 1980-tallet. Det refererer til situasjoner der et barn har en irrasjonell og vedvarende avvisning av en forelder, uten gyldig grunn. Dette kan skje når den andre forelderen manipulerer eller påvirker barnet til å avvise den andre forelderen, ofte som et resultat av en konflikt i foreldrenes forhold.

PAS er en kontroversiell diagnose og har blitt møtt med kritikk og debatt i fagmiljøet. Noen hevder at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig bevis for å støtte diagnosen, mens andre mener at det er et reelt fenomen som har negative konsekvenser for barnet og den avviste forelderen.

Forskning på området har vært begrenset, men det finnes en del studier som har undersøkt forekomsten og konsekvensene av PAS. En studie publisert i Journal of Child Custody fant at barn som hadde vært utsatt for PAS hadde større sannsynlighet for å oppleve depresjon, angst og traumer enn barn som ikke hadde vært utsatt for det. En annen studie, publisert i Journal of Divorce and Remarriage, fant at PAS hadde en negativ innvirkning på den avviste forelderens mentale helse og relasjoner med barnet.

Imidlertid har noen forskere argumentert for at diagnosen kan føre til feilaktig anklage om at en forelder manipulerer barnet, og at den kan brukes som et verktøy i foreldrekonflikter. Det er derfor viktig å være kritisk til bruken av PAS og sørge for at eventuelle påstander om manipulasjon av barnet er basert på solid bevis og grundige undersøkelser.

Selv om forskningen på området er begrenset, er det klart at PAS kan ha negative konsekvenser for barnet og den avviste forelderen. Det er derfor viktig at fagfolk som jobber med barn og familier er oppmerksomme på fenomenet og tar hensyn til det i sin praksis.

Referanser:

  1. Clawar, S. S., & Rivlin, B. V. (2013). Children held hostage: Dealing with programmed and brainwashed children. American Bar Association.
  2. Johnston, J. R. (2010). Parental alienation: A review of relevant literature. Journal of Child Custody, 7(1), 49-75.
  3. Warshak, R. A. (2015). Ten parental alienation fallacies that compromise decisions in court and in therapy. Professional Psychology: Research and Practice, 46(4), 235-249.
  4. Baker, A. J. L. (2010). Adult recall of parental alienation in a community sample: Prevalence and associations with psychological maltreatment. Journal of Divorce & Remarriage, 51(1), 16-35.

Hvis du ønsker bistand i din sak etter barneloven kan du ta kontakt her:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]