Hvordan kan familievernet støtte barn i familiesituasjoner?

Hvordan kan familievernet støtte barn i familiesituasjoner? Hva er betydningen av samtale og veiledning for barn og unge? Hvilke temaer kan tas opp under samtaler på familievernet? Hvordan kan foreldresamarbeid etter samlivsbrudd påvirke barna? Hva er formålet med familievernets samtalegrupper for barn? Hvilke utfordringer kan barn oppleve i familier med konflikter? Hvorfor er det viktig å forstå barnets perspektiv i familieutfordringer? Hvordan kan foreldrene støtte barnet gjennom vanskelige tider? Hvilke rettigheter har barn i familiesaker? Hvordan kan foreldrene bidra til å skape et trygt miljø for barna? Hva er de vanligste problemene som barn kan oppleve i familieforhold? Hvordan kan foreldrene fremme god kommunikasjon i familien? Hvilken rolle spiller samtykke i barns deltakelse i samtaletilbudet? Hva er hensikten med å inkludere barn i foreldresamarbeidet? Hvordan kan barnegrupper bidra til å styrke barnas trivsel? Hvilken rolle spiller familieterapi i å løse konflikter? Hva er effekten av psykisk vold på barns mentale helse? Hvordan kan foreldrene hjelpe barnet med å håndtere følelsesmessige utfordringer? Hva bør foreldrene være oppmerksomme på når det gjelder barnets behov i familiesaker? Hvordan kan familievernkontoret bidra til å fremme en positiv foreldre-barn relasjon? Hva er de viktigste aspektene ved barnerettigheter i familiesaker? Hvordan kan familieproblemer påvirke barnas oppvekstvilkår? Hvilke ressurser tilbyr familievernet for å støtte barn og unge? Hva er de vanligste årsakene til kommunikasjonsproblemer i familien? Hvordan kan familieterapeuter hjelpe familier med å løse konflikter? Hva bør foreldre vite om barns mentale helse? Hvilken rolle spiller sosial støtte i barns trivsel? Hvordan kan foreldrene legge til rette for en trygg overgang til å bo i to hjem? Hva er de mest effektive strategiene for å håndtere tvangsekteskap i familier? Hvordan kan foreldrene styrke barnas selvfølelse og selvtillit? Hva bør foreldrene gjøre hvis barnet uttrykker vanskelige følelser? Hvilke konsekvenser kan familieproblemer ha for barnas utvikling? Hvordan kan foreldreveiledning bidra til å styrke foreldrekompetansen? Hva er de vanligste utfordringene barn møter i forhold til søsken og venner? Hvordan kan foreldrene lære å identifisere og håndtere konflikter på en konstruktiv måte? Hva er de mest effektive metodene for å forbedre kommunikasjonen mellom foreldre og barn? Hvordan kan foreldrene forhindre at barnet utsettes for fysisk vold i familien? Hva er de viktigste prinsippene for å støtte barnas psykiske helse i familiesaker? Hvilken rolle spiller familieforhold i barns sosiale utvikling? Hvordan kan foreldrene bidra til å lindre stresset hos barnet i familiesaker? Hva bør foreldrene gjøre hvis barnet uttrykker bekymringer om familiens situasjon? Hvilke ressurser kan familievernet tilby for å støtte familier i krise? Hvordan kan barna få tilstrekkelig støtte i familier med rusmisbruk? Hva er de vanligste tegnene på at barnet sliter med familieutfordringer? Hvordan kan foreldrene styrke samholdet i familien i vanskelige tider? Hvordan kan barna lære å takle endringer i familiestrukturen etter samlivsbrudd?

Når familien står overfor utfordringer, kan barn og unge også føle byrden av disse vanskelighetene. I slike situasjoner er det avgjørende å tilby dem en plattform hvor de kan uttrykke seg fritt og motta den nødvendige støtten. Familievernet står som en støttespiller i slike øyeblikk, tilbyr individuelle samtaler og veiledning skreddersydd for barn og unge.

Samtale og veiledning spiller en vesentlig rolle i å gi barn muligheten til å uttrykke sine meninger og behov. Å forstå barnets perspektiv er essensielt for både foreldrene og familievernet i å navigere gjennom familiens utfordringer.

Familievernet tilbyr samtale og veiledning til barn og unge i ulike situasjoner, blant annet når foreldrene aktivt inkluderer dem i foreldresamarbeidet etter en samlivsbrudd eller i andre familiesaker. Noen familievernkontorer tilbyr også samtalegrupper for barn, som gir en ekstra støttearena for å håndtere familiens utfordringer.

Eksempler på temaer som kan tas opp under slike samtaler inkluderer konflikter mellom foreldrene, eksponering for vold, foreldrenes helsemessige utfordringer som rusmisbruk eller sykdom, tvangsekteskap, samt kommunikasjonsvansker og vanskelige følelser i familien.

Det er viktig å understreke at samtykke fra begge foreldrene er nødvendig dersom barnet er under 16 år og ønsker å delta i samtale- og veiledningstilbudet.

For barn som opplever foreldrenes separasjon, kan det være en krevende tid preget av en rekke følelsesmessige utfordringer. Familievernets barnegrupper gir en arena der barna kan dele erfaringer med andre som befinner seg i lignende situasjoner. Gjennom disse gruppene får barna mulighet til å uttrykke både positive og negative sider ved å leve i to separate hjem. I tillegg til samtaler, tilrettelegges det også for ulike aktiviteter som filmvisning, tegning, lek og spill, som alle bidrar til å skape et støttende miljø for barna å utforske og bearbeide sine følelser på.

Kilde: Hjelp til barn og unge på familievernkontoret | Bufdir

Økt bruk av delt fast bosted

Hva er delt bosted etter samlivsbrudd?, Hvorfor velger flere foreldre delt bosted for barna?, Hvordan påvirker delt bosted samarbeidet mellom foreldre?, Hva er konfliktnivået blant delt-bostedsforeldre?, Hvilke utfordringer kan oppstå ved delt bosted?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre etter samlivsbrudd?, Hva er effekten av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilke endringer har skjedd i bruken av delt bosted de siste årene?, Hvordan kan foreldre best støtte barna gjennom delt bosted?, Hva sier forskningen om delt bosted og konfliktnivå?, Hvordan kan foreldre redusere konflikter ved delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og fast bosted?, Hvilke rettigheter har delt-bostedsforeldre?, Hvordan påvirker delt bosted barnas tilknytning til hver av foreldrene?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted?, Hvordan kan foreldre navigere i utfordringene ved delt bosted?, Hva sier loven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre skape en stabil hverdag for barna ved delt bosted?, Hva er betydningen av foreldresamarbeid for delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som velger delt bosted?, Hva kan foreldre gjøre for å styrke samarbeidet etter samlivsbrudd?, Hva er de vanligste utfordringene delt-bostedsforeldre møter?, Hvordan kan foreldre sikre at barnas behov blir ivaretatt ved delt bosted?, Hvilke råd har eksperter for foreldre som vurderer delt bosted?, Hvordan kan foreldre håndtere konflikter på en konstruktiv måte ved delt bosted?, Hva er den ideelle delt-bostedsordningen for barn?, Hvordan påvirker delt bosted barnas stabilitet og trygghet?, Hvilke faktorer påvirker beslutningen om delt bosted for barna?, Hvordan kan foreldre sikre en jevn overgang mellom foreldrehjemmene ved delt bosted?, Hva sier forskningen om langtidseffektene av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilken rolle spiller barnas alder ved beslutningen om delt bosted?, Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer ved delt bosted?, Hva er de juridiske aspektene ved delt bosted?, Hvilke tjenester og støtte finnes for delt-bostedsforeldre?, Hva sier barneloven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre sikre at barna opplever kontinuitet og forutsigbarhet ved delt bosted?, Hva er vanlige misforståelser om delt bosted?, Hvordan kan foreldre forberede barna på delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samværsavtaler?, Hva er de vanligste bekymringene delt-bostedsforeldre har?, Hvordan kan foreldre opprettholde en positiv kommunikasjon ved delt bosted?, Hva sier forskningen om barnas tilpasningsevne ved delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever konflikter ved delt bosted?, Hva er ekspertenes anbefalinger for å styrke samarbeidet mellom delt-bostedsforeldre?

Trenden med delt bosted etter samlivsbrudd har vært i sterk vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra å være en relativt sjelden ordning i 2002, med kun ni prosent av foreldrene som valgte denne løsningen, har andelen delt-bostedsordninger økt betydelig til hele 43 prosent i 2020. Til tross for denne økningen er det fremdeles vanligst at barnet bor fast hos mor, med en prosentandel på 49, mens andelen der barnet bor fast hos far forblir lav, kun syv prosent.

Den økte bruken av delt bosted kan tyde på at selv foreldre med utfordrende samarbeidsforhold velger denne løsningen etter samlivsbrudd. Studier, som utført av Kitterød, Lidén, Lyngstad og Wiik (2016), viser at selv foreldre med høy grad av konflikt har tatt i bruk delt bosted i økende grad i perioden 2004 til 2012. Dette kan ha implikasjoner, da delt bosted forutsetter en viss grad av samarbeid mellom foreldrene for å fungere. På den ene siden kan denne kontakten og samarbeidet bidra til å dempe konfliktnivået mellom foreldrene. På den andre siden kan det også være en risiko for at uenigheter forsterkes, med potensielt negative konsekvenser for barna.

Analyser av bostedsordninger blant foreldre som ikke lenger bor sammen viser at antallet foreldre med barnet boende fast hos far er relativt lavt, med kun 178 foreldre totalt, hvorav 59 er mødre og 119 fedre. For å sikre en mer oversiktlig fremstilling, og samtidig sikre et tilstrekkelig antall respondenter, er det hensiktsmessig å skille mellom delt-bostedsforeldre og de som har barnet bosatt hos en av foreldrene.

Det er viktig å erkjenne at dette skillet ikke nødvendigvis fanger opp alle nyansene mellom bosteds- og samværsforeldre, eller mellom bostedsfedre, bostedsmødre, samværsfedre og samværsmødre. Multivariate analyser, der man skiller mellom hvorvidt barnet bor hos mor eller hos far, bekrefter at hovedskillet går mellom delt-bostedsforeldre og foreldre uten delt bosted. Dette skillet gjenspeiles spesielt i forhold som angår oppfølging av barnas fritidsaktiviteter og graden av konflikt mellom foreldrene. Unntakene er enighet om daglige regler og oppfølging av aktiviteter, som kan gi mer nyanserte innsikter i dynamikken mellom foreldrene.

Kilde: Lavere konfliktnivå blant foreldre med delt bosted – SSB

Rus og omsorgsevne

Hvordan påvirker rusmisbruk foreldreskapet? Hva er konsekvensene av rusmisbruk under samvær med barn? Hvilke utfordringer kan foreldre med rusproblemer møte? Hva er bakrus og hvordan påvirker det omsorgsevnen? Hvordan kan rusmisbruk påvirke barnets trygghetsfølelse? Hvilke adferdsendringer kan forekomme hos foreldre med rusproblemer? Hva er parentifisering og hvordan påvirker det barna? Hvilke konsekvenser kan rusmisbruk ha for barns utvikling? Hva er forskjellen mellom lovlige og ulovlige rusmidler i denne sammenhengen? Hva er viktig å vurdere i barnefordelingssaker knyttet til rusmisbruk? Hvordan kan rusmisbruk påvirke barnas helse og trivsel? Hva er ment med begrepet "emosjonell omsorgsevne"? Hvilke skader kan rusmisbruk føre til hos barna på kort og lang sikt? Hva er de potensielle konsekvensene av å vokse opp med foreldre som misbruker rusmidler? Hvordan kan barn av rusmisbrukende foreldre beskyttes og støttes? Hvilke tiltak kan settes inn for å hjelpe familier der foreldre misbruker rusmidler? Hvordan påvirker rusmisbruk barnas relasjoner og tillit? Hvilke juridiske spørsmål kan oppstå i forbindelse med rusmisbrukende foreldre? Hvordan kan samfunnet bidra til å forebygge rusmisbruk blant foreldre? Hva er de psykologiske effektene av å vokse opp med rusmisbrukende foreldre? Hvilke ressurser finnes for familier som sliter med rusproblemer? Hvordan kan foreldre med rusproblemer få hjelp og støtte til å bli bedre omsorgspersoner? Hva kan være årsakene til at foreldre misbruker rusmidler? Hvilke faktorer kan påvirke omfanget av rusmisbruk blant foreldre? Hvilken rolle spiller foreldrenes oppførsel i barnas rusforebyggende opplæring? Hvordan kan samfunnet bedre støtte barn som lever med rusmisbrukende foreldre? Hva er de vanligste tegnene på rusmisbruk hos foreldre? Hvordan kan barn lære å håndtere og forstå foreldrenes rusmisbruk? Hvordan kan barnevernet bidra til å håndtere saker der foreldre misbruker rusmidler? Hvordan påvirker rusmisbruk barnas følelsesmessige velvære og livskvalitet?

I saker om barnefordeling står spørsmålet om foreldrenes rusmiddelbruk ofte sentralt. Rusens påvirkning på omsorgsevnen er kompleks og kan ha alvorlige konsekvenser for barnas trivsel og utvikling. Det er ikke bare selve rusen som er problematisk, men også ettervirkningene dagen derpå, preget av bakrus eller abstinensreaksjoner, som kan redusere foreldrenes evne til å gi omsorg og oppmerksomhet til barna.

Under rusen kan foreldrenes mentale tilstedeværelse være svekket, og de kan ha vanskeligheter med å oppfatte og møte barnas behov på en adekvat måte. Dette kan føre til at barna opplever usikkerhet og utrygghet i foreldrenes nærvær. I tillegg kan rusen føre til atferdsendringer som barna oppfatter som skremmende eller uforståelige.

Den manglende emosjonelle tilgjengeligheten fra foreldrene kan påvirke barnas utvikling negativt. Små barn kan oppleve forsinket språk- og motorisk utvikling, mens større barn kan slite med konsentrasjonsvansker og sosiale problemer. I noen tilfeller kan situasjonen føre til at barna påtar seg omsorgsoppgaver som egentlig burde vært foreldrenes ansvar, noe som kan føre til en skjevfordeling av ansvar og roller i familien.

Det er viktig å skille mellom lovlige rusmidler som alkohol og ulovlige rusmidler som narkotika. Selv om bruk av alkohol er tillatt i samfunnet, kan overdreven eller hyppig bruk påvirke foreldrenes omsorgsevne og dermed være problematisk i barnefordelingssaker. Bruk av narkotika innebærer også et brudd på samfunnets lover og regler, noe som kan ha konsekvenser for foreldrenes evne til å lære barna gode verdier og holdninger.

Samlet sett er rusmiddelbruk en viktig faktor å vurdere i saker om barnefordeling. Det handler ikke bare om foreldrenes egen helse og livsstil, men også om barnas rett til en trygg og stabil oppvekst. Det er derfor avgjørende at retten tar hensyn til rusmiddelbrukens innvirkning på omsorgsevnen og barnas trivsel når den fatter beslutninger om barnas fremtidige omsorgsordninger.

FNs konvensjon om barnets rettigheter

Hvilke rettigheter har barn ifølge FNs konvensjon? Hvordan påvirker konvensjonen barns oppvekst? Hvorfor er barns rettigheter viktige? Hvordan kan vi beskytte barns rettigheter? Hvilken rolle spiller familien i barns vekst og trivsel? Hva er betydningen av internasjonalt samarbeid for barns rettigheter? Hva er de grunnleggende prinsippene i barnerettighetskonvensjonen? Hvordan kan samfunnet fremme barns rettigheter? Hvilke tiltak kan bidra til å forbedre barns levekår? Hvordan påvirker sosiale og kulturelle faktorer barns rettigheter? Hvilke rettigheter har barn i forhold til adopsjon? Hvordan kan vi sikre at barn får tilstrekkelig omsorg og beskyttelse? Hva er de viktigste utfordringene for barns rettigheter i dagens samfunn? Hvordan påvirker diskriminering barns muligheter og trivsel? Hva er de juridiske rammeverkene for barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt? Hvilken rolle spiller utdanning i å fremme barns rettigheter? Hvordan kan vi sikre at barn blir hørt og respektert i samfunnet? Hva er de viktigste prinsippene i barneoppdragelse? Hvordan kan vi forebygge og håndtere barns traumer og vanskelige livssituasjoner? Hva er de viktigste målene for å sikre barns velferd og utvikling? Hvordan påvirker krig og konflikt barns rettigheter? Hva er de viktigste tiltakene for å beskytte barn mot vold og misbruk? Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til helsetjenester og ernæring? Hva er de viktigste prinsippene i barnehelse? Hvordan påvirker økonomisk ulikhet barns muligheter og rettigheter? Hva er de viktigste rettighetene for barn med nedsatt funksjonsevne? Hvordan kan vi sikre at barn får tilstrekkelig omsorg og støtte fra samfunnet? Hva er de viktigste tiltakene for å bekjempe barnearbeid? Hvordan påvirker klimaendringer barns rettigheter og levekår? Hva er de viktigste rettighetene for barn i flyktningleirer og nødsituasjoner? Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til utdanning og kunnskap? Hva er de viktigste prinsippene for å fremme likestilling blant barn? Hvordan kan vi bekjempe barnefattigdom og sosial ulikhet? Hva er de viktigste rettighetene for barn i krigs- og konfliktsituasjoner? Hvordan kan vi sikre at barns stemmer blir hørt i politiske beslutningsprosesser? Hva er de viktigste prinsippene for å beskytte barn mot seksuell utnyttelse og overgrep? Hvordan påvirker teknologiske fremskritt barns rettigheter og trivsel? Hva er de viktigste tiltakene for å sikre barns rett til lek og fritid? Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til rettferdig rettspleie og rettferdig behandling? Hva er de viktigste rettighetene for barn i forhold til tilgang på rent vann og sanitære forhold? Hvordan kan vi fremme barns rettigheter i skole- og utdanningssystemet? Hva er de viktigste prinsippene for å beskytte barn mot menneskehandel og utnyttelse? Hvordan påvirker digitaliseringen barns rettigheter og personvern? Hva er de viktigste tiltakene for å bekjempe barneekteskap og tvangsekteskap? Hvordan kan vi fremme barns rett til kulturell identitet og språklig mangfold? Hva er de viktigste rettighetene for barn som er berørt av naturkatastrofer og miljøødeleggelser?

FNs konvensjon om barnets rettigheter, vedtatt av De forente nasjoner den 20. november 1989 og ratifisert av Norge den 8. januar 1991, står som et avgjørende dokument for beskyttelse og fremme av barns rettigheter på verdensbasis. Denne konvensjonen, sammen med tilleggsprotokollene, legger grunnlaget for en universell forståelse av barns iboende verdighet og deres rettigheter som uavhengige individer.

Konvensjonen erkjenner først og fremst at alle medlemmer av menneskeslekten, uavhengig av bakgrunn eller tilhørighet, innehar en iboende verdighet og har like og uavhengige rettigheter. Den bygger videre på prinsippene fastsatt i De forente nasjoners pakt og understreker viktigheten av disse prinsippene for å sikre frihet, rettferdighet og fred i verden.

Et sentralt prinsipp i konvensjonen er at alle individer, inkludert barn, har krav på de rettigheter og friheter som er nedfelt i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, uten noen form for diskriminering. Dette inkluderer retten til spesiell omsorg og hjelp for barn, som er fastslått både i Verdenserklæringen om menneskerettigheter og i andre relevante dokumenter.

Videre understreker konvensjonen betydningen av familien som den grunnleggende enheten i samfunnet og som den naturlige rammen for barns vekst og trivsel. Det legges vekt på behovet for å beskytte og støtte familien slik at den kan oppfylle sine forpliktelser overfor samfunnet, samtidig som barn sikres en oppvekst preget av glede, kjærlighet og forståelse.

Konvensjonen fremhever også betydningen av å forberede barn til å leve sitt eget liv i samfunnet i tråd med idealene fastsatt i De forente nasjoners pakt, inkludert fred, verdighet, toleranse, frihet, likhet og solidaritet. Det erkjennes at barn trenger spesiell omsorg og beskyttelse, både før og etter fødselen, i tråd med deres fysiske og psykiske umodenhet.

I tillegg adresserer konvensjonen behovet for å ta hensyn til barn som lever under særdeles vanskelige forhold, samt viktigheten av å respektere ulike folks tradisjoner og kulturelle verdier for å sikre barns harmoniske utvikling. Internasjonalt samarbeid understrekes som avgjørende for å forbedre barns levekår, spesielt i utviklingsland.

Gjennom FNs konvensjon om barnets rettigheter erkjennes barn som bærere av rettigheter og som viktige aktører i samfunnet. Konvensjonen står som et fundamentalt dokument i arbeidet for å sikre barns velvære og fremtidige muligheter, og dens prinsipper og bestemmelser fortsetter å være relevante og avgjørende i dagens samfunn.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Barn i lojalitetskonflikt

Hva er lojalitetskonflikt? Hvorfor oppstår lojalitetskonflikter hos barn? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn? Hvilke strategier kan barn bruke i lojalitetskonflikter? Hvordan kan man håndtere lojalitetskonflikter som foreldre? Hva er den primære omsorgsgiverens rolle i lojalitetskonflikter? Hvilken betydning har barnets alder i lojalitetskonflikter? Hva er de psykologiske effektene av lojalitetskonflikter på barn? Hvordan kan man unngå at barn blir involvert i foreldrekonflikter? Hvilken rolle spiller rettssystemet i saker om lojalitetskonflikt? Hva er de vanligste årsakene til lojalitetskonflikter? Hvordan kan man styrke barnets psykiske helse i slike situasjoner? Hva sier forskningen om lojalitetskonflikter hos barn? Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever lojalitetskonflikter? Hva er forskjellen mellom lojalitetskonflikt og lojalitetsskvis? Hvordan kan man som forelder støtte barnet gjennom en lojalitetskonflikt? Hva er konsekvensene av langvarig lojalitetskonflikt? Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre i å løse lojalitetskonflikter? Hvor vanlig er lojalitetskonflikter blant barn? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets fremtidige relasjoner? Hva kan man gjøre for å skape et trygt miljø for barnet under en lojalitetskonflikt? Hva sier loven om barns rettigheter i saker om lojalitetskonflikter? Hvordan kan man som forelder være oppmerksom på barnets behov under en lojalitetskonflikt? Hva er de juridiske konsekvensene av å påvirke barn i en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som samfunn bidra til å forebygge lojalitetskonflikter? Hva er eksperters syn på lojalitetskonflikter hos barn? Hvilke metoder finnes for å hjelpe barn gjennom en lojalitetskonflikt? Hva kan man gjøre hvis barnet nekter å ha samvær med den andre forelderen? Hvordan kan man som samværsforelder opprettholde en god relasjon til barnet under en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som bostedsforelder støtte barnet under samvær med den andre forelderen? Hva er de vanligste symptomene på lojalitetskonflikter hos barn? Hvordan kan man som voksen støtte barnet gjennom følelsesmessige utfordringer knyttet til lojalitetskonflikter? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets selvfølelse og selvtillit? Hvilken rolle spiller terapi i å hjelpe barn gjennom lojalitetskonflikter? Hva er de etiske dilemmaene i å veilede barn gjennom en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som forelder ta vare på sitt eget velvære under en lojalitetskonflikt? Hvilke grenser bør man sette som forelder i en lojalitetskonflikt? Hvordan kan man som samfunn bidra til å normalisere åpenhet om lojalitetskonflikter? Hvordan påvirker lojalitetskonflikter barnets akademiske prestasjoner?

I en familiesammenheng kan lojaliteten til foreldre være en kilde til styrke og trygghet for et barn, men i visse tilfeller kan denne lojaliteten bli utfordret av en konflikt mellom foreldrene. Dette fenomenet, kjent som lojalitetskonflikt eller lojalitetsskvis, oppstår når barnet føler seg tvunget til å ta side i foreldrenes konflikt og dermed støtte den ene forelderen mens det avviser den andre.

Lojalitetskonflikt er ikke uvanlig i situasjoner der foreldre opplever alvorlige konflikter, og det kan være en overlevelsesstrategi for barnet å tilpasse seg virkeligheten og følelsene til den forelderen det er nærmest. Dette kan føre til at barnet viser lojalitet til den forelderen det bor hos mest eller som har vært den primære omsorgsgiveren. Tilknytningen til denne forelderen er ofte sterkere, spesielt hvis de har tilbrakt mye tid sammen i barnets tidlige år.

I tillegg kan barnet vise lojalitet til den forelderen som opplever en vanskelig livssituasjon, for eksempel økonomiske vansker eller psykiske problemer. Dette skaper en ubalanse mellom foreldrene, og barnet kan føle at det må støtte den forelderen som trenger det mest.

I tilfeller der lojalitetskonflikten fører til at barnet nekter å ha samvær med en av foreldrene, er det vanligvis fordi barnet opplever at denne forelderen er i stand til å takle situasjonen, mens den andre forelderen er mer sårbar og trenger støtte. Dette kan skape følelsesmessige reaksjoner hos barnet, som for eksempel stress eller fysiske plager som vondt i magen eller hodepine.

Det er viktig å huske at barnet fortsatt har en tilknytning til begge foreldrene, selv om det viser lojalitet til den ene. Dette kan føre til indre konflikt og stress for barnet, som egentlig ønsker å være lojal mot begge foreldrene. Barnet er uskyldig i denne situasjonen og bør ikke føle skyld for å velge side.

I tillegg til direkte påvirkning fra foreldrene kan barnet også påvirkes indirekte, for eksempel ved å overhøre samtaler eller tolke foreldrenes reaksjoner. Dette kan skape ytterligere stress for barnet og forsterke følelsen av lojalitetskonflikt.

For å håndtere lojalitetskonflikt på en best mulig måte, er det viktig for foreldrene å være bevisste på hvordan de snakker om hverandre foran barnet og å unngå å involvere barnet i konflikten. Å opprettholde en positiv og respektfull holdning overfor den andre forelderen kan bidra til å redusere stresset for barnet og fremme en sunn utvikling.

Samlet sett er lojalitetskonflikt en kompleks situasjon som krever sensitivitet og omsorg fra foreldrene for å sikre barnets trivsel og velvære. Ved å arbeide sammen for å skape et trygt og stabilt miljø for barnet, kan foreldrene bidra til å minimere belastningen av lojalitetskonflikt og fremme en sunn og positiv utvikling for barnet.

Skal det være “særlige grunner” for å dømme delt fast bosted?

Hva er delt fast bosted? Hvorfor endres barneloven? Hva er barnets beste? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnet? Hvordan bestemmer retten om fast bosted? Hva er foreldreansvar? Hva sier loven om samværsordninger? Hvordan håndteres konfliktnivået mellom foreldre i retten? Hvilke faktorer påvirker avgjørelsen om bostedsløsning? Hvilke endringer skjer i familieloven? Hvordan blir barnets behov vurdert i retten? Hvilken rolle spiller foreldre i barnets liv? Hvordan sikres likestilling mellom foreldre? Hvilken betydning har rettsvesenet i barnefordelingssaker? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnets trivsel? Hva er formålet med barneoppdragelse i juridisk kontekst? Hvordan fungerer familievern i saker om barnelov? Hva er de vanligste spørsmålene om foreldresamarbeid i retten? Hva er juridisk rådgivning i saker om barnefordeling? Hvordan påvirker rettspraksis beslutninger om barnets fremtid? Hvilke rettigheter har barn i juridiske saker? Hvordan påvirker endringer i lovgivning barnefordelingssaker? Hva er de juridiske aspektene ved adopsjon? Hvordan ivaretas barns rettigheter i barnevernssaker? Hvordan påvirker juridiske endringer familiedynamikken? Hva er de vanligste spørsmålene om barnefordeling i rettsvesenet? Hva er de vanligste utfordringene med foreldresamarbeid? Hvilken rolle spiller barnas trivsel i rettslige avgjørelser? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnas oppvekst? Hva er de typiske spørsmålene som stilles i juridiske rådgivningssamtaler? Hvilke faktorer påvirker rettslige avgjørelser om barnas fremtid? Hvordan påvirker juridiske endringer adopsjonsprosessen? Hvordan sikrer rettsvesenet barns rettigheter i barnefordelingssaker? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnas psykiske helse? Hvilke utfordringer møter familievern i saker om barnelov? Hvordan bidrar juridisk rådgivning til å løse foreldrekonflikter? Hvilke rettigheter har barn i saker om foreldreansvar? Hvordan påvirker samarbeidsproblemer mellom foreldre barnas trivsel? Hvilke juridiske aspekter bør tas i betraktning i barnefordelingssaker? Hvordan håndteres konfliktnivået mellom foreldre under rettssaker om barnelov? Hvordan sikres barnas beste i rettslige avgjørelser om bostedsløsninger? Hvilken rolle spiller foreldrene i å sikre barnas trivsel? Hvordan påvirker konfliktnivået mellom foreldre rettslige avgjørelser? Hvordan påvirker juridiske endringer samarbeidet mellom foreldre? Hvordan ivaretas barns rettigheter i barnefordelingssaker? Hvordan påvirker konfliktnivået mellom foreldre barnas utvikling? Hvordan sikres barnas trivsel i rettslige avgjørelser om bostedsløsninger? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnas livskvalitet? Hvilke juridiske aspekter er viktigst i saker om barnelov? Hvordan påvirker endringer i lovgivningen rettssystemet? Hvordan ivaretas barnas interesser i rettslige avgjørelser om foreldreansvar? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnas fremtid? Hvordan sikres barnas beste i rettslige avgjørelser om delt fast bosted?

Barneloven står foran en potensiell endring, en som kan få betydelige konsekvenser for foreldre og deres barn. I NOU 2020:14 har utvalgets flertall, bestående av Ansar, Andersland, Emberland, Lommerud og utvalgsleder Frantzen, foreslått en vesentlig justering i lovens når det gjelder delt fast bosted. I dagens lov kreves det særlige grunner for at retten kan bestemme delt fast bosted når foreldrene ikke er enige. Men flertallet argumenterer for at retten bør ha frihet til å avgjøre dette uten slike strenge krav.

Det primære fokuset bør være på barnets beste. Derfor bør avgjørelsen om fast bosted og eventuell deling av dette bostedet treffes etter en grundig vurdering av barnets behov og situasjon. Det er en økende trend med avtaler om delt fast bosted blant foreldre i Norge, og dette indikerer behovet for en justering i loven.

Undersøkelser om effektene av delt fast bosted og ulike samværsordninger gir ikke klare svar, men antyder at delt fast bosted kan være mer hensiktsmessig i visse tilfeller. For eksempel kan det være mindre egnet for helt små barn eller hvis det medfører lange reiser som hindrer kontakt med venner og nærmiljø.

Selv om høyt konfliktnivå mellom foreldrene kan tale mot delt fast bosted, bør ikke loven diktere hvilken bostedsløsning retten skal velge. Dette og andre relevante faktorer må vurderes individuelt med tanke på barnets beste.

Det er også viktig å merke seg at det ikke er nødvendig å oppstille særlige grunner for å bestemme en omfattende samværsordning, hvor barnet bor like mye hos begge foreldrene. Dette bør retten kunne avgjøre basert på barnets beste og ikke ha ytterligere hindringer.

Flertallet argumenterer videre for at foreslåtte endringer i foreldreansvaret, spesielt når det gjelder beslutninger om flytting innenlands, kan ytterligere underbygge behovet for å fjerne kravet om særlige grunner for delt fast bosted.

Uenighet mellom foreldrene om fast bosted kan ofte komme av hvilken forelder som har rett til å bestemme viktige spørsmål i barnets dagligliv. Men flertallet ser ikke behovet for særlige grunner for delt fast bosted, da barnets beste best ivaretas når slike beslutninger tas uten unødvendige hindringer.

Samlet sett mener flertallet at barnets beste tjenes best når det ikke oppstilles krav om særlige grunner for en bestemt bostedsløsning, som delt fast bosted. Dette sikrer også formålet med å fremme likestilling av foreldre som omsorgspersoner og forsørgere, slik det er understreket i mandatet.

Kilde: nou-2020-14

Er ny mekling nødvendig etter tidligere mekling?

personnavn, navneloven, lovforslag, navnevalg, etternavn, fornavn, mellomnavn, identifikasjon, samfunnsliv, lovens retningslinjer, navneplikt, lovforskrifter, identitet, offisielt navn, godkjent melding, folkeregisteret, identifikasjonspraksiser, individuell frihet, kallenavn, kunstnernavn, skilletegn, talltegn, fremmede skriftspråk, godkjenning, registrering, navneendring, utlendingers navn, bokstaver, identifikasjonssystem, balansere frihet og orden.Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når det gjelder mekling i saker som omhandler barneloven eller ekteskapsloven, er det viktig å forstå reglene for ny mekling. Dette kan være relevant i tilfeller der tidligere meklinger har funnet sted, men hvor det nå er behov for en ny meklingssesjon.

Ifølge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, spesifisert i §11, er det en klar bestemmelse om at mekling skal gjennomføres på nytt, selv om foreldrene tidligere har deltatt i mekling, dersom det ikke foreligger en gyldig meklingsattest som er utstedt. Denne regelen sikrer at meklingen forblir en relevant og nødvendig prosess i saker som involverer barneloven eller ekteskapsloven.

Det er viktig å merke seg at selv om foreldrene har deltatt i mekling tidligere, og attesten fra den tidligere meklingen ikke lenger er gyldig, må de begjære en ny mekling dersom de har behov for en gyldig attest. Dette er spesielt viktig hvis meklingen strekker seg over en periode på mer enn seks måneder.

Det finnes imidlertid unntak fra regelen om ny mekling. Hvis begge foreldrene allerede har gyldige meklingsattester, er det ikke nødvendig med en ny mekling med mindre det begjæres mekling etter §51 fjerde ledd, som omhandler flytting.

Hvis kun den ene av foreldrene har en gyldig meklingsattest, kan den andre forelderen begjære mekling. Det er viktig å merke seg at den forelderen som allerede har en gyldig meklingsattest, skal inviteres og gis anledning til å møte, men det er ingen plikt til å møte.

Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

Mekling etter ekteskapsloven, Barneloven og mekling, Meklingsplikt ved samlivsbrudd, Plikt til å møte til mekling, Unntak fra mekling, Tvingende grunner for fritak, Mekling og voldsoffer, Separat mekling i meklingsprosessen, Fullmektig i mekling, Meklingsattest og rettigheter, Mekling ved samlivsbrudd, Norske meklingsregler, Mekling og barnets beste, Søknad om fritak fra mekling, Meklerens beslutningsmyndighet, Mekling ved internasjonale saker, Foreldreansvar og mekling, Meklingsprosess i Norge, Søksmål etter mekling, Mekling for utenlandske parter, Helsemessige grunner for fritak, Mekling og rettssystemet, Mekling og separasjon, Mekling og skilsmisseprosessen, Meklingsbevilling og regelverk, Tvangsekteskap og mekling, Mekling ved alvorlige forhold, Mekling og barnets rettigheter, Mekling og rettssaker, Mekling og internasjonale familier.

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte “Ny barnelov – Til barnets beste”. Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.

Strengere reaksjoner mot samværshindring: Veien fremover

strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Det politiske vedtaket som ble gjort i Stortinget den 9. mars 2021, under behandlingen av representantforslaget Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021), har satt i gang en viktig diskusjon om samværshindring og barns rett til å opprettholde forbindelser med begge foreldrene. Vedtaket pålegger regjeringen å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, med referanse til NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste. Dette er et nødvendig skritt mot å sikre barns beste interesser og trivsel i familieforhold preget av konflikt.

Regjeringens arbeid med ny barnelov

Departementet har allerede startet arbeidet med oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov, som har som mål å modernisere lovverket som regulerer barnefordelingssaker. Planen er å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette vil gi oss muligheten til å ta hensyn til de seneste funnene og anbefalingene om samværshindring og andre relevante spørsmål som berører barns ve og vel.

Bufdirs vurdering og forslag

Som en del av dette omfattende arbeidet har Departementet engasjert Bufdir for å dykke dypere ned i problematikken rundt samværshindring. Bufdirs rapport fra september 2022 fremhever kompleksiteten av dette feltet og foreslår flere tiltak for å løse utfordringene. Blant Bufdirs forslag er samarbeidstiltak som involverer utviklingen av felles retningslinjer for samarbeid innenfor familievern, barnevern og domstoler. Videre har de anbefalt felles kompetansetiltak for fagfolk i disse sektorene. Bufdir har også utforsket muligheter for å redusere økonomiske konflikter mellom foreldre og endringer i NAVs tilnærming til saker som involverer samværshindring.

Neste skritt

Departementet er nå i prosessen med å vurdere Bufdirs anbefalinger og vil ta dem med i betraktningen når de går videre med oppfølgingen av NOU 2020:14. Det er avgjørende å finne balansen mellom å beskytte barns interesser og foreldrenes rettigheter, samtidig som man tar hensyn til den komplekse dynamikken i familielivet.

Stortinget vil bli holdt informert om den fremtidige oppfølgingen av dette viktige vedtaket. Strengere reaksjoner mot samværshindring er et nødvendig skritt for å sikre barns rettigheter og trivsel, og dette arbeidet vil fortsette med høy prioritet i årene som kommer.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Utredningen: Hvordan skal den sakkyndige håndtere oppgaven?

Familieadvokat, Barnelov, Sakkyndigrapport, Barns rettigheter, Foreldretvist, Juridisk utredning, Barnefordeling, Medvirkning barn, Utredningsprosess, Rettssaker om barn, Advokathjelp, Barnekonvensjon, Juridisk veiledning, Rettigheter for barn, Barn og advokat, Foreldrekonflikter, Juridisk rådgivning, Grunnloven § 104, Barnets perspektiv, Familievern, Rettslige avgjørelser, Advokatbistand, Rettferdig vurdering, Rettsprosessen, Barneomsorg, Domstolsbehandling, Barneansvar, Juridisk hjelp, Barn i rettssystemet, Barnerettigheter. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barns rettigheter advokat, advokat for barn, sakkyndig i barnefordelingssaker, sakkyndig i barneloven, foreldretvist advokat, advokat i foreldretvist, barns beste sakkyndig, sakkyndig rådgivning foreldretvist, barn og foreldretvist, barneloven advokat, sakkyndig vurdering barn, advokat rådgivning barnesak, sakkyndig foreldretvist uttalelse, advokat ved barnefordeling, sakkyndig anbefaling i foreldretvist, barns stemme i retten, advokat barns rettigheter, sakkyndig rapport foreldretvist, sakkyndig og barns beste, advokat i barnesaker, foreldretvist og barneloven, sakkyndig barnefordelingsak, foreldretvist sakkyndig vurdering, sakkyndig bistand barn, barns representant advokat, sakkyndig meninger foreldretvist, advokat i foreldrekonflikt, barns advokat i tvist, foreldretvist juridisk rådgivning, sakkyndig råd i barnesaker.

Når det kommer til utredninger i foreldrekonflikter, står den sakkyndige overfor et vesentlig ansvar. Det er mandatet for oppdraget som setter rammene for hva og hvem som skal utredes og hvordan dette skal foregå. Utredningens omfang avhenger av mandatet, og det er av ytterste viktighet at den sakkyndige holder seg innenfor disse rammene. Samtidig må den sakkyndige være oppmerksom på behovet for eventuell ytterligere utredning og gjøre oppdragsgiver oppmerksom på dette.

I barneloven finnes det ingen fastsatte krav til sakkyndigrapporter. Imidlertid følger sakkyndige som er omfattet av helsepersonelloven spesifikke retningslinjer angående attester og erklæringer. Disse retningslinjene er detaljert beskrevet i forskrift 18. desember 2008 nr. 1486 om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.

Utredningen skal gjennomføres med minst mulig ulemper for familien. Dette innebærer at utredningen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig, samtidig som den må være tilstrekkelig grundig. Det er også en viktig oppgave for den sakkyndige å likebehandle foreldrene så langt som mulig.

Barnets rett til medvirkning: Hva sier norsk rett?

Barnets rett til medvirkning er et sentralt prinsipp i norsk rettssystem. Denne retten er nedfelt i Grunnloven § 104, barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 1 og barneloven § 31. Medvirkning handler om å gi barn muligheten til å uttrykke sitt perspektiv og bidra til opplysning av saken. Dette skal gjøres i samsvar med barnets alder og modenhet, og barnet har rett til å bli hørt uten plikt til å uttale seg eller medvirke, kun en rett.

En vesentlig del av retten til medvirkning er retten til å motta tilstrekkelig og tilpasset informasjon i tråd med alder og modenhet. Dette innebærer også å tilrettelegge for at barnet kan uttrykke seg fritt, enten verbalt eller ved hjelp av fysiske hjelpemidler eller tolk om nødvendig. Retten til medvirkning og innflytelse gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare ved rettslige eller administrative avgjørelser.

For å sikre at barns medvirkning blir ivaretatt på best mulig måte, har Domstoladministrasjonen utarbeidet veiledere som gir informasjon om hvordan barn kan involveres i saker for domstolen.

Informasjon til foreldrene og barnet: En nødvendig del av utredningsprosessen

Den sakkyndige har en viktig oppgave med å sørge for at både barn og foreldre er godt informert om rammene for utredningen og hvordan prosessen skal foregå. Dette inkluderer å skissere hele utredningsprosessen tidlig og grundig. Informasjonen skal være forståelig for barnet, og den sakkyndige kan veilede foreldrene om hva de bør informere barnet om angående den sakkyndiges arbeid.

Det er også viktig å merke seg at den sakkyndige må være oppmerksom på barnets rett til å forstå formålet med samtalene og retten til å ikke delta i samtaler med den sakkyndige dersom barnet ikke ønsker det. Samtidig må barnet informeres om at informasjonen de gir vil bli delt med foreldrene og domstolen.

Metoder i utredningsarbeidet:

Samtaler med foreldrene: Den sakkyndige bør gi foreldrene god tid til å dele opplysninger og erfaringer. Samtalene bør gi konkret informasjon, samtidig som den sakkyndige må være observant på kognitive, emosjonelle og relasjonelle forhold hos den som utredes. Antallet samtaler og møter kan variere avhengig av sakens karakter, og behovet for flere samtaler bør begrunnes overfor foreldrene og i rapporten.

Utredningssamtaler med barn: Det er vanlig at mandatet forutsetter samtaler og møter med barnet direkte. Disse samtalene er avgjørende for å forstå barnets perspektiv og behov. Samtalene må tilrettelegges for å få innsikt i barnets egen mening, behov og utvikling. Den sakkyndige skal informere barnet om formålet med samtalene og om retten til å ikke delta dersom barnet ikke ønsker det. Tilrettelegging for samtaler med barnet må ivareta barnets behov, og den sakkyndige bør ha kompetanse i samtalemetodikk med barn.

Observasjoner: I de fleste tilfeller vil observasjoner av foreldre og barn være en del av utredningen. Dette gir informasjon om barnets utviklingsstatus, foreldrenes omsorgsutøvelse og samspillet mellom foreldre og barn. Observasjoner kan foretas i hjemmet eller andre egnede lokaler, og valg av aktivitet og samhandling bør tilpasses barnets alder og utredningstema. Det er viktig at den sakkyndige forstår at familien befinner seg i en ekstraordinær situasjon under observasjonene, og dette kan påvirke dem. Den sakkyndige må være bevisst sin egen påvirkning på situasjonen og på det spesielle ved å bli utredet.

Bruk av standardiserte utredningsverktøy: I noen tilfeller kan testing være nødvendig som en del av utredningen. Det er viktig at tester og kartleggingsverktøy kun anvendes når den sakkyndige finner det nødvendig for å besvare mandatet. Den som utredes skal informeres om metodikken i forkant av testingen, og testene skal følge fastsatte retningslinjer for administrasjon, gjennomføring og tolkning. Dersom den sakkyndige mangler kompetanse til å bruke eller tolke testene, bør dette drøftes med oppdragsgiver for å sikre kvaliteten på utredningen.

Bruk av tolk: Ved behov for tolk, bør offentlig godkjente tolker benyttes for å sikre familiens rettssikkerhet. Det er forbud mot å bruke barn som tolk, med mindre det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade, i henhold til forvaltningsloven § 11 e.

Utredningsprosessen i familierettslige saker er en kompleks oppgave som krever grundig planlegging og gjennomføring. Den sakkyndige spiller en viktig rolle i å sikre barnets rett til medvirkning og å gi rettferdige vurderinger som kan hjelpe domstolen med å fatte informerte beslutninger. Det er derfor essensielt at den sakkyndige følger retningslinjer og prinsipper som er nedfelt i norsk rettssystem for å sikre en rettferdig og grundig utredningsprosess.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

Når foreldre går fra hverandre, må de ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Ifølge barneloven § 36 står foreldrene i utgangspunktet fritt til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge (delt bosted). Uansett hvilken bostedsløsning som velges, skal det være til barnets beste, og den forelderen barnet bor fast hos, vil ha større avgjørelsesmyndighet over barnets dagligliv.

Dersom foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, vil domstolen beslutte at det skal være fast bosted hos en av dem, med mindre det er særlige tilfeller som tilsier delt bosted.

I saker der det er uenighet om bosted, vil den sakkyndige spille en viktig rolle. Den sakkyndige kan utrede foreldrenes evne til å dekke barnets omsorgsbehov, relasjonen barnet har til hver av sine foreldre, og barnets tilknytning til mennesker og miljø rundt foreldrene. Videre vil den sakkyndige også vurdere foreldrenes samarbeidsevne og evne til å tilrettelegge for foreldrekontakt, samt barnets mening om bosted.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige aldri skal vurdere hvor det er best for barnet å bo, da dette er opp til domstolen å avgjøre. Den sakkyndige kan imidlertid vurdere barnets behov når det gjelder tilknytning til barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter, kjæledyr, og hvordan eventuelle hyppige flyttinger mellom to hjem vil påvirke barnet.

Det er viktig å huske at det som har fungert tidligere, ikke nødvendigvis vil fungere i fremtiden. Derfor må den sakkyndige vurdere hvorvidt begge foreldrene er i stand til å gi barnet god nok omsorg og oppfølging her og nå, og ikke basere seg på tidligere forhold.

I konklusjonen kan det sies at når det gjelder fast eller delt bosted, vil barnets beste alltid være det viktigste hensynet. Det er derfor viktig at foreldrene samarbeider om å finne den beste løsningen for barnet og at den sakkyndige gir en grundig utredning slik at domstolen kan treffe en beslutning som ivaretar barnets interesser på best mulig måte.

Om “vanlig samvær” i barneloven

Om "vanlig samvær" i barneloven

Barneloven i Norge gir foreldre anledning til å avtale samværsrett på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dette kan gjøres i samarbeid med hverandre eller ved at domstolen fatter en avgjørelse. Når foreldrene avtaler samvær skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet omsynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene. Dersom partene velger å avtale eller fastsette en “vanlig samværsrett” gir dette rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jul-, vinter- og påskeferie.

Det er viktig å påpeke at denne definisjonen av vanlig samvær kun er en definisjon, og at mange velger å avtale noe annet enn dette. Videre vil domstolene som regel skreddersy et samværsopplegg basert på barnets behov og foreldrenes situasjon, og vil derfor ikke alltid følge denne definisjonen.

Mens barneloven gir foreldre stor frihet til å avtale samvær, er det viktig å huske på at denne avtalen skal være til barnets beste. Foreldrene skal altså ikke avtale et samvær som går på bekostning av barnets behov og interesser. Dersom partene ikke klarer å avtale samvær på en tilfredsstillende måte, kan domstolen bistå med å fastsette et samværsopplegg som tar hensyn til barnets behov.

Barneloven fastsetter ingen minstesamvær eller garantert samvær. Dette betyr at det ikke finnes noen lovpålagt rett til samvær mellom foreldre og barn. Samvær skal avtales ut fra hva som er best for barnet, og det er ingen selvfølgelig rettighet for en forelder å få samvær. Dersom det er forhold som tilsier at samvær vil være skadelig for barnet, kan domstolen avslå en forelders krav om samvær.

Samvær er ofte en av de mest utfordrende delene av en barnefordelingssak. Foreldre kan ha ulike oppfatninger om hva som er best for barnet, og det kan være følelser knyttet til saken som gjør det vanskelig å komme til enighet. Det kan også være praktiske utfordringer, som for eksempel avstand mellom foreldrene, som påvirker samværsordningen. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om samvær, kan det derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat eller mekler som kan bistå med å finne en løsning som tar hensyn til både foreldrenes og barnets behov.

Når foreldrene skiller lag – Hvordan det påvirker barna og hva du kan gjøre for å hjelpe dem

Barns Bosted og Foreldresamarbeid

Hvert år opplever tusenvis av barn i Norge at foreldrene deres går fra hverandre. Skilsmisse eller separasjon kan være en tøff og utfordrende tid for både foreldre og barn. I denne artikkelen vil vi se nærmere på statistikken rundt skilsmisser og separasjoner i Norge, hvordan dette påvirker barna og hva du som leser kan gjøre for å hjelpe.

Statistikk: I 2010 opplevde omtrent 10 000 barn under 18 år at foreldrene deres ble skilt, mens 13 200 barn opplevde separasjon. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil 24% av ekteskapene som inngås i dag ende i skilsmisse i løpet av de første ti årene. For samboere med barn finnes det ingen presis statistikk, men oppløste samboerskap sto for 30% av de 20 500 meklingssakene som ble avsluttet ved familievernkontorene eller hos eksterne meklere i 2010.

Hvordan påvirker dette barna? Skilsmisse eller separasjon kan være en tøff tid for barna som er involvert. Mange barn kan oppleve en følelse av tap, sorg og usikkerhet. Det kan være vanskelig for dem å forstå hva som skjer, og de kan bli påvirket av foreldrenes konflikter og uenigheter. Forskning viser at barn som opplever foreldrenes skilsmisse eller separasjon kan ha høyere risiko for blant annet depresjon, angst og atferdsproblemer.

Hva kan du gjøre for å hjelpe? Det er viktig å støtte og hjelpe barna som er involvert i en skilsmisse eller separasjon. Å være en lyttende og støttende voksen kan gjøre en stor forskjell for barnets trivsel. Du kan hjelpe ved å være til stede for barnet, lytte til deres bekymringer og være en trygg person de kan snakke med. Det kan også være lurt å gi barnet informasjon som er tilpasset deres alder og modningsnivå. Det kan være nyttig å kontakte en profesjonell som kan gi råd og veiledning om hvordan du kan hjelpe barnet.