Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

barnebidragsregler, samværshindring, barnebidrag, økonomi, barnelov, rettslig avklaring, foreldrekonflikt, bidragsvedtak, bidragsregelverk, barnets beste, barns rettigheter, samvær, NAV, Stortinget, representantforslag, NOU 2020:14, foreldre, barn, barnefordeling, familievern, barnevern, domstoler, midlertidige bidrag, bidragssatser, rettferdighet, barns rett til samvær, rettspraksis, foreldrerett, økonomisk forsørgelse, barnets velvære, rettigheter for barn

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte «Ny barnelov – Til barnets beste». Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.

Strengere reaksjoner mot samværshindring: Veien fremover

strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Det politiske vedtaket som ble gjort i Stortinget den 9. mars 2021, under behandlingen av representantforslaget Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021), har satt i gang en viktig diskusjon om samværshindring og barns rett til å opprettholde forbindelser med begge foreldrene. Vedtaket pålegger regjeringen å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, med referanse til NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste. Dette er et nødvendig skritt mot å sikre barns beste interesser og trivsel i familieforhold preget av konflikt.

Regjeringens arbeid med ny barnelov

Departementet har allerede startet arbeidet med oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov, som har som mål å modernisere lovverket som regulerer barnefordelingssaker. Planen er å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette vil gi oss muligheten til å ta hensyn til de seneste funnene og anbefalingene om samværshindring og andre relevante spørsmål som berører barns ve og vel.

Bufdirs vurdering og forslag

Som en del av dette omfattende arbeidet har Departementet engasjert Bufdir for å dykke dypere ned i problematikken rundt samværshindring. Bufdirs rapport fra september 2022 fremhever kompleksiteten av dette feltet og foreslår flere tiltak for å løse utfordringene. Blant Bufdirs forslag er samarbeidstiltak som involverer utviklingen av felles retningslinjer for samarbeid innenfor familievern, barnevern og domstoler. Videre har de anbefalt felles kompetansetiltak for fagfolk i disse sektorene. Bufdir har også utforsket muligheter for å redusere økonomiske konflikter mellom foreldre og endringer i NAVs tilnærming til saker som involverer samværshindring.

Neste skritt

Departementet er nå i prosessen med å vurdere Bufdirs anbefalinger og vil ta dem med i betraktningen når de går videre med oppfølgingen av NOU 2020:14. Det er avgjørende å finne balansen mellom å beskytte barns interesser og foreldrenes rettigheter, samtidig som man tar hensyn til den komplekse dynamikken i familielivet.

Stortinget vil bli holdt informert om den fremtidige oppfølgingen av dette viktige vedtaket. Strengere reaksjoner mot samværshindring er et nødvendig skritt for å sikre barns rettigheter og trivsel, og dette arbeidet vil fortsette med høy prioritet i årene som kommer.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Utredningen: Hvordan skal den sakkyndige håndtere oppgaven?

Familieadvokat, Barnelov, Sakkyndigrapport, Barns rettigheter, Foreldretvist, Juridisk utredning, Barnefordeling, Medvirkning barn, Utredningsprosess, Rettssaker om barn, Advokathjelp, Barnekonvensjon, Juridisk veiledning, Rettigheter for barn, Barn og advokat, Foreldrekonflikter, Juridisk rådgivning, Grunnloven § 104, Barnets perspektiv, Familievern, Rettslige avgjørelser, Advokatbistand, Rettferdig vurdering, Rettsprosessen, Barneomsorg, Domstolsbehandling, Barneansvar, Juridisk hjelp, Barn i rettssystemet, Barnerettigheter. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barns rettigheter advokat, advokat for barn, sakkyndig i barnefordelingssaker, sakkyndig i barneloven, foreldretvist advokat, advokat i foreldretvist, barns beste sakkyndig, sakkyndig rådgivning foreldretvist, barn og foreldretvist, barneloven advokat, sakkyndig vurdering barn, advokat rådgivning barnesak, sakkyndig foreldretvist uttalelse, advokat ved barnefordeling, sakkyndig anbefaling i foreldretvist, barns stemme i retten, advokat barns rettigheter, sakkyndig rapport foreldretvist, sakkyndig og barns beste, advokat i barnesaker, foreldretvist og barneloven, sakkyndig barnefordelingsak, foreldretvist sakkyndig vurdering, sakkyndig bistand barn, barns representant advokat, sakkyndig meninger foreldretvist, advokat i foreldrekonflikt, barns advokat i tvist, foreldretvist juridisk rådgivning, sakkyndig råd i barnesaker.

Når det kommer til utredninger i foreldrekonflikter, står den sakkyndige overfor et vesentlig ansvar. Det er mandatet for oppdraget som setter rammene for hva og hvem som skal utredes og hvordan dette skal foregå. Utredningens omfang avhenger av mandatet, og det er av ytterste viktighet at den sakkyndige holder seg innenfor disse rammene. Samtidig må den sakkyndige være oppmerksom på behovet for eventuell ytterligere utredning og gjøre oppdragsgiver oppmerksom på dette.

I barneloven finnes det ingen fastsatte krav til sakkyndigrapporter. Imidlertid følger sakkyndige som er omfattet av helsepersonelloven spesifikke retningslinjer angående attester og erklæringer. Disse retningslinjene er detaljert beskrevet i forskrift 18. desember 2008 nr. 1486 om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.

Utredningen skal gjennomføres med minst mulig ulemper for familien. Dette innebærer at utredningen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig, samtidig som den må være tilstrekkelig grundig. Det er også en viktig oppgave for den sakkyndige å likebehandle foreldrene så langt som mulig.

Barnets rett til medvirkning: Hva sier norsk rett?

Barnets rett til medvirkning er et sentralt prinsipp i norsk rettssystem. Denne retten er nedfelt i Grunnloven § 104, barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 1 og barneloven § 31. Medvirkning handler om å gi barn muligheten til å uttrykke sitt perspektiv og bidra til opplysning av saken. Dette skal gjøres i samsvar med barnets alder og modenhet, og barnet har rett til å bli hørt uten plikt til å uttale seg eller medvirke, kun en rett.

En vesentlig del av retten til medvirkning er retten til å motta tilstrekkelig og tilpasset informasjon i tråd med alder og modenhet. Dette innebærer også å tilrettelegge for at barnet kan uttrykke seg fritt, enten verbalt eller ved hjelp av fysiske hjelpemidler eller tolk om nødvendig. Retten til medvirkning og innflytelse gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare ved rettslige eller administrative avgjørelser.

For å sikre at barns medvirkning blir ivaretatt på best mulig måte, har Domstoladministrasjonen utarbeidet veiledere som gir informasjon om hvordan barn kan involveres i saker for domstolen.

Informasjon til foreldrene og barnet: En nødvendig del av utredningsprosessen

Den sakkyndige har en viktig oppgave med å sørge for at både barn og foreldre er godt informert om rammene for utredningen og hvordan prosessen skal foregå. Dette inkluderer å skissere hele utredningsprosessen tidlig og grundig. Informasjonen skal være forståelig for barnet, og den sakkyndige kan veilede foreldrene om hva de bør informere barnet om angående den sakkyndiges arbeid.

Det er også viktig å merke seg at den sakkyndige må være oppmerksom på barnets rett til å forstå formålet med samtalene og retten til å ikke delta i samtaler med den sakkyndige dersom barnet ikke ønsker det. Samtidig må barnet informeres om at informasjonen de gir vil bli delt med foreldrene og domstolen.

Metoder i utredningsarbeidet:

Samtaler med foreldrene: Den sakkyndige bør gi foreldrene god tid til å dele opplysninger og erfaringer. Samtalene bør gi konkret informasjon, samtidig som den sakkyndige må være observant på kognitive, emosjonelle og relasjonelle forhold hos den som utredes. Antallet samtaler og møter kan variere avhengig av sakens karakter, og behovet for flere samtaler bør begrunnes overfor foreldrene og i rapporten.

Utredningssamtaler med barn: Det er vanlig at mandatet forutsetter samtaler og møter med barnet direkte. Disse samtalene er avgjørende for å forstå barnets perspektiv og behov. Samtalene må tilrettelegges for å få innsikt i barnets egen mening, behov og utvikling. Den sakkyndige skal informere barnet om formålet med samtalene og om retten til å ikke delta dersom barnet ikke ønsker det. Tilrettelegging for samtaler med barnet må ivareta barnets behov, og den sakkyndige bør ha kompetanse i samtalemetodikk med barn.

Observasjoner: I de fleste tilfeller vil observasjoner av foreldre og barn være en del av utredningen. Dette gir informasjon om barnets utviklingsstatus, foreldrenes omsorgsutøvelse og samspillet mellom foreldre og barn. Observasjoner kan foretas i hjemmet eller andre egnede lokaler, og valg av aktivitet og samhandling bør tilpasses barnets alder og utredningstema. Det er viktig at den sakkyndige forstår at familien befinner seg i en ekstraordinær situasjon under observasjonene, og dette kan påvirke dem. Den sakkyndige må være bevisst sin egen påvirkning på situasjonen og på det spesielle ved å bli utredet.

Bruk av standardiserte utredningsverktøy: I noen tilfeller kan testing være nødvendig som en del av utredningen. Det er viktig at tester og kartleggingsverktøy kun anvendes når den sakkyndige finner det nødvendig for å besvare mandatet. Den som utredes skal informeres om metodikken i forkant av testingen, og testene skal følge fastsatte retningslinjer for administrasjon, gjennomføring og tolkning. Dersom den sakkyndige mangler kompetanse til å bruke eller tolke testene, bør dette drøftes med oppdragsgiver for å sikre kvaliteten på utredningen.

Bruk av tolk: Ved behov for tolk, bør offentlig godkjente tolker benyttes for å sikre familiens rettssikkerhet. Det er forbud mot å bruke barn som tolk, med mindre det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade, i henhold til forvaltningsloven § 11 e.

Utredningsprosessen i familierettslige saker er en kompleks oppgave som krever grundig planlegging og gjennomføring. Den sakkyndige spiller en viktig rolle i å sikre barnets rett til medvirkning og å gi rettferdige vurderinger som kan hjelpe domstolen med å fatte informerte beslutninger. Det er derfor essensielt at den sakkyndige følger retningslinjer og prinsipper som er nedfelt i norsk rettssystem for å sikre en rettferdig og grundig utredningsprosess.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

Fast eller delt bosted etter samlivsbrudd: hva må den sakkyndige vurdere?

Når foreldre går fra hverandre, må de ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Ifølge barneloven § 36 står foreldrene i utgangspunktet fritt til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge (delt bosted). Uansett hvilken bostedsløsning som velges, skal det være til barnets beste, og den forelderen barnet bor fast hos, vil ha større avgjørelsesmyndighet over barnets dagligliv.

Dersom foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, vil domstolen beslutte at det skal være fast bosted hos en av dem, med mindre det er særlige tilfeller som tilsier delt bosted.

I saker der det er uenighet om bosted, vil den sakkyndige spille en viktig rolle. Den sakkyndige kan utrede foreldrenes evne til å dekke barnets omsorgsbehov, relasjonen barnet har til hver av sine foreldre, og barnets tilknytning til mennesker og miljø rundt foreldrene. Videre vil den sakkyndige også vurdere foreldrenes samarbeidsevne og evne til å tilrettelegge for foreldrekontakt, samt barnets mening om bosted.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige aldri skal vurdere hvor det er best for barnet å bo, da dette er opp til domstolen å avgjøre. Den sakkyndige kan imidlertid vurdere barnets behov når det gjelder tilknytning til barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter, kjæledyr, og hvordan eventuelle hyppige flyttinger mellom to hjem vil påvirke barnet.

Det er viktig å huske at det som har fungert tidligere, ikke nødvendigvis vil fungere i fremtiden. Derfor må den sakkyndige vurdere hvorvidt begge foreldrene er i stand til å gi barnet god nok omsorg og oppfølging her og nå, og ikke basere seg på tidligere forhold.

I konklusjonen kan det sies at når det gjelder fast eller delt bosted, vil barnets beste alltid være det viktigste hensynet. Det er derfor viktig at foreldrene samarbeider om å finne den beste løsningen for barnet og at den sakkyndige gir en grundig utredning slik at domstolen kan treffe en beslutning som ivaretar barnets interesser på best mulig måte.

Om «vanlig samvær» i barneloven

Om "vanlig samvær" i barneloven

Barneloven i Norge gir foreldre anledning til å avtale samværsrett på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dette kan gjøres i samarbeid med hverandre eller ved at domstolen fatter en avgjørelse. Når foreldrene avtaler samvær skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet omsynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene. Dersom partene velger å avtale eller fastsette en «vanlig samværsrett» gir dette rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jul-, vinter- og påskeferie.

Det er viktig å påpeke at denne definisjonen av vanlig samvær kun er en definisjon, og at mange velger å avtale noe annet enn dette. Videre vil domstolene som regel skreddersy et samværsopplegg basert på barnets behov og foreldrenes situasjon, og vil derfor ikke alltid følge denne definisjonen.

Mens barneloven gir foreldre stor frihet til å avtale samvær, er det viktig å huske på at denne avtalen skal være til barnets beste. Foreldrene skal altså ikke avtale et samvær som går på bekostning av barnets behov og interesser. Dersom partene ikke klarer å avtale samvær på en tilfredsstillende måte, kan domstolen bistå med å fastsette et samværsopplegg som tar hensyn til barnets behov.

Barneloven fastsetter ingen minstesamvær eller garantert samvær. Dette betyr at det ikke finnes noen lovpålagt rett til samvær mellom foreldre og barn. Samvær skal avtales ut fra hva som er best for barnet, og det er ingen selvfølgelig rettighet for en forelder å få samvær. Dersom det er forhold som tilsier at samvær vil være skadelig for barnet, kan domstolen avslå en forelders krav om samvær.

Samvær er ofte en av de mest utfordrende delene av en barnefordelingssak. Foreldre kan ha ulike oppfatninger om hva som er best for barnet, og det kan være følelser knyttet til saken som gjør det vanskelig å komme til enighet. Det kan også være praktiske utfordringer, som for eksempel avstand mellom foreldrene, som påvirker samværsordningen. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om samvær, kan det derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat eller mekler som kan bistå med å finne en løsning som tar hensyn til både foreldrenes og barnets behov.

Når foreldrene skiller lag – Hvordan det påvirker barna og hva du kan gjøre for å hjelpe dem

Barns Bosted og Foreldresamarbeid

Hvert år opplever tusenvis av barn i Norge at foreldrene deres går fra hverandre. Skilsmisse eller separasjon kan være en tøff og utfordrende tid for både foreldre og barn. I denne artikkelen vil vi se nærmere på statistikken rundt skilsmisser og separasjoner i Norge, hvordan dette påvirker barna og hva du som leser kan gjøre for å hjelpe.

Statistikk: I 2010 opplevde omtrent 10 000 barn under 18 år at foreldrene deres ble skilt, mens 13 200 barn opplevde separasjon. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil 24% av ekteskapene som inngås i dag ende i skilsmisse i løpet av de første ti årene. For samboere med barn finnes det ingen presis statistikk, men oppløste samboerskap sto for 30% av de 20 500 meklingssakene som ble avsluttet ved familievernkontorene eller hos eksterne meklere i 2010.

Hvordan påvirker dette barna? Skilsmisse eller separasjon kan være en tøff tid for barna som er involvert. Mange barn kan oppleve en følelse av tap, sorg og usikkerhet. Det kan være vanskelig for dem å forstå hva som skjer, og de kan bli påvirket av foreldrenes konflikter og uenigheter. Forskning viser at barn som opplever foreldrenes skilsmisse eller separasjon kan ha høyere risiko for blant annet depresjon, angst og atferdsproblemer.

Hva kan du gjøre for å hjelpe? Det er viktig å støtte og hjelpe barna som er involvert i en skilsmisse eller separasjon. Å være en lyttende og støttende voksen kan gjøre en stor forskjell for barnets trivsel. Du kan hjelpe ved å være til stede for barnet, lytte til deres bekymringer og være en trygg person de kan snakke med. Det kan også være lurt å gi barnet informasjon som er tilpasset deres alder og modningsnivå. Det kan være nyttig å kontakte en profesjonell som kan gi råd og veiledning om hvordan du kan hjelpe barnet.