Bruk av journalopplysninger ved familievernkontoret

samvær med barn i påsken

Familievernkontorets viktigste oppgave er å hjelpe familier med å løse konflikter og problemer som oppstår. I denne prosessen samles det inn mye personlig informasjon om klientene som blir lagret i en journal. Men hva skjer med disse opplysningene? Kan de brukes til andre formål enn klientbehandling?

Arbeidsdokumenter fastslår at journalen skal nyttes som en del av kontorets klientbehandling og at opplysningene kan brukes til planlegging og utarbeidelse av statistikk. Men det er viktig å merke seg at det statistiske materialet ikke skal inneholde opplysninger som kan tilbakeføres til enkeltpersoner.

Det er også viktig å utvise forsiktighet når det gjelder bruk av journalen. Det er kun autorisert personell som har tilgang til journalen, og uvedkommende skal ikke få adgang til å gjøre seg kjent med innholdet. Dette gjøres for å sikre klientenes personvern og forhindre at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Videre fastslår forskriften at arbeidsdokumenter som lyd- og videobånd fra samtaler, visuelle illustrasjoner og notater skal vurderes av ansvarlig behandler om de skal inngå som en del av journalen. Lyd- og videobånd krever alltid samtykke fra klienten/klientene.

Arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i forskrift om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse slettes når klientkontakten avsluttes og senest 1 måned etter siste kontakt. Til spesielle formål som undervisning og forskning kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klienten(e)s samtykke.

Det er viktig å merke seg at journalopplysninger kun skal brukes til formål knyttet til klientbehandling og at det skal utvises forsiktighet når det gjelder tilgang og bruk av disse opplysningene. På denne måten sikrer man klientenes personvern og unngår at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas - Barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, kan dette få alvorlige konsekvenser for barna. Barnefordelingssaker er derfor en svært viktig prosess, som krever at barnas behov blir ivaretatt på en god måte. Dessverre kan konflikter mellom foreldrene ofte ta overhånd, og det er lett for at barna blir glemt i kampen om rettighetene. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan man kan ivareta barnas behov i barnefordelingssaker.

  1. Fokuser på barnas behov: I barnefordelingssaker skal alltid barnets beste være det sentrale vurderingstemaet. Det er derfor viktig å fokusere på hva som er best for barnet, og ikke la konfliktene mellom foreldrene ta overhånd. Barneombudet understreker også at samlivsbruddet ikke nødvendigvis har en klar start eller slutt for barna, og derfor bør man se på barnefordelingssaker som en pågående prosess.
  2. Helhetlig tilnærming: En helhetlig tilnærming til barnefordelingssaker kan være en god måte å ivareta barnas behov på. Det er viktig å se på saken som en helhet, og ikke bare fokusere på enkeltelementer. Dette kan innebære å se på barnas psykiske helse, tilpasningsevne, samvær med begge foreldre og juridiske prosesser.
  3. Barns rettigheter: I barnefordelingssaker er det viktig å huske på barns rettigheter. Barn har rett til å bli hørt og få si sin mening om saken. Det kan være viktig å involvere barna i prosessen, slik at de føler seg sett og hørt. Det kan også være nyttig å søke støtte fra fagpersoner, som for eksempel psykologer eller familieterapeuter.
  4. Konfliktløsning: Konflikter mellom foreldrene kan ofte være en stor utfordring i barnefordelingssaker. Det er derfor viktig å ha gode mekanismer for konfliktløsning på plass. Dette kan for eksempel være mekling, der foreldrene får hjelp til å finne løsninger som er best for barnet. Det kan også være nyttig å søke råd fra juridiske eksperter.
  5. Oppfølging: Etter at en barnefordelingssak er avsluttet, er det viktig å følge opp situasjonen for å se om barnets behov blir ivaretatt på en god måte. Det kan være nyttig å ha jevnlige møter mellom foreldre, barn og fagpersoner for å sikre at alt går bra.

Du har krav på meklingsattest etter første meklingstime

meklingsattest

Enkelte har gitt tilbakemelding om at de ikke får meklingsattest etter første meklingstime. Det har de alltid krav på. Det følger av barneloven § 54 at meklingsattest skal skrives ut etter en time. Vær oppmerksom på at det er mekling du er innkalt til. Er du innkalt til råd- og/eller veiledningstime vil det som regel ikke gi rett til en meklingsattest.

§ 54.Meklingsattest

Det skal skrivast ut meklingsattest når partane har møtt til ein times mekling hos ein meklar. Dersom foreldra ikkje er samde, skal dei verte oppfordra til å mekle i inntil tre timar. Dei kan få tilbod om mekling i ytterlegare tre timar dersom meklaren finn at dette kan føre til at partane kan kome fram til ein avtale. Meklingsattesten er gyldig i seks månader.

Ditt første møte med familievernkontoret: Hvilken makt har familievernkontorene?

Som kjent er det et krav i barneloven at foreldrene først må ha forsøkt mekling på familievernkontoret før de får lov å bringe en sak om samvær, fast bosted eller foreldreansvar inn for retten.

Det som mange foreldren ikke er kjent med, og tydeligvis ikke gjøres kjent med i møtet på familievernkontoret, er at mekleren ikke har noen som helst makt til å bestemme noe som helst. Familievernkontoret er en fotballbane. Lagene får møte og spille selv. Mekleren er ikke engang dommer på banen, siden røde kort og muligheten til å blåse av spillet er helt fraværende.

Det er en grunn til at dette bør gjøres mer klart enn hva som virker å være tilfelle. Mange rapporterer tilbake til meg som advokat at de følte seg presset til å gå med på en avtale når de var der. En visshet om at bare domstolene kan bestemme vil hjelpe mange som føler seg presset til å ta ett skritt tilbake og istedet søke råd hos advokat før de går med på en avtale de kanskje ikke vil klare å leve med. Meningen med avtaler skal tross alt være å finne frem til en løsning som man klarer å leve med.

Ditt første møte med familievernkontoret: Hvilken makt har familievernkontorene?

Som kjent er det et krav i barneloven at foreldrene først må ha forsøkt mekling på familievernkontoret før de får lov å bringe en sak om samvær, fast bosted eller foreldreansvar inn for retten.

Det som mange foreldren ikke er kjent med, og tydeligvis ikke gjøres kjent med i møtet på familievernkontoret, er at mekleren ikke har noen som helst makt til å bestemme noe som helst. Familievernkontoret er en fotballbane. Lagene får møte og spille selv. Mekleren er ikke engang dommer på banen, siden røde kort og muligheten til å blåse av spillet er helt fraværende.

Det er en grunn til at dette bør gjøres mer klart enn hva som virker å være tilfelle. Mange rapporterer tilbake til meg som advokat at de følte seg presset til å gå med på en avtale når de var der. En visshet om at bare domstolene kan bestemme vil hjelpe mange som føler seg presset til å ta ett skritt tilbake og istedet søke råd hos advokat før de går med på en avtale de kanskje ikke vil klare å leve med. Meningen med avtaler skal tross alt være å finne frem til en løsning som man klarer å leve med.

Familievernkontoret – Alle familievernkontor i Norge

Etter barneloven § 56, andre ledd er det et vilkår for å gå til sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar, at gyldig meklingsattest kan fremlegges. Meklingsattest utstedes av familievernkontoret som er underlagt BUFETAT.

FOR 2006-12-18 nr 1478: Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven sier bl.a.
– Mekler skal gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. (§ 1)
– Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. (§ 4)
– Foreldre som bor svært langt fra hverandre, kan unntaksvis møte hos hver sin mekler og mekle ved telefonsamtaler eller videokonferanser. (§ 5)
– Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat. (§ 7)
– Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. (§ 8 )

En oversikt over alle familievernkontorene i Norge finner du her…