Familievernets tjenester: Støtte for familier i alle faser

familievernets tjenester

Familier kommer i alle former og størrelser, og hver familie har sine unike utfordringer. Enten dere er førstegangsforeldre med små barn eller erfarne foreldre, kan det være strevsomt å få familielivet til å fungere. Heldigvis er det hjelp å få. I Norge tilbyr familievernet en rekke tjenester for å støtte familier i alle faser av livet.

En av disse tjenestene er foreldreveiledning. Dette er et tilbud til foreldre som trenger støtte for å ivareta rollen som foreldre. Veiledningen kan være individuell eller i gruppe, avhengig av foreldrenes behov og preferanser.

En annen tjeneste er familieterapi. Dette er et tilbud der familien sammen kan snakke med og få hjelp fra en terapeut. Familieterapi tilbyr hjelp til å avdekke negative familiemønstre og til å endre disse mønstrene. Dette kan være spesielt nyttig for familier som opplever konflikter eller andre utfordringer.

Familievernet tilbyr også en rekke kurs og samtalegrupper. Eksempler på disse inkluderer foreldreveiledning i ICDP (International Child Development Programme), Circle of Security, COSp-kurs, og foreldreveiledning for fedre. Det er også spesifikke kurs for foreldre til tenåringer, sinnemestringskurs, og kurs for å bryte voldsarven. I tillegg tilbyr de behandlingstilbud til familier der det har forekommet seksuelle overgrep.

For familier der en eller flere medlemmer har gjort tjeneste for Forsvaret i utlandet, tilbyr familievernet spesifikke tjenester hvis det oppstår samlivs- og relasjonsproblemer.

Det er viktig å merke seg at alle familievernets tilbud er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning for å ta i bruk tjenestene. Det finnes familievernkontor over hele landet, så det er lett å finne hjelp uansett hvor du bor.

Hvis du eller noen i familien din trenger støtte, er det bare å ta kontakt med ditt lokale familievernkontor for en uforpliktende prat. De er der for å hjelpe deg og din familie til å trives og fungere best mulig sammen.

Stedet for mekling: En guide til rettigheter og muligheter

mekling etter ekteskapsloven, mekling etter barneloven, meklingssted, foreldrekonflikter, samlivsbrudd, meklingsprosess, mekler, familievernkontoret, rettigheter, forskrift om mekling, foreldre, barneloven, verneting, telefonmekling, videomekling, fleksibilitet, tungtveiende grunner, konfliktløsning, juridiske retningslinjer, meklingsmøter, individuell tilpasning, adressesperre, Oslo tingrett, konfliktløsning, prosessledende avgjørelse, telefon- eller videomekling, beskyttelse, sperret adresse, rett sted for mekling, meklingsprosessen

I en tid med økende antall samlivsbrudd og foreldrekonflikter, er det viktig å kjenne til de juridiske retningslinjene for mekling. Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 5 fastsetter klare regler om hvor meklingen skal finne sted og hva som er mulighetene når foreldrene bor langt fra hverandre.

Mekling etter ekteskapsloven og for samboere skal alltid skje på det stedet i landet der foreldrene hadde siste felles bopel. Dette prinsippet sikrer at meklingen finner sted der begge parter er mest kjent og komfortable. Ved å legge meklingen til stedet der foreldrene tidligere har hatt felles bopel, blir det lettere å etablere en trygg og nøytral arena for konfliktløsning.

Når det gjelder mekling etter barneloven § 51 første ledd, skal meklingen holdes på det stedet i landet der saken skal behandles for domstolen. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at meklingen skjer i nærheten av der barnet bor, slik at barnets interesser kan ivaretas på best mulig måte.

Det er imidlertid rom for fleksibilitet og individuell tilpasning når det gjelder meklingsstedet. Dersom foreldrene er enige, kan de avtale at meklingen skal finne sted et annet sted enn det som er fastsatt i loven. Dette gir foreldrene muligheten til å finne en løsning som passer deres spesifikke behov og situasjon.

En viktig regel som meklere må forholde seg til, er at de skal avvise en begjæring om mekling dersom det allerede pågår en meklingssak mellom de samme partene hos en annen mekler. Dette sikrer at meklingsprosessen ikke blir fragmentert eller overlappet, og at en kontinuerlig og helhetlig behandling av konflikten kan opprettholdes.

I tilfeller der særlig tungtveiende grunner taler for det, har mekler myndighet til å avgjøre at meklingen skal finne sted på det stedet i landet der den andre forelderen bor. Dette kan være aktuelt når avstanden mellom foreldrene er betydelig og den ene forelderen står overfor en lang og kostbar reisevei. Det er viktig å merke seg at dette er en skjønnsmessig vurdering som mekler må foreta, og det skal tas hensyn til barnets beste og foreldrenes situasjon.

I tilfeller der foreldrene bor svært langt fra hverandre, åpnes det også for unntaksvis bruk av telefon- eller videomekling. Dette gjør det mulig for foreldrene å møte hos hver sin mekler og gjennomføre meklingen ved hjelp av telefonsamtaler eller videokonferanser. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren har myndighet til å avvise krav om telefon- eller videomekling dersom dette ikke anses som hensiktsmessig i den konkrete saken. Sikkerhetsmessige krav og taushetsbelagte opplysninger må tas i betraktning når en slik beslutning fattes.

Når det gjelder meklingsmøtene, skal de normalt foregå enten på familievernkontoret eller i meklerens kontorlokaler. Dette sikrer en nøytral og profesjonell setting for å diskutere og løse konflikten.

Ved sperret adresse, der barnet bor eller der det er søkt om, eller gitt tillatelse til å bruke fiktive personopplysninger for barnet, kan den som har krav på beskyttelse velge at saken skal behandles av Oslo tingrett. I slike tilfeller skal meklingen skje i Oslo.

Det kan også forekomme tilfeller der domstolen sender saken tilbake til mekling. I slike situasjoner kan foreldrene bli henvist til en godkjent mekler eller en annen person med innsikt i de spørsmålene de ikke er enige om. Det er domstolen som tar stilling til hvor partene skal mekle.

Dersom det er begjært mekling på to forskjellige steder, skal meklingen finne sted der den først ble begjært. Dette betyr at mekleren skal avvise begjæringen hvis det allerede pågår en meklingssak mellom de samme foreldrene hos en annen mekler.

Meklerens beslutning om rett sted for mekling er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages. Dette gir mekleren nødvendig myndighet og handlingsrom til å vurdere og avgjøre hvor meklingen skal finne sted i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Ved bruk av telefon- eller videomekling er det viktig å merke seg at dette kun skal benyttes unntaksvis. Mekleren på det stedet der meklingen skal skje, tar beslutningen om å tillate telefon- eller videomekling. Dette er igjen en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.

Samlet sett er stedet for mekling en viktig faktor å vurdere og forstå i enhver meklingsprosess. Ved å være oppmerksom på rettighetene og mulighetene som forskriften gir, kan foreldre og meklere skape en best mulig arena for å løse konflikter og ivareta barnets beste. Så neste gang du befinner deg i en meklingsprosess, sørg for å sette deg inn i reglene og søk profesjonell veiledning for å sikre en rettferdig og konstruktiv løsning.

Mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Veien mot enighet for barnets beste

mekling, ekteskapsloven, barneloven, avtale, foreldreansvar, fast bosted, samvær, meklingsordning, konfliktløsning, barnets beste, mekler, regelverk, informasjon, meklingsmøte, meklingsattest, fleksibilitet, alternativer, domstolsbehandling, samlivsbrudd, konflikt, foreldresamarbeid, avtaleinngåelse, meklingsprosess, foreldrekonflikt, foreldrerettigheter, skriftlig avtale, barn og foreldre, økonomiske konsekvenser, juridiske regler, foreldres plikter, foreldreansvaret

Når foreldre går gjennom samlivsbrudd eller konflikter angående barnet sitt, kan mekling være en verdifull løsning for å komme frem til avtaler som ivaretar barnets beste. I følge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1 har meklingen et klart mål: å hjelpe foreldrene med å oppnå en skriftlig avtale.

Meklingens innhold:
Meklingen starter med en første meklingstime, der mekleren introduserer foreldrene for meklingsordningen og målet med meklingen. Hovedmålet er å oppnå en skriftlig avtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Mekleren har en sentral rolle i å bistå foreldrene i å oppnå denne avtalen. Videre skal mekleren gi informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet relevant regelverk som gjelder barn og foreldre når de ikke bor sammen.

Hvis foreldrene ikke klarer å komme frem til en avtale etter den første meklingstimen, oppfordrer mekleren dem til å benytte tilbudet om mekling i tre timer til. Det er viktig å merke seg at mekleren kan etter en konkret vurdering tilby ytterligere tre timer med mekling. Dette viser fleksibilitet og en forståelse for at en avtale kan ta tid å utarbeide.

I tilfeller der foreldrene ikke blir enige gjennom meklingen, bør mekleren ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning. Det kan være at saken må bringes videre til domstolsbehandling, og mekleren kan gi informasjon om hvordan dette fungerer.

Viktige punkter å huske på:

  1. Målrettede avtaler: Meklingen har som formål å oppnå en skriftlig avtale mellom foreldrene. Det er viktig å fokusere på å finne løsninger som er til barnets beste.
  2. Informasjon og kunnskap: Mekleren skal gi foreldrene nødvendig informasjon om regelverket i barneloven og annet relevant lovverk. Dette inkluderer spørsmål om foreldreansvar, fast bosted, samvær og økonomiske konsekvenser.
  3. Fleksibilitet i meklingstiden: Foreldrene tilbys inntil syv timer med mekling, fordelt på ulike møter. Mekleren kan tilby ytterligere timer basert på en konkret vurdering av situasjonen og foreldrenes motivasjon for å komme til enighet.
  4. Ansvar for avtalens innhold: Foreldrene har ansvaret for avtalens innhold og konsekvenser. Mekleren er der for å veilede og hjelpe foreldrene, men det er viktig å være oppmerksom på at mekleren ikke er ansvarlig for avtalens innhold.
  5. Videre prosess: Hvis meklingen ikke fører til enighet, bør mekleren diskutere alternativer og muligheter for å løse konflikten. Domstolsbehandling kan være en av disse alternativene, og mekleren kan gi informasjon om dette.

Meklingen er en verdifull mulighet for foreldre til å komme fram til avtaler som ivaretar barnets beste etter et samlivsbrudd eller konflikt. Ved å ta i bruk meklingsordningen og samarbeide med en mekler, kan foreldrene finne løsninger som er tilpasset deres familiesituasjon. Gjennom informasjon, fleksibilitet og dialog kan meklingen være en viktig vei mot enighet og stabilitet for barnet.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova: Støtta tilsyn

Reisedokumenter, Barn, Passprosedyrer, Reiserett, Samtykke, Foreldreansvar, Utreiseforbud, Beskyttelse, Statsborgerskap, Nasjonalt ID-kort, Barnevern, Ambassade, Sikkerhet, Passutstedelse, Juridiske trinn, Bortføring, Rettsavgjørelse, Reiselegitimasjon, Politiprosedyrer, ID-dokumenter, Norske barn, Ambassadekontakt, Beslag av pass, Sikkerhetsprioritet, Reisesikkerhet, Internasjonale reiser, Foreldres plikter, Dokumentkontroll, Reisevilkår, Norsk pass, Rettigheter, Advokat.

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende for barn å tilpasse seg den nye situasjonen. En viktig del av barnets rettigheter er å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, og det er her samvær kommer inn i bildet. Men hva skjer når samvær med den ene eller begge foreldrene krever tilsyn?

I slike tilfeller kan retten gi pålegg om støttet tilsyn med inntil 32 timer per år. Dette betyr at samværsforelderen vil ha en person til stede som kan gi støtte og veiledning under samværet. Det kan også være tilfeller der barnet selv trenger støtte under samvær med den ene eller begge foreldrene.

Retten vil ta hensyn til barnets behov når de fastsetter antall timer og vilkår for samværet. Det viktigste er å sørge for at samværet skjer på en måte som er til barnets beste.

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionkontoret som har ansvar for å oppnevne tilsynspersonen i de tilfellene retten har fastsatt samvær etter barneloven § 43a. Tilsynet skal utføres i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn.

Tilsynspersonen kan være en ansatt fagperson ved familievernkontoret eller en som Barne-, ungdoms- og familieetaten har inngått avtale med. Det er viktig at tilsynspersonen er egnet til å utføre tilsynet i samsvar med rettens pålegg og at vedkommende er egnet ut fra en vurdering av barnets behov.

Støttet tilsyn kan være en god løsning når samvær med den ene eller begge foreldrene krever ekstra oppfølging. Det er viktig å huske at samvær med begge foreldrene er viktig for barnets trivsel og utvikling, og støttet tilsyn kan være med på å legge til rette for dette.

Skal familievernkontoret samarbeide med andre tjenesteytere?

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Familievernkontorene har en viktig oppgave i å gi behandling og rådgivning til familier som opplever vanskeligheter og konflikter. Men i mange tilfeller kan ikke familievernet løse utfordringene alene, og det er nødvendig med samarbeid og samordning med andre tjenesteytere for å gi brukerne et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Familievernkontorloven § 1a understreker betydningen av samarbeid og samordning mellom familievernkontorene og andre tjenesteytere, som kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere, barnehager og skoler. Dette samarbeidet er nødvendig for å kunne gi en best mulig behandling og rådgivning til brukerne.

Kommunen har en spesiell rolle i samordningen av tjenestetilbudet. Dersom det er behov, skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt en barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, er det koordinatorens ansvar å sørge for samordning av tjenestetilbudet.

Familievernkontoret skal også samarbeide med andre tjenesteytere for å kunne ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Dette kan for eksempel innebære samarbeid med skolehelsetjenesten eller barnevernet, der familievernkontoret kan gi råd og veiledning om hvordan man best kan hjelpe familier i krise.

Et godt samarbeid og samordning mellom tjenesteyterne er avgjørende for å kunne gi brukerne et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Samtidig er det viktig at samarbeidet ikke går på bekostning av brukerens personvern og rettigheter. Derfor er det også viktig at det er klare retningslinjer og rutiner for samarbeidet mellom tjenesteyterne, og at brukerens informasjon blir behandlet på en forsvarlig og konfidensiell måte.

Tips for foreldre: Hva du bør tenke på før mekling på familievernkontoret

Tips for foreldre: Hva du bør tenke på før mekling på familievernkontoret

Første gangen man skal møte på familievernkontoret kan det være en nervepirrende opplevelse. Det er viktig å forberede seg på forhånd og tenke gjennom hva som er mest vesentlig å fokusere på i meklingen. Dette innlegget vil gi noen tips og råd for foreldre som skal møte for første gang på familievernkontoret.

  1. Vær åpen og ærlig. Det er viktig å være åpen og ærlig i meklingen. Mekleren vil forsøke å finne en løsning som er til det beste for barnet, og for å kunne gjøre det er det viktig at begge parter er ærlige og åpne om sine ønsker og behov.
  2. Fokuser på barnets beste. Meklingen handler om å finne en løsning som er til det beste for barnet. Det kan være lurt å tenke på hva som er best for barnet på forhånd, og være villig til å inngå kompromisser for å oppnå dette.
  3. Lytt til den andre partens synspunkter. Det kan være vanskelig å lytte til den andre partens synspunkter hvis man er uenig, men det er viktig å huske på at meklingen handler om å finne en felles løsning. Lytt nøye til den andre partens synspunkter og forsøk å forstå deres perspektiv.
  4. Ha realistiske forventninger. Mekling er en prosess, og det kan ta tid å finne en løsning som begge parter er fornøyde med. Ha realistiske forventninger til hva som kan oppnås, og vær villig til å jobbe sammen med den andre parten for å finne en løsning.
  5. Vær forberedt. Det kan være lurt å forberede seg på forhånd ved å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå i meklingen, og hva som er viktig for barnet. Det kan også være lurt å ta med seg relevant dokumentasjon, som for eksempel avtaler og korrespondanse mellom partene.

Mekling kan være en utfordrende opplevelse, men det er viktig å huske på at det handler om å finne en løsning som er til det beste for barnet. Ved å være åpen, fokusere på barnets beste, lytte til den andre partens synspunkter, ha realistiske forventninger og være forberedt, kan man øke sjansene for å finne en løsning som fungerer for alle parter.

GDPR på Familievernkontoret

GDPR på Familievernkontoret

GDPR er en forkortelse for General Data Protection Regulation, som er en lov som trådte i kraft i EU-landene i 2018. Loven omhandler personvern og personopplysninger, og dens formål er å gi en bedre beskyttelse av personopplysninger og styrke individets rettigheter.

Familievernkontoret er en offentlig instans som jobber med å støtte familier og gi hjelp og veiledning i forhold som omhandler barn og samlivsbrudd. Som en del av deres arbeid behandles det sensitive personopplysninger, og det er derfor viktig at de overholder GDPR og andre relevante personvernlover.

GDPR gjelder også for familievernkontorene, og de har dermed plikt til å overholde lovens krav til håndtering av personopplysninger. Dette betyr blant annet at all behandling av personopplysninger skal være lovlig, transparent, og i tråd med de registrertes rettigheter.

For familievernkontorene betyr dette at de må sørge for å ha en klar og tydelig informasjon til de som er involvert i behandlingen av personopplysningene. Dette inkluderer både de som er registrert og de som jobber med å behandle dataene. Familievernkontorene må også ha et system for å håndtere personopplysninger, som inkluderer rutiner for oppbevaring og sletting av dataene.

GDPR stiller også krav til personvernombud i organisasjoner som behandler sensitive personopplysninger. Personvernombudet skal være en person som er uavhengig og objektiv i sin rolle, og som skal bidra til å sikre at organisasjonen overholder personvernlovgivningen.

Når det gjelder oppbevaring av opplysninger hos familievernkontoret, stiller GDPR krav til at personopplysningene skal oppbevares på en sikker måte. Dette betyr at det må være tiltak på plass for å beskytte opplysningene mot uautorisert tilgang, og at det skal være en plan for hvordan opplysningene skal slettes når de ikke lenger er nødvendige.

Det er viktig å være klar over at GDPR også gir enkeltpersoner rettigheter i forhold til deres personopplysninger. Dette inkluderer retten til å få tilgang til egne personopplysninger, retten til å få feilaktige opplysninger rettet, og retten til å få opplysningene slettet.

For familievernkontorene betyr dette at de må ha gode rutiner for å kunne oppfylle disse rettighetene for de som er registrert hos dem. Dette inkluderer å ha et system for å håndtere forespørsler om innsyn, retting og sletting av personopplysninger.

Som en offentlig instans har familievernkontorene også en plikt til å rapportere eventuelle brudd på personvernlovgivningen til Datatilsynet. Dette inkluderer alle brudd som kan føre til tap eller lekkasje av personopplysninger.

Journalens innhold hos familievernkontoret

Journalens innhold hos familievernkontoret

I følge Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene § 4 er det kun relevante og nødvendige opplysninger som skal registreres i tilknytning til den enkelte sak. Dette er i tråd med personopplysningsloven med forskrifter og har som mål å beskytte personvernet til klienten(e). Journalen skal gi riktige og tilstrekkelige opplysninger om klienten eller klientenheten, forhold av betydning for den hjelp klienten/klientenheten trenger og den behandling som gis.

Hva skal journalen inneholde? Journalen skal inneholde en rekke opplysninger om klienten/klientenheten, inkludert navn på den som henvender seg til kontoret, navn på den/de som møter til samtale, fødselsdato, kjønn, sivilstand, barn, adresse/bostedskommune, telefon, ev. henvisende instans/anbefalt av, hva det søkes hjelp for og tidspunkt for samtale(r). Videre skal journalen inneholde opplysninger om andre personer som har deltatt i behandlingssamtaler, inkludert navn, kjønn, relasjon til klienten(e) og tidspunkt for samtale(r). Til slutt skal journalen inneholde opplysninger om behandlingen mv., inkludert beskrivelse av problemet, opplysninger om behandlingstiltak (type, varighet mv.), navn på eventuelle samarbeidsinstanser, eventuelle opplysninger gitt til andre instanser og opplysninger om sakens avslutning.

Opplysninger om personer som ikke har møtt til behandling, skal slettes senest etter 1 måned. Dette er for å beskytte personvernet til personer som ikke ønsker å delta i behandlingen eller har trukket seg fra behandlingen.

Det er viktig å understreke at journalen kun skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Det vil si at opplysninger som ikke er relevant for behandlingen, ikke skal registreres. Videre er det viktig å sørge for at journalen er oppdatert og at opplysningene som registreres er korrekte. Dette er avgjørende for å kunne gi god hjelp og behandling til klienten(e).

Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene

advokat barnefordeling foreldrekonflikt før familievernkontoret

Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. er en viktig regulering som angår journalføring og protokollføring ved familievernkontorer. Forskriften omfatter virksomhet som kommer inn under lov om familievernkontorer og gjelder for familievernkontorer som drives av den statlige regionale familievernmyndigheten eller den som statlig regional familievernmyndighet inngår avtale med om drift av familievernkontorer.

Forskriften er spesielt viktig for ansvarlig behandler, som har plikt til å føre journal. Det betyr at det er behandleren som er ansvarlig for at klientjournalen føres på en korrekt og forsvarlig måte. Dette inkluderer å sørge for at all informasjon som er relevant for behandlingen, blir nedtegnet i journalen.

Lederen ved et familievernkontor har også et overordnet ansvar for at journalføringen og oppbevaringen skjer i henhold til forskriften, personopplysningsloven og forskrift om offentlig arkiv. Dette betyr at lederen må sørge for at alle ansatte på kontoret følger forskriften og at de er godt kjent med bestemmelsene som gjelder for journalføring og protokollføring.

Formålet med forskriften er å sikre en forsvarlig håndtering av klientjournaler og meklingsprotokoller ved familievernkontorene. Det er viktig å ha en god og ryddig journalføring for å sikre kvalitet i behandlingen av klienter og for å ivareta personvernet og taushetsplikten. En god journalføring kan også være til stor hjelp for behandlere i forbindelse med etterkontroll og oppfølging av behandlingen.

Samtidig må man huske på at journalføringen også har begrensninger. Personopplysningsloven og andre lover og regler setter krav til taushetsplikt og personvern. Dette betyr at opplysninger som er unødvendige eller ikke relevante for behandlingen, ikke skal nedtegnes i klientjournalen.

Hva er familievernkontorets oppgaver?

advokat Hva er familievernkontorets oppgaver

 

I dagens samfunn står mange familier overfor utfordringer og vanskeligheter som kan være svært belastende for alle involverte parter. Dette kan være alt fra skilsmisse, samlivsbrudd, konflikter mellom foreldre og barn, eller andre problemer som kan oppstå i en familiesituasjon. Familievernkontorene har derfor en viktig rolle i samfunnet, ved å tilby rådgivning, mekling og behandling for å hjelpe familier i krise.

Familievernkontorene har som oppgave å gi støtte og veiledning til familier som opplever vanskeligheter eller konflikter i sin daglige tilværelse. Dette kan være alt fra konflikter mellom ektefeller, uenighet om samværsordninger for barn eller andre utfordringer som kan oppstå i en familiesituasjon. Gjennom mekling og samtalebehandling vil familievernkontorene jobbe for å finne løsninger som er til det beste for alle involverte parter.

I tillegg til å bistå familier og enkeltpersoner, har familievernkontorene også en viktig rolle i utadrettet virksomhet. Dette kan være alt fra veiledning og informasjon til hjelpeapparatet og publikum om familierelaterte temaer, til undervisning og foredrag om temaer som kan være relevante for familielivet.

Det er viktig å understreke at familievernkontorene er tilgjengelige for alle som trenger hjelp og støtte, og man trenger ikke henvisning fra lege eller andre instanser for å kunne benytte seg av tjenesten. Det er også viktig å vite at alle henvendelser og samtaler som foregår på et familievernkontor er underlagt taushetsplikt, og at alle som jobber der har profesjonalitet og faglig kompetanse.

For mange familier kan det være vanskelig å be om hjelp og støtte når de opplever vanskeligheter. Det kan være skamfullt å innrømme at man har problemer, og mange føler kanskje at de ikke vil belaste andre med sine problemer. Men det er viktig å huske på at å søke hjelp og støtte kan være det som skal til for å finne løsninger og komme videre i livet.

Som samfunn er vi avhengige av friske og fungerende familier, og familievernkontorene spiller en viktig rolle i å støtte og bistå familier som opplever vanskeligheter. Gjennom å tilby mekling, rådgivning og behandling, kan familievernkontorene bidra til å skape bedre relasjoner og mer harmoniske familierelasjoner.

Når domstolen viser foreldrene tilbake til familievernkontoret for mer mekling

Når domstolen viser foreldrene tilbake til familievernkontoret for mer mekling

 

Når foreldre går fra hverandre og det er uenighet om samvær, foreldreansvar eller hvor barnet skal bo fast, kan retten be partene om å delta i mekling hos et godkjent megler eller en person med innsikt i saken. Dette er en prosess der partene sammen med en nøytral tredjepart prøver å komme frem til en løsning utenfor rettssystemet. Hvis meklingen ikke fører til enighet, kan saken bringes videre til retten.

Men hva skjer når retten velger å vise partene tilbake til mekling etter at saken allerede har blitt tatt opp for retten? Dette kan skje når retten mener at saken ikke er moden for rettslig behandling eller at partene fortsatt kan ha nytte av bistand fra familievernkontoret.

I slike tilfeller vil retten sende en henvisning til familievernkontoret, som igjen vil kalle partene inn til mekling, i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 2. Målet med meklingen er å skape en ramme for en hensiktsmessig prosess, slik at partene kan arbeide seg frem mot en utenrettslig avtale. Dette er en viktig prosess for å redusere konfliktnivået mellom partene og for å sikre barnets beste.

Det er viktig å huske på at meklere ved familievernkontoret har taushetsplikt om innholdet i meklingen, og partene må samtykke til at denne oppheves dersom noe av innholdet skal meddeles retten. Det er derfor vanlig at partene inngår en avtale om å løse de ansatte ved familievernkontoret fra taushetsplikten overfor tingretten, slik at retten kan få informasjon om meklingens innhold.

Det er viktig å ha i mente at denne prosessen ikke alltid vil føre til enighet mellom partene. Hvis meklingen ikke fører til noen avtale, vil tingretten igjen orienteres om dette og vil overta den videre behandlingen av saken.

Samlet sett er prosessen med å vise partene tilbake til mekling en viktig del av rettssystemets arbeid med familiekonflikter. Ved å opprettholde en dialog og samarbeid mellom partene, vil man kunne oppnå enighet uten å måtte bringe saken videre til retten. Dette vil igjen kunne sikre barnets beste og redusere belastningen på familien som helhet.

Jeg har fått en svarfrist fra motpartens advokat

Jeg har fått en svarfrist fra motpartens advokat

Noen ganger skriver advokater i sine brev om frister for å svare, enten en spesifikk dato eller for eksempel to uker fra mottatt brev. Selv om advokater generelt ikke har myndighet til å sette frister, kan de ha frister for handlinger de enten må varsle for å kunne gjennomføre eller som de kan gjennomføre uansett.

Vanligvis vil advokater bruke frister som et middel for å unngå en rettssak. Hvis motparten ikke går med på et krav eller svarer innen den gitte fristen, kan advokaten (klienten) ta saken til retten. I saker etter barneloven er det ikke krav til varsling etter tvisteloven § 5-2, så et slikt varsel er mer en ytterligere mulighet for å gå med på kravet for å unngå rettssak. Dette skyldes at det allerede er krav til mekling, og partene sannsynligvis kjenner hverandres standpunkter godt gjennom familievernkontoret.

Det er tilrådelig å svare innen fristen hvis den gir rom for nødvendige møter og undersøkelser. Imidlertid kan frister som er urimelige eller ikke er avgjørende for klients rettsposisjon, ignoreres. Hvis en advokat gir beskjed om å svare innen utgangen av kontordagen eller neste dag, og det ikke er nødvendig eller praktisk mulig, kan det overses.

 



Manglende kunnskap hos familievernkontorene

BADGE1Det ligger i barnerettens natur at de aller fleste klientene jeg kommer i kontakt med har forsøkt mekling på familievernkontorene. Det er forøvrig et krav i barneloven § 56, 2. ledd at det foreligger en meklingsattest som ikke er eldre enn seks måneder dersom det skal være mulig å ta saken inn for retten.

Det har alltid vært varierende kompetanse hos familievernkontorene, men jeg har i økende grad notert meg at klienter som har vært til familievernkontorene har fått villedende informasjon.

Typisk feilinformasjon som går igjen er at noen har krav på et minstesamvær. Misforståelsen gjelder betegnelsen «vanlig samvær» som fremgår av barneloven § 43. Det som faktisk står i bestemmelsen er «Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til…» Altså, dersom vanlig samvær blir bestemt eller avtalt så betyr det et slikt system som mange familievernkontor synes å tro er et minstekrav. Samvær er i de fleste tilfeller en skreddersøm. Det sier seg selv at man ikke kan operere med et minstekrav til samvær når situasjonen kan være et barn på 1 år hvor foreldrene bor på hver sin kant av landet, et barn på 15 år som nekter å dra til samværsforelderen, et barn på 7 år som har lyst å ha samvær med sin svært alkoholiserte far osv.. barneloven er vag på rettigheter nettopp da behov og situasjon varierer så mye.

 

 

Taushetsplikt for meklere

Mekling etter barneloven § 51 skjer som oftest på familievernkontoret. I disse tilfellene er taushetsplikten lovpålagt i lov om familievernkontorer § 5, første ledd:

§ 5. Taushetsplikt

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 og 23 med mindre noe annet fremgår av loven her.

Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 121.

Mekling må ikke skje på familievernkontoret da ikke alle kommuner har familievernkontor. Mekling kan da i stedet skje for en annen godkjent mekler. Det kan derfor være greit at barneloven har en egen bestemmelse om taushetsplikt som fanger opp alt av meklere etter barneloven:

§ 50. Teieplikt

Den som meklar etter § 51 og § 61 første stykket nr. 2 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.

Den som gjer teneste etter § 61 første stykket nr. 1, 3, 4 eller 7 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Han kan utan hinder av teieplikta gje oppdragsgjevar dei opplysningar han har fått i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.

Den som gjer tjeneste etter § 61 første stykket nr. 5 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Retten kan oppheve teieplikta etter krav frå advokaten eller representanten.

Ditt første møte med familievernkontoret: Hvilken makt har familievernkontorene?

Som kjent er det et krav i barneloven at foreldrene først må ha forsøkt mekling på familievernkontoret før de får lov å bringe en sak om samvær, fast bosted eller foreldreansvar inn for retten.

Det som mange foreldren ikke er kjent med, og tydeligvis ikke gjøres kjent med i møtet på familievernkontoret, er at mekleren ikke har noen som helst makt til å bestemme noe som helst. Familievernkontoret er en fotballbane. Lagene får møte og spille selv. Mekleren er ikke engang dommer på banen, siden røde kort og muligheten til å blåse av spillet er helt fraværende.

Det er en grunn til at dette bør gjøres mer klart enn hva som virker å være tilfelle. Mange rapporterer tilbake til meg som advokat at de følte seg presset til å gå med på en avtale når de var der. En visshet om at bare domstolene kan bestemme vil hjelpe mange som føler seg presset til å ta ett skritt tilbake og istedet søke råd hos advokat før de går med på en avtale de kanskje ikke vil klare å leve med. Meningen med avtaler skal tross alt være å finne frem til en løsning som man klarer å leve med.

Ditt første møte med familievernkontoret: Hvilken makt har familievernkontorene?

Som kjent er det et krav i barneloven at foreldrene først må ha forsøkt mekling på familievernkontoret før de får lov å bringe en sak om samvær, fast bosted eller foreldreansvar inn for retten.

Det som mange foreldren ikke er kjent med, og tydeligvis ikke gjøres kjent med i møtet på familievernkontoret, er at mekleren ikke har noen som helst makt til å bestemme noe som helst. Familievernkontoret er en fotballbane. Lagene får møte og spille selv. Mekleren er ikke engang dommer på banen, siden røde kort og muligheten til å blåse av spillet er helt fraværende.

Det er en grunn til at dette bør gjøres mer klart enn hva som virker å være tilfelle. Mange rapporterer tilbake til meg som advokat at de følte seg presset til å gå med på en avtale når de var der. En visshet om at bare domstolene kan bestemme vil hjelpe mange som føler seg presset til å ta ett skritt tilbake og istedet søke råd hos advokat før de går med på en avtale de kanskje ikke vil klare å leve med. Meningen med avtaler skal tross alt være å finne frem til en løsning som man klarer å leve med.

Familievernkontoret – Alle familievernkontor i Norge

Etter barneloven § 56, andre ledd er det et vilkår for å gå til sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar, at gyldig meklingsattest kan fremlegges. Meklingsattest utstedes av familievernkontoret som er underlagt BUFETAT.

FOR 2006-12-18 nr 1478: Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven sier bl.a.
– Mekler skal gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. (§ 1)
– Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. (§ 4)
– Foreldre som bor svært langt fra hverandre, kan unntaksvis møte hos hver sin mekler og mekle ved telefonsamtaler eller videokonferanser. (§ 5)
– Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat. (§ 7)
– Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. (§ 8 )

En oversikt over alle familievernkontorene i Norge finner du her…

Når han eller hun ikke møter til mekling

Når han eller hun ikke møter til mekling

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven har som formål å legge til rette for en minnelig løsning mellom foreldre som har gått fra hverandre, slik at de kan komme frem til en avtale om foreldreansvar, samvær og eventuelt bosted for barnet. I § 7 i forskriften fremgår det at begge foreldre har plikt til å møte samtidig for mekler, med mindre det foreligger sterke grunner for å møte separat eller sammen med fullmektig.

Det er ikke alltid like lett for foreldre som har gått fra hverandre å bli enige om hvem som skal ha foreldreansvaret, samværsordninger og bosted for barnet. I slike tilfeller er mekling et godt verktøy for å komme frem til en løsning som er til det beste for barnet. Mekling skal gi foreldrene en arena for å diskutere og forhandle frem avtaler, og mekler skal fungere som en nøytral tredjepart som kan gi råd og veiledning til begge parter.

Det er viktig å merke seg at begge foreldre har plikt til å møte til mekling, med mindre det foreligger tvingende grunner for ikke å møte. Dette kan for eksempel være alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt det foreligger tvingende grunner for ikke å møte. Dersom den ene parten ikke møter, vil hun eller han ikke få meklingsattest, men dette vil ikke hindre den andre parten i å få utstedt meklingsattest dersom hun eller han ønsker det.

Meklingsattest er et viktig dokument som viser at foreldrene har forsøkt å finne en minnelig løsning på konflikten. Attesten skal utstedes etter én times mekling, selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Attesten skal inneholde informasjon om hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten, og den er gyldig i seks måneder.

Det kan være utfordrende for foreldre å møtes til mekling etter et samlivsbrudd, men det er viktig å huske på at mekling kan være en god måte å finne frem til en løsning som er til det beste for barnet. Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gir retningslinjer for hvordan meklingen skal gjennomføres, og det er viktig at begge parter følger disse retningslinjene for å sikre en god meklingsprosess.

 



Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven:

§ 7. Plikt til å møte til mekling

Foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge foreldre møter sammen med fullmektig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat.

En forelder plikter likevel ikke å møte dersom tvingende grunner er til hinder for det, f.eks. alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt tvingende grunner foreligger. Er parten som ikke har begjært mekling, bosatt i utlandet, kreves ikke mekling for denne forelderen. Der begge foreldre eller den som begjærer mekling bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten. Det er ikke meklingsplikt etter samboerbrudd hvis en eller begge av foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

Konsekvensen av ikke å møte til mekling er ikke dramatisk. § 8 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.

§ 8. Meklingsattest

Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Dersom den ene av foreldrene ikke har møtt fram, skal hun eller han ikke få meklingsattest. Ved separat mekling utstedes meklingsattest etter at begge foreldrene har meklet.

Mekler kan utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid, jf. § 6 andre ledd.

Det skal framgå av meklingsattesten hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten.

Det skal framgå av meklingsattesten hvis bare den ene forelderen har møtt til mekling.

Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.


Hvis du trenger hjelp i sak etter barneloven kan advokat Christian Wulff Hansen kontaktes her:

traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.
Samvær med traumatiserte barn
Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever...
Høyesterett, rett til å bli hørt, barns rettigheter, midlertidige avgjørelser, barns alder, FNs barnekonvensjon, rettssystemet, rett til å uttale seg, rask saksbehandling, juridiske prosesser, rettighetene til barn, barns beste, norsk rett, rettspraksis, individuell vurdering, barnets synspunkter, barnets beste interesse, rettighetsbestemmelse, Grunnloven, hensynet til barn, rettssikkerhet, domstolsavgjørelser, rettssystemets balanse, barns deltakelse, barnekonvensjonens betydning, juridisk debatt, barns innflytelse, barns rettssikkerhet, barns deltagelse, effektiv saksbehandling.
Rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser: Er barnets alder avgjørende?
Det er ingen tvil om at retten til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som tilkommer barn i juridiske...
barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.
Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?
FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen...
selvtillit hos barn, barndomstraumer, hjelp til barn, beskyttelse av barn, barns rettigheter, barns sikkerhet, vold mot barn, forebygge vold mot barn, støtte til traumatiserte barn, barns psykiske helse, traumebehandling for barn, barn og overgrep, hjelp til traumatiserte barn, barns velvære, barns emosjonelle helse, trygge oppvekstvilkår, foreldreansvar, oppdage barnemishandling, omsorg for barn, barn og samfunn, barn og vold i hjemmet, barns traumer, barnevern, barns taushet om vold, barns behov, barns rett til beskyttelse, vold mot barn rapportering, hjelpe traumatiserte barn, barn og omsorgssvikt, traumer hos barn, styrke barns stemme
Hvorfor forblir barn taus om vold?
I et ideelt samfunn skulle alle barn vokse opp i trygge omgivelser, beskyttet mot enhver form for vold...
sakkyndige psykologer, barneloven, intervju metoder, strukturerte intervjuer, ustrukturerte intervjuer, semi-strukturerte intervjuer, utredningsprosess, sakkyndige verktøy, standardisering, personlige erfaringer, dybdeundersøkelser, sammenligninger, individuelle opplevelser, intervju guide, temaer i intervjuer, intervju teknikker, sakkyndig utredning, barnefordelingssaker, sakkyndig vurdering, utredning av barnefordeling, psykologisk utredning, familierett, barnevern, juridisk psykologi, psykologi i rettssystemet, informasjonsinnhenting, psykologiske intervjuer, barnefordeling, rettssystem, familiedomstol.
Strukturerte, Ustrukturerte og Semi-Strukturerte Intervjuer: Metoder Brukt av Sakkyndige Psykologer i Saker Etter Barneloven
Som sakkyndige psykologer i saker etter barneloven har vi en rekke verktøy til vår disposisjon for å...
familiestrukturer, familiens dynamikk, førstegangsfødende, søsken, ekteskap, samboerskap, kjernefamilie, steforeldre, enslige foreldre, familieenhet, samfunnsutvikling, sosiale velferdssystemer, familieliv, familieformer, barns utvikling, menneskerettigheter, juridiske endringer, moderne familie, samlivsmønstre, familiens betydning, omsorg, sosiale normer, familiepolitikk, mangfoldige familier, inkluderende samfunn, samfunnsstrukturer, familiens rolle, barns vekst, familiens forvandling, familieverdier
Familiens Skiftende Landskap
Familiestrukturer har gjennomgått betydelige forvandlinger i nyere tid. Hvis vi kaster blikket tilbake...
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Barns atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter
Det er ingen tvil om at foreldrekonflikter kan ha en dyp innvirkning på barns atferd og følelsesmessige...
barneloven, barneloven § 59, sakshåndtering, effektivitet, barns velferd, rettsprosess for barn, domstol, forlik, mekling, rask avgjørelse, tvistemålsloven § 152, barnelovens kapittel 7, Norges barnelov, barnefordelingssaker, saksbehandlingstid, tvistemålsloven § 422, forliksløsninger, rettferdighet for barn, barns rettigheter, barnekonfliktløsning, juridisk mekling, dommerens rolle, barnets beste, barn og jus, norsk lov, juridisk prosess, barnefordelingsdom, foreldrekonflikt, barnelovens målsetting, lovgivning om barn.
Barneloven § 59: Sakshåndtering og Effektivitet
En av de mest essensielle lovene som gjelder barns velferd i Norge er Barneloven. Spesielt er § 59 av...
Barnevernssaker, Sakkyndige rapporter, Barnesakkyndig kommisjon, BSKs tilbakemeldinger, Kvalitetsvurdering, Oppdragsgiveres rolle, Barnevernsloven, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rapportvurdering, Rettsikkerhet, Sakkyndighetsvurdering, BSKs arbeidsprosess, Statistikk BSK, Bemerkninger i rapporter, Oppdragsgivertyper, Sakkyndighetsarbeid, Metodiske mangler, Etiske vurderinger, Saksbehandlingstid, Opplysning av saken, Rapportkategorier, Betydelige mangler, Rettsbeslutninger, Barnefordelingssaker, BSKs endringer, Sakkyndighetens betydning, Saksbehandling i BSK, Rettslig vurdering, Barnevern i Norge.
Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?
Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en...
barns rettigheter, rett til å bli hørt, barn i rettssystemet, midlertidige avgjørelser, barnekonvensjonen, barns deltakelse, juridiske prosesser, barns synspunkter, barn i rettssaker, barns beste, lagmannsrettens praksis, rettssystemets utfordringer, barneloven, barn og rettsvesen, barnekomiteens tolkning, barns stemmerett, barn i rettssaker, barn i norske domstoler, barns rettssikkerhet, barn og lagmannsretten, barns deltakelse i rettsprosesser, høring av barn, barn i norsk rett, barn som vitner, barn i rettssystemet, barn som parter, barn i familierettssaker, barn og koronapandemien, barns medvirkning, barn i juridiske prosesser, barns rettigheter i rettssystemet.
Hvorfor er det viktig å forstå barns opplevelse av foreldrekonflikter?
I dagens samfunn er det en økende forståelse for at barns opplevelser og følelser er viktige og gyldige....

Tilbud om meklingstimer hos familievernkontoret

Etter dagens lovgivning er det bare obligatorisk med ett meklingsmøte hos familievernkontoret for at familievernkontoret plikter å utstede en meklingsattest. Som jeg har skrevet tidligere bør du som ønsker meklingsattest være sikker på forhånd at møtet blir regnet som meklingsmøte og ikke som en samtaletime.

Etter første meklingstime er det frivillig om partene vil mekle videre hos familievernkontoret. Etter barneloven § 54 annet punktum er det vanlige meklingstilbudet på tre timer. Dersom det etter tre timer ikke har fremkommet noen løsning på konflikten kan mekleren etter barneloven § 54 tredje punktum etter eget skjønn vurdere om det skal tilbys ytterligere tre timer. I vurderingen må stå sentralt hvorvidt mekleren tror videre mekling vil føre til en løsning på konflikten eller annen fremgang av betydning.

Når skal et møte på familievernkontoret regnes som mekling?

Familievernkontoret i flere distrikter opererer med et skille mellom meklingsmøter og samtaletimer. Jeg har et inntrykk av at familievernkontoret ikke har klart for seg alltid hva lovreglene bestemmer skal gi rett til meklingsattest og hva som må regnes som samtaler og rådgivning. Jeg opplever klienter som etter flere møter på familievernkontoret får beskjed om at de har ikke vært til mekling men til samtaletimer. Har de likevel krav på meklingsattest? For å besvare dette må man se nærmere på hva som gir rett til meklingsattest og se bort fra hva familievernkontoret velger formelt å kalle møtene.

«Målet med meklingen er at foreldrene kommer fram til en skriftlig avtale, og mekler skal hjelpe foreldrene med dette.» Dette fremgår av Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1. Ordlyden i forskriften tilsier at dersom mekler bistår partene i å forsøke å fremforhandle en skriftlig avtale, så er dette i realiteten en mekling som etter forskriftens § 8 skal føre til utstedelse av meklingsattest («Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre.») Hvorvidt man kan tolke bistanden som et forsøk på å få i stand en skriflig avtale eller ikke kan umulig være et vanskelig tolkningsspørsmål. Slik jeg ser det må det være klart at dersom det i løpet av meklingsprosessen blir laget et skriftlig utkast til avtale, uansett hvordan denne er utformet, så er vilkåret for å kreve en meklingsattest oppfylt.

Nekter familievernkontore å utstede en slik attest på en slik bakgrunn kan denne avgjøelsen klages til Barne-, ungdoms- og familieetaten, jf. forskriftens § 10.