Familievernets tjenester: Støtte for familier i alle faser

familievernets tjenester

Familier kommer i alle former og størrelser, og hver familie har sine unike utfordringer. Enten dere er førstegangsforeldre med små barn eller erfarne foreldre, kan det være strevsomt å få familielivet til å fungere. Heldigvis er det hjelp å få. I Norge tilbyr familievernet en rekke tjenester for å støtte familier i alle faser av livet.

En av disse tjenestene er foreldreveiledning. Dette er et tilbud til foreldre som trenger støtte for å ivareta rollen som foreldre. Veiledningen kan være individuell eller i gruppe, avhengig av foreldrenes behov og preferanser.

En annen tjeneste er familieterapi. Dette er et tilbud der familien sammen kan snakke med og få hjelp fra en terapeut. Familieterapi tilbyr hjelp til å avdekke negative familiemønstre og til å endre disse mønstrene. Dette kan være spesielt nyttig for familier som opplever konflikter eller andre utfordringer.

Familievernet tilbyr også en rekke kurs og samtalegrupper. Eksempler på disse inkluderer foreldreveiledning i ICDP (International Child Development Programme), Circle of Security, COSp-kurs, og foreldreveiledning for fedre. Det er også spesifikke kurs for foreldre til tenåringer, sinnemestringskurs, og kurs for å bryte voldsarven. I tillegg tilbyr de behandlingstilbud til familier der det har forekommet seksuelle overgrep.

For familier der en eller flere medlemmer har gjort tjeneste for Forsvaret i utlandet, tilbyr familievernet spesifikke tjenester hvis det oppstår samlivs- og relasjonsproblemer.

Det er viktig å merke seg at alle familievernets tilbud er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning for å ta i bruk tjenestene. Det finnes familievernkontor over hele landet, så det er lett å finne hjelp uansett hvor du bor.

Hvis du eller noen i familien din trenger støtte, er det bare å ta kontakt med ditt lokale familievernkontor for en uforpliktende prat. De er der for å hjelpe deg og din familie til å trives og fungere best mulig sammen.

Stedet for mekling: En guide til rettigheter og muligheter

mekling etter ekteskapsloven, mekling etter barneloven, meklingssted, foreldrekonflikter, samlivsbrudd, meklingsprosess, mekler, familievernkontoret, rettigheter, forskrift om mekling, foreldre, barneloven, verneting, telefonmekling, videomekling, fleksibilitet, tungtveiende grunner, konfliktløsning, juridiske retningslinjer, meklingsmøter, individuell tilpasning, adressesperre, Oslo tingrett, konfliktløsning, prosessledende avgjørelse, telefon- eller videomekling, beskyttelse, sperret adresse, rett sted for mekling, meklingsprosessen

I en tid med økende antall samlivsbrudd og foreldrekonflikter, er det viktig å kjenne til de juridiske retningslinjene for mekling. Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 5 fastsetter klare regler om hvor meklingen skal finne sted og hva som er mulighetene når foreldrene bor langt fra hverandre.

Mekling etter ekteskapsloven og for samboere skal alltid skje på det stedet i landet der foreldrene hadde siste felles bopel. Dette prinsippet sikrer at meklingen finner sted der begge parter er mest kjent og komfortable. Ved å legge meklingen til stedet der foreldrene tidligere har hatt felles bopel, blir det lettere å etablere en trygg og nøytral arena for konfliktløsning.

Når det gjelder mekling etter barneloven § 51 første ledd, skal meklingen holdes på det stedet i landet der saken skal behandles for domstolen. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at meklingen skjer i nærheten av der barnet bor, slik at barnets interesser kan ivaretas på best mulig måte.

Det er imidlertid rom for fleksibilitet og individuell tilpasning når det gjelder meklingsstedet. Dersom foreldrene er enige, kan de avtale at meklingen skal finne sted et annet sted enn det som er fastsatt i loven. Dette gir foreldrene muligheten til å finne en løsning som passer deres spesifikke behov og situasjon.

En viktig regel som meklere må forholde seg til, er at de skal avvise en begjæring om mekling dersom det allerede pågår en meklingssak mellom de samme partene hos en annen mekler. Dette sikrer at meklingsprosessen ikke blir fragmentert eller overlappet, og at en kontinuerlig og helhetlig behandling av konflikten kan opprettholdes.

I tilfeller der særlig tungtveiende grunner taler for det, har mekler myndighet til å avgjøre at meklingen skal finne sted på det stedet i landet der den andre forelderen bor. Dette kan være aktuelt når avstanden mellom foreldrene er betydelig og den ene forelderen står overfor en lang og kostbar reisevei. Det er viktig å merke seg at dette er en skjønnsmessig vurdering som mekler må foreta, og det skal tas hensyn til barnets beste og foreldrenes situasjon.

I tilfeller der foreldrene bor svært langt fra hverandre, åpnes det også for unntaksvis bruk av telefon- eller videomekling. Dette gjør det mulig for foreldrene å møte hos hver sin mekler og gjennomføre meklingen ved hjelp av telefonsamtaler eller videokonferanser. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren har myndighet til å avvise krav om telefon- eller videomekling dersom dette ikke anses som hensiktsmessig i den konkrete saken. Sikkerhetsmessige krav og taushetsbelagte opplysninger må tas i betraktning når en slik beslutning fattes.

Når det gjelder meklingsmøtene, skal de normalt foregå enten på familievernkontoret eller i meklerens kontorlokaler. Dette sikrer en nøytral og profesjonell setting for å diskutere og løse konflikten.

Ved sperret adresse, der barnet bor eller der det er søkt om, eller gitt tillatelse til å bruke fiktive personopplysninger for barnet, kan den som har krav på beskyttelse velge at saken skal behandles av Oslo tingrett. I slike tilfeller skal meklingen skje i Oslo.

Det kan også forekomme tilfeller der domstolen sender saken tilbake til mekling. I slike situasjoner kan foreldrene bli henvist til en godkjent mekler eller en annen person med innsikt i de spørsmålene de ikke er enige om. Det er domstolen som tar stilling til hvor partene skal mekle.

Dersom det er begjært mekling på to forskjellige steder, skal meklingen finne sted der den først ble begjært. Dette betyr at mekleren skal avvise begjæringen hvis det allerede pågår en meklingssak mellom de samme foreldrene hos en annen mekler.

Meklerens beslutning om rett sted for mekling er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages. Dette gir mekleren nødvendig myndighet og handlingsrom til å vurdere og avgjøre hvor meklingen skal finne sted i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Ved bruk av telefon- eller videomekling er det viktig å merke seg at dette kun skal benyttes unntaksvis. Mekleren på det stedet der meklingen skal skje, tar beslutningen om å tillate telefon- eller videomekling. Dette er igjen en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.

Samlet sett er stedet for mekling en viktig faktor å vurdere og forstå i enhver meklingsprosess. Ved å være oppmerksom på rettighetene og mulighetene som forskriften gir, kan foreldre og meklere skape en best mulig arena for å løse konflikter og ivareta barnets beste. Så neste gang du befinner deg i en meklingsprosess, sørg for å sette deg inn i reglene og søk profesjonell veiledning for å sikre en rettferdig og konstruktiv løsning.

Mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Veien mot enighet for barnets beste

mekling, ekteskapsloven, barneloven, avtale, foreldreansvar, fast bosted, samvær, meklingsordning, konfliktløsning, barnets beste, mekler, regelverk, informasjon, meklingsmøte, meklingsattest, fleksibilitet, alternativer, domstolsbehandling, samlivsbrudd, konflikt, foreldresamarbeid, avtaleinngåelse, meklingsprosess, foreldrekonflikt, foreldrerettigheter, skriftlig avtale, barn og foreldre, økonomiske konsekvenser, juridiske regler, foreldres plikter, foreldreansvaret

Når foreldre går gjennom samlivsbrudd eller konflikter angående barnet sitt, kan mekling være en verdifull løsning for å komme frem til avtaler som ivaretar barnets beste. I følge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1 har meklingen et klart mål: å hjelpe foreldrene med å oppnå en skriftlig avtale.

Meklingens innhold:
Meklingen starter med en første meklingstime, der mekleren introduserer foreldrene for meklingsordningen og målet med meklingen. Hovedmålet er å oppnå en skriftlig avtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Mekleren har en sentral rolle i å bistå foreldrene i å oppnå denne avtalen. Videre skal mekleren gi informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet relevant regelverk som gjelder barn og foreldre når de ikke bor sammen.

Hvis foreldrene ikke klarer å komme frem til en avtale etter den første meklingstimen, oppfordrer mekleren dem til å benytte tilbudet om mekling i tre timer til. Det er viktig å merke seg at mekleren kan etter en konkret vurdering tilby ytterligere tre timer med mekling. Dette viser fleksibilitet og en forståelse for at en avtale kan ta tid å utarbeide.

I tilfeller der foreldrene ikke blir enige gjennom meklingen, bør mekleren ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning. Det kan være at saken må bringes videre til domstolsbehandling, og mekleren kan gi informasjon om hvordan dette fungerer.

Viktige punkter å huske på:

  1. Målrettede avtaler: Meklingen har som formål å oppnå en skriftlig avtale mellom foreldrene. Det er viktig å fokusere på å finne løsninger som er til barnets beste.
  2. Informasjon og kunnskap: Mekleren skal gi foreldrene nødvendig informasjon om regelverket i barneloven og annet relevant lovverk. Dette inkluderer spørsmål om foreldreansvar, fast bosted, samvær og økonomiske konsekvenser.
  3. Fleksibilitet i meklingstiden: Foreldrene tilbys inntil syv timer med mekling, fordelt på ulike møter. Mekleren kan tilby ytterligere timer basert på en konkret vurdering av situasjonen og foreldrenes motivasjon for å komme til enighet.
  4. Ansvar for avtalens innhold: Foreldrene har ansvaret for avtalens innhold og konsekvenser. Mekleren er der for å veilede og hjelpe foreldrene, men det er viktig å være oppmerksom på at mekleren ikke er ansvarlig for avtalens innhold.
  5. Videre prosess: Hvis meklingen ikke fører til enighet, bør mekleren diskutere alternativer og muligheter for å løse konflikten. Domstolsbehandling kan være en av disse alternativene, og mekleren kan gi informasjon om dette.

Meklingen er en verdifull mulighet for foreldre til å komme fram til avtaler som ivaretar barnets beste etter et samlivsbrudd eller konflikt. Ved å ta i bruk meklingsordningen og samarbeide med en mekler, kan foreldrene finne løsninger som er tilpasset deres familiesituasjon. Gjennom informasjon, fleksibilitet og dialog kan meklingen være en viktig vei mot enighet og stabilitet for barnet.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova: Støtta tilsyn

Reisedokumenter, Barn, Passprosedyrer, Reiserett, Samtykke, Foreldreansvar, Utreiseforbud, Beskyttelse, Statsborgerskap, Nasjonalt ID-kort, Barnevern, Ambassade, Sikkerhet, Passutstedelse, Juridiske trinn, Bortføring, Rettsavgjørelse, Reiselegitimasjon, Politiprosedyrer, ID-dokumenter, Norske barn, Ambassadekontakt, Beslag av pass, Sikkerhetsprioritet, Reisesikkerhet, Internasjonale reiser, Foreldres plikter, Dokumentkontroll, Reisevilkår, Norsk pass, Rettigheter, Advokat.

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende for barn å tilpasse seg den nye situasjonen. En viktig del av barnets rettigheter er å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, og det er her samvær kommer inn i bildet. Men hva skjer når samvær med den ene eller begge foreldrene krever tilsyn?

I slike tilfeller kan retten gi pålegg om støttet tilsyn med inntil 32 timer per år. Dette betyr at samværsforelderen vil ha en person til stede som kan gi støtte og veiledning under samværet. Det kan også være tilfeller der barnet selv trenger støtte under samvær med den ene eller begge foreldrene.

Retten vil ta hensyn til barnets behov når de fastsetter antall timer og vilkår for samværet. Det viktigste er å sørge for at samværet skjer på en måte som er til barnets beste.

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionkontoret som har ansvar for å oppnevne tilsynspersonen i de tilfellene retten har fastsatt samvær etter barneloven § 43a. Tilsynet skal utføres i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn.

Tilsynspersonen kan være en ansatt fagperson ved familievernkontoret eller en som Barne-, ungdoms- og familieetaten har inngått avtale med. Det er viktig at tilsynspersonen er egnet til å utføre tilsynet i samsvar med rettens pålegg og at vedkommende er egnet ut fra en vurdering av barnets behov.

Støttet tilsyn kan være en god løsning når samvær med den ene eller begge foreldrene krever ekstra oppfølging. Det er viktig å huske at samvær med begge foreldrene er viktig for barnets trivsel og utvikling, og støttet tilsyn kan være med på å legge til rette for dette.

Skal familievernkontoret samarbeide med andre tjenesteytere?

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Familievernkontorene har en viktig oppgave i å gi behandling og rådgivning til familier som opplever vanskeligheter og konflikter. Men i mange tilfeller kan ikke familievernet løse utfordringene alene, og det er nødvendig med samarbeid og samordning med andre tjenesteytere for å gi brukerne et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Familievernkontorloven § 1a understreker betydningen av samarbeid og samordning mellom familievernkontorene og andre tjenesteytere, som kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere, barnehager og skoler. Dette samarbeidet er nødvendig for å kunne gi en best mulig behandling og rådgivning til brukerne.

Kommunen har en spesiell rolle i samordningen av tjenestetilbudet. Dersom det er behov, skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt en barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, er det koordinatorens ansvar å sørge for samordning av tjenestetilbudet.

Familievernkontoret skal også samarbeide med andre tjenesteytere for å kunne ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Dette kan for eksempel innebære samarbeid med skolehelsetjenesten eller barnevernet, der familievernkontoret kan gi råd og veiledning om hvordan man best kan hjelpe familier i krise.

Et godt samarbeid og samordning mellom tjenesteyterne er avgjørende for å kunne gi brukerne et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Samtidig er det viktig at samarbeidet ikke går på bekostning av brukerens personvern og rettigheter. Derfor er det også viktig at det er klare retningslinjer og rutiner for samarbeidet mellom tjenesteyterne, og at brukerens informasjon blir behandlet på en forsvarlig og konfidensiell måte.

Tips for foreldre: Hva du bør tenke på før mekling på familievernkontoret

Tips for foreldre: Hva du bør tenke på før mekling på familievernkontoret

Første gangen man skal møte på familievernkontoret kan det være en nervepirrende opplevelse. Det er viktig å forberede seg på forhånd og tenke gjennom hva som er mest vesentlig å fokusere på i meklingen. Dette innlegget vil gi noen tips og råd for foreldre som skal møte for første gang på familievernkontoret.

  1. Vær åpen og ærlig. Det er viktig å være åpen og ærlig i meklingen. Mekleren vil forsøke å finne en løsning som er til det beste for barnet, og for å kunne gjøre det er det viktig at begge parter er ærlige og åpne om sine ønsker og behov.
  2. Fokuser på barnets beste. Meklingen handler om å finne en løsning som er til det beste for barnet. Det kan være lurt å tenke på hva som er best for barnet på forhånd, og være villig til å inngå kompromisser for å oppnå dette.
  3. Lytt til den andre partens synspunkter. Det kan være vanskelig å lytte til den andre partens synspunkter hvis man er uenig, men det er viktig å huske på at meklingen handler om å finne en felles løsning. Lytt nøye til den andre partens synspunkter og forsøk å forstå deres perspektiv.
  4. Ha realistiske forventninger. Mekling er en prosess, og det kan ta tid å finne en løsning som begge parter er fornøyde med. Ha realistiske forventninger til hva som kan oppnås, og vær villig til å jobbe sammen med den andre parten for å finne en løsning.
  5. Vær forberedt. Det kan være lurt å forberede seg på forhånd ved å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå i meklingen, og hva som er viktig for barnet. Det kan også være lurt å ta med seg relevant dokumentasjon, som for eksempel avtaler og korrespondanse mellom partene.

Mekling kan være en utfordrende opplevelse, men det er viktig å huske på at det handler om å finne en løsning som er til det beste for barnet. Ved å være åpen, fokusere på barnets beste, lytte til den andre partens synspunkter, ha realistiske forventninger og være forberedt, kan man øke sjansene for å finne en løsning som fungerer for alle parter.

GDPR på Familievernkontoret

GDPR på Familievernkontoret

GDPR er en forkortelse for General Data Protection Regulation, som er en lov som trådte i kraft i EU-landene i 2018. Loven omhandler personvern og personopplysninger, og dens formål er å gi en bedre beskyttelse av personopplysninger og styrke individets rettigheter.

Familievernkontoret er en offentlig instans som jobber med å støtte familier og gi hjelp og veiledning i forhold som omhandler barn og samlivsbrudd. Som en del av deres arbeid behandles det sensitive personopplysninger, og det er derfor viktig at de overholder GDPR og andre relevante personvernlover.

GDPR gjelder også for familievernkontorene, og de har dermed plikt til å overholde lovens krav til håndtering av personopplysninger. Dette betyr blant annet at all behandling av personopplysninger skal være lovlig, transparent, og i tråd med de registrertes rettigheter.

For familievernkontorene betyr dette at de må sørge for å ha en klar og tydelig informasjon til de som er involvert i behandlingen av personopplysningene. Dette inkluderer både de som er registrert og de som jobber med å behandle dataene. Familievernkontorene må også ha et system for å håndtere personopplysninger, som inkluderer rutiner for oppbevaring og sletting av dataene.

GDPR stiller også krav til personvernombud i organisasjoner som behandler sensitive personopplysninger. Personvernombudet skal være en person som er uavhengig og objektiv i sin rolle, og som skal bidra til å sikre at organisasjonen overholder personvernlovgivningen.

Når det gjelder oppbevaring av opplysninger hos familievernkontoret, stiller GDPR krav til at personopplysningene skal oppbevares på en sikker måte. Dette betyr at det må være tiltak på plass for å beskytte opplysningene mot uautorisert tilgang, og at det skal være en plan for hvordan opplysningene skal slettes når de ikke lenger er nødvendige.

Det er viktig å være klar over at GDPR også gir enkeltpersoner rettigheter i forhold til deres personopplysninger. Dette inkluderer retten til å få tilgang til egne personopplysninger, retten til å få feilaktige opplysninger rettet, og retten til å få opplysningene slettet.

For familievernkontorene betyr dette at de må ha gode rutiner for å kunne oppfylle disse rettighetene for de som er registrert hos dem. Dette inkluderer å ha et system for å håndtere forespørsler om innsyn, retting og sletting av personopplysninger.

Som en offentlig instans har familievernkontorene også en plikt til å rapportere eventuelle brudd på personvernlovgivningen til Datatilsynet. Dette inkluderer alle brudd som kan føre til tap eller lekkasje av personopplysninger.

Journalens innhold hos familievernkontoret

Journalens innhold hos familievernkontoret

I følge Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene § 4 er det kun relevante og nødvendige opplysninger som skal registreres i tilknytning til den enkelte sak. Dette er i tråd med personopplysningsloven med forskrifter og har som mål å beskytte personvernet til klienten(e). Journalen skal gi riktige og tilstrekkelige opplysninger om klienten eller klientenheten, forhold av betydning for den hjelp klienten/klientenheten trenger og den behandling som gis.

Hva skal journalen inneholde? Journalen skal inneholde en rekke opplysninger om klienten/klientenheten, inkludert navn på den som henvender seg til kontoret, navn på den/de som møter til samtale, fødselsdato, kjønn, sivilstand, barn, adresse/bostedskommune, telefon, ev. henvisende instans/anbefalt av, hva det søkes hjelp for og tidspunkt for samtale(r). Videre skal journalen inneholde opplysninger om andre personer som har deltatt i behandlingssamtaler, inkludert navn, kjønn, relasjon til klienten(e) og tidspunkt for samtale(r). Til slutt skal journalen inneholde opplysninger om behandlingen mv., inkludert beskrivelse av problemet, opplysninger om behandlingstiltak (type, varighet mv.), navn på eventuelle samarbeidsinstanser, eventuelle opplysninger gitt til andre instanser og opplysninger om sakens avslutning.

Opplysninger om personer som ikke har møtt til behandling, skal slettes senest etter 1 måned. Dette er for å beskytte personvernet til personer som ikke ønsker å delta i behandlingen eller har trukket seg fra behandlingen.

Det er viktig å understreke at journalen kun skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Det vil si at opplysninger som ikke er relevant for behandlingen, ikke skal registreres. Videre er det viktig å sørge for at journalen er oppdatert og at opplysningene som registreres er korrekte. Dette er avgjørende for å kunne gi god hjelp og behandling til klienten(e).

Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene

advokat barnefordeling foreldrekonflikt før familievernkontoret

Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. er en viktig regulering som angår journalføring og protokollføring ved familievernkontorer. Forskriften omfatter virksomhet som kommer inn under lov om familievernkontorer og gjelder for familievernkontorer som drives av den statlige regionale familievernmyndigheten eller den som statlig regional familievernmyndighet inngår avtale med om drift av familievernkontorer.

Forskriften er spesielt viktig for ansvarlig behandler, som har plikt til å føre journal. Det betyr at det er behandleren som er ansvarlig for at klientjournalen føres på en korrekt og forsvarlig måte. Dette inkluderer å sørge for at all informasjon som er relevant for behandlingen, blir nedtegnet i journalen.

Lederen ved et familievernkontor har også et overordnet ansvar for at journalføringen og oppbevaringen skjer i henhold til forskriften, personopplysningsloven og forskrift om offentlig arkiv. Dette betyr at lederen må sørge for at alle ansatte på kontoret følger forskriften og at de er godt kjent med bestemmelsene som gjelder for journalføring og protokollføring.

Formålet med forskriften er å sikre en forsvarlig håndtering av klientjournaler og meklingsprotokoller ved familievernkontorene. Det er viktig å ha en god og ryddig journalføring for å sikre kvalitet i behandlingen av klienter og for å ivareta personvernet og taushetsplikten. En god journalføring kan også være til stor hjelp for behandlere i forbindelse med etterkontroll og oppfølging av behandlingen.

Samtidig må man huske på at journalføringen også har begrensninger. Personopplysningsloven og andre lover og regler setter krav til taushetsplikt og personvern. Dette betyr at opplysninger som er unødvendige eller ikke relevante for behandlingen, ikke skal nedtegnes i klientjournalen.

Hva er familievernkontorets oppgaver?

advokat Hva er familievernkontorets oppgaver

 

I dagens samfunn står mange familier overfor utfordringer og vanskeligheter som kan være svært belastende for alle involverte parter. Dette kan være alt fra skilsmisse, samlivsbrudd, konflikter mellom foreldre og barn, eller andre problemer som kan oppstå i en familiesituasjon. Familievernkontorene har derfor en viktig rolle i samfunnet, ved å tilby rådgivning, mekling og behandling for å hjelpe familier i krise.

Familievernkontorene har som oppgave å gi støtte og veiledning til familier som opplever vanskeligheter eller konflikter i sin daglige tilværelse. Dette kan være alt fra konflikter mellom ektefeller, uenighet om samværsordninger for barn eller andre utfordringer som kan oppstå i en familiesituasjon. Gjennom mekling og samtalebehandling vil familievernkontorene jobbe for å finne løsninger som er til det beste for alle involverte parter.

I tillegg til å bistå familier og enkeltpersoner, har familievernkontorene også en viktig rolle i utadrettet virksomhet. Dette kan være alt fra veiledning og informasjon til hjelpeapparatet og publikum om familierelaterte temaer, til undervisning og foredrag om temaer som kan være relevante for familielivet.

Det er viktig å understreke at familievernkontorene er tilgjengelige for alle som trenger hjelp og støtte, og man trenger ikke henvisning fra lege eller andre instanser for å kunne benytte seg av tjenesten. Det er også viktig å vite at alle henvendelser og samtaler som foregår på et familievernkontor er underlagt taushetsplikt, og at alle som jobber der har profesjonalitet og faglig kompetanse.

For mange familier kan det være vanskelig å be om hjelp og støtte når de opplever vanskeligheter. Det kan være skamfullt å innrømme at man har problemer, og mange føler kanskje at de ikke vil belaste andre med sine problemer. Men det er viktig å huske på at å søke hjelp og støtte kan være det som skal til for å finne løsninger og komme videre i livet.

Som samfunn er vi avhengige av friske og fungerende familier, og familievernkontorene spiller en viktig rolle i å støtte og bistå familier som opplever vanskeligheter. Gjennom å tilby mekling, rådgivning og behandling, kan familievernkontorene bidra til å skape bedre relasjoner og mer harmoniske familierelasjoner.

Når domstolen viser foreldrene tilbake til familievernkontoret for mer mekling

Når domstolen viser foreldrene tilbake til familievernkontoret for mer mekling

 

Når foreldre går fra hverandre og det er uenighet om samvær, foreldreansvar eller hvor barnet skal bo fast, kan retten be partene om å delta i mekling hos et godkjent megler eller en person med innsikt i saken. Dette er en prosess der partene sammen med en nøytral tredjepart prøver å komme frem til en løsning utenfor rettssystemet. Hvis meklingen ikke fører til enighet, kan saken bringes videre til retten.

Men hva skjer når retten velger å vise partene tilbake til mekling etter at saken allerede har blitt tatt opp for retten? Dette kan skje når retten mener at saken ikke er moden for rettslig behandling eller at partene fortsatt kan ha nytte av bistand fra familievernkontoret.

I slike tilfeller vil retten sende en henvisning til familievernkontoret, som igjen vil kalle partene inn til mekling, i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 2. Målet med meklingen er å skape en ramme for en hensiktsmessig prosess, slik at partene kan arbeide seg frem mot en utenrettslig avtale. Dette er en viktig prosess for å redusere konfliktnivået mellom partene og for å sikre barnets beste.

Det er viktig å huske på at meklere ved familievernkontoret har taushetsplikt om innholdet i meklingen, og partene må samtykke til at denne oppheves dersom noe av innholdet skal meddeles retten. Det er derfor vanlig at partene inngår en avtale om å løse de ansatte ved familievernkontoret fra taushetsplikten overfor tingretten, slik at retten kan få informasjon om meklingens innhold.

Det er viktig å ha i mente at denne prosessen ikke alltid vil føre til enighet mellom partene. Hvis meklingen ikke fører til noen avtale, vil tingretten igjen orienteres om dette og vil overta den videre behandlingen av saken.

Samlet sett er prosessen med å vise partene tilbake til mekling en viktig del av rettssystemets arbeid med familiekonflikter. Ved å opprettholde en dialog og samarbeid mellom partene, vil man kunne oppnå enighet uten å måtte bringe saken videre til retten. Dette vil igjen kunne sikre barnets beste og redusere belastningen på familien som helhet.

Jeg har fått en svarfrist fra motpartens advokat

Jeg har fått en svarfrist fra motpartens advokat

Noen ganger skriver advokater i sine brev om frister for å svare, enten en spesifikk dato eller for eksempel to uker fra mottatt brev. Selv om advokater generelt ikke har myndighet til å sette frister, kan de ha frister for handlinger de enten må varsle for å kunne gjennomføre eller som de kan gjennomføre uansett.

Vanligvis vil advokater bruke frister som et middel for å unngå en rettssak. Hvis motparten ikke går med på et krav eller svarer innen den gitte fristen, kan advokaten (klienten) ta saken til retten. I saker etter barneloven er det ikke krav til varsling etter tvisteloven § 5-2, så et slikt varsel er mer en ytterligere mulighet for å gå med på kravet for å unngå rettssak. Dette skyldes at det allerede er krav til mekling, og partene sannsynligvis kjenner hverandres standpunkter godt gjennom familievernkontoret.

Det er tilrådelig å svare innen fristen hvis den gir rom for nødvendige møter og undersøkelser. Imidlertid kan frister som er urimelige eller ikke er avgjørende for klients rettsposisjon, ignoreres. Hvis en advokat gir beskjed om å svare innen utgangen av kontordagen eller neste dag, og det ikke er nødvendig eller praktisk mulig, kan det overses.

 


[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Manglende kunnskap hos familievernkontorene

BADGE1Det ligger i barnerettens natur at de aller fleste klientene jeg kommer i kontakt med har forsøkt mekling på familievernkontorene. Det er forøvrig et krav i barneloven § 56, 2. ledd at det foreligger en meklingsattest som ikke er eldre enn seks måneder dersom det skal være mulig å ta saken inn for retten.

Det har alltid vært varierende kompetanse hos familievernkontorene, men jeg har i økende grad notert meg at klienter som har vært til familievernkontorene har fått villedende informasjon.

Typisk feilinformasjon som går igjen er at noen har krav på et minstesamvær. Misforståelsen gjelder betegnelsen “vanlig samvær” som fremgår av barneloven § 43. Det som faktisk står i bestemmelsen er “Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til…” Altså, dersom vanlig samvær blir bestemt eller avtalt så betyr det et slikt system som mange familievernkontor synes å tro er et minstekrav. Samvær er i de fleste tilfeller en skreddersøm. Det sier seg selv at man ikke kan operere med et minstekrav til samvær når situasjonen kan være et barn på 1 år hvor foreldrene bor på hver sin kant av landet, et barn på 15 år som nekter å dra til samværsforelderen, et barn på 7 år som har lyst å ha samvær med sin svært alkoholiserte far osv.. barneloven er vag på rettigheter nettopp da behov og situasjon varierer så mye.

 

 

Taushetsplikt for meklere

Mekling etter barneloven § 51 skjer som oftest på familievernkontoret. I disse tilfellene er taushetsplikten lovpålagt i lov om familievernkontorer § 5, første ledd:

§ 5. Taushetsplikt

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 og 23 med mindre noe annet fremgår av loven her.

Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 121.

Mekling må ikke skje på familievernkontoret da ikke alle kommuner har familievernkontor. Mekling kan da i stedet skje for en annen godkjent mekler. Det kan derfor være greit at barneloven har en egen bestemmelse om taushetsplikt som fanger opp alt av meklere etter barneloven:

§ 50. Teieplikt

Den som meklar etter § 51 og § 61 første stykket nr. 2 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.

Den som gjer teneste etter § 61 første stykket nr. 1, 3, 4 eller 7 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Han kan utan hinder av teieplikta gje oppdragsgjevar dei opplysningar han har fått i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.

Den som gjer tjeneste etter § 61 første stykket nr. 5 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Retten kan oppheve teieplikta etter krav frå advokaten eller representanten.

Ditt første møte med familievernkontoret: Hvilken makt har familievernkontorene?

Som kjent er det et krav i barneloven at foreldrene først må ha forsøkt mekling på familievernkontoret før de får lov å bringe en sak om samvær, fast bosted eller foreldreansvar inn for retten.

Det som mange foreldren ikke er kjent med, og tydeligvis ikke gjøres kjent med i møtet på familievernkontoret, er at mekleren ikke har noen som helst makt til å bestemme noe som helst. Familievernkontoret er en fotballbane. Lagene får møte og spille selv. Mekleren er ikke engang dommer på banen, siden røde kort og muligheten til å blåse av spillet er helt fraværende.

Det er en grunn til at dette bør gjøres mer klart enn hva som virker å være tilfelle. Mange rapporterer tilbake til meg som advokat at de følte seg presset til å gå med på en avtale når de var der. En visshet om at bare domstolene kan bestemme vil hjelpe mange som føler seg presset til å ta ett skritt tilbake og istedet søke råd hos advokat før de går med på en avtale de kanskje ikke vil klare å leve med. Meningen med avtaler skal tross alt være å finne frem til en løsning som man klarer å leve med.

Ditt første møte med familievernkontoret: Hvilken makt har familievernkontorene?

Som kjent er det et krav i barneloven at foreldrene først må ha forsøkt mekling på familievernkontoret før de får lov å bringe en sak om samvær, fast bosted eller foreldreansvar inn for retten.

Det som mange foreldren ikke er kjent med, og tydeligvis ikke gjøres kjent med i møtet på familievernkontoret, er at mekleren ikke har noen som helst makt til å bestemme noe som helst. Familievernkontoret er en fotballbane. Lagene får møte og spille selv. Mekleren er ikke engang dommer på banen, siden røde kort og muligheten til å blåse av spillet er helt fraværende.

Det er en grunn til at dette bør gjøres mer klart enn hva som virker å være tilfelle. Mange rapporterer tilbake til meg som advokat at de følte seg presset til å gå med på en avtale når de var der. En visshet om at bare domstolene kan bestemme vil hjelpe mange som føler seg presset til å ta ett skritt tilbake og istedet søke råd hos advokat før de går med på en avtale de kanskje ikke vil klare å leve med. Meningen med avtaler skal tross alt være å finne frem til en løsning som man klarer å leve med.

Familievernkontoret – Alle familievernkontor i Norge

Etter barneloven § 56, andre ledd er det et vilkår for å gå til sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar, at gyldig meklingsattest kan fremlegges. Meklingsattest utstedes av familievernkontoret som er underlagt BUFETAT.

FOR 2006-12-18 nr 1478: Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven sier bl.a.
– Mekler skal gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. (§ 1)
– Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. (§ 4)
– Foreldre som bor svært langt fra hverandre, kan unntaksvis møte hos hver sin mekler og mekle ved telefonsamtaler eller videokonferanser. (§ 5)
– Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat. (§ 7)
– Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. (§ 8 )

En oversikt over alle familievernkontorene i Norge finner du her…

Når han eller hun ikke møter til mekling

Når han eller hun ikke møter til mekling

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven har som formål å legge til rette for en minnelig løsning mellom foreldre som har gått fra hverandre, slik at de kan komme frem til en avtale om foreldreansvar, samvær og eventuelt bosted for barnet. I § 7 i forskriften fremgår det at begge foreldre har plikt til å møte samtidig for mekler, med mindre det foreligger sterke grunner for å møte separat eller sammen med fullmektig.

Det er ikke alltid like lett for foreldre som har gått fra hverandre å bli enige om hvem som skal ha foreldreansvaret, samværsordninger og bosted for barnet. I slike tilfeller er mekling et godt verktøy for å komme frem til en løsning som er til det beste for barnet. Mekling skal gi foreldrene en arena for å diskutere og forhandle frem avtaler, og mekler skal fungere som en nøytral tredjepart som kan gi råd og veiledning til begge parter.

Det er viktig å merke seg at begge foreldre har plikt til å møte til mekling, med mindre det foreligger tvingende grunner for ikke å møte. Dette kan for eksempel være alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt det foreligger tvingende grunner for ikke å møte. Dersom den ene parten ikke møter, vil hun eller han ikke få meklingsattest, men dette vil ikke hindre den andre parten i å få utstedt meklingsattest dersom hun eller han ønsker det.

Meklingsattest er et viktig dokument som viser at foreldrene har forsøkt å finne en minnelig løsning på konflikten. Attesten skal utstedes etter én times mekling, selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Attesten skal inneholde informasjon om hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten, og den er gyldig i seks måneder.

Det kan være utfordrende for foreldre å møtes til mekling etter et samlivsbrudd, men det er viktig å huske på at mekling kan være en god måte å finne frem til en løsning som er til det beste for barnet. Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gir retningslinjer for hvordan meklingen skal gjennomføres, og det er viktig at begge parter følger disse retningslinjene for å sikre en god meklingsprosess.

 



Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven:

§ 7. Plikt til å møte til mekling

Foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge foreldre møter sammen med fullmektig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat.

En forelder plikter likevel ikke å møte dersom tvingende grunner er til hinder for det, f.eks. alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt tvingende grunner foreligger. Er parten som ikke har begjært mekling, bosatt i utlandet, kreves ikke mekling for denne forelderen. Der begge foreldre eller den som begjærer mekling bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten. Det er ikke meklingsplikt etter samboerbrudd hvis en eller begge av foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

Konsekvensen av ikke å møte til mekling er ikke dramatisk. § 8 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.

§ 8. Meklingsattest

Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Dersom den ene av foreldrene ikke har møtt fram, skal hun eller han ikke få meklingsattest. Ved separat mekling utstedes meklingsattest etter at begge foreldrene har meklet.

Mekler kan utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid, jf. § 6 andre ledd.

Det skal framgå av meklingsattesten hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten.

Det skal framgå av meklingsattesten hvis bare den ene forelderen har møtt til mekling.

Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.


Hvis du trenger hjelp i sak etter barneloven kan advokat Christian Wulff Hansen kontaktes her:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Hvilke rettigheter har barn i helsesektoren, Hvordan fungerer juridisk landskap for barns helse, Hva er betydningen av rettslig handleevne for mindreårige, Hvilke aldersgrenser gjelder for samtykke til behandling, Hvordan påvirker helseregisterloven barns autonomi, Hvilke unntakstilfeller tillater samtykke fra barn under 16 år, Hva er betydningen av barns autonomi i helsevesenet, Hvordan sikrer forskriften barns rettigheter i medisinsk forskning, Hvilke juridiske regler gjelder for behandling av barns personopplysninger, Hva er foreldres rolle i barns samtykke til helsebehandling, Hvordan påvirker forskriften barns rettigheter til beskyttelse og velvære, Hvilke typer behandling kan mindreårige samtykke til alene, Hva er de juridiske retningslinjene for barns samtykkealder, Hvordan kan lovgivningen bidra til å ivareta barns autonomi, Hvilke rettigheter har foreldre til å ta beslutninger om barns helse, Hvordan sikrer lovgivningen barns rettigheter til privatliv og beskyttelse, Hva er konsekvensene av å bryte helseregisterloven i forhold til barn, Hvordan påvirker forskningen utviklingen av juridiske retningslinjer, Hvilke alternativer har barn dersom de ikke ønsker foreldreansvar informert, Hvordan kan barns modenhet vurderes i forhold til samtykke, Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre barns trygghet i helsevesenet, Hva sier forskningen om barns forståelse av helseinngrep, Hvordan kan foreldre lære barn om deres rettigheter i helsesektoren, Hvilke utfordringer møter barn i forhold til å utøve sin rett til samtykke, Hvordan kan helsesystemet tilpasses for å bedre ivareta barns rettigheter, Hva er betydningen av å respektere barns autonomi i helsevesenet, Hvordan kan lovgivningen balansere barns rettigheter med behovet for beskyttelse, Hvilke implikasjoner har forskriften for barns deltakelse i medisinsk forskning, Hvordan kan barns rettigheter til behandling påvirke deres helsetilstand, Hva sier forskningen om barns evne til å ta informerte beslutninger om helse, Hvordan kan barn lære om sine rettigheter til samtykke og beskyttelse, Hvilken rolle spiller foreldrene i å veilede barn om deres rettigheter i helsesektoren, Hvordan kan barns rettigheter til autonomi styrkes i helsesystemet, Hva sier lovgivningen om barns rett til privatliv i helsevesenet, Hvordan kan helsepersonell bidra til å ivareta barns rettigheter til samtykke og beskyttelse, Hvilke juridiske rettigheter har mindreårige i forhold til sine helseopplysninger, Hvordan påvirker aldersgrensene for samtykke barns tilgang til helsetjenester, Hva er konsekvensene av å ignorere barns rett til samtykke i helsevesenet, Hvordan kan foreldre støtte barn i å utøve sin rett til samtykke, Hvilke tiltak kan settes i verk for å fremme barns forståelse av deres rettigheter i helsevesenet, Hva sier forskriften om barns rett til å trekke tilbake sitt samtykke til behandling, Hvordan kan helsepersonell ta hensyn til barns rett til autonomi og beskyttelse i sin praksis, Hvilke rettigheter har mindreårige i forhold til å nekte behandling i helsevesenet, Hvordan påvirker foreldresamarbeid barns rettigheter til samtykke og beskyttelse
Barns rettigheter innen helsesektoren
Barns rettigheter innen helsesektoren er et komplekst juridisk landskap som tar hensyn til både deres...
Hva er foreldrenes ansvar når det gjelder barnets trivsel? Hvordan påvirker sabotasje av samvær barnets beste? Hva sier barneloven om foreldres rettigheter og plikter? Hvilke rettslige konsekvenser kan samværsnekting ha? Hvordan behandler rettssystemet saker om samværsrett? Hvilke rettigheter og plikter har foreldre i barnefordelingssaker? Hvordan håndterer Høyesterett saker om samvær? Hva er de juridiske retningslinjene for barnets beste? Hvilken rolle spiller NOU 2008:9 i foreldreansvarsloven? Hvordan kan foreldre løse konflikter om samvær? Hva er konsekvensene av å bryte en samværsavtale? Hvilke juridiske spørsmål kan oppstå i barnefordelingssaker? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnets trygghet? Hvordan kan familieloven veilede i spørsmål om barnets omsorg? Hvordan påvirker barneloven barnets rettigheter og plikter? Hvordan kan juridisk veiledning hjelpe i barneoppdragelsen? Hvordan kan foreldre sikre barnets beste i rettssaker? Hvordan kan barnets behov ivaretas i rettssystemet? Hvordan kan foreldre håndtere barnepassproblemer i saker om samvær? Hva sier loven om rettighetene til bostedsforeldre og samværsforeldre? Hvordan påvirker juridisk ansvar foreldres adferd i barnefordelingssaker? Hvordan kan barnets trygghet ivaretas i saker om samvær? Hvordan kan barnets beste sikres i juridiske prosesser? Hvordan kan foreldre bidra til å løse konflikter om barnets oppvekst? Hvordan påvirker samværssabotasje barnets trivsel og utvikling? Hvordan kan foreldre sikre at barnets beste alltid prioriteres i rettssaker? Hvordan kan juridisk veiledning bidra til å løse foreldrekonflikter? Hvordan påvirker rettssystemet samværsavtaler mellom foreldre? Hvordan kan foreldre sikre barnets trivsel og trygghet i rettssaker? Hvordan påvirker barneloven foreldrenes rett til å bestemme barnets oppvekst? Hvordan kan foreldre sikre at barnets behov alltid prioriteres i juridiske prosesser?
Hvilke typer forhold har tradisjonelt ført til "tilgivelse" for samværsnekt i retten?
I Norges lovgivning står beskyttelsen av barnets beste som en grunnleggende plikt for foreldre. I en...
Hva er rollen til Barnesakkunnig kommisjon? Hvordan vurderer kommisjonen sakkyndige rapporter? Hvilket ansvar har kommisjonen i rettssystemet? Hva er betydningen av sakkyndig vurdering i barnerettssaker? Hvordan påvirker barneloven kommisjonens arbeid? Hvilke typer saker behandler kommisjonen? Hvordan sikrer kommisjonen rettssikkerheten for barn? Hva er formålet med å vurdere sakkyndige rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad? Hvordan bidrar kommisjonen til å styrke tilliten til rettssystemet? Hva er forskjellen mellom sakkyndig vurdering oppnevnt av retten og av en part? Hvordan organiseres Barnesakkunnig kommisjon? Hvem er ansvarlig for å oppnevne medlemmene i kommisjonen? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre barns rettigheter og velferd? Hvilke retningslinjer følger kommisjonen i sin vurdering av sakkyndige rapporter? Hvorfor er det viktig at retten kun legger til grunn sakkyndige utredninger som er vurdert av kommisjonen? Hvordan sikrer kommisjonen en objektiv og grundig vurdering av sakkyndige rapporter? Hvordan kan kommisjonens arbeid bidra til å forbedre rettspraksis på området? Hva er konsekvensene av å ikke følge kommisjonens vurderinger i rettsavgjørelser? Hvilken rolle spiller kommisjonen i å veilede retten i barnerettssaker? Hvordan kan partene i en sak sikre at den sakkyndige rapporten blir vurdert av kommisjonen? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forebygge feilaktige eller mangelfulle sakkyndige utredninger? Hvordan kan kommisjonen bidra til å øke kunnskapen om barnerett blant juridiske aktører? Hvordan kan kommisjonen sikre at barnets beste blir ivaretatt i alle ledd av rettssystemet? Hvordan påvirker kommisjonens vurdering av sakkyndige rapporter rettssakene? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere konfliktnivået i barnerettssaker? Hvordan kan kommisjonen styrke barns rettigheter i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forbedre kvaliteten på sakkyndig vurdering? Hvordan kan kommisjonen balansere hensynet til barnets beste med andre hensyn i rettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre likebehandling av alle parter i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre praksis for å ivareta barns rettigheter? Hvordan kan kommisjonen samarbeide med andre instanser i rettssystemet for å oppnå bedre resultater? Hvordan kan kommisjonen bidra til å øke bevisstheten om barns rettigheter blant allmennheten? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forbedre prosessen for å oppnevne sakkyndige? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere tiden det tar å behandle barnerettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å styrke tilliten til rettssystemet blant barn og deres familier? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere belastningen på rettssystemet ved å håndtere saker mer effektivt? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forbedre samarbeidet mellom ulike instanser i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen sikre at barnets stemme blir hørt og respektert i rettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere traumer og belastninger for barn involvert i rettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre retningslinjer for å vurdere barns behov og interesser? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene i barnerettssaker? Hvordan kan kommisjonen sikre at rettsavgjørelser tar hensyn til barnets beste på en adekvat måte? Hvordan kan kommisjonen bidra til å øke tilliten til rettssystemet blant barn og unge? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre at barnets beste blir vurdert på en helhetlig måte i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre metoder for å vurdere barnets beste? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forebygge tilfeller av omsorgssvikt og mishandling gjennom tidlig intervensjon og støtte? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre at barnets rett til å bli hørt blir ivaretatt i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere ventetiden for barn og familier som venter på rettslig behandling?
Hvordan vurderer BSK sakkyndige rapporter?
Barnesakkyndig kommisjon har en sentral rolle i rettssystemet når det gjelder å vurdere kvaliteten på...
Hva er formålet med bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvorfor er det viktig med tilstrekkelig identifisering av barn i offentlige tjenester, Hvordan kan bruk av fødselsnummer bidra til å styrke sikkerheten og personvernet til barn og foreldre, Hvilke situasjoner krever spesiell identifisering av barn i skolen, Hva er konsekvensene av forveksling av barn i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan bruk av fødselsnummer bidra til å sikre korrekt rapportering av karakterer, Hva er de potensielle risikoene ved å bruke fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvilke sikkerhetstiltak bør implementeres ved bruk av fødselsnummer i offentlige tjenester, Hvordan kan foreldres rettigheter og barns personvern ivaretas ved bruk av fødselsnummer, Hva sier loven om bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan skolen sikre at fødselsnummer blir behandlet på en trygg og ansvarlig måte, Hvilken rolle spiller informasjonssikkerhet i håndteringen av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan foreldre kontrollere bruken av fødselsnummer i forbindelse med barnas skolegang, Hva er de vanligste formålene med å bruke fødselsnummer i barnehagesammenheng, Hvordan kan barnehagen sikre korrekt rapportering av inntektsforhold ved bruk av fødselsnummer, Hvilke rettigheter har foreldre og barn ved bruk av fødselsnummer i offentlige tjenester, Hva er konsekvensene av feilaktig bruk eller lagring av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan foreldre og barn beskytte seg mot identitetstyveri i forbindelse med bruk av fødselsnummer, Hvilken rolle spiller digitaliseringen i håndteringen av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan skolen og barnehagen samarbeide for å sikre trygg og effektiv bruk av fødselsnummer, Hva er de vanligste bekymringene knyttet til bruk av fødselsnummer i offentlige tjenester, Hvordan kan foreldre lære barna om viktigheten av personvern og datasikkerhet i forbindelse med bruk av fødselsnummer, Hva er barnas rettigheter ved bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan foreldre gi samtykke til bruk av fødselsnummer i offentlige tjenester på vegne av barna, Hvilke juridiske retningslinjer må følges ved bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan foreldre og barn klage på urettmessig bruk eller lagring av fødselsnummer i offentlige tjenester, Hvilke tiltak kan implementeres for å minimere risikoen knyttet til bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hva er de vanligste utfordringene ved å håndtere fødselsnummer i barnehagesammenheng, Hvordan kan barn og foreldre bli informert om bruken av fødselsnummer i offentlige tjenester, Hva er de potensielle konsekvensene av misbruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng
Bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng
Når det kommer til bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, er det viktig å ha saklige...
Hva er de juridiske konsekvensene av å flytte til utlandet med barn? Hvilke utfordringer kan oppstå når det gjelder samvær med den ikke-bosatte forelderen? Hvordan påvirker geografisk avstand og tidsforskjell foreldrekontakten ved flytting til utlandet? Hva bør man vurdere før man tar beslutningen om å flytte til utlandet med barn? Hvilke psykologiske faktorer spiller en rolle i saker om flytting til utlandet? Hvordan kan en flytting påvirke barnets tilknytning til hjemlandet? Hvilke rettigheter har den ikke-bosatte forelderen i saker om flytting til utlandet? Hva sier loven om foreldreansvaret ved flytting til utlandet? Hvordan kan man ivareta barnets beste ved en flytting til utlandet? Hvilke muligheter har den ikke-bosatte forelderen for å opprettholde kontakt med barnet ved flytting til utlandet? Hva er de vanligste utfordringene barn står overfor når de flytter til utlandet? Hvilke forberedelser bør man gjøre før man flytter til utlandet med barn? Hvordan kan man hjelpe barnet med å tilpasse seg et nytt miljø etter en flytting til utlandet? Hva er de potensielle konsekvensene av å ignorere barnets behov ved en flytting til utlandet? Hvilke ressurser finnes det for familier som vurderer å flytte til utlandet med barn? Hvordan kan man håndtere eventuelle rettslige konflikter som oppstår i forbindelse med en flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man sikre at barnet blir hørt og ivaretatt i en beslutning om flytting til utlandet? Hva sier forskningen om effektene av å flytte til utlandet på barns trivsel og utvikling? Hvilke støttetiltak finnes det for barn som flytter til utlandet? Hvordan kan man hjelpe barnet med å opprettholde kontakt med familie og venner etter en flytting til utlandet? Hva er de vanligste bekymringene foreldre har når de vurderer å flytte til utlandet med barn? Hvordan kan man forberede barnet på en flytting til utlandet? Hva er de juridiske aspektene ved en flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man håndtere barnets følelsesmessige reaksjoner på en flytting til utlandet? Hvilke rettigheter har barnet i en beslutning om flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre barnets sikkerhet ved en flytting til utlandet? Hva er de vanligste utfordringene foreldre står overfor når de flytter til utlandet med barn? Hvilke muligheter har barnet til å bli hørt i en beslutning om flytting til utlandet? Hvordan kan man forhandle om samværsrett og foreldreansvar ved en flytting til utlandet? Hvilke praktiske forholdsregler bør man ta før man flytter til utlandet med barn? Hvordan kan man hjelpe barnet med å opprettholde sitt morsmål og kulturelle identitet etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre at barnet får nødvendig støtte og oppfølging etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man håndtere eventuelle konflikter mellom foreldre ved en flytting til utlandet? Hva er de vanligste misforståelsene om flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man styrke båndene mellom barnet og den ikke-bosatte forelderen etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man hjelpe barnet med å finne seg til rette på en ny skole etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre at barnet får nødvendig psykologisk støtte under og etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man forebygge og håndtere eventuelle tilpasningsproblemer hos barnet etter en flytting til utlandet?
Hva er de juridiske konsekvensene av å flytte til utlandet med barn?
Å flytte til et annet land med barn er en beslutning som innebærer betydelige utfordringer og konsekvenser,...
Hvordan påvirker samlivsbrudd barna? Hva bør foreldrene vurdere før de informerer barna om samlivsbruddet? Hvilken rolle spiller kommunikasjonen mellom foreldre og barn i en familiesituasjon? Hvordan kan foreldrene støtte barna gjennom samlivsbruddet? Hvilke endringer opplever barn i sin barndom etter et samlivsbrudd? Hvordan kan man håndtere familieendringer på en best mulig måte? Hva bør foreldrene fokusere på i forhold til barnas behov under samlivsbruddet? Hvilken innvirkning har samlivsbruddet på barnets psykiske helse? Hva er de vanligste reaksjonene hos barn etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene opprettholde en god foreldre-barn-relasjon etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller familiestøtte i å hjelpe barn gjennom samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene forstå og støtte barnets behov i en familiesituasjon? Hvilken betydning har familieterapi i å hjelpe familier gjennom samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre gi barna støtte gjennom endringer i familiedynamikken? Hva er de beste strategiene for å opprettholde barnas trivsel etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene håndtere konflikter og utfordringer knyttet til barna etter samlivsbruddet? Hva bør foreldrene være oppmerksomme på når de tilpasser seg familielivet etter et samlivsbrudd? Hvordan påvirker samlivsbruddet barnets følelsesmessige velvære? Hvordan kan foreldrene fremme en sunn barneoppdragelse i en familiesituasjon preget av samlivsbrudd? Hvilke støtteressurser er tilgjengelige for familier som går gjennom et samlivsbrudd? Hva bør foreldrene gjøre for å minimere barnas negative opplevelser etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller foreldreveiledning i å støtte foreldre gjennom samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å forstå og akseptere familiens endringer etter et samlivsbrudd? Hvilke praktiske tiltak kan foreldrene gjennomføre for å lette overgangen for barna etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre bidra til å opprettholde barnas stabilitet og trygghet etter et samlivsbrudd? Hvilken betydning har sosial støtte fra venner og familie for barna under samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene håndtere følelsesmessige utfordringer hos barna etter et samlivsbrudd? Hva er de vanligste bekymringene barn har etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene sikre at barnas rettigheter blir ivaretatt i en familiesituasjon preget av samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene opprettholde en positiv og støttende atmosfære for barna etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller samarbeid mellom foreldre i å sikre barnas trivsel etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å bearbeide og håndtere følelser av tap og sorg etter et samlivsbrudd? Hvordan kan barna tilpasses endringer i bo- og omsorgsordninger etter et samlivsbrudd? Hva er de beste måtene å støtte barna på når de tilpasser seg til livet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene bidra til å opprettholde barnas tilknytning til begge foreldre etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene sikre at barna føler seg trygge og beskyttede etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene fremme en positiv og konstruktiv dialog med barna om samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene håndtere spørsmål og bekymringer fra barna etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene fremme barnas evne til å tilpasse seg og håndtere endringer etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene lære barna å håndtere stress og emosjonelle utfordringer etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å opprettholde positive relasjoner til begge foreldre etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene støtte barna i å forstå og akseptere årsakene til et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene bidra til å opprettholde barnas tillit og tro på kjærlighet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å takle endringer i daglige rutiner og aktiviteter etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene lære barna å håndtere og uttrykke sine følelser på en sunn måte etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene støtte barna i å bygge opp igjen tilliten til familielivet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å føle seg inkludert og involvert i beslutningsprosesser etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene oppmuntre barna til å opprettholde sine interesser og hobbyer etter et samlivsbrudd?
Hva bør foreldrene vurdere før de informerer barna om samlivsbruddet?
Når et samliv går i oppløsning, kan det være en utfordrende tid for både foreldre og barn. Hvordan man...
Hva er konsekvensene av omsorgssvikt for barnets mentale helse?, Hvilke tegn bør man se etter for å identifisere omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets sosiale utvikling?, Hva er juridiske konsekvenser av omsorgssvikt?, Hvordan kan man forebygge omsorgssvikt i samfunnet?, Hvilken rolle spiller samfunnet i å bekjempe omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og fysisk mishandling?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets skoleprestasjoner?, Hvilke støtteressurser er tilgjengelige for barn som opplever omsorgssvikt?, Hvordan kan man identifisere omsorgssvikt i et tidlig stadium?, Hva er de psykologiske effektene av omsorgssvikt på barnet i voksen alder?, Hvordan kan man støtte barn som har opplevd omsorgssvikt?, Hva er samfunnets ansvar i å rapportere om mulig omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets emosjonelle utvikling?, Hva er noen vanlige årsaker til omsorgssvikt?, Hvilke konsekvenser kan omsorgssvikt ha på barnets fremtidige relasjoner?, Hvordan kan man øke bevisstheten om omsorgssvikt i samfunnet?, Hva er de langsiktige effektene av omsorgssvikt på barnets liv?, Hvordan kan man styrke familiene for å forebygge omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og forsømmelse?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets tillit til autoritetsfigurer?, Hva er noen strategier for å støtte foreldre i risikosonen for å begå omsorgssvikt?, Hvordan kan man bryte den onde sirkelen av omsorgssvikt i en familie?, Hva er de økonomiske konsekvensene av omsorgssvikt for samfunnet?, Hvilke tjenester er tilgjengelige for familier som trenger hjelp for å unngå omsorgssvikt?, Hvordan kan man identifisere og adressere omsorgssvikt i skolen?, Hva er de kognitive effektene av omsorgssvikt på barnets utvikling?, Hva er de juridiske definisjonene av omsorgssvikt?, Hvordan kan man styrke barnets mestringsevne etter omsorgssvikt?, Hva er rollen til helsepersonell i å identifisere og håndtere omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets selvoppfatning og selvtillit?, Hva er de sosiale implikasjonene av omsorgssvikt på barnets liv?, Hvordan kan man bryte den intergenerasjonelle syklusen av omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets evne til å danne sunne relasjoner i voksen alder?, Hva er noen tegn på at et barn opplever omsorgssvikt i skolen?, Hvordan kan man bedre samarbeidet mellom ulike instanser for å bekjempe omsorgssvikt?, Hva er de langsiktige effektene av omsorgssvikt på barnets akademiske prestasjoner?, Hvilke barrierer kan hindre effektiv intervensjon mot omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets emosjonelle reguleringsevne?, Hva er noen strategier for å hjelpe barnet med å komme seg etter omsorgssvikt?, Hva er rollen til nabolag og lokalsamfunn i å forhindre omsorgssvikt?
Omsorgssvikt
Omsorgssvikt er en alvorlig problemstilling som berører ikke bare individuelle familier, men også samfunnet...
Hva er delt bosted etter samlivsbrudd?, Hvorfor velger flere foreldre delt bosted for barna?, Hvordan påvirker delt bosted samarbeidet mellom foreldre?, Hva er konfliktnivået blant delt-bostedsforeldre?, Hvilke utfordringer kan oppstå ved delt bosted?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre etter samlivsbrudd?, Hva er effekten av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilke endringer har skjedd i bruken av delt bosted de siste årene?, Hvordan kan foreldre best støtte barna gjennom delt bosted?, Hva sier forskningen om delt bosted og konfliktnivå?, Hvordan kan foreldre redusere konflikter ved delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og fast bosted?, Hvilke rettigheter har delt-bostedsforeldre?, Hvordan påvirker delt bosted barnas tilknytning til hver av foreldrene?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted?, Hvordan kan foreldre navigere i utfordringene ved delt bosted?, Hva sier loven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre skape en stabil hverdag for barna ved delt bosted?, Hva er betydningen av foreldresamarbeid for delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som velger delt bosted?, Hva kan foreldre gjøre for å styrke samarbeidet etter samlivsbrudd?, Hva er de vanligste utfordringene delt-bostedsforeldre møter?, Hvordan kan foreldre sikre at barnas behov blir ivaretatt ved delt bosted?, Hvilke råd har eksperter for foreldre som vurderer delt bosted?, Hvordan kan foreldre håndtere konflikter på en konstruktiv måte ved delt bosted?, Hva er den ideelle delt-bostedsordningen for barn?, Hvordan påvirker delt bosted barnas stabilitet og trygghet?, Hvilke faktorer påvirker beslutningen om delt bosted for barna?, Hvordan kan foreldre sikre en jevn overgang mellom foreldrehjemmene ved delt bosted?, Hva sier forskningen om langtidseffektene av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilken rolle spiller barnas alder ved beslutningen om delt bosted?, Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer ved delt bosted?, Hva er de juridiske aspektene ved delt bosted?, Hvilke tjenester og støtte finnes for delt-bostedsforeldre?, Hva sier barneloven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre sikre at barna opplever kontinuitet og forutsigbarhet ved delt bosted?, Hva er vanlige misforståelser om delt bosted?, Hvordan kan foreldre forberede barna på delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samværsavtaler?, Hva er de vanligste bekymringene delt-bostedsforeldre har?, Hvordan kan foreldre opprettholde en positiv kommunikasjon ved delt bosted?, Hva sier forskningen om barnas tilpasningsevne ved delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever konflikter ved delt bosted?, Hva er ekspertenes anbefalinger for å styrke samarbeidet mellom delt-bostedsforeldre?
Økt bruk av delt fast bosted
Trenden med delt bosted etter samlivsbrudd har vært i sterk vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra...
Hvilke omkostninger bærer partene i et rettsforlik?, Hvordan oppfordres partene til å dele omkostningene i barnefordelingssaker?, Hva antas å være til barnets beste ved delte omkostninger?, Hva gjør man hvis partene ikke klarer å bli enige om fordelingen av omkostningene?, Hva sier tvisteloven § 19-11 fjerde ledd om forlik uten bestemmelser om fordeling av sakskostnadene?, Hvordan avgjør retten spørsmålet om saksomkostninger etter inngått rettsforlik?, Hva sier Tore Schei og andre om rettens kompetanse ved avgjørelsen av saksomkostninger?, Hvilken hjemmel gir fjerde ledd for partene ved inngåelse av rettsforlik?, Hva er hensikten med en skjønnsmessig avgjørelse av sakskostnader?, Hvordan vurderer retten arten av de momenter den vil legge vekt på?, Hva kan retten ta hensyn til ved vurderingen av sakskostnader?, Hva bør partene være oppmerksomme på når det gjelder tvisteloven og saksomkostninger? Hvilke omkostninger er vanlige ved rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvordan deles omkostningene vanligvis ved rettsforlik, Hva antas å være til barnets beste i forhold til delte omkostninger, Hvilken bestemmelse fastslår om fordeling av sakskostnader når forliket ikke har det, Hvordan avgjør retten vanligvis spørsmålet om saksomkostninger etter inngått rettsforlik, Hva innebærer rettens skjønnsutøvelse når det gjelder saksomkostninger, Hvilken hjemmel gir fjerde ledd i tvisteloven partene når det gjelder avgjørelse av sakskostnader, Hvilke momenter kan retten legge vekt på ved avgjørelsen om saksomkostninger, Hvilken rolle spiller rettsforliket i forhold til partenes påstander, Hvordan vurderer retten hva som ville blitt et sannsynlig domsutfall, Hvilken adgang har partene til å avtale rettens avgjørelse av sakskostnader, Hvordan tar retten hensyn til rettsforliket i praksis, Hva bør partene være oppmerksomme på når de inngår rettsforlik, Hvordan kan en domstol bidra til å løse tvister mellom parter, Hvilken betydning har skjønnsmessig vurdering i rettsforlik, Hva innebærer det å inngå en juridisk avtale, Hvordan kan en rettslig prosess påvirke partenes økonomi, Hvilken betydning har barnets beste i saker om saksomkostninger, Hvordan sikrer retten rettferdighet i avgjørelsen om saksomkostninger, Hvordan bidrar tvisteloven til å regulere omkostninger ved rettsforlik, Hvilken myndighet har domstolen når det gjelder sakskostnader, Hvordan påvirker rettsforliket partenes ansvar, Hva er formålet med tvisteloven, Hvordan kan retten bidra til å løse konflikter mellom partene, Hva innebærer det å dele omkostninger ved rettsforlik, Hvordan kan partene sikre seg en rettferdig avgjørelse når det gjelder saksomkostninger, Hvilke momenter kan retten ta hensyn til ved avgjørelsen om saksomkostninger, Hvordan kan partene avgjøre fordelingen av omkostningene når de ikke klarer å bli enige, Hvilke hensyn bør partene ta ved inngåelse av rettsforlik, Hvordan sikrer rettsforliket barnets beste, Hvilke konsekvenser kan en tvist ha for partenes økonomi, Hvordan kan partene bidra til en rettferdig avgjørelse om saksomkostninger, Hva er formålet med rettssystemet, Hvordan kan retten bidra til å unngå unødig belastning for partene, Hvilken betydning har juridisk praksis for rettsforlik, Hvordan kan partene sikre seg en rettferdig avgjørelse når det gjelder omkostninger, Hvilke rettigheter har partene ved inngåelse av rettsforlik, Hvordan kan en skjønnsmessig vurdering bidra til rettferdighet i saker om saksomkostninger, Hvilken rolle spiller retten i forhold til partenes økonomiske ansvar, Hva er konsekvensene av å ikke dele omkostningene ved rettsforlik, Hvordan kan partene unngå unødvendige konflikter ved inngåelse av rettsforlik
Hva om man ikke blir enige om kostnadene i et rettsforlik?
I barnefordelingssaker står rettsforlik som en vanlig løsning, der partene ofte må ta ansvar for sine...
Hvordan påvirker samlivsbrudd barnas tilpasning?, Hva er vanlige reaksjoner hos barn etter samlivsbrudd?, Hvordan kan foreldre støtte barnas følelsesmessige tilpasning?, Hva er viktig å tenke på når man introduserer nye steforeldre?, Hvordan kan foreldre bidra til å skape trygghet i den nye familiestrukturen?, Hva kan foreldre gjøre for å forstå barnas perspektiv bedre?, Hvordan kan man håndtere utfordringene knyttet til nye familiemedlemmer?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å styrke kommunikasjonen med barna?, Hvordan kan man skape en positiv atmosfære i den nye familien?, Hva bør man unngå å si eller gjøre i overgangen til en ny familie?, Hvordan kan barna inkluderes i beslutningsprosessen rundt familiendringene?, Hva er viktig å huske på når man introduserer nye søsken for barna?, Hvordan kan man fremme empati og forståelse i den nye familien?, Hvordan kan man styrke båndene mellom nye familiemedlemmer?, Hva er de vanligste utfordringene barna møter i en ny familie?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å tilpasse seg den nye livssituasjonen?, Hva er de typiske reaksjonene hos barn når de får ny familie?, Hvordan kan man bygge tillit og trygghet mellom barna og de nye steforeldrene?, Hva er de vanligste bekymringene barna har i en ny familie?, Hvordan kan man håndtere motstand eller negativitet fra barna i overgangen til en ny familie?, Hva bør man gjøre hvis barna viser tegn til stress eller angst knyttet til familiendynamikken?, Hvordan kan man støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer i den nye familien?, Hva er de viktigste faktorene for å skape et harmonisk familieliv etter samlivsbrudd?, Hvordan kan man sikre at barna føler seg inkludert og elsket i den nye familien?, Hva er de beste strategiene for å oppmuntre til åpen kommunikasjon og ærlighet i den nye familien?, Hvordan kan man bygge et sterkt bånd mellom barna og de nye søsknene?, Hvordan kan man håndtere rivalisering eller misunnelse mellom barna i den nye familien?, Hvilke aktiviteter eller tradisjoner kan bidra til å styrke familiebåndene i den nye strukturen?, Hvordan kan foreldre balansere å ivareta både biologiske og steforhold i den nye familien?, Hvordan kan man bygge en støttende og kjærlig atmosfære i den nye familiens hjem?, Hva er de vanligste misforståelsene foreldre har om barnas reaksjoner på nye familiemedlemmer?, Hvordan kan man hjelpe barna med å føle seg trygge og akseptert i den nye familien?, Hva er de viktigste prinsippene for å oppmuntre til samarbeid og forståelse i den nye familien?, Hvordan kan man unngå konflikter og misforståelser mellom barna i den nye familien?, Hva bør man gjøre hvis barna opplever følelsesmessige vansker knyttet til den nye familiestrukturen?, Hvordan kan foreldre håndtere følelsen av skyld eller ansvar knyttet til barnas reaksjoner på den nye familien?, Hvordan kan man hjelpe barna med å bygge et sterkt forhold til de nye familiemedlemmene?, Hva kan man gjøre for å skape harmoni og fellesskap i den nye familiestrukturen?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige tilpasningsprosessen i den nye familien?, Hva bør man si til barna for å berolige dem og gi dem trygghet i den nye situasjonen?, Hvordan kan foreldre sikre at barna føler seg inkludert og verdsatt i den nye familiestrukturen?, Hva bør man gjøre hvis barna opplever konflikter eller motstand i den nye familien?, Hvordan kan man fremme et positivt samspill og fellesskap mellom alle familiemedlemmene i den nye familien?, Hvordan kan man bygge tillit og respekt mellom barna og de nye steforeldrene?, Hva er de vanligste utfordringene barna møter når de må forholde seg til nye familiemedlemmer?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige sårbarheten knyttet til den nye familiestrukturen?, Hva kan man gjøre for å opprettholde gode relasjoner og trivsel i den nye familiens hjem?, Hvordan kan man støtte barna gjennom eventuelle endringer eller justeringer i den nye familiestrukturen?, Hva er de beste strategiene for å fremme harmoni og samarbeid i den nye familien?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å føle seg inkludert og elsket i den nye familiestrukturen?, Hvordan kan man håndtere eventuelle konflikter eller misforståelser mellom barna og de nye familiemedlemmene?, Hva er de vanligste bekymringene barna har i forbindelse med en ny familiestruktur?, Hvordan kan man skape en trygg og støttende atmosfære for barna i den nye familien?, Hvordan kan man hjelpe barna med å bygge sterke bånd med de nye familiemedlemmene?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige sårbarheten knyttet til den nye familiestrukturen?
Barn og nye familiedynamikker
Når familiens sammensetning endres etter samlivsbrudd, og nye partnere og steforeldre kommer inn i bildet,...

Tilbud om meklingstimer hos familievernkontoret

Etter dagens lovgivning er det bare obligatorisk med ett meklingsmøte hos familievernkontoret for at familievernkontoret plikter å utstede en meklingsattest. Som jeg har skrevet tidligere bør du som ønsker meklingsattest være sikker på forhånd at møtet blir regnet som meklingsmøte og ikke som en samtaletime.

Etter første meklingstime er det frivillig om partene vil mekle videre hos familievernkontoret. Etter barneloven § 54 annet punktum er det vanlige meklingstilbudet på tre timer. Dersom det etter tre timer ikke har fremkommet noen løsning på konflikten kan mekleren etter barneloven § 54 tredje punktum etter eget skjønn vurdere om det skal tilbys ytterligere tre timer. I vurderingen må stå sentralt hvorvidt mekleren tror videre mekling vil føre til en løsning på konflikten eller annen fremgang av betydning.

Når skal et møte på familievernkontoret regnes som mekling?

Familievernkontoret i flere distrikter opererer med et skille mellom meklingsmøter og samtaletimer. Jeg har et inntrykk av at familievernkontoret ikke har klart for seg alltid hva lovreglene bestemmer skal gi rett til meklingsattest og hva som må regnes som samtaler og rådgivning. Jeg opplever klienter som etter flere møter på familievernkontoret får beskjed om at de har ikke vært til mekling men til samtaletimer. Har de likevel krav på meklingsattest? For å besvare dette må man se nærmere på hva som gir rett til meklingsattest og se bort fra hva familievernkontoret velger formelt å kalle møtene.

“Målet med meklingen er at foreldrene kommer fram til en skriftlig avtale, og mekler skal hjelpe foreldrene med dette.” Dette fremgår av Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1. Ordlyden i forskriften tilsier at dersom mekler bistår partene i å forsøke å fremforhandle en skriftlig avtale, så er dette i realiteten en mekling som etter forskriftens § 8 skal føre til utstedelse av meklingsattest (“Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre.”) Hvorvidt man kan tolke bistanden som et forsøk på å få i stand en skriflig avtale eller ikke kan umulig være et vanskelig tolkningsspørsmål. Slik jeg ser det må det være klart at dersom det i løpet av meklingsprosessen blir laget et skriftlig utkast til avtale, uansett hvordan denne er utformet, så er vilkåret for å kreve en meklingsattest oppfylt.

Nekter familievernkontore å utstede en slik attest på en slik bakgrunn kan denne avgjøelsen klages til Barne-, ungdoms- og familieetaten, jf. forskriftens § 10.