Barneloven har i lang tid vært nøkkelen til å fastslå farskap i Norge. Enten det er fødsel i ekteskap, erklæring eller dom, har loven lagt rammene for å fastsette hvem som er rettslig far til et barn. Denne artikkelen vil utforske de ulike metodene som har vært brukt for å fastslå farskap, samt se på de nylige endringene som har modernisert prosessen.
Pater est-regelen: En langvarig praksis
I lang tid har pater est-regelen vært hjørnesteinen i fastsettelsen av farskap i Norge. Ifølge denne regelen blir ektemannen til barnets mor automatisk anerkjent som far til barnet. Det spiller ingen rolle om ektemannen er den biologiske faren eller ikke. Pater est-regelen bygger på en sterk formodning om at ektemannen er barnets biologiske far, og loven gir derfor farskapet til ham.
Regelen gjelder også når moren gifter seg mens hun er gravid, men før barnet blir født. Hvis morens ektemann dør før barnet blir født, blir han likevel ansett som far “hvis mora kan ha blitt med barn før han døydde,” ifølge barneloven § 3 fjerde ledd. Pater est-regelen gjelder selv om ekteparet bare er faktisk separert, men ikke når de er juridisk separert ved bevilling fra fylkesmannen eller ved dom, ifølge barneloven § 3 tredje ledd.
Erklæring av farskap: For barn født utenfor ekteskap
Når moren ikke er gift på fødselstidspunktet, kan farskapet fastsettes ved erklæring i henhold til barneloven § 4. Farskap kan erklæres “under svangerskapet eller etter at barnet er født.” Det er tre måter å erklære farskap på: i fødselsmeldingen, ved retur av skjema fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, eller ved personlig fremmøte for en av myndighetene oppført i § 4 andre ledd.
Hvis moren ikke har oppgitt mannen som far, må hun akseptere erklæringen i ettertid. Foreldrene må derfor være enige om farskapet for at det skal kunne etableres gjennom erklæring. Når en mann har erklært farskap ved farskapserklæring, gir han sin offentlige erklæring om at han er far til barnet. Det offentlige skal i utgangspunktet ikke kontrollere om erklæringen faktisk stemmer med det biologiske farskapet.
Digital erklæring: Moderne endringer
Fra og med 1. januar 2021 har barneloven gjennomgått en betydningsfull endring. Ugifte foreldre har nå muligheten til å etablere farskapet digitalt, uten behov for personlig oppmøte. Bakgrunnen for denne endringen var å redusere risikoen for at farskapet forblir “åpent” i registeret mens den papirbaserte farskapserklæringen blir mottatt og manuelt registrert. Ifølge endringsloven til barneloven § 4 kan farskap nå erklæres skriftlig “enten digitalt til Arbeids- og velferdsetaten eller ved personlig fremmøte” for en av de angitte myndighetene.
Den digitale erklæringen er kun gyldig hvis barnet blir født i Norge. Farskap kan også fastsettes ved dom, en prosess som aktiveres hvis saken ikke løses gjennom erklæring. I utgangspunktet blir den mannen som blir utpekt som far etter en DNA-analyse, dømt som far. DNA-teknologi gir nesten 100 prosent sikkerhet i fastsettelsen av farskap, og menn som kan være far til barnet kan pålegges å gi en DNA-prøve i henhold til barneloven §§ 11 og 24.
Etablering av farskap ved assistert befruktning
Etablering av farskap etter assistert befruktning følger de generelle reglene i barneloven. Dette betyr at en mann som er gift med en kvinne, blir far til et barn selv om barnet er unnfanget ved assistert befruktning. En mann som ikke er gift med en kvinne, kan erklære farskap etter § 4. Når det gjelder etablering av farskapet ved dom, er det en særregel
i § 9 fjerde ledd som fastslår at morens ektemann eller samboer blir far til barnet hvis han har samtykket til assistert befruktning, med mindre det er lite sannsynlig at barnet ble unnfanget ved assistert befruktning.
Disse endringene og reglene gir et komplett bilde av hvordan farskap fastsettes i henhold til barneloven i Norge. Fra tradisjonelle prinsipper som pater est-regelen til moderne digital erklæring, er loven utviklet for å imøtekomme samfunnets endrede behov og teknologiske fremskritt.