Det juridiske rammeverket for fastsettelse av barnebidrag tar hensyn til den økonomiske situasjonen til både den bidragspliktige og barnet selv. Et sentralt prinsipp i denne vurderingen er at bidraget skal være proporsjonalt med den bidragspliktiges evne til å betale. Bidragsevnevurderingen og 25 prosent-regelen er to mekanismer som sikrer at bidraget ikke blir urealistisk høyt og … Les mer
I henhold til barneloven er prinsippet at det offentlige, gjennom Nav, ikke fastsetter barnebidrag av eget initiativ, med mindre en av partene ber om det. Imidlertid finnes det unntak fra denne hovedregelen. Ifølge § 70 femte ledd skal Nav fastsette bidraget av eget tiltak hvis foreldrene ikke lever sammen ved fødselen av barnet og ikke … Les mer
Barneloven etablerer foreldrenes plikt til å bidra til forsørgelse og utdanning av barnet etter deres økonomiske evne. Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene, skal den ene betale barnebidrag. Foreldrene kan avtale størrelsen på bidraget, og ved uenighet kan bidraget fastsettes av Arbeids- og velferdsetaten. Reglene for fastsettelse av bidraget tar hensyn til begge … Les mer
Ved offentlig fastsettelse av barnebidrag er det essensielt å ta hensyn til hva barnets forsørgelse faktisk koster. Dette er regulert i forskriften, og det benyttes faste underholdskostnader, også kjent som sjablonger, som er beregnet for ulike aldersgrupper. Underholdskostnaden inkluderer utgifter knyttet til barnets daglige behov, som mat, klær, helse, og fritidsaktiviteter. Disse kostnadene er basert … Les mer