Sommerferie er alltid et tema i barnefordelingssaker. Hvor lang ferie skal barnet ha sammen med den enkelte forelder? Skal det være noen begrensninger på hvor man kan dra? Hva med kontakt mellom barnet og den forelder som ikke er med på ferie? Det er ofte behov for kjøreregler når man utformer en samværsavtale eller et forlik som skal regulere feriesamvær. Her er noen av de punktene man kan tenke litt på i utformingen av en slik avtale:
1. Hvor lang skal ferien være? Lovens nåværende definisjon av “vanlig” er 3 uker. Tidligere var det 2 uker. Likevel er det mange som praktiserer 4 uker. De som praktiserer 4 uker deler også ofte opp ferieukene (2+2 eller 3+1.) Hva man velger avhenger ofte av barnas alder. Å være lenge borte fra sin primæromsorgiver er uproblematisk når man er 12 år, men kan være vanskelig når man er 3 år. Når barnet er i skolepliktig alder er det mange som bare deler skoleferien i to.
2. Når skal man ha blitt enige om hvilke uker hvem skal ha? Foreldre jobber forskjellig og har forskjellig ferietider og har forskjellige ønsker og planer mht sommerferie med sine barn. Det er viktig at det lages kjøreregler for bestemming av hvilke uker den enkelte skal ha. Vanligst er at man skriver at ferieukene skal være bestemt senest 1. mai hvert år og at fortrinnsrett til å bestemme alterneres annet hvert år. Med andre ord, blir man ikke enige bestemmer far hvert annet år og mor hvert annet år.
3. Begrensninger i sted. Det er ikke vanlig å begrense hvor samværet skal gjennomføres, men i noen saker hvor samværsforelderens tilknytning til et annet land er spesielt sterkt, kan det være greit å ha begresninger knyttet til utenlandsreiser. Et slikt punkt bør brukes med forsiktighet og bare hvor absolutt nødvendig.
4. Kontakt med barnet når på ferie med den andre forelderen. Også dette punktet styres mye av alderen på barnet. Å nekte en 14-åring å ringe sin far vil være vanskelig og noen ganger umulig. At en 4 åring ikke nødvendigvis bør ringes ofte når han er på ferie med samværsforelderen kan begrunnes i at man skaper et unødvendig savn hos barnet og at det blir forstyrrende og vanskelig å gjennomføre et godt feriesamvær. Her bør man søke balanse og ta hensyn til at man ikke “drar i barnet” psykologisk når det er på ferie.
[wcp_contactform id=”wcpform_1″]