Hvilke personer har rett til å motta en fødselsattest?

fødselsattest, fødselsregister, fødselsdokumentasjon, juridisk anerkjennelse, personlig identifikasjon, adopsjon i Norge, adopsjon i utlandet, identitetsbekreftelse, fødselsattestkriterier, dokumentasjon av fødsel, offisiell bekreftelse, juridisk status, fødselsattestprosess, rettigheter til fødselsattest, fødselsregistrering, personlig identitet, rettslig anerkjennelse, dokumentasjon av identitet, adopsjonsprosedyre, fødselsregisterkrav, fødselsnummer, fødselsattestkrav, juridisk identitetsdokument, fødselsnummerutstedelse, adopsjonsrettigheter, fødselsregisterført, offentlige dokumenter, identitetsbekreftelse i Norge, juridisk anerkjennelse av adopsjon, fødselsattestinformasjon.

Fødselsattesten er et viktig dokument som bekrefter en persons fødsel og gir juridisk anerkjennelse av identiteten. Imidlertid er det spesifikke kriterier som bestemmer hvem som har rett til å motta en fødselsattest. Dette blogginnlegget vil utforske hvilke personer som kvalifiserer for å få en fødselsattest i Norge, og de ulike kategoriene som gjelder.

Personer født i Norge og bosatt etter 2. desember 1946: Først og fremst har personer som ble født i Norge og som er eller har vært folkeregistrert som bosatt i Norge etter 2. desember 1946, rett til å motta en fødselsattest. Dette er den mest omfattende kategorien og omfatter de som er født og har oppholdt seg i Norge i lang tid.

Personer født i Norge etter 31. desember 1982 (fødselsregisterført): En annen viktig kategori inkluderer personer som er født i Norge etter 31. desember 1982 og er fødselsregisterført. Dette betyr at de har blitt korrekt registrert i fødselsregisteret, og fødselsattesten blir utstedt som en naturlig del av denne prosessen.

Personer adoptert i Norge: Personer som er adoptert i Norge har også rett til å motta en fødselsattest. Dette dokumentet bekrefter ikke bare deres fødsel, men også adopsjonen som har endret deres juridiske status og familierelasjoner.

Personer adoptert i utlandet etter 1. juli 1981 (under visse forutsetninger): Endelig, under visse betingelser, har personer som er adoptert i utlandet etter 1. juli 1981 rett til å motta en fødselsattest. Dette inkluderer en vurdering av adopsjonens juridiske status og samsvar med norske lover.

Å ha tilgang til en fødselsattest er avgjørende for å bevise ens identitet og rettslige status. Det er viktig å merke seg at fødselsattester er sensitive dokumenter og blir utstedt i samsvar med strenge regler og forskrifter. Hvis du er i en av de nevnte kategoriene og trenger en fødselsattest, kan du kontakte de relevante myndighetene for å få den nødvendige veiledningen og støtten.

Hva sier loven om barn og foreldre (barnelova) om fødselsmelding?

barnelova, lov om barn og foreldre, farskap, fødselsmelding, anerkjennelse av farskap, barnelovutvalget, foreldre, samlivsstatus, underholdsbidrag, Statistisk Sentralbyrå, fødselsregister, folkeregistrering, jordmor, lege, barnets mor, plikter, endringer, regler, lovgivning, bestemmelser, juridisk, myndigheter, barn, fødsel, koordinering, koordinert arbeid, dobbeltarbeid, uttalelse, departementet, advokatforening, forslag, formulering, vilkår, motivene, kommentarer.

I dag skal vi se nærmere på den loven om barn og foreldre, bedre kjent som barnelova/barneloven §1. Bestemmelsen ligner i stor grad på den tidligere utkastet, altså utkast § 1. Likevel har den blitt omformulert på noen punkter. Dette skyldes hovedsakelig at farskap, ifølge forslaget, kan etableres direkte gjennom ekteskap, i motsetning til tidligere hvor det krevde anerkjennelse eller dom, som foreslått av Barnelovutvalget.

Videre har departementet fjernet et punktum som de anså som overflødig i utvalgets forslag, nemlig punktumet som omhandlet farens mulighet til å anerkjenne farskapet i fødselsmeldingen. Dette er allerede regulert i § 4, hvor spørsmål knyttet til anerkjennelse er mer utførlig behandlet. Departementet viser til en uttalelse fra Den Norske Advokatforening, som uttrykker følgende:

“Innledningsvis bemerkes at det synes unødvendig å ta med bestemmelsen om farens adgang til anerkjennelse i fødselsmeldingen i § 1; dette gjentas jo i § 4 a. § 1, 1. ledd, siste punktum har også en uheldig formulering, som ikke samsvarer med motivene. Ordet «dersom» indikerer at det er et vilkår for slik anerkjennelse at faren er til stede ved selve fødselen, og det er tydeligvis ikke meningen. Det skal kunne skje ved besøk på klinikken mens moren fremdeles ligger der. I alle fall må siste del av setningen, fra «dersom», utgå.”

Departementet påpeker også at bestemmelsen som krever opplysninger om foreldrenes samlivsstatus i fødselsmeldingen, og at fødselsmeldingen skal sendes til bidragsfogden når foreldrene ikke lever sammen, er relatert til reglene om fastsetting av underholdsbidrag (se § 10 annet ledd og § 53 nest siste ledd).

Statistisk Sentralbyrå har blitt konsultert angående departementets forslag til § 1 og har kommet med noen kommentarer angående fremtidig utforming av skjemaer:

“Når det gjelder siste ledd, forutsetter vi at meldingen til bidragsfogden vil komme til å foregå på samme måte som i dag. Forøvrig har vi notert oss at første ledd forutsetter en endring av det nåværende fødselsmeldingsskjemaet. Siden Stortinget har vedtatt at ansvaret for fødselsregisteret vil bli overført til folkeregisteret (Innst. O. nr. 89 – 1978-79 s. 2), vil dette også føre til at det må foretas endringer i fødselsmeldingen. Utspillet i den saken har Justisdepartementet, 3. sivilkontor. For å hindre unødig dobbeltarbeid, vil vi se det som en fordel at arbeidet med de to skjemarevideringene blir koordinert.”

Vær oppmerksom på at ny barneloven er under arbeid.

Lege/jordmor (eventuelt barnets mor)

Legens eller jordmorens plikter i forbindelse med fødselen følger av barnelovens § 1 og § 4 samt “forskrift om melding av fødsler, anerkjennelse av farskap og melding om valg av navn” fastsatt av Statistisk Sentralbyrå 25. oktober 1982 i medhold av lov om folkeregistrering.

Barnets mor har i henhold til barnelovens § 1 den samme plikten til å gi melding om fødsel dersom hun føder uten at lege/jordmor er til stede.

Lege/jordmor skal sende fødselsmelding til folkeregistermyndigheten ved alle fødsler.

Dette er noen av de sentrale endringene og pliktene som den nye loven om barn og foreldre (barnelova) medfører. Det er viktig å være oppmerksom på disse bestemmelsene, spesielt for leger, jordmødre og foreldre som er berørt av loven. Endringene har som mål å sikre en bedre regulering av farskap og en mer effektiv behandling av fødselsmeldinger.