ILOs konvensjon om barnearbeid, også kjent som ILO-konvensjon nr. 138, er en viktig internasjonal avtale som søker å beskytte barn mot utnyttende og farlig arbeid. Konvensjonen ble vedtatt i 1973 og har siden den gang blitt ratifisert av 187 land.
Her er de fem viktigste punktene i konvensjonen:
- Aldersgrense for arbeid: Konvensjonen fastsetter en minimumsalder for arbeid, som er 15 år. Dette kan reduseres til 14 år for utviklingsland under visse omstendigheter, men bare for lett arbeid som ikke skader barnets helse eller utvikling.
- Beskyttelse av barnearbeidere: Konvensjonen krever at arbeid som utføres av barn under den fastsatte minimumsalderen, skal være strengt begrenset og underlagt spesielle beskyttelsestiltak for å sikre deres helse, sikkerhet og utvikling.
- Forbud mot farlig arbeid: Konvensjonen krever at arbeid som er farlig eller skadelig for barnets helse, sikkerhet eller moral, skal være forbudt for barn under 18 år.
- Skolegang: Konvensjonen krever at alle barn under 15 år skal ha tilgang til grunnskoleutdanning, og at skolegangen ikke skal hindres av arbeidet deres. Det kreves også at barn som utfører lett arbeid, skal få tilstrekkelig tid og mulighet til å delta i skolegangen.
- Overholdelse og tilsyn: Konvensjonen krever at landene som har ratifisert den, skal overholde bestemmelsene i konvensjonen og skal ta nødvendige tiltak for å sikre at den blir effektivt håndhevet. Dette kan inkludere tilsyns- og inspeksjonsordninger for å overvåke at bestemmelsene i konvensjonen følges.
Det er viktig å merke seg at selv om konvensjonen setter en minimumsalder for arbeid, betyr ikke det at barn mellom 15 og 18 år kan arbeide under alle omstendigheter. Arbeid som er farlig eller skadelig for deres helse, sikkerhet eller moral, skal fortsatt være forbudt for denne aldersgruppen. Konvensjonen er et viktig skritt i retning av å beskytte barn mot farlig og utnyttende arbeid, og det er viktig at den blir effektivt håndhevet for å sikre barnas rettigheter og sikkerhet.