Mulige endringer i retten til opplysninger om barnet

Hva er foreldreansvar?, Hvordan påvirker foreldreansvar retten til opplysninger om barnet?, Hvilke rettigheter har foreldre uten foreldreansvar?, Hva sier barneloven om foreldreansvar?, Hvordan endres foreldreansvar i høringsutkastet?, Kan foreldre uten foreldreansvar få informasjon om barnet?, Hva innebærer taushetsplikt i foreldreansvar?, Hvordan klager man på avslag om opplysninger om barnet?, Hva er statsforvalterens rolle i foreldreansvar?, Hvordan beskytter barneloven barnets beste?, Hva er høringsutkastet til ny foreldreansvarslov?, Kan statsforvaltaren nekte foreldre opplysninger om barnet?, Hvilke opplysninger har foreldre rett til om barnet?, Hva skjer om foreldre får avslag på informasjon om barnet?, Hvordan fungerer klageretten for foreldre?, Hva er forskjellen mellom dagens § 47 og foreslåtte § 6-12?, Hvordan sikrer barneloven barns rettigheter?, Hva er juridisk veiledning om foreldreansvar?, Hvordan påvirker lovendringer foreldreansvar?, Hva betyr foreldreansvar for barns sikkerhet?, Hvordan håndterer barneloven taushetsplikt?, Hva sier loven om informasjon fra barnehage til foreldre?, Hvordan påvirker foreldreansvar retten til barnets helseopplysninger?, Kan foreldre uten foreldreansvar klage på informasjon?, Hva er statsforvalterens rolle ved foreldreansvar?, Hvordan endrer høringsutkastet barneloven?, Hva er foreldrerettigheter ifølge barneloven?, Kan foreldre uten foreldreansvar få informasjon fra skolen?, Hvordan fungerer informasjonsretten i barneloven?, Hva er forskjellen mellom foreldreansvar og foreldre uten foreldreansvar?, Hvordan klager foreldre til statsforvaltaren?, Kan statsforvaltaren inndra informasjonsretten til foreldre?, Hvordan beskytter ny lov barnet?, Hva er opplysningsretten til foreldre?, Hva sier barneloven om skadelige opplysninger?, Hvordan håndterer barneloven barns beste ved foreldreansvar?, Hvilke opplysninger kan nektes til foreldre uten foreldreansvar?, Hva er taushetspliktens rolle i barneloven?, Hvordan sikrer statsforvaltaren barns beste?, Kan foreldre uten foreldreansvar nektes informasjon?, Hva er betydningen av endringer i barneloven?, Hvordan klager foreldre på avslag om barnets opplysninger?, Hva er statsforvalterens beslutningsmyndighet?, Hvordan regulerer barneloven foreldrerettigheter?, Kan statsforvaltaren nekte opplysningsrett i særlige tilfeller?, Hvordan beskytter loven foreldre uten foreldreansvar?, Hva innebærer retten til opplysninger om barnet?, Hvordan påvirker ny lov høringsutkastet foreldreansvar?, Hva sier barneloven om rett til informasjon fra helsevesenet?, Kan foreldre uten foreldreansvar få politiopplysninger om barnet?

Høringsutkastet til ny bestemmelse om foreldreansvar, § 6-12, inneholder en revidert regulering av retten til opplysninger om barnet. Sammenlignet med gjeldende § 47, er det noen merkbare endringer i både strukturen og innholdet.

I den nåværende § 47 har foreldrene med foreldreansvar en generell rett til opplysninger om barnet, med unntak for tilfeller hvor det kan være til skade for barnet. Reglene inkluderer også en plikt for den forelderen som har eneansvar, til å videreformidle informasjon til den andre forelderen, forutsatt at det ikke foreligger noen motstridende taushetsplikt. Denne retten er spesifikt rettet mot opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi.

Den foreslåtte § 6-12 har en liknende grunnstruktur, men med noen sentrale forskjeller. For det første opprettholder bestemmelsen retten til informasjon for foreldre med foreldreansvar, men den utvider også denne retten til foreldre uten foreldreansvar. Dette representerer en betydelig endring, der retten til informasjon ikke lenger er betinget av foreldreansvaret alene, men av en bredere rett for alle foreldre til å få informasjon, forutsatt at det ikke foreligger en skadevirkning for barnet eller en taushetsplikt.

Videre foreslår høringsutkastet en klarere prosedyre for klageadgang. Mens den gjeldende § 47 gir en generell klagerett til statsforvaltaren ved avslag på informasjonskrav, uavhengig av om avslaget er gitt av offentlige eller private, utvider den foreslåtte § 6-12 denne retten. Bestemmelsen klargjør at klageadgangen gjelder både for foreldre med og uten foreldreansvar, og at statsforvaltaren kan inndra retten til informasjon i særlige tilfeller. Dette gir statsforvaltaren en mer sentral rolle i vurderingen av slike saker, samtidig som den legger opp til en mer detaljert vurdering av hver enkelt sak.

En annen viktig nyanse i høringsutkastet er presiseringen av tilfellene der opplysninger kan nektes. I den nåværende lovteksten er det generelt angitt at opplysninger kan nektes dersom de er skadelige for barnet. Høringsutkastet utvider denne vurderingen, og gir en tydeligere hjemmel for å avslå informasjon når det er til fare for barnet, og for å inndra informasjonsretten i helt spesielle tilfeller.

Oppsummert viser sammenligningen at den foreslåtte § 6-12 bringer en større grad av detaljert regulering, særlig når det gjelder rettighetene til foreldre uten foreldreansvar, og klageadgangen. Forslaget innebærer også en større grad av statsforvalterens inngripen og vurdering i disse sakene, noe som potensielt kan gi bedre beskyttelse for barnet, men også reise nye spørsmål om balanseringen av foreldrerettigheter.

Barneloven § 41: Regulering av utenlandsferd for barn

Barneloven § 41, utenlandsferd med barn, foreldreansvar, reiseforbud for barn, samtykke til utenlandsreise, barns samtykke, rettslig forbud, politiets utreiseforbud, foreldre uten foreldreansvar, midlertidig avgjørelse, barnets beste. Hva regulerer barneloven § 41 i forhold til barns utenlandsreiser? Når kan retten nedlegge forbud mot utenlandsreiser for barn? Hvilken rolle spiller politiet i å håndheve midlertidige reiseforbud? Hvordan påvirker barnets samtykke beslutninger om utenlandsreiser? Hvilke endringer har blitt gjort i barneloven § 41 for å forbedre reguleringen av utenlandsreiser for barn?

Barneloven § 41 omhandler utenlandsreiser med barn der foreldrene har felles foreldreansvar. Dette er et viktig juridisk område, spesielt i tilfeller der det er usikkerhet om barnet vil returnere etter reisen. Lovbestemmelsen tar sikte på å beskytte barnets velferd og interesser i slike situasjoner.

Kjernen i § 41

  1. Utenlandsferd med felles foreldreansvar: Foreldre med felles foreldreansvar har rett til å ta med eller sende barnet på kortere utenlandsferder. Dette grunnleggende prinsippet anerkjenner foreldrenes rett til å bestemme over barnets reiser, forutsatt at de deler foreldreansvaret.
  2. Rettslig forbud mot utenlandsreiser: I situasjoner hvor det er usikkerhet om barnet vil returnere til Norge, kan retten nedlegge et forbud mot utenlandsreiser for barnet. Dette kan gjelde enkelte reiser eller generelt, og kan settes i forbindelse med saker om foreldreansvar, fast bosted, eller samværsrett. Slik rettslig inngripen er ment å beskytte barnet mot risikoen for ikke å komme tilbake etter utenlandsoppholdet.
  3. Politiet og foreløpig utreiseforbud: Hvis det er fare for at barnet ikke vil returnere, kan politiet legge ned et midlertidig utreiseforbud. Denne avgjørelsen kan ikke påklages og er ment som en akuttiltak i påvente av rettens behandling av saken.
  4. Foreldres samarbeid og samtykke: En forelder uten foreldreansvar kan ikke reise ut av landet med barnet uten samtykke fra den som har foreldreansvaret. Retten kan gi tillatelse til slike reiser når det er åpenbart at barnet vil komme tilbake.
  5. Barnets samtykke: Et viktig aspekt ved § 41 er at barn som har fylt 12 år må gi sitt samtykke til reisen hvis den skal skje uten en forelder som har foreldreansvar.

Endringer og tilpasninger i lovteksten

  • Omfang av bestemmelsen: Tidligere fokuserte bestemmelsen primært på situasjoner der en forelder reiste med barnet. Endringer i lovens ordlyd gjør nå at bestemmelsen også omfatter tilfeller hvor barnet reiser uten en forelder med foreldreansvar.
  • Klarhet i foreldreansvaret: Tidligere nevnte bestemmelsen «foreldreansvaret åleine». Denne formuleringen er nå fjernet for å klargjøre at bestemmelsen om kortere utenlandsferder gjelder for foreldre med felles foreldreansvar.
  • Forbud og foreldre uten foreldreansvar: Bestemmelsen gir ikke politiet hjemmel til å nedlegge utreiseforbud overfor en forelder som har foreldreansvar alene. Men den andre forelderen, uten foreldreansvar, kan ta saken til domstolene for en midlertidig avgjørelse.

Barneloven § 41. Utanlandsferd for barnet

Den som har sams foreldreansvar, kan ta med eller sende barnet på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd for barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu fast saman med, eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.

I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass skal trekkjast attende, eller barnet kan setjast bort til andre på forsvarleg måte til saka er avgjord.

Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome attende, kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande. Eit førebels utreiseforbod kan ikkje påklagast.

Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje reise ut av landet med barnet utan samtykkje frå den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå den som vil reise, gje samtykkje til utanlandsferd med barnet når det er openbert at barnet vil kome attende. Første stykket tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.

Barn som er fylt 12 år, må samtykkje i ei avgjerd om å dra på utanlandsferd utan ein forelder med foreldreansvar