Fast og delt bosted i barneloven: En kort gjennomgang av historien

barneloven bosted, fast bosted barn, delt bosted barneloven, foreldres avtale om bosted, barnets beste bosted, domstolens rolle bostedsordninger, NOU 2008:9 barnets fokus, foreldreansvar og bosted, barnerett og bostedsordninger, bostedsbeslutninger etter samlivsbrudd, tilpasning av bostedsordninger, barns tilknytning til foreldre, barns ønsker bosted, foreldres samarbeid om bosted, rettslig avgjørelse av bosted, endringer i barneloven, lovgivning om barnets bosted, foreldres rettigheter og plikter, barnelovens utvikling, bostedsvalg i barneretten. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva innebærer barnelovens § 36 om fast og delt bosted? Hvordan vurderes barnets beste i beslutninger om bosted? Hvilke kriterier legger retten vekt på når de avgjør bosted? Hvordan ble delt bosted introdusert og utviklet i norsk lovgivning? Hva var konklusjonene og endringene etter utredningene og høringer om delt bosted?

Barneloven i Norge har gjennomgått flere endringer når det gjelder reguleringen av barnets bosted etter foreldrenes samlivsbrudd. Spesielt interessant er bestemmelsen i § 36, som omhandler mulighetene for fast og delt bosted. Denne bestemmelsen har betydning for hvordan foreldre kan avtale eller få rettslig bestemt hvor barnet skal bo fast etter at de har gått fra hverandre.

Barnelovens § 36 første ledd åpner for at foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast enten hos begge foreldrene (delt bosted) eller hos én av dem. Lovgiverne har bevisst lagt vekt på å likestille disse alternativene, uten å antyde at den ene ordningen er mer fordelaktig enn den andre. Det avgjørende kriteriet for valg av bostedsordning er alltid barnets beste interesser, en vurdering som må tas på individuell basis.

I de tilfeller der foreldrene ikke blir enige, slår barneloven fast at retten må avgjøre hvor barnet skal bo fast. Særlige grunner kan imidlertid føre til at retten bestemmer at barnet skal bo fast hos begge foreldrene. Denne muligheten ble introdusert i loven i 2010 og representerer en viktig anerkjennelse av at delt bosted kan være en god løsning for barnet under visse omstendigheter.

Avgjørelsen om fast bosted innebærer en konkret vurdering som tar hensyn til flere faktorer, inkludert barnets tilknytning til hver av foreldrene, barnets egne ønsker, foreldrenes personlige egenskaper og evnen til å tilby daglig omsorg. Selv om delt bosted forutsetter at barnet tilbringer betydelig tid med begge foreldrene, er det ikke et absolutt krav for å definere en ordning som delt bosted. Hovedforskjellen på delt bosted og en utvidet samværsordning ligger i hvordan beslutningsmyndigheten er fordelt mellom foreldrene.

Domstolens adgang til å avgjøre delt bosted ble grundig utredet i NOU 2008:9 “Med barnet i fokus”, og lovendringene ble vedtatt i Ot.prp.nr.104 (2008–2009). Utredningen understreket at delt bosted kan være en god løsning, men at det krever spesielle forutsetninger for å fungere godt. Blant annet må foreldrene ha god samarbeidsevne, bo geografisk nær hverandre, og barnet må trives med ordningen.

I 2015 ble spørsmålet om delt fast bosted reist på nytt, og departementet vurderte to alternative forslag. Etter en omfattende høring ble det besluttet å videreføre gjeldende rett, med delt fast bosted som første eksempel på hva foreldrene kan avtale. Denne endringen trådte i kraft 1. januar 2018 og representerer en videreføring av lovens fokus på barnets beste og foreldrenes avtalefrihet

Foreldreansvaret ved ugift samliv

barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, selvstendig foreldreansvar, barneloven, ugift foreldreskap, likestilt foreldreskap, juridiske rettigheter for foreldre, foreldreansvar ved samlivsbrudd, barns beste ved foreldreansvar, samboere og foreldreansvar, foreldreansvar og sivilstatus, melding til folkeregisteret, rettigheter for ugifte foreldre, rettigheter ved farskap, mor og far rettigheter, foreldreansvar etter brudd, foreldreansvar og bosted, juridisk foreldreansvar, endringer i barneloven, foreldreansvar og likestilling, foreldreansvar og samboerskap, foreldreansvar ved flytting, felles foreldreansvar, uenighet om foreldreansvar, foreldreansvar og barnets beste, endringer i foreldreansvar, loven om foreldreansvar, juridiske prosedyrer for foreldreansvar, foreldreansvar og samlivsstatus, foreldreansvar ved ugift samliv, foreldreansvar og familielov, barnelovens § 35

Foreldreansvaret er en juridisk institusjon som danner grunnlaget for rettighetene og pliktene til foreldre i forhold til deres barn. Når foreldre ikke er gift, reiser dette spørsmål om hvordan foreldreansvaret skal utøves og fordeles. Den norske barneloven, nærmere bestemt § 35, tar for seg denne problemstillingen på en grundig måte.

Paragraf 35 i barneloven er rettet mot foreldre som ikke er gift. I slike tilfeller er hovedregelen at foreldrene har foreldreansvaret sammen for deres felles barn. Dette prinsippet er et uttrykk for likestilling og anerkjennelse av begge foreldres rolle, uavhengig av ekteskapsstatus.

Dersom foreldrene ikke bor sammen, og en av foreldrene ønsker å ha foreldreansvaret alene, gir loven en mekanisme for å ivareta dette ønsket. For eksempel, hvis moren ønsker å ha foreldreansvaret alene, kan hun sende en melding til folkeregistermyndighetene innen ett år etter at farskapet er fastsatt. Tilsvarende gjelder dersom faren ikke ønsker felles foreldreansvar. Etter at en av foreldrene har gitt slik melding, vil mora få foreldreansvaret alene.

For foreldre som bor sammen (samboere) og senere flytter fra hverandre, gjelder bestemmelsene i § 34 andre ledd. Denne delen av loven sikrer en tydelig rammeverk for hvordan foreldreansvaret skal håndteres i slike situasjoner.

Loven har gjennomgått endringer med tiden. Fra 1. januar 2020 ble det gjort justeringer i barneloven § 35 som pålegger felles foreldreansvar for alle foreldre, uavhengig av om de har bodd sammen eller ikke. Dette prinsippet gjelder imidlertid kun for barn født etter 1. januar 2020, som en del av den overordnede likestilte foreldreskapsloven (Prop. 161 L (2015-2016)).

Barneloven § 35 representerer en viktig lovgivning som regulerer foreldreansvaret når foreldrene ikke er gift. Prinsippet om felles foreldreansvar understreker betydningen av begge foreldres involvering i barnets liv, uavhengig av sivilstatus. Samtidig gir loven muligheter for en forelder å motsette seg felles foreldreansvar, dersom det er nødvendig. Endringene som ble innført fra 2020, markerer et skritt mot en mer likestilt tilnærming til foreldreansvar.

Kilde: Barneloven § 35; Prop. 161 L (2015-2016)