Saksforberedende rettsmøter er et sentralt ledd i behandlingen av foreldretvister i Norge. I disse møtene vurderer dommeren sakens egnethet for mekling, som er et viktig verktøy for å løse konflikter gjennom dialog og forhandlinger. Imidlertid er det grunn til å drøfte om denne praksisen alltid tjener barnets beste, spesielt med tanke på saksbehandlingstid og barnelovens intensjoner.
Mekling i foreldretvister er fremhevet i Prop. 85 L (2012-2013) som en foretrukket tilnærming i saker hvor det antas at partene kan nå en løsning gjennom dialog. Mekling har flere fordeler, inkludert potensialet for å redusere konfliktnivået mellom foreldre og skape mer varige og tilfredsstillende løsninger for alle parter, spesielt for barna.
Men meklingens effektivitet avhenger sterkt av sakens art og partenes vilje og evne til å samarbeide. I situasjoner hvor det er høy konflikt, maktubalanse, eller der det foreligger anklager om vold eller misbruk, kan mekling være uegnet, og i verste fall skadelig. I slike tilfeller kan mekling føre til ytterligere forsinkelser og forverre konflikten, noe som går på bekostning av barnets beste.
I henhold til barneloven § 59 skal dommeren påskynde saken så mye som mulig. Dette understreker viktigheten av rask behandling i saker som berører barn, gitt barnets utviklingsbehov og ønsket om stabilitet og forutsigbarhet. Langvarige rettsprosesser kan påvirke barn negativt, både følelsesmessig og psykologisk.
Det kreves en grundig vurdering av sakens egnethet for mekling, hvor dommeren må ta høyde for alle relevante aspekter, inkludert partenes holdninger, konfliktnivå, og eventuelle risikofaktorer. Det er viktig at dommeren er utstyrt med nødvendig kompetanse og informasjon for å ta en informert avgjørelse.
Mulige forbedringer
For å forbedre systemet, kan det være nyttig å vurdere følgende:
- Strengere kriterier for mekling: Implementering av strengere kriterier for hvilke saker som er egnet for mekling. Dette kan inkludere en mer inngående vurdering av partenes forhold og eventuelle maktubalanser. Dette kan løses i planleggingsmøter.
- Alternativ konfliktløsning: Utvikle og tilby alternative konfliktløsningsmekanismer i tilfeller der mekling er uegnet.
- Opplæring og ressurser: Sørge for at dommere og meklere har tilstrekkelig opplæring og ressurser til å identifisere saker hvor mekling kan være mer skadelig enn nyttig.
- Raskere overgang til hovedforhandling: I saker hvor mekling ikke er hensiktsmessig, bør det tas raskere avgjørelser om å gå videre til hovedforhandling.
- Overvåkning og evaluering: Regelmessig overvåkning og evaluering av meklingsprosessen og dens effektivitet i foreldretvister for å sikre at praksisene fortsatt tjener barnets beste.
Konklusjon
Mekling spiller en viktig rolle i håndteringen av foreldretvister, men den er ikke alltid den mest passende løsningen. En grundig og kritisk vurdering ved saksforberedende rettsmøter er nødvendig for å sikre at mekling brukes på en måte som fremmer barnets beste og ikke forlenger saksbehandlingstiden unødvendig. Det er viktig å erkjenne at i noen tilfeller kan direkte beramming av hovedforhandling være den mest hensiktsmessige løsningen for å ivareta barnets behov og rettigheter.
