Den foreslåtte bestemmelsen om foreldreansvar som nå er ute på høring, representerer en tydelig presisering og utvidelse av pliktene som følger med det juridiske foreldreansvaret. Ved å sammenligne de nye bestemmelsene (§ 6-4 og § 6-5) med den gjeldende § 30, fremkommer det flere vesentlige forskjeller som reflekterer en økt vektlegging av barnets beste og foreldreansvarets innhold.
Den nåværende bestemmelsen i § 30 gir en generell ramme for hva foreldreansvaret innebærer, med hovedfokus på barnets rett til omsorg og forsvarlig oppdragelse. Det er en forutsetning at foreldrene skal handle ut fra barnets interesser og behov, noe som ligger til grunn for alle avgjørelser som treffes. Bestemmelsen inneholder også et forbud mot vold og annen skadelig behandling, samt en henvisning til vergemålsloven for økonomiske beslutninger.
I motsetning til § 30, fremstår den nye bestemmelsen i § 6-4 som en mer detaljert regulering av omsorgsplikten. Det presiseres at barnets beste skal stå i første rekke, noe som løfter denne prinsippbestemmelsen fra den gjeldende lovens generelle krav om å handle ut fra barnets interesser. Den nye bestemmelsen legger også vekt på foreldrenes ansvar for å gi kjærlighet og respekt for barnets egenverd, noe som utvider omfanget av hva som anses som barnets rett til omsorg.
Videre er § 6-5 i den foreslåtte loven en presisering av rettigheter og plikter i beslutningstaking knyttet til personlige forhold. Denne bestemmelsen understreker betydningen av samarbeid mellom foreldrene ved felles foreldreansvar og krever at den andre forelderen får anledning til å uttale seg ved viktige avgjørelser, selv når bare én av foreldrene har foreldreansvaret alene. Dette er en utvidelse sammenlignet med § 30, hvor samarbeid nevnes, men uten den samme grad av detaljert regulering.
Sammenlignet med § 30, som kun henviser til vergemålsloven for økonomiske spørsmål, opprettholder § 6-5 denne henvisningen, men med en klarere avgrensning av hva som faller inn under økonomiske beslutninger. Denne avgrensningen kan tolkes som et forsøk på å tydeliggjøre skillet mellom personlige og økonomiske forhold, og dermed gi større forutsigbarhet i hvordan foreldreansvaret skal utøves.
Den nye lovteksten reflekterer en utvikling mot en mer omfattende regulering av foreldreansvaret, der barnets beste og respekt for barnets egenverd fremheves tydeligere enn tidligere. De nye bestemmelsene legger opp til en mer detaljert og forpliktende regulering, der både omsorgsplikten og retten til å ta avgjørelser i barnets personlige forhold presiseres på en måte som gir mindre rom for tolkning og skjønn sammenlignet med den nåværende § 30.
Dette antyder en lovgivningsmessig trend mot å styrke barns rettigheter og å konkretisere foreldrenes plikter, noe som kan anses som en respons på utviklingen i samfunnet og økt oppmerksomhet på barns rettigheter.