Hva var bakgrunnen for Stortingets vedtak om den nye barneloven i 1981?

barnelov, barns rettigheter, foreldreansvar, farskap, samværsrett, underholdsplikt, barneombud, norsk lov, 1981, Stortinget, foreldre, likestilling, juridisk, rettssystem, familierett, lovgivning, sivilstatus, barn utenfor ekteskap, barn født i ekteskap, NOU 1977: 35, utvalgsrapport, rettssak, juridisk historie, barnelovutvalget, barnerettigheter, lovforslag, aldersgrense for medvirkning, selvbestemmelse, foreldreansvar sammen, fylkesmannen, juridisk reform

I 1981 vedtok Stortinget en ny felles barnelov som gjaldt alle barn, både barn født i ekteskap og utenfor ekteskap. Denne loven, datert 8. april 1981 og nummerert som nr. 7, avløste tidligere lover fra 1956 som regulerte rettighetene til barn født i og utenfor ekteskapet, samt tre mindre lover. Hovedformålet med den nye barneloven var da å etablere like regler om rettsforholdet mellom barn og foreldre, uavhengig av om foreldrene var gift eller ikke.

I forkant av vedtaket jobbet et utvalg fra mars 1975 til september 1977 med utredningen som skulle danne grunnlaget for den nye loven. Denne utredningen, kjent som NOU 1977: 35, inneholdt grundige overveielser og konklusjoner som utvalget oppsummerte i fem hovedpunkter:

  1. Like regler for barn født i og utenfor ekteskap: Utvalget la vekt på å skape en lov som skulle gjelde for alle barn, uavhengig av foreldrenes sivilstatus. Målet var å oppnå likhet i rettsforholdet mellom barn og foreldre.
  2. Fastsettelse av farskap: Utvalget foreslo at farskap skulle fastsettes enten ved erkjennelse eller ved dom, uavhengig av foreldrenes ekteskapelige status. Dette skulle erstatte tidligere praksis der morens ektemann automatisk ble ansett som far.
  3. Rett til å være til stede ved fødselen: Utvalget foreslo en lovfestet rett for faren til å være til stede ved fødselen, med mindre det var medisinske grunner eller motstand fra mor. Dette skulle styrke farens rolle i barnets liv.
  4. Beskyttelse av morens rettigheter: Utvalget ønsket å begrense spørsmål om partenes seksuelle forhold til tidsrommet da graviditeten mest sannsynlig oppsto. De foreslo også muligheten for å avslutte saken uten hovedforhandling når farskapet ikke kunne fastslås.
  5. Foreldreansvar: Utvalget brukte begrepet “foreldreansvar” i stedet for “foreldremakt” eller “foreldremyndighet.” De ønsket å gi barn større selvbestemmelsesrett og medbestemmelsesrett over tid. Foreldreansvaret skulle vare til barnet fylte 18 år, og barn skulle få mer innflytelse over personlige beslutninger etter hvert som de ble eldre.

Utvalget foreslo også at foreldre skulle ha felles foreldreansvar når de levde sammen, ikke bare når de var gift. Selv om foreldrene skilte lag, skulle utgangspunktet være felles foreldreansvar, men en av foreldrene kunne søke om å få det alene. Hvis foreldrene ikke bodde sammen ved barnets fødsel, skulle moren normalt ha foreldreansvaret, men andre ordninger kunne avtales eller fastsettes av domstol eller fylkesmann.

Videre foreslo utvalget at samværsrett med den av foreldrene som barnet ikke bodde hos, skulle fastsettes uavhengig av foreldrenes sivilstatus.

Når det kom til underholdsplikt, foreslo utvalget få endringer, men de ønsket at bidrag som hovedregel skulle fastsettes av fylkesmannen.

Til slutt foreslo utvalget opprettelsen av et eget organ, et barneombud, som skulle fremme barns interesser og tilsyn med lovgivning og planlegging som berørte barn. Dette skulle bidra til å sikre gode oppvekstvilkår for barn.

Regjeringen fulgte i stor grad utvalgets forslag i sitt lovforslag, men med noen unntak. Stortinget vedtok til slutt lovforslaget med noen endringer, blant annet når det gjaldt aldersgrensen for barns medvirkning. Dette skulle knyttes til barnets utvikling og modning, med tanke på å gi barn muligheten til å bli hørt fra en tidlig alder.

Dette vedtaket av den nye barneloven i 1981 markerte en viktig milepæl i norsk lovgivning og bidro til å styrke barns rettigheter og likestilling i forhold til foreldrene, uavhengig av ekteskapelig status.

Hva skjer med foreldreansvaret for et barn når en av foreldrene dør?

barneloven, foreldreansvar, dødsfall, gjenlevende forelder, rettssak, foreldreansvar etter dødsfall, barnets beste, ønsker fra avdøde forelder, mistanke om drap, rettsavgjørelse, midlertidig avgjørelse, barnevernstjeneste, kommunal, statsforvalter, samvær, flytting, foreldreansvar alene, gifte/samboende, foreldreansvar sammen, barnets bosted, slektninger, uttalelse, barnets beste,

Barneloven § 64 regulerer hva som skjer med foreldreansvaret for et barn når en av foreldrene dør. La oss se nærmere på innholdet og forsøke å forklare det på en enkel måte.

Hvis den gjenlevende forelderen ikke bodde sammen med barnet da den andre forelderen døde, kan andre personer gå til retten og kreve foreldreansvar. De må gjøre dette innen seks måneder etter dødsfallet. Retten kan ta midlertidige avgjørelser mens saken pågår.

Hvis den gjenlevende forelderen er mistenkt, tiltalt eller dømt for å ha forårsaket den andre forelderens død med vilje, kan også andre personer gå til retten og kreve foreldreansvar. De må gjøre dette innen seks måneder etter at mistanken, tiltalen eller dommen er avsluttet. Den gjenlevende forelderen kan også gå til retten med en slik sak.

Når retten behandler saken, skal den ta hensyn til om den gjenlevende forelderen ønsker foreldreansvar. Retten bør også legge vekt på ønskene til den avdøde forelderen, spesielt hvis disse ønskene er skriftlig dokumentert. Hvis den gjenlevende forelderen er mistenkt, tiltalt eller dømt for å ha forårsaket den andre forelderens død med vilje, kan den gjenlevende forelderen bare få eller beholde foreldreansvaret hvis det tydelig er til barnets beste.

Retten skal avgjøre spørsmålet om foreldreansvar ved en dom. Retten bør søke råd fra kommunens barnevernstjeneste der det er nødvendig. Retten bør også gi barnets nærmeste slektninger eller de som barnet bor sammen med, mulighet til å uttale seg, med mindre det er unødvendig.

Retten kan gi foreldreansvaret til én person alene eller til gifte eller samboende personer sammen. Retten kan også la en forelder ha foreldreansvaret selv om andre også får foreldreansvar. Retten kan sette betingelser for avgjørelsen, for eksempel at barnet ikke skal flytte fra hjemmet i en bestemt periode hvis flyttingen kan være skadelig for barnet og det ikke er en god grunn til å flytte.

Når flere personer får foreldreansvar, må retten også avgjøre hvem barnet skal bo fast sammen med. Retten kan alltid bestemme samværsrett for den gjenlevende forelderen. Reglene i kapittel 5 og 6 gjelder for den eller de som får foreldreansvar.

Hvis ingen har tatt saken til retten i henhold til § 64a, eller hvis dommen medfører at ingen har foreldreansvar for barnet, skal retten informere kommunens barnevernstjeneste og statsforvalteren. Barnevernstjenesten skal plassere og følge opp barnet i samsvar med reglene i barnevernsloven.