Kort forklaring av hva som regnes som beskyttet etternavn etter navneloven, hvordan grensen fastsettes, og hvilke rettsvirkninger og unntak som gjelder i praksis. Utgangspunktet er et todelt system for slektsnavn. På den ene siden står frie etternavn som alle kan ta. På den andre siden står beskyttede etternavn som bare kan tas av den som … Les mer
Barnelovens § 33 lyder: § 33.Barnet sin sjølvråderett Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. Utgangspunktet: § 33 er en generell utviklingsnorm. Den pålegger foreldrene å gi barnet «stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år». Normen er dynamisk, ikke en uttømmende … Les mer
Hvorfor barns egenrapport må inn som hovedkilde I saker preget av foreldrekonflikt er det et gjennomgående mønster at barn beskriver egne reaksjoner annerledes enn foreldrene. Foreldre rapporterer ofte at barnet «fungerer greit», eller at barnet «ikke viser tegn til belastning», mens barnet selv forteller om søvnvansker, mageplager, konsentrasjonsfall, sosial tilbaketrekning eller varsomhet med å ytre … Les mer
Hva du kan gjøre når barnets folkeregistrerte adresse blokkerer barnetrygd, bidragsforskudd og praktiske rettigheter, selv om barnet hovedsakelig bor hos deg. Barnetrygd utbetales til den som faktisk har omsorgen, men forvaltningen styrer etter registrerte opplysninger. Når et barn i praksis bor mest hos én forelder, mens folkeregistrert adresse fortsatt står hos den andre, oppstår et … Les mer
Forskningsgrunnlaget – hva som mangler, og hvorfor Store undersøkelser fra USA har formet forståelsen av foreldrekonflikter og samspill etter brudd. De gir volum og statistisk kraft, men bygger på institusjonelle ordninger som skiller seg betydelig fra de skandinaviske. Når permisjonslengde, barnehagedekning, arbeidstid, bostedsordninger og prosessuelle krav ved brudd er andre, vil både risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer … Les mer
Når foreldre som har felles eller delt foreldreansvar, eller som deler omsorgen for et barn, inngår en skriftlig avtale om foreldreansvar, bosted eller samvær, har de mulighet til å la denne avtalen bli gitt tvangskraft gjennom Statsforvalterens behandling. Denne ordningen er et alternativ til domstolsbehandling, og forutsetter at begge parter er enige om at saken … Les mer
Mandat og virkeområde Barneloven § 61 c innfører en særskilt kvalitetskontroll av sakkyndigrapporter i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Barnesakkyndig kommisjon (BSK) gjennomgår rapporter utarbeidet av sakkyndige oppnevnt etter § 61 første ledd nr. 3, og rapporter som en part har innhentet etter tvisteloven. Ordningen er begrunnet i behovet for forutsigbar metodikk, etterprøvbarhet … Les mer
Når du står foran første møte med advokat i en sak som gjelder barnet ditt, er det vesentlig at du har klargjort dine tanker og følelsesmessige reaksjoner. Du sitter kanskje i en situasjon hvor du søker ro og struktur midt i konflikt, og må ha ryddige konfrontasjoner fordelt over skriftlig dokumentasjon. La denne teksten hjelpe … Les mer
Heuristikken som forleder Påstander om at «det skal to til for at det blir konflikt» følger mange inn i voksenlivet. Utsagnet oppleves intuitivt rimelig i hverdagslige uenigheter, men mister forklaringskraft i relasjoner der én part driver fram konfrontasjoner, og den andre forholder seg defensivt. I rettslige sammenhenger kan en slik tommelfingerregel bli et metodisk blindspor. … Les mer
Foreldreskapet består ikke bare i å gi barnet det nødvendige for å vokse og utvikle seg, men også i å finne løsninger når uenighet oppstår. Når to foreldre ikke lenger deler et felles hjem, oppstår det behov for å definere hvordan ansvaret skal fordeles, og hvordan samspillet mellom dem skal fungere i praksis. Denne prosessen … Les mer
Voldens plass i foreldrekonflikter Når vold i nære relasjoner oppstår i en familiesituasjon, er det ikke uvanlig at problemstillingen fremstilles som en ordinær foreldrekonflikt. Dette gir en rettslig og sosial utfordring: Skal saken behandles etter premisser for en tvist mellom to parter som strides om samvær og bosted, eller skal den forstås som en sak … Les mer
Når foreldre går fra hverandre, må det tas stilling til hvor barnet skal ha sitt faste bosted og hvordan samværet med den andre forelderen skal organiseres. Dette er ikke bare et praktisk spørsmål om logistikk, men et valg som påvirker barnets hverdag, stabilitet og tilknytning. I norsk rett er utgangspunktet at barnets beste skal være … Les mer
Foreldreansvaret er et kjernepunkt i norsk barnerett, og bestemmelsene skal både ivareta barnets rettigheter og sikre en balansert fordeling av ansvar mellom foreldrene. Utgangspunktet i lovgivningen, slik det fremkommer i forarbeidene, er at felles foreldreansvar som hovedregel anses som det mest hensiktsmessige når foreldrene har bodd sammen. Denne presumpsjonen bygger på en antakelse om at … Les mer
Når foreldrekonflikter utvikler seg til et nivå der den ene forelderen setter spørsmålstegn ved den andres omsorgsevne eller samværskompetanse, skapes et krevende utgangspunkt for både samarbeidsprosesser og rettslig behandling. Påstandene er ofte knyttet til erfaringer fra samlivet eller hendelser i forbindelse med samlivsbruddet, og de løftes frem som indikatorer på at det foreligger en risiko … Les mer
Når foreldre går fra hverandre, er det ikke bare to voksne som må finne ut av en ny hverdag – det er først og fremst barn som får livene sine endret. Spørsmålene som melder seg, kan være både praktiske og følelsesmessige: Hvor skal barna bo fast? Hvordan skal samværet organiseres? Og hvordan kan man best … Les mer
Barneloven § 61 første ledd nr. 5 gir retten adgang til å oppnevne egen advokat eller representant for barnet i foreldretvister. Bestemmelsen er utformet som en «kan»-regel, hvilket innebærer at barnet ikke har et absolutt krav på advokat. Retten har i stedet et skjønnsrom til å vurdere om omstendighetene i den konkrete saken gjør oppnevning … Les mer
Retten skal i en tvangsfullføringssak etter barneloven § 65 vurdere om samvær «lar seg gjennomføre» innenfor rammen av det tvangsgrunnlaget som allerede foreligger. Spørsmålet er ikke på nytt hva som er barnets beste ved fast bosted eller samvær. «Umulighet» etter § 65 tredje ledd er et snevert unntak fra hovedregelen om tvangsbot; terskelen ligger høyere … Les mer
Tilknytning handler om hvordan båndet mellom et barn og dets omsorgspersoner gradvis etableres og utvikles gjennom de første leveårene. Det er en prosess som ikke kan tvinges frem, men som formes gjennom gjentatte erfaringer av trygghet, forutsigbarhet og omsorg. Forskning viser at dette båndet normalt er etablert i løpet av barnets første to til tre … Les mer
Domstolens arbeid avsluttes formelt sett når dom eller kjennelse er avsagt. Likevel vil det som er bestemt i retten, ikke alltid fungere sømløst i praksis. Overgangen fra en rettsprosess til et fungerende hverdagsliv krever både oppfølging og tilpasning. Det er her familievernkontoret og, i enkelte tilfeller, barneverntjenesten trer inn med tilbud som kan bidra til … Les mer
Foreldre med felles foreldreansvar og delt fast bosted har som hovedregel rett til innsyn i barns journal under 16 år. Spørsmålet her er snevert: når kan helsesykepleier lovlig skjerme eller utsette deler av journalen for barn under 12 år? Utgangspunktet er todelt. For det første har foreldre med foreldreansvar en representasjons- og informasjonsrett ved helsehjelp … Les mer