foreldreansvaret alene – Barnerettsbloggen

Når en forelder med foreldreansvar forsømmer sine omsorgsplikter eller på annen måte unnlater å utøve sitt foreldreansvar, kan dette danne grunnlag for en rettssak om foreldreansvar. Det er her mulig for den andre forelderen å fremme krav om å få foreldreansvaret alene, et steg som ikke tas lett på og som krever en nøye vurdering av alle involverte faktorer.

Det å oppnå en dom hvor man tildeles foreldreansvaret alene, er en betydelig utfordring. Domstolen legger stor vekt på hva som vil være til barnets beste i den aktuelle situasjonen. Selv om terskelen for å oppnå slik dom er høy, finnes det tilfeller hvor det kan være den mest hensiktsmessige løsningen for barnets trivsel og utvikling.

Det er viktig å understreke at krav om foreldreansvar ikke bør betraktes som en handling som tas lett på. Det er en prosess som involverer grundig vurdering av alle relevante faktorer, herunder barnets behov, foreldrenes evne til å samarbeide og utøve omsorgsansvaret, samt eventuelle risikoer eller bekymringer som kan påvirke barnets velferd.

Ved å legge barnets beste til grunn for beslutningene, søker retten å sikre at barnets rettigheter og interesser ivaretas på best mulig måte. Dette innebærer også å gi rom for den nødvendige fleksibiliteten og skjønnsmessige vurderinger som kreves for å sikre at beslutningene som tas, reflekterer den komplekse virkeligheten barnet befinner seg i.

Det ligger i foreldreansvarets at du både har en rett og en plikt til å omsorg for dine barn og da også få nødvendig informasjon for å gi slik omsorg.

Barneloven § 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Selv om du ikke har del i foreldreansvaret, men du har en samværsavtale, så har du krav på å bli hørt før den som har foreldreansvaret alene tar avgjørelser som vil gjøre det vanskelig å utøve samværsretten. Dette vil mest praktisk være å flytte ut av landet.

Barneloven § 46. Rett til å bli høyrd før ei avgjerd om framtida til barnet.

Den som har samværsrett med barnet, skal så langt råd er, få uttale seg før den som har foreldreansvaret, tek avgjerder som vil gjere det umogeleg eller vesentleg vanskelegare å utøve samværsretten.

Det er også sånn at selv om du ikke har del i foreldreansvaret så har du rett til opplysninger om barnet;

Barneloven § 47. Rett til opplysningar om barnet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.

Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private.

I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her.

Krav om foreldreansvar: Barnets beste i fokus

Barneloven § 46 – Rett til å bli hørt hvis du har samvær men ikke del i foreldreansvaret