Foreldreansvar når foreldrene ikke er gifte

christianwulffhansen.no

Som det fremgår av barneloven § 35, har foreldre som ikke er gift, foreldreansvaret sammen for felles barn. Dette innebærer at begge foreldrene har likeverdige rettigheter og plikter når det gjelder å ta viktige beslutninger for barnets liv og helse, som for eksempel skolevalg, helsebeslutninger og religiøs oppdragelse. Dette gjelder også når foreldrene ikke bor sammen eller har vært gift.

Imidlertid gir loven også foreldrene muligheten til å motsette seg felles foreldreansvar. Hvis mor ønsker å ha foreldreansvaret alene, kan hun gi melding til folkeregistermyndigheten innen ett år fra farskapen ble fastsatt. Tilsvarende kan far også motsette seg sams foreldreansvar. Hvis en av foreldrene gir slik melding, vil den andre forelderen miste foreldreansvaret.

Det er viktig å merke seg at dette kun gjelder for barn født etter 1. januar 2020. For eldre barn vil det være andre regler som gjelder.

Når foreldrene ikke bor sammen, gjelder reglene i § 34 andre leddet tilsvarande. Dette betyr at mor ikke kan melde fra til folkeregisteret og få foreldreansvaret alene, med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier det. I disse tilfellene vil det være opp til retten å avgjøre spørsmålet om foreldreansvar.

Det er viktig å huske på at foreldreansvaret er en plikt og ikke bare en rettighet. Det er foreldrenes ansvar å sørge for barnets beste og trivsel, og dette vil være hovedfokuset når beslutninger tas som angår barnet. Foreldreansvaret er en viktig del av foreldrerollen, uavhengig av om foreldrene er gift eller bor sammen.


Ønsker du kontakt? Fyll ut skjema under:

[wcp_contactform id=»wcpform_1″]

barnets beste, ny barnelov 2025, barnelova § 1-1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, barneloven forslag, barnerettigheter Norge, barnets beste prinsipp, struktur ny barnelov, barneloven kapittel 1, rettigheter i barneloven, barnekonvensjonen artikkel 3, barneloven endringer, barns rett til beskyttelse, barnets rett til omsorg, barnelovgivning Norge, hensynet til barnet, foreldretvister barnets beste, barns rettssikkerhet, norsk familierett, ny lov barn og foreldre, lov om barn og foreldre, barns rett til utvikling, barns behov i loven, rettslig beskyttelse barn, norsk barnerett 2025, familie- og kulturkomiteen, barns interesser lov, rettspraksis barnets beste, barnets stemme i rettssystemet
Barnets beste som grunnprinsipp i ny barnelov
I forslaget til ny barnelov – Prop. 117 L (2024–2025) – foreslås det et nytt og grunnleggende kapittel...
Read More
ny barnelov 2025, barneloven endringer, barns rettigheter lov, barnets beste, barnets medvirkning, ny struktur barneloven, Prop. 117 L, barnets rett til omsorg, barnets rett til utvikling, barnets rett til vern, ikke-diskriminering barn, barnets rett til familieliv, barnerett Norge, familie og kulturkomiteen, barnelov proposisjon, barnerettigheter norsk lov, lovendring barneloven, ny barnelov forslag, barne- og familiedepartementet, barnelov komitébehandling, rettigheter i barneloven, modernisering barneloven, barns stilling i loven, barns juridiske rettigheter, barneloven barns beste, barns medbestemmelse, rettsprosess barnelov, struktur barnelov 2025, barnelov høring, barns rettigheter samlet
Ny barnelov med nytt kapittel om barns rettigheter – en strukturell nyvinning
Den kommende barneloven vil innebære en betydelig endring i hvordan barns rettigheter fremstilles og...
Read More
Hva skjer når en forelder har vært voldelig mot den andre?, Kan en mor nekte samvær etter vold?, Hva sier barneloven om samvær etter vold?, Hvordan beskytter man barn mot voldelig forelder?, Hvem avgjør om samvær er trygt for barnet?, Kan barnevernet og retten gi motstridende råd?, Hva betyr det at mor får ansvar for fars vold?, Hvordan vurderes mors omsorg etter vold?, Kan retten ignorere tidligere vold i foreldretvister?, Hva er forskjellen på samværssabotasje og beskyttelse?, Når tolkes beskyttelsestiltak som sabotasje?, Hva skjer hvis mor stanser samvær etter råd fra barnevernet?, Kan en voldsutøver kreve samvær med barnet?, Hvordan bevises psykisk vold i foreldretvister?, Hva slags bevis kreves for å nekte samvær?, Hva er foreldrefremmedgjøring?, Finnes det forskning på samværssabotasje?, Når må retten ta hensyn til barnets frykt?, Hvordan påvirker vold samværsordninger?, Hvilke rettigheter har mødre som har levd med vold?, Er det trygt å samarbeide med en voldsutøver om barna?, Hva skjer med barn som tvinges til samvær med en voldelig forelder?, Kan en mor miste omsorgen etter vold i hjemmet?, Hvordan vurderer domstolen voldsproblematikk i barnefordeling?, Hvem har ansvar for barnets beste når foreldre har vært i voldelig forhold?, Kan vold bagatelliseres i retten?, Hva sier rettspraksis om vold og samvær?, Hvilken rolle spiller barnevernet i foreldrekonflikter med vold?, Hvorfor straffes mødre for å beskytte barna sine?, Hva er risikoen ved å kreve samarbeid etter vold?, Hvordan kan rettssystemet bli bedre til å fange opp vold?, Hva skjer hvis mor nekter samvær for å beskytte barnet?, Hvorfor blir mor sett på som ansvarlig etter vold?, Er likestilt foreldreskap alltid barnets beste?, Hvordan påvirker vold vurderingen av foreldreevne?, Hva gjør man når mor ikke blir trodd i retten?, Hvilke rettigheter har barn som har vært vitne til vold?, Hva skjer når barnevern og domstol tolker situasjonen ulikt?, Hvordan håndteres samvær i saker med skjult vold?, Kan rettssystemet brukes til å utøve ny kontroll etter brudd?, Hvordan skiller man mellom konflikt og vold i foreldresaker?, Hvem beskytter mor når hun forsøker å beskytte barnet?, Hva er barnevernets ansvar i voldssaker?, Hvordan vurderes barnets trygghet etter samlivsbrudd med vold?, Kan samvær skade barnet hvis det er frykt involvert?, Hva er alternativet til samvær ved vold?, Hvorfor får ikke alle voldssaker rettslig gjennomslag?, Hvordan skal domstolen tolke historikk med psykisk vold?, Er det riktig å kreve samarbeid mellom tidligere voldsutsatte?, Hva er rettssikkerheten til barn i voldssaker?, Hvordan påvirkes barnefordeling av vold i hjemmet?, Hva kan mødre gjøre når de blir presset fra begge kanter?
Når rettssystemet splitter seg: Mødre i kryssilden mellom barnevern og domstol
I møtet mellom lovverk og virkelighet skjer det av og til noe som ikke fanges opp i lovparagrafene. Noe...
Read More
Hva skjer når vold i nære relasjoner blir tolket som foreldrekonflikt?, Hvordan håndterer barnevernet vold i foreldretvister?, Hva betyr det at vold usynliggjøres i barnefordelingssaker?, Kan barn bli utsatt for vold etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker psykisk vold barn i høykonfliktfamilier?, Når regnes vold som relevant for foreldreskap?, Hva er forskjellen på konflikt og vold i foreldretvister?, Hvorfor bagatelliseres vold i noen barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barns rettssikkerhet i voldssaker?, Hva sier forskningen om barnevern og vold i nære relasjoner?, Hvordan oppleves foreldrekonflikt når en part har vært voldelig?, Kan en voldsutøver få delt omsorg?, Hvordan påvirkes barn av skjult vold?, Hva betyr maktasymmetri i foreldretvister?, Hva kan barnevernet gjøre for å beskytte barn mot vold?, Hvordan avsløres manipulasjon i barnefordelingssaker?, Hva er et høykonfliktforhold og når blir det farlig?, Hvordan tolkes dokumentert vold i rettssystemet?, Hvordan påvirker vold i familien barnets psyke?, Hvor går grensen mellom konflikt og trussel?, Hva er kontroll og psykisk vold i foreldreskap?, Hvordan vurderes fare for gjentakelse av vold?, Hva skjer når den voldsutsatte ikke blir trodd?, Hvordan håndteres beskyldninger om vold i retten?, Hva er risikoen ved å overse vold i foreldretvister?, Hva bør foreldre vite om barns rettigheter ved vold?, Kan voldsutsatte kvinner nektes fullt foreldreansvar?, Hvordan oppdage emosjonell vold i foreldrerollen?, Hva skjer med barn som må ha samvær med voldelig forelder?, Hvorfor blir ikke all vold anerkjent i barnefordelingssaker?, Hva er usynlig vold og hvordan rammer det barn?, Hvordan jobber barnevernet med vold bak fasaden?, Hvilke rettigheter har barn i voldspregede samlivsbrudd?, Hva sier lovverket om vold og barnefordeling?, Hvordan kan vold i hjemmet påvirke barnefaglige vurderinger?, Hva slags hjelp finnes for barn utsatt for vold?, Hva gjør man når vold blir ignorert som del av konflikt?, Hvordan kartlegge vold i foreldreansvarssaker?, Kan rettsapparatet feiltolke voldsproblematikk?, Hvordan beskytte barnet i saker med påstått vold?, Hva kan fagpersoner gjøre ved mistanke om skjult vold?, Hvem avgjør om noe er konflikt eller vold?, Hvordan påvirker samværsordninger barn ved tidligere vold?, Er det trygt med samvær etter vold?, Hvilke faresignaler ser man hos barn etter vold i hjemmet?, Hvordan påvirker tidligere vold foreldresamarbeid?, Hva sier Anja Bredals forskning om vold og foreldrekonflikt?, Hva er barnets beste i saker med voldshistorikk?, Hvordan påvirker vold barns relasjon til begge foreldre?, Hva skjer når vold ikke tas på alvor i hjelpeapparatet?
Når vold kamufleres som konflikt: Et svik mot barnas rettssikkerhet
Når foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med...
Read More
Hvordan påvirker foreldrekonflikt barn?, Hva gjør krangling mellom foreldre med barnas psykiske helse?, Kan barn ta skade av foreldre som ofte krangler?, Hvordan oppfatter barn stemninger i hjemmet?, Hva skjer når barn vokser opp med konflikter?, Hvor mye forstår barn av foreldrenes uenigheter?, Hvordan kan foreldre skjerme barn fra konflikt?, Er det farlig for barn å høre foreldrene krangle?, Hvordan skaper man trygghet for barn i konfliktfylte hjem?, Hva er konsekvensene av langvarige konflikter for barn?, Kan barn få angst av foreldres krangler?, Hvordan kan barn reagere på utrygghet i hjemmet?, Hva gjør man når barnet blir stille under konflikt?, Hvordan kan man snakke med barn om konflikter?, Hvilke tegn viser barn som er påvirket av konflikt?, Hvordan gjenopprette trygghet etter konflikt?, Hva lærer barn av hvordan foreldre løser konflikter?, Hvordan påvirkes barns skoleprestasjoner av hjemmeforhold?, Hva er emosjonell trygghet for barn?, Hvordan kan foreldre støtte barn etter en krangel?, Hvordan håndtere skyldfølelse hos barn i konfliktfylte hjem?, Når bør man søke hjelp for barns psykiske helse?, Hvordan påvirkes barns selvfølelse av foreldrekonflikter?, Kan barn få psykiske problemer av stress hjemme?, Hvordan forebygge skadevirkninger av foreldrekonflikter?, Hvordan snakker man med barn om følelser knyttet til konflikt?, Hva bør foreldre unngå foran barna?, Hvordan vet man om barn har det vanskelig hjemme?, Hva kan barnehage og skole gjøre ved mistanke om utrygghet hjemme?, Hvordan påvirker familiedynamikk barns utvikling?, Hva er forskjellen på sunn uenighet og skadelig konflikt?, Hvor tidlig merker barn foreldres spenninger?, Hvordan påvirker stille konflikter barn?, Er det bedre å holde ting skjult for barna?, Hvordan gjenopprette barnets tillit etter krangel?, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre?, Hvordan påvirkes søskenforhold av konflikt i hjemmet?, Kan barn ta på seg ansvar for foreldrenes problemer?, Hvor viktig er stabilitet for barns psykiske helse?, Hvilke grep kan foreldre ta for å minske skade på barna?, Hvordan kan konfliktforebygging hjelpe barns trivsel?, Hva sier forskning om barn og foreldrekrangler?, Hvordan kan foreldre være trygge voksne i krevende situasjoner?, Når blir konflikt mellom foreldre skadelig for barn?, Kan barn utvikle traumer av hjemmekonflikt?, Hvordan beskytte barn i vanskelige familiesituasjoner?, Hva er god foreldreatferd i konfliktfylte situasjoner?, Hvordan bygge opp igjen et trygt hjem for barn?, Hvordan påvirker foreldres forhold barnets syn på relasjoner?, Hva bør man gjøre når barnet trekker seg unna?, Hvilken støtte finnes for familier med mye konflikt?
Når konflikten mellom foreldre setter spor hos barna
Barn vokser opp i ulike hjem, med forskjellige rammer og forhold. Ikke alle bærer preg av alvorlige problemer,...
Read More
Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn?, Hva sier forskning om barns trivsel etter skilsmisse?, Hvilken betydning har bostedsordning for barns velvære?, Hva er barns rettigheter i barnefordelingssaker?, Hvordan håndterer barn foreldres samlivsbrudd?, Hva er fordelene med delt bosted for barn?, Hvordan påvirker høy konflikt mellom foreldre barns psykiske helse?, Hva sier barn om sine erfaringer med bostedsordninger?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået etter skilsmisse?, Hva er de vanligste utfordringene for barn i konfliktfylte skilsmisser?, Hvordan kan barn få mer innflytelse i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen på delt bosted og fast bosted?, Hvordan sikrer familievernet at barn blir hørt?, Hvordan reagerer barn på foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av å vokse opp med høyintensiv konflikt mellom foreldre?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker vold i hjemmet barns trygghet?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barn gjennom skilsmisse?, Hvordan velges den beste bostedsordningen for barn?, Hva er barns erfaringer med familievernkontorene?, Hvordan kan barnefordelingssaker løses utenfor retten?, Hva er de viktigste faktorene for barns trivsel etter samlivsbrudd?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos en av foreldrene?, Hva er lojalitetskonflikt hos barn ved skilsmisse?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre om barneoppdragelse etter brudd?, Hvorfor er det viktig å inkludere barn i samtaler om bosted?, Hva er barnas opplevelse av foreldres samværsordninger?, Hvordan kan familievernkontor hjelpe i konfliktsaker?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldrenes relasjon barnets psykiske helse?, Hva er utfordringene med samvær i konfliktfylte familier?, Hvordan kan barn få en trygg overgang etter foreldres samlivsbrudd?, Hva gjør barn mest fornøyde med sin bostedsordning?, Hvordan påvirker barnefordeling barns emosjonelle utvikling?, Hva er de vanligste reaksjonene hos barn i foreldrekonflikter?, Hvordan kan vold i familien påvirke barnefordelingssaker?, Hva sier barn om foreldres nye partnere etter skilsmisse?, Hvordan kan barn takle endringer i bosted etter foreldres brudd?, Hva er barnas behov i langvarige foreldrekonflikter?, Hvordan vurderes barnets beste i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom rettslig og utenrettslig mekling i barnefordeling?, Hvordan sikres barnets stemme i foreldretvister?, Hvordan kan foreldre skape stabilitet for barn etter skilsmisse?, Hva er de viktigste funnene i forskningen om barn og skilsmisse?, Hvordan påvirker samværsordninger barnas tilknytning til foreldrene?, Hva sier rapporten om barns psykiske helse etter skilsmisse?, Hvordan kan barnevernet bistå barn i konfliktfylte familier?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted for barn?, Hvordan kan samfunnet bedre støtte barn i foreldrekonflikter?
Rapport belyser barns perspektiv på foreldrekonflikter og bostedsordninger
Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert...
Read More

Barneloven § 82 – Jurisdiksjon i foreldretvister

Barneloven § 82 - Jurisdiksjon i foreldretvister

Endringer i barneloven § 82 var nødvendig for å ratifisere Haagkonvensjonen 1996. Haagkonvensjonen 1996 fastsetter at avgjørelser etter konvensjonen skal treffes der barnet har vanlig bosted. Dette innebærer at jurisdiksjonsgrunnlagene i § 82 tidligere første ledd bokstavene a (saksøkte er bosatt) og c (spørsmål om foreldreansvar, bosted og samvær er tidligere avgjort i Norge) må utgå for saker etter konvensjonen, og at saksøktes opphold må utgå tilsvarende som jurisdiksjonsgrunnlag i annet ledd. For å styrke barneperspektivet i lovgivningen og for å forenkle reglene om jurisdiksjon, er endringen gjort gjeldende også for saker utenfor konvensjonen.

Barneloven § 82 regulerer norske myndigheters jurisdiksjon til å avgjøre foreldretvister med tilknytning til andre land. Overskriften er endret for å tydeliggjøre dette. Begrepet «doms- eller styresmakt» i overskriften tas ut, idet dette refererer til de organer som har kompetanse til å behandle foreldretvister. Endringen i overskriften innebærer at overskriften blir mer dekkende for bestemmelsens innhold, ved at også flytting med barnet ut av landet og fast bosted medtas.

Hovedregelen om jurisdiksjon følger av første ledd der vilkåret er at barnet «har vanleg bustad». Det vises til merknader til lov om Haagkonvensjonen 1996 § 8. Første ledd må ses i sammenheng med tredje ledd som gjelder konvensjoner som Norge er bundet av på dette området. Se for øvrig merknader til barneloven § 42 a om varsel ved flytting ut av landet.

Det er bare domstolen som har kompetanse til å avgjøre foreldretvister om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted eller samvær, og dette tydeliggjøres gjennom endringen i første ledd første punktum. Fylkesmannens kompetanse er begrenset til tilfeller etter barneloven § 55, og krever enighet mellom foreldre, og reguleres i første ledd annet punktum. Fylkesmannen har jurisdiksjon til å behandle saker med tilknytning til andre stater – på linje med domstolen – men bare dersom vilkår i barneloven § 55 er oppfylt.

Adgang til å treffe midlertidige avgjørelser i Norge reguleres i annet ledd. Det kan fattes midlertidig avgjørelse når barnet har opphold i Norge. Saksøktes opphold er tatt ut av bestemmelsen, og er ikke lenger et jurisdiksjonsgrunnlag. Annet ledd må ses i sammenheng med tredje ledd som gjelder konvensjoner som Norge er bundet av på dette området.

tredje ledd fastsettes at første og annet ledd ikke gjelder dersom annet følger av «overeinskomst med annan stat». Dette gjelder konvensjoner som Norge er bundet av, når det gjelder jurisdiksjon i saker om foreldreansvar eller tilsvarende myndighetsforhold, flytting med barnet ut av landet, fast bosted eller samvær, og som utfyller og eventuelt går foran bestemmelsene i barneloven § 82 første og annet ledd. Bestemmelsen i tredje ledd rommer også eventuelle fremtidige konvensjoner på dette området. Aktuelle konvensjoner er Nordisk familierettslig konvensjon og Haagkonvensjonen 1996.

For øvrig inneholder Haagkonvensjonen 1996 regler om og prosedyrer for overføring av jurisdiksjon. Se nærmere om dette i merknaden til lov om Haagkonvensjonen 1996 § 5.

  1. https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/avgjorelser/hoyesterett/2022/april/hr-2022-847-a/ Dette er en link til Høyesteretts avgjørelse i HR-2022-847-A, som ble nevnt tidligere og som omhandler jurisdiksjonsspørsmålet i forhold til barneloven § 82 når barnets vanlige bosted flyttes til utlandet.
  2. Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 om sivile aspekter av internasjonale barnebortføringer:

    https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ud/haa/haag-konvensjonen_av_25.oktober_1980.pdf

En tidligere klient skrev en anmeldelse om Familierett

norges beste advokat

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

Vil du lese de andre anmeldelsene kan du gå til: Advokat Christian Wulff Hansen ✅ | Advokatguiden

Ønsker du bistand i din sak etter barneloven kan du bl.a. ringe på 751 75 800

 

Hva skjer hvis vi blir sammen igjen etter at saken er tatt inn for retten?

Hva skjer hvis vi blir sammen igjen etter at saken er tatt inn for retten? Noen er rask med å bringe en sak om fast bosted eller samvær inn for retten etter et samlivsbrudd. kanskje er det følelser som ikke har lagt seg eller kanskje feiltolket man en bekymring. Uansett skjer det en gang i blant (ikke ofte) at en klient gir tilbakemelding om at de skal prøve forholdet igjen etter at stevning er sendt til tingretten.

Hva som skjer avhenger av partene og hvor langt saken har kommet. Dessuten skiller konsekvensene seg ikke nevneverdig fra andre grunner til å stoppe en sak.

Den som har anlagt saken kan alltid trekke en sak. Det vil si at det sendes et prosesskriv hvor saken trekkes. Om annet ikke er enighet om risikerer denne å få en saksomkostningsavgjørelse imot seg. Trekkes saken før tilsvar er inngitt kan det være at det ikke er opparbeidet kostnader på den andre siden. En annen sak er at det kanskje ikke er nøye  hvordan kostnadene fordeles dersom man prøver forholdet på nytt og da kanskje har felles økonomi. En annen mulighet er å forlike saken ved at man innleverer et felles prosesskriv om at saken er forlikt og at den trekkes. Da vanligvis med at man dekker sine egne omkostninger. Det som uansett er felles er at dersom en sak er brakt inn for retten så må det en prosesshandling til for å føre saken ut av retten igjen.

Nasjonal veileder-schmeileder

 

planleggingsmøte tingretten barneloven

Nasjonal veileder for behandling av foreldretvister (pdf)

på tross av at mange av dommerne rundt i landet har vært på kurs/seminar hvor den utarbeidede veilederen for behandling av saker etter barneloven kapittel 5-7 har vært tema, så er mange av kjørereglene man foreslår at domstolene skal følge for en mest mulig likeartet behandling for det rettssøkende publikum ikke implementert.

Dette gjelder flere av de saksbehandlingsregler som tematiseres og selv fra kursholders egen domstol har flere av kjørereglene ikke fått fotfeste.

Ett eksempel er planmøte-agendaen. I veilederen er det laget et forslag som hensyntar de spesielle problemstillinger som reises i saker etter barneloven. Fortsatt benytter mange domstoler, inkludert Oslo tingrett som den største, seg av den gamle og upassende malen som favner all sivilrett.

Planmøteagendaen som er utviklet til å passe slike saker i veilederen ser slik ut:

I planmøtet ønsker retten å få avklart blant annet:

1. Om det bør gjennomføres mekling i rettsmøte

2. Hvor mange timer som har vært meklet på familievernkontoret og om barna har vært hørt der

3. Om det skal holdes rettsmøter under saksforberedelsen

4. Om det er spesielle forhold ved saken som skal belyses, for eksempel ved innhenting av dokumentasjon fra barneverntjeneste, politi eller lignende. Høyt/langvarig konfliktnivå, ev. tidl. saker om samme tema, rus eller psykiatri, vold/overgrep, ulikt styrkeforhold, særlig behov hos barn, særlig behov pga. fremmed kultur, behov for tilsyn politianmeldelse, barnevernssak, utlendingssak eller annet

5. Om det er knytningspunkter til sak etter barnevernloven, straffesak, sak etter utlendingsloven som bør hensyntas/samordnes

6. Partenes syn på når og på hvilken måte barnet bør høres

7. Om det skal oppnevnes sakkyndig etter § 61 første ledd nummer 1 eller 3, om den sakkyndige bør ha særlig kompetanse på noe område, og om den sakkyndige og/eller dommer bør gjennomføre samtaler med partene og/eller barnet forut for rettsmøte

8. Om det er behov for tolk til rettsmøter

9. Om det kan ha noe for seg å vise partene tilbake til mekling med henvisning fra retten, barneloven § 61 nr. 2, oppnevne representant for barnet, barneloven § 61 nr. 5, innhente uttalelse fra barneverntjeneste/sosialtjeneste, barneloven § 61 nr. 6, innhente uttalelse/dokumentasjon fra andre, få fritak fra taushetsplikt

10. Hastesak, spørsmål om midlertidig avgjørelse

11. Andre forhold av betydning for saksforberedelsen

Den andre modellen som har rådet en stund og som mange fortsatt klamrer seg til er et direkte utdrag av tvisteloven § 9-4:

Tvisteloven § 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.

(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter
a) om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,
b) om saken bør behandles etter særlige regler,
c) om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,
d) om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,
e) om behandlingen av saken bør deles opp,
f) gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,
g) om sluttinnlegg skal inngis,
h) berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,
i) om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og
j) andre forhold av betydning for saksforberedelsen.

(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

 

Problemet med tvistelovens modell er at den ikke tar hensyn til den spesielle behandlingen som barnefordelingssaker/foreldretvistsaker er har som utgangspunkt etter Barneloven § 61, første ledd, nr. 1. Altså dette med Konflikt og forsoning og de møter som følger denne modellen. KOF-modellen gjør at man kan svare ja på bokstav a) og c) alltid. Det vil aldri være ja på b), d) og e) – samt at f) alltid blir behandlet under eller etter  KoF-møtet. Vi vet også at det alltid vil være en sakkyndig med fra starten og at det meste av planlegging rundt en hovedforhandling må utstå til man har forsøkt KoF-prosessen. Møter etter denne ikke-passende listen ender som regel opp med et spørsmål om når skal saksforberedende møte avholdes. En øvelse som ikke er nødvendig å ta i et formelt fjernmøte, men kunne lett vært gjort ved epostkorrespondanse.

Den nye modellen som fremgår av nasjonal veileder skulle vært påtvunget samtlige landets domstoler og dommere slik at man får en god, ensartet og forutsigbar planleggingsfase.

Når skal jeg kontakte advokat?

kontakteadvokatBruk av advokat er for noen naturlig mens det for andre kan virke litt skremmende. I saker som omhandler egne barn (saker om samvær, bosted og foreldreansvar etter barneloven) er det ofte et spørsmål fra henvendelsene vi får i vårt gratisvurderingstilbud (Skjema her) når det er riktig eller fornuftig å engasjere en advokat i saken.

Det varierer stort hvor i prosessen folk er når de kontakter oss. Noen vurderer skilsmisse og ønsker å vite alt om sine rettigheter før de går ut av forholdet eller før partneren forlater. Andre tar kontakt rett før de skal på mekling hos familievernkontoret. Noen har vært skilt i mange år når de tar kontakt og har en løsning som ikke fungerer, mens andre igjen ønsker at vi skal ta over en sak etter at det ikke har gått slik som forventet i de første rettsmøtene.

Som hovedregel vil vi gjøre den beste jobben dersom vi kommer inn tidlig og får være med å rådgi fra starten. Mange trår feil tidlig og bruker hele saken til å forsøke å rette opp feilene som har blitt begått. Det kan være feil bruk av instanser som politi og barnevern (vår erfaring med barnevernsaker og straffesaker setter oss i god stand til å se helheten i din sak), det kan være meldinger på telefon eller internett som hjemsøker prosessen og det kan være måten man snakker til egne barn på. Uansett hva det er så har vi 13 års erfaring med å bistå klienter i slike situasjoner og vet i det vesentlige hva man bør og ikke bør gjøre i en prosess etter barneloven. Potensialet for en positiv prosess blir større når vi får være med å velge kurs tidlig.

Det er likevel slik for mange at økonomi er viktig og selv om man tjener så mye at man ikke har krav på fri rettshjelp (over 246.000 brutto – i 2016) så er det mange som må velge når de skal engasjere advokat ut fra økonomiske hensyn. Slik jeg ser det vil det da være når man har mottatt et brev fra motparten eller motpartens advokat, rett i forkant av første mekling på familievernkontoret eller når det har inntrådt en akuttsituasjon som man selv om ta tak i umiddelbart (bostedsforelder flytter) at man bør kontakte advokat.