Svensk lovgivning og barnets rett til samvær med foreldre

Svensk lovgivning, barnets rett til samvær, föräldrabalken, socialnämnden, domstolens avgjørelse, barnets beste, risiko for overgrep, nær kontakt med foreldre, foreldrenes ansvar, beskyttelse av barn, samværsavgjørelser, lovgivning i Sverige, samarbeid om barnets velferd, foreldrekonflikt, barnets sikkerhet

I Sverige er barnets rett til samvær med en forelder det ikke bor sammen med, godt etablert i lovgivningen, spesielt i föräldrabalken kapittel 6 § 15 første ledd. Denne loven anerkjenner viktigheten av at barn opprettholder kontakt med begge foreldrene, enten gjennom direkte møter eller annen form for kommunikasjon.

Et viktig aspekt ved den svenske lovgivningen er at foreldrene har et felles ansvar for å gjennomføre barnets rett til samvær så langt det er mulig. Dette felles ansvaret legger grunnlaget for foreldrenes samarbeid om barnets beste interesser, uavhengig av deres personlige forhold.

Når det oppstår uenighet mellom foreldrene om samværet, har domstolene i Sverige myndighet til å treffe en avgjørelse i saken. Föräldrabalken kapittel 6 § 2 a understreker at barnets beste skal være det avgjørende kriteriet for enhver slik beslutning. Ved vurderingen av hva som er best for barnet, legges det særlig vekt på risikoen for overgrep, bortføring eller annen skade mot barnet eller noen i familien. Det tas også hensyn til barnets behov for en nær og god kontakt med begge foreldre.

En interessant utvikling i den svenske lovgivningen er at saker om fastsettelse av samvær kan reises ikke bare av foreldrene, men også av socialnämnden (sosialnemnda) i tilfeller der foreldrene ikke tar initiativ til å endre den bestående situasjonen. I forarbeidene til lovgivningen er det kommentert at socialnämndens mulighet til å reise sak er motivert av behovet for å beskytte barnet i situasjoner der barnet kan ha det dårlig eller risikerer å “fare illa” på grunn av for eksempel overgrep eller alvorlige misbruksproblemer hos en av foreldrene.

Socialnämndens rolle i disse sakene er signifikant fordi de har mulighet til å foreslå begrensninger eller opphør av samværet dersom det anses som nødvendig for barnets sikkerhet og velferd. Dette gir en ekstra dimensjon av beskyttelse for barnet, og er en indikasjon på det svenske rettssystemets forpliktelse til å vurdere barnets beste i alle samværssaker.

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barnets rett til samvær med begge foreldre: hva må den sakkyndige vurdere?

Barneloven §42 gir klare retningslinjer for samvær mellom foreldre og barn, selv om foreldrene ikke bor sammen. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, og den som har samvær kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet. Men hva skjer hvis barnet skal bo fast med bare én av foreldrene?

I slike tilfeller må domstolen ta stilling til om barnet skal ha samvær med den andre forelderen og eventuelt hvor mye samvær det skal være. Avgjørelsen om samvær skal baseres på flere faktorer som barnets alder, barnets mening, relasjonen mellom barn og forelderen, forelderens fungering under samvær og best mulig samlet foreldrekontakt. Men også reiseavstand mellom foreldre og barnets tilknytning til nærmiljø hos begge foreldrene kan ha betydning. Samværene må ikke påvirke barnets behov for stabilitet, og hensynet til barnet ellers, som for eksempel behovet for å opprettholde kontakt med venner og å kunne følge opp fritidsaktiviteter mens det er hos samværsforelder.

Domstolen kan også bestemme at samvær skal skje på bestemte vilkår, som at samvær skal skje under tilsyn av en person barnet har tillit til. Domstolen kan også bestemme andre typer vilkår, enn vilkår direkte knyttet til praktiske forhold ved gjennomføring av samværet, som vilkår for å styrke foreldrefunksjoner og foreldresamarbeid. Eksempler på dette kan være behandling for rusavhengighet eller psykisk helse, eller et kurs i sinnemestring.

I saker der det er uenighet om samvær, kan en sakkyndig person bli involvert. Den sakkyndige kan undersøke samværsforelderens omsorgs- og samværskompetanse samt relevante aspekter knyttet til barnets ønsker og behov. Det er viktig å vurdere hvordan barnet reagerer på samvær, hvor lenge de varer og hva de kan skyldes, hvordan eventuelle reaksjoner kan avhjelpes, samt hvordan overgangen fra bosteds- til samværsforelder skal foregå.

I noen tilfeller kan domstolen også bestemme at samvær skal skje under tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson. Dette kan være aktuelt hvis det er mistanke om at samværsforelderen kan utgjøre en risiko for barnet, eller hvis det er konflikt mellom foreldrene som kan påvirke samværet på en negativ måte.