Særlige hensyn ved samvær med barn under 1 år

samvær med barn, barn under 1 år, barnets beste, foreldreansvar, små barn, foreldresamarbeid, samværsordning, regelmessig kontakt, trygghet for barn, omsorgsperson, tilrettelegging for samvær, tilpasning for barn, vellykket samvær, barnets utvikling, samværsguide, foreldreveiledning, samværstips, barnets trivsel, samarbeid mellom foreldre, profesjonell veiledning, barnets behov, barns trygghet, barnets følelser, barns utviklingsutfordringer, foreldres rolle, omsorg for små barn, kommunikasjon mellom foreldre, familierådgivning, tidlig barndom, foreldreomsorg, omsorg og kontakt.

Å ivareta barnets beste er alltid en prioritet når det kommer til foreldreansvar og samvær etter samlivsbrudd. Dette blir spesielt utfordrende når det gjelder barn som er under ett år gamle. Små barn har unike behov og utviklingsutfordringer, og det er viktig å ta særlige hensyn når man planlegger samvær i denne aldersgruppen.

Barnets alder og utvikling

De første månedene av et barns liv er avgjørende for deres fysiske og emosjonelle utvikling. Barn i denne alderen er spesielt avhengige av nære bånd og kontinuitet. Når foreldre ikke bor sammen, krever samvær med barn under ett år ekstra forsiktighet og forståelse.

Regelmessig og hyppig kontakt

For barn under 1 år er regelmessig og hyppig kontakt med begge foreldre viktig. Dette bidrar til å bygge sterke bånd mellom barnet og begge foreldrene. Hyppige kortvarige samvær, gjerne flere ganger i uken, kan være en god start. Dette gir barnet muligheten til å bli kjent med begge foreldrene uten for lange fravær som kan være forvirrende eller stressende.

Tilrettelegging for trygghet

Barnets trygghet er av største betydning. Under samvær med små barn er det viktig å tilrettelegge for en trygg og kjent atmosfære. Dette kan inkludere samvær i barnets eget hjem eller en kjent omgivelse, der foreldre deltar i daglige rutiner som mating, stell og legging. Dette bidrar til at barnet føler seg komfortabelt og trygt.

Samvær med omsorgsperson tilgjengelig

I de tidlige månedene av et barns liv er samvær med omsorgspersonen som barnet er mest knyttet til, avgjørende. Å ha denne omsorgspersonen tilgjengelig under samvær kan bidra til å skape en følelse av sikkerhet for barnet. Dette kan inkludere at omsorgspersonen er i nærheten under samvær eller deltar aktivt i samværet.

Tilstrekkelig tid for tilpasning

Det er viktig å forstå at små barn kan trenge tid for å tilpasse seg nye situasjoner og mennesker. Noen barn kan reagere med uro eller klamring i begynnelsen av samværet. Dette er vanlig og bør ikke tolkes som negativt. Å gi barnet tid til å tilpasse seg er viktig for deres trivsel.

Samarbeid mellom foreldrene

For å sikre en vellykket samværsordning for barn under 1 år, er det essensielt at foreldrene samarbeider godt. Kommunikasjon, fleksibilitet og forståelse er nøkkelord. Foreldrene bør være enige om hvordan samværet skal organiseres og være åpne for justeringer når barnets behov endres.

Intuitive omsorgsferdigheter: Hva det innebærer og hvorfor det er viktig?

barnekonvensjon, barns rettigheter, internasjonale konvensjoner, barns velferd, norsk lov, barnerettigheter, FNs barnekonvensjon, ratifisering, barneoppdragelse, barns beskyttelse, barneomsorg, rettigheter for barn, inkorporering, barns deltakelse, internasjonalt samarbeid, barnefamilier, barns harmoniske utvikling, barneplikter, barnekonvensjonens betydning, barnevennlige samfunn, barnekonvensjonens historie, barnekonvensjonens implementering, barnekonvensjon og kultur, sosiale fremskritt, barnekonvensjon i praksis, barn i nødssituasjoner, barnerettighetsbrudd, barns likeverdighet, barn og internasjonale rettigheter, barns rolle i samfunnet, barnekonvensjonens prinsipper

Intuitive omsorgsferdigheter refererer til evnen til å respondere på barnets behov på en sensitiv, empatisk og tilstedeværende måte. Dette innebærer å kunne lese og forstå barnets kroppsspråk, signaler og behov, og å kunne tilpasse sin egen respons deretter. Intuitive omsorgsferdigheter er avgjørende for å etablere en trygg og stabil relasjon mellom foreldre og barn.

Observasjon i naturlige miljøer er en viktig metode for å vurdere foreldres intuitive omsorgsferdigheter. Dette forutsetter imidlertid at observatøren har blitt noe kjent med barnet og foreldrene, og at observasjonene går over flere timer og dager. Under slike observasjoner kan man se hvordan foreldre/pårørende ivaretar barnets spontane og varierende behov, og hvordan de tilpasser seg situasjonen på en sensitiv og empatisk måte.

Å utvikle intuitive omsorgsferdigheter er viktig av flere grunner. For det første bidrar det til å etablere en trygg og stabil relasjon mellom foreldre og barn, noe som igjen kan påvirke barnets utvikling positivt. For det andre kan det bidra til å forebygge og behandle psykiske problemer hos barn, da en god relasjon mellom foreldre og barn kan fungere som en beskyttelsesfaktor mot slike problemer.

Det er imidlertid viktig å påpeke at intuitive omsorgsferdigheter ikke er medfødte eller ensbetydende med at man er en god forelder. Det er noe som kan utvikles og styrkes gjennom erfaring, kunnskap og bevissthet. Forskning har vist at foreldre som har blitt undervist i og bevisstgjort på sine intuitive omsorgsferdigheter, har hatt positive effekter på barnets utvikling.

For å utvikle intuitive omsorgsferdigheter er det viktig å være tilstede og oppmerksom i situasjonen, og å prøve å se situasjonen fra barnets perspektiv. Det innebærer også å ha en åpen og positiv holdning til barnets spontanitet og behov, og å være villig til å tilpasse seg situasjonen. Å ha kunnskap om barnets utvikling og behov kan også bidra til å styrke de intuitive omsorgsferdighetene.

I sum er intuitive omsorgsferdigheter avgjørende for å etablere en trygg og stabil relasjon mellom foreldre og barn. Det kan utvikles og styrkes gjennom erfaring, kunnskap og bevissthet, og er noe som kan ha positive effekter på barnets utvikling. Observasjon i naturlige miljøer kan være en viktig metode for å vurdere foreldres intuitive omsorgsferdigheter.

Her er noen kilder til informasjon:

Ja, selvfølgelig! Her er noen kilder og referanser som støtter opp om informasjonen i blogginnlegget om intuitive omsorgsferdigheter:

  1. Schore, A. N. (2001). Effects of a secure attachment relationship on right brain development, affect regulation, and infant mental health. Infant Mental Health Journal, 22(1-2), 7-66.
  2. Bowlby, J. (1988). A secure base: Parent-child attachment and healthy human development. Basic Books.
  3. Belsky, J., & Fearon, R. M. (2002). Early attachment security, subsequent maternal sensitivity, and later child development: Does continuity in development depend upon continuity of caregiving? Attachment and Human Development, 4(3), 361-387.
  4. Sameroff, A. (2009). The transactional model of development: How children and contexts shape each other. American Psychological Association.
  5. Egeland, B., & Erickson, M. F. (2004). Lessons from STEEP: Linking theory, research, and practice for the well-being of infants and parents. Infant Mental Health Journal, 25(5), 452-467.

Foreldrerett

Foreldreretten

Jeg blir ofte møtt med utsagn fra klienter som sier de har eller vil ha full foreldrerett. Noen sier også at de vil ha full foreldreomsorg. Dette er begreper uten mening eller innhold som vi advokater eller det offentlige kan forholde seg til.

Barneloven opererer bare med 3 begreper:

  1. Foreldreansvar (barneloven § 30)
  2. Fast bosted (barneloven § 36 og § 37)
  3. Samvær (barneloven § 42 og § 43)

Det er greit å sette seg inn i begrepsbruken slik at man har en forståelse for hva man kan oppnå. De fleste har felles foreldreansvar og man kan ha delt fast bosted eller fast bosted hos den ene. Bostedsadresse kan man bare ha ett sted (i folkeregistret) selv om man har avtalt delt fast bosted. Noe som bl.a. får konsekvenser for skoledistrikt for enkelte.