foreldrepenger

Foreldrepenger når mor eller far er alene om omsorgen

av
Hvordan fordeles foreldrepermisjonen når en forelder er alene om omsorgen? Hva betyr det å være "alene om omsorgen" i henhold til Folketrygdloven? Hvilke situasjoner dekkes av bestemmelsen om å være alene om omsorgen? Hva skjer hvis barnet bor hos mor etter et samlivsbrudd? Kan mor ha rett til å overta den gjenværende delen av stønadsperioden? Er det mulig for foreldre å avtale en annen fordeling av permisjonen etter et samlivsbrudd? Hvordan kan far beholde fedrekvoten/foreldrepenger etter samlivsbruddet? Hva kreves for at avtalen om foreldrepermisjon etter samlivsbruddet skal være gyldig? Hvordan påvirker det barnets omsorg? Hva skjer hvis barnet bor halve tiden hos far og halve tiden hos mor? Hvordan avgjøres det hvem som er "alene om omsorgen for barnet"? Hvordan kan en forelder søke om å overta den gjenværende stønadsperioden? Hvilke kriterier vurderer trygdemyndighetene når de tar stilling til om en forelder er alene om omsorgen? Hvordan kan avtaler mellom foreldrene påvirke beslutningen? Hvilken betydning har faktiske forhold i vurderingen av omsorgssituasjonen? Hva innebærer det at en forelder har den faktiske omsorgen for barnet? Hvilken rolle spiller domstolsavgjørelser i denne sammenhengen? Hvordan kan fylkesmannens avgjørelser påvirke søknadsprosessen? Hvordan kan foreldre sikre at stønadsperioden blir rettferdig fordelt? Hva er viktig for foreldre å vite om sine rettigheter når det gjelder foreldrepermisjon? Hvordan kan kommunikasjon og samarbeid mellom foreldrene bidra til å sikre en rettferdig fordeling av permisjonen? Hvordan kan foreldre best ivareta barnets behov i denne prosessen? Hvordan kan kunnskap om lovens bestemmelser hjelpe foreldre i en omsorgssituasjon? Hvordan kan foreldre best navigere gjennom søknadsprosessen for foreldrepermisjon? Hvordan kan en forelder forberede seg på å søke om å overta den gjenværende stønadsperioden? Hvordan kan foreldre best bevise sin omsorgssituasjon for trygdemyndighetene? Hvordan kan en advokat hjelpe foreldre med å forstå deres rettigheter og plikter i forbindelse med foreldrepermisjon? Hvordan kan en forelder håndtere en uenighet om fordeling av foreldrepermisjonen? Hvordan kan foreldre best planlegge for fremtidige endringer i omsorgssituasjonen? Hvordan kan en forelder sikre at deres rettigheter blir ivaretatt i en omsorgsfordelingsavtale? Hvordan kan en forelder håndtere vanskelige situasjoner som kan oppstå under søknadsprosessen? Hvordan kan foreldre best samarbeide for å finne den beste løsningen for barnet? Hvordan kan en forelder sikre at barnets beste blir vurdert i forbindelse med foreldrepermisjonen? Hvordan kan foreldre best forberede seg på endringer i lovgivningen om foreldrepermisjon? Hvordan kan en forelder få informasjon om sine rettigheter og plikter i forhold til foreldrepermisjon? Hvordan kan en forelder be om juridisk rådgivning i forbindelse med foreldrepermisjonen? Hvordan kan foreldre best kommunisere med Nav under søknadsprosessen? Hvordan kan en forelder håndtere avslag på søknaden om å overta den gjenværende stønadsperioden? Hvordan kan foreldre best ivareta barnets behov under søknadsprosessen? Hvordan kan en forelder overklage en avgjørelse fra trygdemyndighetene? Hvordan kan foreldre best forberede seg på en eventuell rettssak om foreldrepermisjon?

Når en av foreldrene står alene om omsorgen for barnet, trer Folketrygdloven § 14-15 i kraft for å regulere fordelingen av foreldrepermisjonen. Denne bestemmelsen er avgjørende for å sikre rettferdighet og omsorgsbehov for barnet i slike situasjoner. Det er viktig å forstå rekkevidden av denne loven og hvordan den påvirker familier i ulike scenarioer.

Begrepet “alene om omsorgen” bør ikke misforstås som kun en fysisk separasjon mellom foreldrene. Det kan også gjelde tilfeller der foreldrene ikke bor sammen, eller hvis en av foreldrene er død. Videre inkluderer det også tilfeller der mor eller far er enslig adoptant, noe som viser bredden av situasjonene som dekkes av loven.

En av de vanligste situasjonene der denne bestemmelsen blir relevant, er etter et samlivsbrudd. Når barnet bor hos mor, selv om far har samværsrett, blir mor ansett som alene om omsorgen for barnet i lovens forstand. Dette betyr at hun har rett til å overta den gjenværende delen av stønadsperioden ifølge Folketrygdloven.

Det er imidlertid viktig å merke seg at foreldrene har muligheten til å avtale en annen fordeling av permisjonen etter samlivsbruddet. For eksempel kan de avtale at far beholder fedrekvoten eller foreldrepenger, forutsatt at han faktisk har omsorgen for barnet i den relevante perioden. Denne avtalemuligheten, selv om den ikke er direkte nevnt i loven, er viktig for å gi fleksibilitet og ta hensyn til familiens individuelle behov.

I tilfeller der barnet bor like mye hos begge foreldrene, anses ingen av dem å være alene om omsorgen. I slike tilfeller kommer ikke § 14-15 til anvendelse, og foreldrepermisjonen fordeles på en annen måte.

For den som er alene om omsorgen og ønsker å overta den gjenværende stønadsperioden, kreves det en søknad til Nav. Trygdemyndighetene vil vurdere om en av foreldrene er alene om omsorgen ved å se på avtaler mellom foreldrene, faktiske forhold og eventuelle avgjørelser fra domstoler eller fylkesmenn.

Det er derfor viktig for foreldre i slike situasjoner å være klar over sine rettigheter og muligheter når det gjelder foreldrepermisjon. Kommunikasjon og samarbeid mellom foreldrene, sammen med en forståelse av lovens bestemmelser, kan bidra til å sikre en rettferdig og omsorgsfull fordeling av permisjonen til det beste for barnet.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Om “vanlig samvær” i barneloven

av
Om "vanlig samvær" i barneloven

Barneloven i Norge gir foreldre anledning til å avtale samværsrett på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dette kan gjøres i samarbeid med hverandre eller ved at domstolen fatter en avgjørelse. Når foreldrene avtaler samvær skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet omsynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene. Dersom partene velger å avtale eller fastsette en “vanlig samværsrett” gir dette rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jul-, vinter- og påskeferie.

Det er viktig å påpeke at denne definisjonen av vanlig samvær kun er en definisjon, og at mange velger å avtale noe annet enn dette. Videre vil domstolene som regel skreddersy et samværsopplegg basert på barnets behov og foreldrenes situasjon, og vil derfor ikke alltid følge denne definisjonen.

Mens barneloven gir foreldre stor frihet til å avtale samvær, er det viktig å huske på at denne avtalen skal være til barnets beste. Foreldrene skal altså ikke avtale et samvær som går på bekostning av barnets behov og interesser. Dersom partene ikke klarer å avtale samvær på en tilfredsstillende måte, kan domstolen bistå med å fastsette et samværsopplegg som tar hensyn til barnets behov.

Barneloven fastsetter ingen minstesamvær eller garantert samvær. Dette betyr at det ikke finnes noen lovpålagt rett til samvær mellom foreldre og barn. Samvær skal avtales ut fra hva som er best for barnet, og det er ingen selvfølgelig rettighet for en forelder å få samvær. Dersom det er forhold som tilsier at samvær vil være skadelig for barnet, kan domstolen avslå en forelders krav om samvær.

Samvær er ofte en av de mest utfordrende delene av en barnefordelingssak. Foreldre kan ha ulike oppfatninger om hva som er best for barnet, og det kan være følelser knyttet til saken som gjør det vanskelig å komme til enighet. Det kan også være praktiske utfordringer, som for eksempel avstand mellom foreldrene, som påvirker samværsordningen. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om samvær, kan det derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat eller mekler som kan bistå med å finne en løsning som tar hensyn til både foreldrenes og barnets behov.

Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen) – Prop. 168 L (2016–2017)

av

“I proposisjonen foreslår departementet endringer i foreldrepengeregelverket. Endringene vil legge til rette for nye IKT-systemer i Arbeids- og velferdsetaten. Endringene vil også gjøre regelverket enklere å forstå for brukerne og mindre komplisert å forvalte for etaten.”

Les prop. 168 L (2016-2017)

Hva er formålet med barnetrygden?

av

6Barnetrygdloven har en fomålsparagraf, § 1 hvor det fremgår at formålet med barnetrygd er

Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn.

Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barnetrygd, jf. § 9, skal bidra til å dekke merutgifter en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning.