Når kontakten har vært avbrutt: Veien til gjenforening med barnet ditt

selvfølelse, barneoppdragelse, familieforhold, foreldrekonflikt, samværsrett, barnas beste, gjenopprettelse av kontakt, samværsnekt, foreldrerett, tillit, kommunikasjon, barnets perspektiv, følelsesmessig utfordring, tålmodighet, respekt, gjenforening, gradvis samvær, forutsigbarhet, stabilitet, rammer og rutiner, positiv holdning, splittet lojalitet, åpen kommunikasjon, samarbeid, konfliktløsning, inkludering av barnet, juridisk veiledning, profesjonell hjelp, barn-forelder-forhold, omsorgsordning

Når kontakten mellom et barn og en forelder blir avbrutt på grunn av samværsnekt fra den andre forelderen, kan det være en følelsesmessig utfordring både for barnet og den fraværende forelderen. Situasjonen krever tålmodighet, respekt og åpen kommunikasjon for å gjenoppbygge tillit og skape en positiv gjenforening.

Det første steget er å forstå barnets perspektiv og anerkjenne deres følelser. Barnet trenger rom til å uttrykke seg og må bli lyttet til uten dom eller avvisning. Å vise empati og skape en trygg atmosfære er avgjørende.

Gjenoppretting av kontakten bør skje gradvis. Start med korte og hyppige samværsmøter, og gi barnet tid til å venne seg til den fraværende forelderen igjen. En gradvis økning i samværstid kan være mer hensiktsmessig enn å hoppe rett inn i lange perioder med samvær.

Det er også viktig å skape forutsigbarhet og stabilitet for barnet under gjenforeningsprosessen. Klare rammer og rutiner kan bidra til å skape trygghet. Sørg for å opprettholde en positiv og respektfull holdning til den andre forelderen, slik at barnet ikke føler seg splittet eller presset til å ta parti.

Underveis i gjenforeningen er åpen og ærlig kommunikasjon avgjørende. Foreldrene må være villige til å samarbeide og løse eventuelle konflikter på en konstruktiv måte. Barnet bør også inkluderes i avgjørelser som angår deres omsorgsordning, slik at de føler seg involvert og hørt.

Husk at hver situasjon er unik, og det kan være nyttig å søke juridisk og profesjonell veiledning for å navigere gjennom denne prosessen på best mulig måte. Ved å være tålmodig, respektfull og fokusert på barnets beste, kan man bidra til å gjenoppbygge kontakten og skape et sterkt forhold mellom barnet og den fraværende forelderen.

Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

barnebidragsregler, samværshindring, barnebidrag, økonomi, barnelov, rettslig avklaring, foreldrekonflikt, bidragsvedtak, bidragsregelverk, barnets beste, barns rettigheter, samvær, NAV, Stortinget, representantforslag, NOU 2020:14, foreldre, barn, barnefordeling, familievern, barnevern, domstoler, midlertidige bidrag, bidragssatser, rettferdighet, barns rett til samvær, rettspraksis, foreldrerett, økonomisk forsørgelse, barnets velvære, rettigheter for barn

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte «Ny barnelov – Til barnets beste». Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.

Strengere reaksjoner mot samværshindring: Veien fremover

strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Det politiske vedtaket som ble gjort i Stortinget den 9. mars 2021, under behandlingen av representantforslaget Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021), har satt i gang en viktig diskusjon om samværshindring og barns rett til å opprettholde forbindelser med begge foreldrene. Vedtaket pålegger regjeringen å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, med referanse til NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste. Dette er et nødvendig skritt mot å sikre barns beste interesser og trivsel i familieforhold preget av konflikt.

Regjeringens arbeid med ny barnelov

Departementet har allerede startet arbeidet med oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov, som har som mål å modernisere lovverket som regulerer barnefordelingssaker. Planen er å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette vil gi oss muligheten til å ta hensyn til de seneste funnene og anbefalingene om samværshindring og andre relevante spørsmål som berører barns ve og vel.

Bufdirs vurdering og forslag

Som en del av dette omfattende arbeidet har Departementet engasjert Bufdir for å dykke dypere ned i problematikken rundt samværshindring. Bufdirs rapport fra september 2022 fremhever kompleksiteten av dette feltet og foreslår flere tiltak for å løse utfordringene. Blant Bufdirs forslag er samarbeidstiltak som involverer utviklingen av felles retningslinjer for samarbeid innenfor familievern, barnevern og domstoler. Videre har de anbefalt felles kompetansetiltak for fagfolk i disse sektorene. Bufdir har også utforsket muligheter for å redusere økonomiske konflikter mellom foreldre og endringer i NAVs tilnærming til saker som involverer samværshindring.

Neste skritt

Departementet er nå i prosessen med å vurdere Bufdirs anbefalinger og vil ta dem med i betraktningen når de går videre med oppfølgingen av NOU 2020:14. Det er avgjørende å finne balansen mellom å beskytte barns interesser og foreldrenes rettigheter, samtidig som man tar hensyn til den komplekse dynamikken i familielivet.

Stortinget vil bli holdt informert om den fremtidige oppfølgingen av dette viktige vedtaket. Strengere reaksjoner mot samværshindring er et nødvendig skritt for å sikre barns rettigheter og trivsel, og dette arbeidet vil fortsette med høy prioritet i årene som kommer.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Ny mekling – Veien mot en gyldig attest

mekling, gyldig meklingsattest, ny mekling, barneloven, ekteskapsloven, foreldre, meklingsprosess, konfliktløsning, samarbeid, balanse, rettferdighet, dialog, forståelse, konstruktiv, harmoni, barnets beste, meklingsmøte, begjæring om mekling, meklingsprosessen, mekler, innkalling, rettigheter, plikter, ansvar, foreldrerett, foreldrekonflikt, løsninger, barnefordeling, samarbeidsvansker, barnets trivsel, meklingsbevilling

Når foreldre har tidligere gjennomført mekling etter barneloven eller ekteskapsloven, kan det likevel være nødvendig med en ny meklingsprosess dersom det ikke foreligger en gyldig meklingsattest i henhold til forskriftens § 8.

Det kan oppstå situasjoner der tidligere meklingsattest har utløpt eller ikke lenger er gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling dersom de har behov for en gyldig attest. Dette gjelder spesielt når meklingsprosessen strekker seg utover en periode på seks måneder.

Dersom begge foreldrene har en gyldig meklingsattest, er det normalt ikke nødvendig å gjennomføre ny mekling, med mindre det foreligger en begjæring om mekling i henhold til forskriftens § 51 fjerde ledd angående flytting.

Hvis kun den ene av foreldrene har en gyldig meklingsattest, har den andre forelderen rett til å begjære mekling. Den forelderen som allerede har en gyldig attest skal inviteres og gis anledning til å delta i meklingsmøtet, men er ikke pålagt å møte i henhold til forskriftens § 6 om innkalling.

Det er viktig å merke seg at meklingsprosessen er en viktig del av å sikre en rettferdig og balansert løsning for alle parter. Gjennom mekling kan foreldrene sammen finne gode og bærekraftige løsninger for barnets beste.

Mekling er en verdifull mulighet til å oppnå enighet og forebygge konflikter. Det gir rom for dialog og forståelse, og legger grunnlaget for et godt samarbeid mellom foreldrene i fremtiden.

Ved å følge forskriftens bestemmelser og respektere meklingsprosessen, kan foreldrene sikre at de tar de nødvendige skrittene for å oppnå en gyldig meklingsattest og arbeide mot et sunt og harmonisk miljø for barnet.

Husk at meklingsprosessen kan være utfordrende, men den gir også muligheten til å finne felles løsninger som er til det beste for barnet. Vær åpen, lyttende og samarbeidsvillig, og husk at mekleren er der for å veilede og støtte dere gjennom prosessen.

Gjennom en konstruktiv meklingsprosess kan dere som foreldre ta ansvar og bidra til å skape et trygt og stabilt miljø for barnets utvikling og trivsel.

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse om samvær med tilsyn. Formålet med denne forskriften er å sikre at samværet mellom barn og foreldre kan skje på en trygg og forsvarlig måte, spesielt når det er bekymringer om barnets sikkerhet eller velvære under samvær. Her er en oversikt over hovedpunktene i forskriften:
  1. Retten skal fastsette om det skal være beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn under samvær.
  2. Retten skal gi en begrunnelse for sin avgjørelse om samvær med tilsyn i samsvar med tvisteloven § 19-6.
  3. Dersom partene inngår rettsforlik, må formålet med og begrunnelsen for tilsynet framgå av dommen.
  4. Retten skal angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert tidspunkt og varighet.
  5. Dersom tilsynet skal vare over ett år, skal dette grunngis særskilt.
  6. Før retten tar avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den innhente en uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i samsvar med § 5 første ledd og § 7 første ledd.
Retten tar alltid hensyn til barnets beste når de tar avgjørelse om samvær med tilsyn. Dette inkluderer barnets behov og foreldrenes forutsetninger. Å sørge for trygg og sikker samvær er alltid det primære målet. Samvær med tilsyn kan være en vanskelig situasjon for både foreldre og barn. Det er derfor viktig å ha en klar forståelse av forskriften og hva som kreves for å oppfylle vilkårene for samvær med tilsyn. Hvis du er usikker på noe, bør du kontakte en erfaren familieadvokat for å få råd og veiledning.

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter en skilsmisse eller separasjon. Dette skyldes hovedsakelig de uforutsigbare arbeidstidene som skiftarbeidere har, som kan gjøre det vanskelig å finne tid til å tilbringe med barna på faste tidspunkter.

En av de største utfordringene for skiftarbeidere når det kommer til samværsavtaler, er å finne tid til å være til stede for barna. Ofte jobber skiftarbeidere på tidspunkter som er utenom vanlige arbeidstider, inkludert kvelder, netter og helger. Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge samvær med barna på faste tidspunkter, og kan føre til at barna føler seg oversett eller neglisjert av forelderen.

En annen utfordring for skiftarbeidere er å få tid til å delta i barnas liv på en meningsfull måte. Dette kan inkludere å delta på skolearrangementer, sportsarrangementer eller andre aktiviteter som barna deltar i. Skiftarbeidere kan ofte være på jobb når slike aktiviteter finner sted, og dette kan føre til at de går glipp av viktige hendelser i barnas liv.

En tredje utfordring for skiftarbeidere er å finne en balanse mellom arbeid og familieliv. Mange skiftarbeidere har en tøff jobb som krever mye energi og fokus, og dette kan føre til at de føler seg utslitt når de kommer hjem fra jobb. Dette kan gjøre det vanskelig å finne energi og tid til å tilbringe med barna når de er til stede.

For å takle disse utfordringene er det viktig at skiftarbeidere tar seg tid til å planlegge samvær med barna på en måte som fungerer for alle parter. Dette kan inkludere å finne tidspunkter som passer for både skiftarbeideren og barna, og å være villig til å justere planene når det er nødvendig. Det kan også være lurt å søke hjelp fra en advokat eller en rådgiver for å få hjelp til å navigere i samværsavtalene og eventuelle juridiske spørsmål som kan oppstå.

Det er også viktig for skiftarbeidere å være til stede for barna på andre måter enn bare å tilbringe tid sammen. Dette kan inkludere å ringe eller sende tekstmeldinger når de ikke kan være til stede fysisk, og å støtte barna når de trenger det. Skiftarbeidere kan også prøve å være til stede på viktige hendelser i barnas liv, selv om det krever at de tar fri fra jobben eller justerer arbeidstidene sine.

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som skal ta avgjørelser når det kommer til barna. I Norge er det lovbestemmelser som regulerer foreldreskapet og avgjørelser knyttet til omsorg for barn, og en av disse bestemmelsene er barneloven § 37.

§ 37 regulerer hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, når begge foreldrene har sams foreldreansvar. Dette betyr at selv om begge foreldrene har rettigheter og ansvar for barnet, vil den som barnet bor fast hos ha rett til å ta viktige beslutninger som angår barnets hverdag.

Hva er «vesentlige sider av omsorgen»? Ifølge § 37 betyr dette at den som barnet bor fast hos, kan ta beslutninger som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser som påvirker barnets daglige liv.

Hva skjer når begge foreldre har sams foreldreansvar? Selv om begge foreldrene har sams foreldreansvar, vil den ene forelderen fortsatt ha rett til å ta disse avgjørelsene dersom barnet bor fast hos vedkommende. Den andre forelderen kan ikke sette seg mot disse beslutningene, med mindre det kan dokumenteres at beslutningene vil være skadelige for barnet.

Foreldrerett

Foreldreretten

Jeg blir ofte møtt med utsagn fra klienter som sier de har eller vil ha full foreldrerett. Noen sier også at de vil ha full foreldreomsorg. Dette er begreper uten mening eller innhold som vi advokater eller det offentlige kan forholde seg til.

Barneloven opererer bare med 3 begreper:

  1. Foreldreansvar (barneloven § 30)
  2. Fast bosted (barneloven § 36 og § 37)
  3. Samvær (barneloven § 42 og § 43)

Det er greit å sette seg inn i begrepsbruken slik at man har en forståelse for hva man kan oppnå. De fleste har felles foreldreansvar og man kan ha delt fast bosted eller fast bosted hos den ene. Bostedsadresse kan man bare ha ett sted (i folkeregistret) selv om man har avtalt delt fast bosted. Noe som bl.a. får konsekvenser for skoledistrikt for enkelte.