Begrepet «fast bosted» i barneloven refererer til det juridiske spørsmålet om hvor et barn skal bo fast. Selv om uttrykket «daglig omsorg» tidligere ble brukt i juridisk teori og dagligtale, har lovgivningen gjennom årene utviklet seg for å gi en mer presis og relevant terminologi. Dette er spesielt tydelig i barnelovens omtale av «fast bosted» og «delt bosted», to begreper som spiller en sentral rolle i forståelsen av foreldres og barns rettigheter og forpliktelser.
Den historiske utviklingen av begrepet «fast bosted» speiler en juridisk tilnærming som søker å klargjøre og forenkle forståelsen av hvor et barn hovedsakelig skal bo og hvem som primært skal ta seg av barnets daglige behov. Ved å overgå fra «daglig omsorg» til «fast bosted», har lovgiverne sikret en terminologi som reflekterer den reelle betydningen og omfanget av ansvaret for barnet. Denne terminologiske endringen ble først foreslått i høringsnotatet forut for Ot.prp.nr.56 (1996–1997), og har siden vært en integrert del av norsk barnerett.
«Begrepet «delt bosted» er et annet viktig element i barneretten, selv om det ikke er eksplisitt definert i loven. Det impliserer en situasjon der barnet bor fast hos begge foreldrene, deler sin tid mellom dem og at begge foreldrene tar del i viktige beslutninger om barnets liv. En slik ordning forutsetter et nært samarbeid mellom foreldrene og en felles forståelse for barnets behov og velferd.
Det interessante med begrepet «delt bosted» er at det ikke nødvendigvis er avhengig av den nøyaktige tidsfordelingen barnet tilbringer med hver forelder. Snarere er det viktigste aspektet den likeverdige involveringen av begge foreldre i barnets liv og den delte beslutningstakingen. Dette står i kontrast til situasjoner der barnet har fast bosted hos den ene forelderen, som da har hovedansvaret for å ta større avgjørelser som påvirker barnets dagligliv, som for eksempel valg av barnehage eller flytting.
