foreldrerettigheter

Forskrift om tilsyn ved samvær: § 1 virkeområde og formål

av
Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Forskrift om tilsyn ved samvær er en sentral forskrift som gir detaljerte regler for tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson fastsatt av retten etter barneloven § 43 a. Denne forskriften, som er forankret i barneloven § 43 a åttende ledd, har to hovedformål. Først og fremst er det å sikre at tilsyn ved samvær vil være til barnets beste. I tillegg er det ment for å bidra til en forsvarlig og effektiv oppnevnelse av en tilsynsperson og trygg gjennomføring av tilsynssamværet.

Det første leddet i § 1 fastsetter forskriftens virkeområde. Det gir utfyllende bestemmelser om oppnevnelse av personer som skal føre tilsynet, gjennomføring av tilsynssamværet, rapportering, og kravet om politiattest i henhold til den nye § 43 a, 8. ledd i barneloven. Det fremgår av loven at både vilkåret om «barnets behov» og vilkåret om «særlege høve» skal være oppfylt før retten gir pålegg om å oppnevne en tilsynsperson.

Det er viktig å merke seg at samvær med tilsyn, enten formålet er beskyttelse eller støtte, skal begrenses mot ulike former for sakkyndig bistand med sikte på utredning av en foreldretvist etter barneloven. Samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson skal ikke brukes til observasjon av barnet og samværsforelderen der det skal være sakkyndig bistand etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 og 3. Dette betyr at ordningen ikke skal brukes der det er behov for å prøve ut en samværsavtale etter barneloven § 61 første ledd nr. 7.

Forskriften tydeliggjør også at tilsynsordningen skal avgrenses mot oppgaver som utelukkende innebærer å føre en spesiell kontroll med samværsforelder, uten at tilsynet relateres til samværet som sådan. Dette inkluderer også oppfølging av andre vilkår som retten har fastsatt i henhold til barneloven § 43 tredje ledd første punktum. For eksempel kan dette være å kontrollere om samværsforelder er ruspåvirket eller at det ikke oppbevares våpen eller narkotika i boligen der samværet finner sted. Tilsynspersonens funksjon skal med andre ord knyttes til forholdet rundt samværet mellom barn og foreldre.

Andre ledd i § 1 angir forskriftens formål, som er å sikre barneperspektivet og å bidra til at gjennomføringen av tilsynsordningen blir funksjonell og forsvarlig. I sum bidrar disse reglene til å skape en balansert og rettferdig praksis for tilsyn ved samvær, med barnets beste interesser som det sentrale fokuspunktet.

Den sakkyndige rapporten i saker etter barneloven: Hva må du vite?

av
Barnelovsaker, Sakkyndig rapport, Barnets beste interesse, Den sakkyndiges rolle, Tvisteloven, Sakkyndig vurdering, Foreldrekonflikt, Juridisk rådgivning, Barns rettigheter, Familievernkontor, Barnefordeling, Barns omsorgsbehov, Juridisk bistand, Psykologisk utredning, Barnelovens krav, Domstolsavgjørelser, Konfliktløsning, Samværsrett, Advokat for barn, Barnefordelingssaker, Familiemedling, Sakkyndig psykolog, Juridisk prosess, Foreldrerettigheter, Barns psykiske helse, Rettslige spørsmål, Barnerettigheter, Foreldrekonflikthåndtering, Sosialtjenesten, Juridisk veiledning.

Formålet med den sakkyndige rapporten er å gi en grundig vurdering av faktiske forhold i en sak etter barneloven. Rapporten skal hjelpe domstolen med å fatte beslutninger som ivaretar barnets beste interesse. Det er viktig å merke seg at hver sak er unik, og derfor vil den sakkyndige rapportens innhold variere avhengig av sakens kompleksitet og omfang.

Den sakkyndige rapporten skal utformes som et selvstendig dokument som er forståelig for alle parter, selv de som ikke har spesialisert kunnskap om saken. Her er noen nøkkelretningslinjer for innhold og utforming:

1. Opplysningenes opprinnelse

Det må tydelig fremkomme hvilke opplysninger som er resultatet av den sakkyndiges eget arbeid, hva som er hentet fra dokumenter i saken, og hvilke kilder som ble brukt som datagrunnlag. Det er viktig å unngå overdreven bruk av psykologisk fagterminologi, men hvis nødvendig, må slike begreper forklares.

2. Kort, poengtert og leservennlig

Rapporten bør være kortfattet, men samtidig poengtert og pedagogisk oppbygd. Det innebærer å presentere vesentlig informasjon uten at det går på bekostning av klarhet og begrunnelse. Opplysninger bør gis i en oppsummert form, selv om noen sekvenser fra samtaler eller observasjoner kan gjengis detaljert for å illustrere viktige poenger. Det bør også tilstrebes en beskrivende stil for å fremme objektivitet.

3. Beskrivelser og vurderinger

Rapporten skal inneholde en grundig beskrivelse av det observerte og den sakkyndiges vurderinger. Den sakkyndige skal besvare alle mandatets punkter, og eventuelle unbesvarte punkter skal begrunnes. Det er også viktig å drøfte alternative hypoteser og tolkningsmuligheter før konklusjoner trekkes.

4. Barnets behov i fokus

Barnets behov skal være i sentrum av utredningen. Den sakkyndige skal belyse foreldrenes refleksjoner rundt hvordan barnets behov best kan ivaretas.

5. Underskrift og innsending

Rapporten avsluttes med den sakkyndiges underskrift. Den skal sendes til Barnesakkyndig kommisjon for gjennomgang og vurdering, med kopi til oppdragsgiver.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Veien mot enighet for barnets beste

av
mekling, ekteskapsloven, barneloven, avtale, foreldreansvar, fast bosted, samvær, meklingsordning, konfliktløsning, barnets beste, mekler, regelverk, informasjon, meklingsmøte, meklingsattest, fleksibilitet, alternativer, domstolsbehandling, samlivsbrudd, konflikt, foreldresamarbeid, avtaleinngåelse, meklingsprosess, foreldrekonflikt, foreldrerettigheter, skriftlig avtale, barn og foreldre, økonomiske konsekvenser, juridiske regler, foreldres plikter, foreldreansvaret

Når foreldre går gjennom samlivsbrudd eller konflikter angående barnet sitt, kan mekling være en verdifull løsning for å komme frem til avtaler som ivaretar barnets beste. I følge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1 har meklingen et klart mål: å hjelpe foreldrene med å oppnå en skriftlig avtale.

Meklingens innhold:
Meklingen starter med en første meklingstime, der mekleren introduserer foreldrene for meklingsordningen og målet med meklingen. Hovedmålet er å oppnå en skriftlig avtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Mekleren har en sentral rolle i å bistå foreldrene i å oppnå denne avtalen. Videre skal mekleren gi informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet relevant regelverk som gjelder barn og foreldre når de ikke bor sammen.

Hvis foreldrene ikke klarer å komme frem til en avtale etter den første meklingstimen, oppfordrer mekleren dem til å benytte tilbudet om mekling i tre timer til. Det er viktig å merke seg at mekleren kan etter en konkret vurdering tilby ytterligere tre timer med mekling. Dette viser fleksibilitet og en forståelse for at en avtale kan ta tid å utarbeide.

I tilfeller der foreldrene ikke blir enige gjennom meklingen, bør mekleren ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning. Det kan være at saken må bringes videre til domstolsbehandling, og mekleren kan gi informasjon om hvordan dette fungerer.

Viktige punkter å huske på:

  1. Målrettede avtaler: Meklingen har som formål å oppnå en skriftlig avtale mellom foreldrene. Det er viktig å fokusere på å finne løsninger som er til barnets beste.
  2. Informasjon og kunnskap: Mekleren skal gi foreldrene nødvendig informasjon om regelverket i barneloven og annet relevant lovverk. Dette inkluderer spørsmål om foreldreansvar, fast bosted, samvær og økonomiske konsekvenser.
  3. Fleksibilitet i meklingstiden: Foreldrene tilbys inntil syv timer med mekling, fordelt på ulike møter. Mekleren kan tilby ytterligere timer basert på en konkret vurdering av situasjonen og foreldrenes motivasjon for å komme til enighet.
  4. Ansvar for avtalens innhold: Foreldrene har ansvaret for avtalens innhold og konsekvenser. Mekleren er der for å veilede og hjelpe foreldrene, men det er viktig å være oppmerksom på at mekleren ikke er ansvarlig for avtalens innhold.
  5. Videre prosess: Hvis meklingen ikke fører til enighet, bør mekleren diskutere alternativer og muligheter for å løse konflikten. Domstolsbehandling kan være en av disse alternativene, og mekleren kan gi informasjon om dette.

Meklingen er en verdifull mulighet for foreldre til å komme fram til avtaler som ivaretar barnets beste etter et samlivsbrudd eller konflikt. Ved å ta i bruk meklingsordningen og samarbeide med en mekler, kan foreldrene finne løsninger som er tilpasset deres familiesituasjon. Gjennom informasjon, fleksibilitet og dialog kan meklingen være en viktig vei mot enighet og stabilitet for barnet.

Deling av Barnebilder: Etikk, Regler og Barnets Integritet

av
advokatens rolle i barnefordeling, barneloven, forlik i barnefordelingssaker, meklingsapparatets hjelp, konflikthåndtering, barnets beste i rettssaker, advokatens faglige ansvar, klienters ønsker og barnets beste, balansert rådgivning, barneloven og samlivsbrudd, rettslige tiltak, barns trivsel i konflikter, etiske ansvar i barnefordeling, veiledning for advokater, foreldres samarbeid etter samlivsbrudd, unngå konflikteskalering, rettferdige løsninger for barn, advokatens rolle i konflikthåndtering, bærekraftige løsninger i barnefordeling, ansvar i barnesaker, barneloven og rettssaker, foreldrekonflikter og advokater, samarbeid mellom advokat og rett, juridiske aspekter i barnefordeling, advokatens innsats for forlik, barnefordeling og samarbeid, advokatens rådgivning for foreldre, barneloven og advokaters bidrag, rettssystemet og barnesaker, foreldreansvar og juridiske prosesser,

Å ta bilder av barn er en naturlig og kjærkommen måte å forevige øyeblikkene på. Vi ønsker å bevare minnene, og i dagens digitale verden er det også en trang til å dele disse bildene med andre. Men det er viktig å være bevisst på regler og hensyn rundt publisering av barnebilder. I dette blogginnlegget vil vi utforske temaet og diskutere viktigheten av å respektere både barnas og de foresattes grenser når det kommer til deling av bilder.

Fotografering og følelsene bak
Mange av oss føler et sterkt ønske om å forevige øyeblikkene med barn – enten det er våre egne eller andres barn vi har en nær relasjon til. Vi tar bilder fordi vi er stolte og ønsker å bevare minnene. Vi lever i en tid der digitale enheter og sosiale medier gjør det enklere å dele disse følelsene med andre. Fra hverdagsglimt til spesielle øyeblikk, bilder gir oss muligheten til å huske stemningen, luktene og følelsen av øyeblikket.

Bevissthet rundt publisering av barnebilder
I dag er sosiale medier fulle av barnebilder – søte, glade barn i ulike positive situasjoner. Men vi må også erkjenne at det finnes bilder av barn i sårbare situasjoner, som sykdom eller uheldige øyeblikk. Som voksne er det vårt ansvar å være bevisste på hvilke bilder vi deler og hvilke konsekvenser det kan ha for barna det gjelder. Vi må spørre oss selv om bildene vi deler er i barnas beste interesse og om de opprettholder deres integritet og verdighet.

Regler og rollemodeller
Som voksne må vi kjenne regelverket rundt publisering av bilder, spesielt når det gjelder barn. Vi må ta flere forholdsregler og sørge for at vi ikke mister kontrollen over bildene. Det er også viktig at vi setter et godt eksempel for barna og lærer dem å respektere andres grenser for hva som skal deles på nettet. Barnehager, skoler, foreldre og andre bør gå foran som gode rollemodeller når det gjelder fotografering og deling av bilder av barna. Det er viktig å sette seg inn i reglene og handle i tråd med dem.

Samtykke og tillatelse
Hovedregelen når det gjelder publisering av barnebilder er å alltid be om samtykke fra alle som kan gjenkjennes på bildet, enten direkte eller indirekte. Dette gjelder både når bilder tas i privat regi og når bilder tas i regi av skoler, barnehager eller andre organisasjoner. Vi må være oppmerksomme på at et samtykke skal være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig. Det betyr at de foresatte ikke skal føle seg presset til å gi samtykke, de skal vite nøyaktig hva de sier ja til og hvordan bildet vil bli behandlet videre. Det kan være en god praksis å ha samtykket skriftlig for å ha dokumentasjon. Videre må vi være klar over at samtykket kan trekkes tilbake når som helst, og opplysningene må slettes i samsvar med personvernregler.

Skoler, barnehager og andre virksomheter
Når bilder tas i regi av skoler, barnehager, eller andre organisasjoner, er det avgjørende å innhente samtykke fra de foresatte før bildene tas. Dette gjelder også når det tas bilder for pedagogiske eller forskningsformål. Det er viktig å informere de foresatte om hvordan bildene vil bli brukt og hvem som vil ha tilgang til dem. Å respektere privatlivet til barna og deres familier er en sentral del av å opprettholde tilliten og integriteten til alle involverte parter.

Foresatte som tar bilder av andre sine barn
Når vi som foresatte tar bilder av våre egne barn, må vi være ekstra oppmerksomme når det kommer til andres barn som også kan bli fanget på bildene. Dette kan skje i situasjoner som skoleavslutninger eller barnehagearrangementer. I slike tilfeller er det viktig å spørre de foresatte til de andre barna om lov før bildene deles. Vi kan aldri vite hvilke situasjoner andre mennesker befinner seg i, og respekten for privatlivet deres må alltid være førsteprioritet.

Råd til ansvarlige for arrangementer
Hvis du er ansvarlig for å arrangere sammenkomster der barn og foresatte er til stede, bør du oppfordre alle til å være ekstra varsomme når det gjelder å ta bilder. Det kan være lurt å minne deltakerne om at det ikke er lov å dele bilder av andres barn uten tillatelse. Å skape bevissthet og sette tydelige retningslinjer bidrar til å skape en trygg og respektfull atmosfære der barns integritet blir ivaretatt.

Spør også barna
Selv om det er de foresatte som har det overordnede ansvaret for å godkjenne bildepubliseringen, er det viktig å involvere barna i prosessen. Allerede fra barna er små skal de få økt selvbestemmelse, og fra 13 år må de også godkjenne publisering av bilder av seg selv. Vi bør alltid spørre barna om deres mening og respektere deres ønsker. Dette bidrar til å styrke barnets integritet og lære dem viktigheten av å respektere andres grenser når det kommer til deling av bilder.

Avslutning:
Deling av barnebilder er en praksis som krever etisk bevissthet, respekt for privatlivet og overholdelse av regler og retningslinjer. Vi må alltid ta hensyn til barnas integritet og verdighet, samt respektere de foresattes ønsker når det gjelder deling av bilder. Å skape en trygg og ansvarlig digital kultur rundt deling av barnebilder er viktig for å opprettholde tilliten og sikre at barnas rettigheter og integritet blir ivaretatt. Vi oppfordrer alle til å sette seg inn i regelverket, være bevisste på sine handlinger og være gode rollemodeller for barna når det kommer til deling av bilder på nettet. Ved å handle i beste mening og med respekt for andres grenser kan vi skape en tryggere og mer ansvarlig digital verden for våre barn.

Husk, deling av barnebilder handler om mer enn bare ønsket om å vise frem søte og glade øyeblikk. Det handler om å respektere barnas rettigheter, deres privatliv og deres verdighet. La oss sammen ta ansvar og skape en digital kultur som setter barnas integritet først.

Om «vanlig samvær» i barneloven

av
Om "vanlig samvær" i barneloven

Barneloven i Norge gir foreldre anledning til å avtale samværsrett på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Dette kan gjøres i samarbeid med hverandre eller ved at domstolen fatter en avgjørelse. Når foreldrene avtaler samvær skal det legges vekt på flere faktorer, blant annet omsynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstand mellom foreldrene. Dersom partene velger å avtale eller fastsette en «vanlig samværsrett» gir dette rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jul-, vinter- og påskeferie.

Det er viktig å påpeke at denne definisjonen av vanlig samvær kun er en definisjon, og at mange velger å avtale noe annet enn dette. Videre vil domstolene som regel skreddersy et samværsopplegg basert på barnets behov og foreldrenes situasjon, og vil derfor ikke alltid følge denne definisjonen.

Mens barneloven gir foreldre stor frihet til å avtale samvær, er det viktig å huske på at denne avtalen skal være til barnets beste. Foreldrene skal altså ikke avtale et samvær som går på bekostning av barnets behov og interesser. Dersom partene ikke klarer å avtale samvær på en tilfredsstillende måte, kan domstolen bistå med å fastsette et samværsopplegg som tar hensyn til barnets behov.

Barneloven fastsetter ingen minstesamvær eller garantert samvær. Dette betyr at det ikke finnes noen lovpålagt rett til samvær mellom foreldre og barn. Samvær skal avtales ut fra hva som er best for barnet, og det er ingen selvfølgelig rettighet for en forelder å få samvær. Dersom det er forhold som tilsier at samvær vil være skadelig for barnet, kan domstolen avslå en forelders krav om samvær.

Samvær er ofte en av de mest utfordrende delene av en barnefordelingssak. Foreldre kan ha ulike oppfatninger om hva som er best for barnet, og det kan være følelser knyttet til saken som gjør det vanskelig å komme til enighet. Det kan også være praktiske utfordringer, som for eksempel avstand mellom foreldrene, som påvirker samværsordningen. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om samvær, kan det derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat eller mekler som kan bistå med å finne en løsning som tar hensyn til både foreldrenes og barnets behov.