TUSAK-2023-41: En gjennomgang av tilsynsutvalgets vurdering

domstolens ressurssituasjon, forlikspress i rettssaker, klage på dommerskikk, tilsyn med dommere, saksbehandling i retten, barnets beste i rettssaker, dommerens oppførsel, juridisk klageprosess, rettssikkerhet i Norge, tilsynsutvalget for dommere, klage på tingrettens avgjørelse, domstolloven, disiplinærtiltak mot dommere, minnelige løsninger i rettssaker, saksforberedelse i barnesaker, foreldretvist i retten, norsk rettssystem, rettssak i Norge, klage på rettssak, juridisk vurdering, klagerett i rettssaker, dommerens rolle i saksbehandling, rettsprosess i Norge, juridiske klager, advokatbistand i klagesaker, rettssikkerhet i barnesaker, klagebehandling i retten, domstolens myndighet, rettslig vurdering, klageprosedyre i Norge, juridisk klageinstans

I dette blogginnlegget skal vi analysere og diskutere Tilsynsutvalget for dommere sitt vedtak i saken TUSAK-2023-41, datert 28. september 2023. Dette vedtaket omhandler en klage på tingrettens saksbehandling og dommeratferd, spesielt knyttet til forlikspress og behandlingen av en foreldretvist. Vi vil se nærmere på sakens bakgrunn, klagerens anførsler, og Tilsynsutvalgets vurdering av de ulike elementene.

Saksfremstilling

Klagen ble levert av part A mot tingrettsdommer B ved X tingrett den 8. mars 2023. Klagen omfattet flere aspekter av saksbehandlingen, inkludert påstander om at den sakkyndige ikke forstod klagers talespråk, utilstrekkelig tid til forberedelse, prosedyrefeil, og påstått forlikspress fra dommerens side. Klageren hevdet at disse forholdene hadde påvirket utfallet av saken og ikke ivaretatt barnets beste.

Tilsynsutvalgets Vurdering

Tilsynsutvalget for dommere måtte først avgjøre hvilke klagepunkter som var innenfor deres myndighet. Ifølge loven kunne de ikke vurdere saker som kunne brukes som grunnlag for overprøving etter rettspleielovgivningen, for eksempel innsigelser mot dommerens beslutninger i saksbehandlingen. Dette innebar at klagerens påstander om den sakkyndiges forståelse av klagers talespråk, antall saksforberedende rettsmøter, prosedyrefeil, og tidsrammer for rettsmøtet, ble avvist av Tilsynsutvalget.

Imidlertid kunne utvalget vurdere klagerens påstand om forlikspress. Her påpekte utvalget at en dommer har plikt til å vurdere muligheten for minnelige løsninger, spesielt i foreldretvister. Samtidig må dommeren unngå å presse partene til forlik. Grensen går ved utilbørlig forlikspress. Tilsynsutvalget vurderte at det ikke var grunnlag for å hevde at dommeren hadde utøvet utilbørlig press i denne saken. De la vekt på at dommeren hadde opplyst om prosessrisiko, forsøkt å avklare partenes standpunkter og oppmuntret til forlik, som er i tråd med lovverket.

Utvalget bemerket også at dommeren hadde nevnt domstolens ressurssituasjon i saken, noe som normalt ikke bør gjøres for å unngå å gi inntrykk av at rettssakens utfall avhenger av økonomiske forhold. Dette var en påpekelse om god dommerskikk, men utvalget fant ikke at dette alene var nok til å konkludere med disiplinærtiltak.

Videre ble klagen om dommerens forberedelse av rettsmøtet også avvist da det ikke var sannsynliggjort at dommeren var uforberedt.

Konklusjon

Tilsynsutvalget for dommere avviste deler av klagen, spesielt de punktene som lå utenfor deres myndighet, som beslutninger knyttet til saksbehandlingen. De konkluderte imidlertid med at det ikke var grunnlag for å ilegge disiplinærtiltak overfor tingrettsdommeren i denne saken, da de ikke fant tilstrekkelige bevis for utilbørlig forlikspress. Utvalget ga også en viktig påpekelse om dommerskikk når det gjelder å nevne domstolens ressurssituasjon i saker.

Håndtering av foreldretvister i retten: planmøter og avgjørelsesprosessen

foreldretvist i retten, planmøte i rettsaker, tvisteloven § 9-4, saksforberedende møte, sakkyndig i foreldretvister, barneloven § 61, hovedforhandling i rettssaker, avtalebasert løsning i retten, rask rettsavgjørelse, rettens håndtering av foreldretvister, rettsprosess for foreldretvister, mekling i foreldretvister, konfliktløsning i familierett, barnets beste i rettssaker, juridisk prosess i foreldretvister, rettens rolle i foreldrekonflikter, effektiv konfliktløsning i retten, rettslig skjønn i foreldresaker, familierettslige tvister, domstolens behandling av barnefordeling, barnefordelingssaker i retten, juridiske aspekter ved foreldretvister, familierettslig mekling, rettens vurdering i foreldretvister, rettens tilnærming til barnets beste, juridiske løsninger i familiekonflikter, sakkyndige rapporter i retten, rettslige beslutninger i foreldretvister, domstolens strategier i familietvister, prosedyrer for foreldretvister i retten.

Når en foreldretvist kommer inn for retten, markerer det starten på en nøye strukturert prosess, styrt av retningslinjer fastsatt i tvisteloven § 9-4. En av de første stegene i denne prosessen er avholdelsen av et planmøte. Dette møtet, som oftest gjennomføres som et telefonmøte, spiller en sentral rolle i å stake ut kursen for sakens videre behandling.

Under planmøtet adresseres flere kritiske punkter. Et viktig element som tas opp er spørsmålet om det skal innkalles til et saksforberedende møte. Dette er et vesentlig skritt i saksbehandlingen, ettersom det legger grunnlaget for rettens videre arbeid med saken. En annen viktig vurdering som gjøres i denne sammenheng, er om det skal oppnevnes en sakkyndig i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 1. Den sakkyndiges rolle vil være å bidra med faglig ekspertise, noe som kan være avgjørende i saker hvor det er kompliserte forhold rundt barnets beste.

I tillegg til disse overveielsene, diskuteres det også om saken skal gå direkte til hovedforhandling. Dette er et spørsmål som avhenger av et hensiktsmessighetsskjønn. Her står man overfor et valg mellom å prøve andre tiltak før en eventuell hovedforhandling, eller å gå direkte til denne fasen av rettsprosessen.

En sentral del av dette skjønnet er å vurdere muligheten for å oppnå en avtalebasert løsning. Det krever en balansegang mellom ønsket om en rask avgjørelse og behovet for å gi partene rom til å komme til enighet gjennom forhandlinger eller mekling. Dette er en viktig del av prosessen, da en avtalebasert løsning ofte kan være i barnets beste interesse, ved å unngå de potensielt skadelige effektene av en langvarig og konfliktfylt rettsprosess.

Samlet sett viser denne tilnærmingen til håndtering av foreldretvister i retten en grundig og overveid prosess. Den tar sikte på å finne den mest hensiktsmessige løsningen for hver unike sak, med et sterkt fokus på barnets beste og en effektiv konfliktløsning.