Sakkyndighet i foreldretvister: mandat, metode og domstolens ansvar

Hva er en sakkyndigs rolle i en foreldretvist?, Når kan domstolen oppnevne en sakkyndig etter barneloven?, Hva innebærer barneloven § 61 første ledd nr. 3?, Hvordan brukes tvisteloven kapittel 25 i foreldretvister?, Hvem er partene i en foreldretvist?, Har barnet partsstatus i en foreldretvist?, Hvordan sikres barns medvirkning i domstolen?, Hva betyr et sakkyndig mandat i foreldretvister?, Hvem bestemmer innholdet i mandatet til en sakkyndig?, Kan en sakkyndig mekle mellom foreldre i en tvist?, Hvordan gjennomføres en prøveordning etter barneloven?, Hvem kan ha samtaler med barnet i en foreldretvist?, Hvordan dokumenteres barns uttalelser i retten?, Kan partene foreslå egen sakkyndig?, Hva sier domstolloven om bruk av sakkyndige?, Hvordan skilles rollene mekler og utreder for sakkyndige?, Hva er dommerens ansvar når sakkyndig brukes?, Hvilke metoder kan en sakkyndig bruke i en utredning?, Hvordan sikres kontradiksjon i sakkyndigarbeid?, Hva er forholdet mellom sakkyndig rapport og domstolens avgjørelse?

Bruken av sakkyndige i foreldretvister er ikke et tilleggsspørsmål. Det er en del av saksopplysningen når retten mangler nødvendig fagkunnskap til å ta stilling til barnets situasjon. Barneloven har særregler om sakkyndighet. For det som ikke er regulert der, gjelder domstolloven og tvisteloven. Dette gjør tvistelovens regler om sakkyndigbevis operative også i foreldretvister. Rammeverket er … Les mer