Høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon i utenlandssaker

hva er høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon, hva betyr høyesteretts dom for tidligere juridisk far, kan en tidligere juridisk far kreve samvær, hva er barneloven § 82, hva skjer når et barn flytter til utlandet under en foreldretvist, hva er Haagkonvensjonen 1996, har norske domstoler jurisdiksjon når barnet flytter ut av landet, hva innebærer EMK artikkel 8 i foreldretvister, hvordan påvirker en farskapssak foreldrerettigheter, kan en far miste foreldrerettigheter etter en farskapstest, hvordan påvirker flytting til utlandet foreldreansvar, har norske domstoler myndighet etter barnet flytter til utlandet, hva sier domstolloven § 34 om jurisdiksjon, kan en ikke-biologisk far ha rett til samvær, hvordan avgjør Høyesterett foreldretvister med utenlandske aspekter, hva skjer med foreldreansvar når barnet flytter til utlandet, hva er betydningen av vanlig bosted i barneloven, kan norsk domstol behandle foreldretvister når barnet bor i utlandet, hva sier høyesteretts flertall om jurisdiksjon, hva mener mindretallet i Høyesterett om jurisdiksjon i utlandssaker, kan samværsrett gis basert på EMK artikkel 8, hvordan påvirker internasjonal barnerett norske domstoler, hva sier barneloven om samværsrett for tidligere far, når gjelder Haagkonvensjonen 1996, kan en dom fra norsk rett håndheves i utlandet, hva er reglene for flytting med barn etter samlivsbrudd, hva er barnets beste i saker om utenlandsflytting, kan norske domstoler stoppe flytting til utlandet, hva er vilkårene for å miste foreldrerettigheter, kan en far kreve foreldreansvar etter tap av farskap, har en tidligere far rett til samvær i utlandet, hvilke rettigheter har en far hvis barnet flytter til utlandet, hvordan påvirker internasjonale konvensjoner foreldretvister, hva sier menneskerettsloven om foreldrerettigheter, hva er det juridiske grunnlaget for foreldreansvar, hvordan påvirker barnebortføring jurisdiksjon, hva betyr samværsrett i internasjonale foreldretvister, hvordan behandles foreldretvister når barnet bor utenlands, kan en norsk domstol avsi dom når barnet bor i Guatemala, hva skjer med foreldreansvar hvis barnet flytter utenlands, hva er konsekvensene av Haagkonvensjonen for norske domstoler, kan en tidligere far få foreldreansvar etter tap av biologisk farskap, hvordan påvirker flytting til utlandet en pågående foreldretvist, kan en far kreve del i foreldreansvaret etter at barnet flytter, hvordan fungerer jurisdiksjon i barnerettssaker, hva er prosedyrene for å fastsette samvær etter barnet flytter til utlandet, kan et barn flytte til utlandet uten den andre forelderens samtykke, hva sier norsk lov om foreldretvister med internasjonale elementer.

Høyesteretts dom HR-2022-847-A fra 27. april 2022 er en prinsipiell avgjørelse som klargjør juridiske spørsmål rundt en tidligere juridisk fars rettigheter til et barn og prosessuelle spørsmål om norsk jurisdiksjon i foreldretvister når barnets bosted flyttes til utlandet. Saken belyser både betydningen av farskapet etter at det er fastslått at den juridiske faren ikke er den biologiske faren, samt spørsmålet om norske domstolers jurisdiksjon når barnet flytter til et land som ikke er tilknyttet Haagkonvensjonen fra 1996, slik som Guatemala.

Farskapets betydning

En enstemmig Høyesterett konkluderte med at barneloven ikke ga mannen rettigheter knyttet til foreldreansvar eller fast bosted etter at det var fastslått at han ikke var barnets biologiske far. Siden mannens juridiske status som far var bortfalt, kunne han ikke kreve foreldreansvar eller at barnet skulle bo fast hos ham. Likevel ble han tilkjent samværsrett basert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 8, som sikrer retten til familieliv. Dette understreker betydningen av å vurdere den faktiske relasjonen mellom barnet og den tidligere juridiske faren.

Jurisdiksjon når barnets bosted flyttes til utlandet

Et sentralt tema i saken var om norske domstoler kunne beholde jurisdiksjon når barnet flyttet til Guatemala, et land som ikke er medlem av 1996 Haagkonvensjonen om foreldremyndighet og barnebeskyttelse. Barneloven § 82 første ledd regulerer dette spørsmålet og fastsetter at en sak kan reises for norsk domstol dersom barnet har vanlig bosted i Norge på tidspunktet for sakens anleggelse.

Flertallet i Høyesterett (dommerne Falch, Sæther og Webster) mente at norske domstoler hadde beholdt jurisdiksjon, selv etter at barnet flyttet til Guatemala. De baserte seg på domstolloven § 34, som sier at når en sak først er tatt opp for en norsk domstol, beholder domstolen jurisdiksjonen, uavhengig av senere endringer i barnets bosted. Dette betyr at så lenge saken ble anlagt mens barnet hadde vanlig bosted i Norge, kan norske domstoler fortsette å behandle saken.

Mindretallets syn

To dommere var uenige med flertallet. Dommer Steinsvik mente at norsk jurisdiksjon falt bort da barnet etablerte vanlig bosted i Guatemala, ettersom barneloven § 82 forutsetter at jurisdiksjonen følger barnets vanlige bosted. Hun mente at lovens ordlyd og forarbeider peker på at domstolen mister jurisdiksjon når barnet flytter permanent til et annet land. Dommer Falkanger argumenterte på lignende måte, men mente at domstolloven § 34 ikke kan brukes som grunnlag for å beholde jurisdiksjonen.

Viktige momenter i dommen

Denne avgjørelsen gir viktig rettsavklaring på to områder:

  1. Farskapets juridiske status: Når en tidligere far mister sin juridiske status som forelder, kan han ikke lenger kreve rettigheter etter barneloven, men EMK kan gi grunnlag for å tilkjenne samværsrett basert på retten til familieliv.
  2. Norsk jurisdiksjon i foreldretvister med internasjonale aspekter: Høyesteretts flertall avgjorde at norske domstoler kan beholde jurisdiksjon selv om barnet flytter til et land utenfor Haagkonvensjonen, så lenge saken er innledet mens barnet bodde i Norge.

Dommen illustrerer hvordan nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettigheter kan samspille i komplekse saker om barns rettigheter og foreldretvister, og den gir viktige føringer for hvordan slike saker skal håndteres fremover.


Innlegget på engelsk:

Supreme Court ruling on paternity and jurisdiction in international cases

The Supreme Court ruling HR-2022-847-A from April 27, 2022, is a landmark decision that clarifies legal issues concerning the rights of a former legal father to a child and procedural questions regarding Norwegian jurisdiction in custody disputes when the child’s residence is moved abroad. The case highlights both the significance of fatherhood after it has been established that the legal father is not the biological father, as well as the issue of Norwegian courts’ jurisdiction when the child moves to a country that is not a party to the 1996 Hague Convention, such as Guatemala.

The significance of fatherhood

A unanimous Supreme Court concluded that the Children Act did not grant the man any rights related to parental responsibility or permanent residence after it was determined that he was not the child’s biological father. Since the man’s legal status as the father had ceased, he could not claim parental responsibility or that the child should live with him permanently. However, he was granted visitation rights based on Article 8 of the European Convention on Human Rights (ECHR), which guarantees the right to family life. This underscores the importance of considering the actual relationship between the child and the former legal father.

Jurisdiction when the child’s residence is moved abroad

A key issue in the case was whether Norwegian courts could retain jurisdiction when the child moved to Guatemala, a country that is not a party to the 1996 Hague Convention on parental responsibility and child protection. Section 82, first paragraph, of the Children Act regulates this matter and stipulates that a case can be brought before a Norwegian court if the child had habitual residence in Norway at the time the case was initiated.

The majority of the Supreme Court (Justices Falch, Sæther, and Webster) held that Norwegian courts retained jurisdiction even after the child moved to Guatemala. They based their decision on Section 34 of the Courts Act, which states that once a case is initiated before a Norwegian court, the court retains jurisdiction regardless of subsequent changes in the child’s residence. This means that as long as the case was initiated while the child had habitual residence in Norway, Norwegian courts can continue to hear the case.

The minority’s view

Two justices disagreed with the majority. Justice Steinsvik argued that Norwegian jurisdiction ceased when the child established habitual residence in Guatemala, as Section 82 of the Children Act presupposes that jurisdiction follows the child’s habitual residence. She argued that the wording of the law and its preparatory works indicate that the court loses jurisdiction when the child permanently moves to another country. Justice Falkanger argued similarly, but contended that Section 34 of the Courts Act cannot be used as a basis for retaining jurisdiction.

Key points of the ruling

This decision provides important legal clarification on two areas:

  1. The legal status of fatherhood: When a former father loses his legal status as a parent, he can no longer claim rights under the Children Act, but the ECHR may provide grounds for granting visitation rights based on the right to family life.
  2. Norwegian jurisdiction in custody disputes with international aspects: The Supreme Court’s majority ruled that Norwegian courts can retain jurisdiction even if the child moves to a country outside the Hague Convention, as long as the case was initiated while the child lived in Norway.

The ruling illustrates how national legislation and international human rights can interact in complex cases concerning children’s rights and custody disputes, and it provides important guidance on how such cases should be handled going forward.

Personlighetsforstyrrelser og deres innvirkning på barnefordelingssaker

Hvordan løser man barnefordelingssaker, Hva er foreldreansvar, Hvordan avgjøres samværsrett, Hvordan fungerer barneomsorg, Hvilke rettigheter har barn i Norge, Hvordan håndterer man foreldrekonflikter, Hva er barnets beste ved foreldrebrudd, Hvordan fungerer barneloven, Hvilke rettigheter har barn i barnevernet, Hvordan avgjøres bostedskonflikter, Hva gjør man ved omsorgssvikt, Hvordan ivaretas barnets rettigheter i rettssystemet, Hvilken rolle har foreldreveiledning, Hvordan skaper man en god samværsordning, Hvilken betydning har barnets ønsker i retten, Hvordan får man juridisk bistand i barnefordelingssaker, Hvilke konsekvenser kan omsorgskonflikter ha for barn, Hvordan kan man løse juridiske spørsmål knyttet til barn, Hva er de vanligste spørsmålene om foreldrekonflikter, Hvordan foregår behandlingen av barneomsorgssaker i retten, Hvordan sikrer man barnets tilknytning ved foreldrebrudd, Hvilke muligheter finnes for juridisk rådgivning i barnerett, Hvordan kan man unngå rettssaker ved foreldrebrudd, Hva er barnelovens viktigste bestemmelser, Hvordan sikrer man barnets trygghet i en foreldretvist, Hvordan fungerer samværsavtaler mellom foreldre, Hva er de vanligste spørsmålene om barnefordeling, Hvordan håndterer man rettssystemets rolle i barnefordelingssaker, Hvordan kan foreldre bistå barna under foreldrekonflikter, Hvilke rettigheter har barna under en foreldretvist, Hvordan påvirker barnefordelingssaker barnets psykiske helse, Hvordan fungerer rettsprosessen i barnefordelingssaker, Hvilken betydning har barnets tilknytning ved bostedskonflikter, Hvordan kan foreldre samarbeide om barna etter samlivsbrudd, Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnets utvikling, Hvilken rolle har barnefordelingssaker i samfunnet, Hvordan kan foreldre sikre barnas rettigheter etter samlivsbrudd, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets liv, Hvordan håndteres omsorgskonflikter i rettssystemet, Hvilken rolle har barnevernet i barns liv, Hvordan kan foreldre ivareta barnas behov under foreldrekonflikter, Hvordan sikrer man barns deltakelse i rettsprosessen, Hva er de vanligste spørsmålene om foreldreansvar og samvær

Personlighetsforstyrrelser er karakterisert ved vedvarende mønstre av tanker, følelser og atferd som avviker fra det kulturelt aksepterte og fører til betydelig lidelse eller funksjonssvikt. Disse mønstrene er dypt rotfestet og manifesterer seg over en lang periode, ofte siden barndommen eller ungdomsårene.

Det finnes ulike typer personlighetsforstyrrelser, hver med sine særegne kjennetegn og innvirkning på individets liv og relasjoner. Blant de vanligste er paranoid, schizoid, dyssosial, emosjonelt ustabil (inkludert borderline), dramatiserende, tvangspreget, engstelig/unnvikende, avhengig, blandet og uspesifikk personlighetsforstyrrelse.

Innvirkning på barnefordelingssaker

Personlighetsforstyrrelser kan være en betydelig faktor i barnefordelingssaker, da de kan påvirke en forelders evne til å gi adekvat omsorg og opprettholde sunne interpersonelle relasjoner, spesielt med barna sine. For eksempel kan en forelder med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse oppleve intense stemningsendringer og impulsivitet, noe som kan føre til uforutsigbarhet og ustabilitet i omsorgen for barnet.

En annen bekymring er hvordan personlighetsforstyrrelser påvirker samværet mellom foreldrene og barna. For eksempel kan en forelder med paranoid personlighetsforstyrrelse være mistenksom eller fiendtlig overfor den andre forelderen, noe som kan skape konflikt og uro i barnets liv.

Diagnostisering og behandling

Diagnostisering av personlighetsforstyrrelser i barnefordelingssaker kan være utfordrende, da det krever grundig vurdering over tid og involvering av spesialister. Videre kan mange foreldre motsette seg å bli diagnostisert eller nekte å samarbeide i diagnostiske prosesser, noe som ytterligere kompliserer saken.

Når det gjelder behandling, er det viktig å erkjenne at personlighetsforstyrrelser ofte er dypt rotfestet og kan være vanskelig å behandle fullstendig. Imidlertid kan terapi og andre intervensjoner bidra til å redusere symptomene og forbedre fungering og livskvalitet.

Rettslig perspektiv

I rettsvesenet er det en utfordring å håndtere saker der en forelder mistenkes for å ha en personlighetsforstyrrelse. Det er viktig å sikre rettferdige og rettssikre prosesser samtidig som barnas beste ivaretas. Dette kan kreve grundig vurdering av bevis og hensyn til barnas behov og sikkerhet.

Hva vektlegger domstolene i barnefordelingssaker/foreldretvister?

Hva er obligatorisk før en foreldretvist kan bringes for retten?, Hva er formålet med mekling i foreldretvister?, Hva kan domstolene ta stilling til i foreldretvister?, Hvilke vanlige krav gjelder i foreldretvister?, Hva vektlegger domstolene i barnefordelingssaker? foreldretvist, mekling i foreldresaker, foreldreansvar, fast bosted, delt fast bosted, samvær med barn, flytting med barn, advokatens rolle i barnefordeling, domstolenes rolle i foreldretvister, barnefordeling, barnets beste, status quo i barnefordeling, samlet foreldrekontakt, foreldrenes egenskaper, stabile oppvekstsvilkår, søskenkontakt, barnets ønske i barnefordeling.

Foreldretvister refererer til saker hvor foreldre er uenige om foreldreansvar, bosted, samvær eller flytting til utlandet med barnet. For å understreke at disse tvistene omhandler foreldrenes forhold til barnet, brukes nå betegnelsen foreldretvist istedenfor barnefordelingssak.

I foreldretvister er det et krav om mekling før saken kan tas til retten. Dette bygger på prinsippet om at barnets beste tjenestegjøres ved enighet mellom foreldrene. Mekling skjer på familievernkontoret eller hos en godkjent mekler, og resultatet er en meklingsattest, som er nødvendig for å bringe saken inn for retten.

Dersom saken likevel havner i retten, vil retten forsøke å mekle mellom partene, med bistand fra sakkyndige. Rettsmøtene har som mål å klarlegge tvistepunkter og bidra til løsninger. Det kan inngås midlertidige avtaler i påvente av ytterligere rettsmøter, hvor sakkyndige psykologer involverer både barn og foreldre.

Ved enighet kan saken forlikes i retten. Uenighet kan føre til ytterligere saksforberedende møter eller hovedforhandling og dom.

Advokatens rolle i foreldretvister er spesiell, da de skal vurdere muligheten for forlik og legge til rette for enighet, samtidig som de ivaretar barnets interesser.

Domstolene har i foreldretvister et utvidet ansvar for å sikre at saken er godt opplyst og kan ta stilling til alle aspekter ved barnefordelingen. Dette inkluderer foreldreansvar, fast bosted, delt fast bosted, samvær og samværsomfang, og flytting med barnet til utlandet.

Følgende krav er vanlige i foreldretvister:

  • Foreldreansvar: Foreldre har som utgangspunkt felles foreldreansvar, men det kan reises sak om eneansvar.
  • Fast bosted: Hvor barnet skal bo fast etter samlivsbrudd.
  • Delt fast bosted: En ordning hvor barnet bor fast hos begge foreldrene.
  • Samvær og samværsomfang: Ulike ordninger kan avtales eller fastsettes.
  • Flytting med barnet til utlandet: Krever samtykke ved felles foreldreansvar.

Domstolene vektlegger barnets beste og flere faktorer, som status quo, best samlet foreldrekontakt, foreldrenes egenskaper, stabile og trygge oppvekstsvilkår, søskenkontakt, og barnets ønske.

Det er viktig å merke seg at barnets ønske alene ikke er avgjørende, men det skal gis vekt, spesielt for eldre barn. Foreldrenes evne til å skjerme barnet fra konflikten og tilby omsorg er også sentrale vurderingspunkter.

Kan foreldre få dekket reiseutgifter ved mekling?

skilsmisse, mekling, reiseutgifter, økonomisk støtte, meklingsattest, foreldretvist, barneloven, ekteskapsloven, Bufetat, mekler, sterke grunner, fri rettshjelp, dokumentasjon av økonomi, reisekostnader, kilometergodtgjørelse, overnatting, refusjon, regionkontoret, geografisk beliggenhet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, meklingsforskrift, familierett, konfliktløsning, foreldre, meklingstjenester, juridisk hjelp, meklingsordning, skilsmisseprosess, rettigheter, økonomisk bistand. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når det kommer til foreldre som skal gjennomgå mekling i forbindelse med skilsmisse eller konflikter knyttet til barneloven eller ekteskapsloven, kan reiseutgiftene være en bekymring. Er det mulig å få økonomisk støtte for disse utgiftene? La oss utforske forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, spesifikt §12, for å få svar på dette spørsmålet.

Situasjonen som kan berettige dekning av reiseutgifter

Ifølge §12 i forskriften, kan foreldre få dekket deler av reiseutgiftene sine dersom sterke grunner taler for det. Denne vurderingen gjøres av Barne-, ungdoms- og familieetaten i samråd med mekleren. Sterke grunner kan inkludere faktorer som lang reisevei til nærmeste mekler eller inhabilitet hos nærmeste mekler. I tillegg vurderes forelderens økonomiske situasjon nøye.

Det er viktig å merke seg at kun å ha lang reisevei og store utgifter som følge av reisen, i seg selv ikke regnes som en sterk grunn. Imidlertid, i tilfeller der en forelder har fri rettshjelp, kan det være rimelig å dekke deler av reiseutgiftene.

Dokumentasjon av økonomi

For å kunne søke om dekning av reiseutgifter, må søkerens økonomi dokumenteres grundig. Dette kan gjøres ved å legge frem lønnsslipper, årsoppgaver fra Skatteetaten eller lignende.

Hvordan beregnes reisekostnader?

Når reisekostnadene skal beregnes, legges rimeligste reisemåte til grunn, og dette vil vanligvis være kollektivtransport. Hvis bruk av bil godtas, skal kilometergodtgjørelsen tilsvare satsen for pendlerfradrag ved arbeidsreiser. Det kan også inkludere bompenger. Andre utgifter, som tapt arbeidsfortjeneste eller kostnader til mat, dekkes ikke.

Strengt nødvendige utgifter til overnatting

I noen tilfeller kan strengt nødvendige utgifter til overnatting dekkes, spesielt hvis det er umulig å reise frem og tilbake til mekler samme dag.

Begrensninger og vurderinger

Det er viktig å være klar over at kun utgifter som overstiger 600 kroner kan dekkes. Muligheten for refusjon av reiseutgifter gjelder kun for reiser innenlands. Avgjørelsen om hvorvidt og i hvilken utstrekning reiseutgiftene skal dekkes, ligger hos Bufetat ved regionkontoret i den regionen hvor meklingen finner sted, etter råd fra mekleren.

Så, kort oppsummert, ja, det er mulig for foreldre å få dekket deler av reiseutgiftene sine i forbindelse med mekling, men det krever at det foreligger sterke grunner, og det er visse begrensninger som må tas i betraktning. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at alle har tilgang til mekling uavhengig av økonomisk situasjon og geografisk beliggenhet.

Innkalling til mekling i foreldretvister: viktige prosedyrer og krav

mekling, foreldretvist, innkalling til mekling, prosedyrer for mekling, meklingsprosess, foreldres rettigheter, barneloven, ekteskapsloven, dokumentasjon av fravær, effektiv mekling, informasjonsmateriell om mekling.

Mekling er en viktig prosess i foreldretvister, og en riktig gjennomføring av innkallingen er avgjørende for å sikre en effektiv og rettferdig mekling. I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven (FOR-2006-12-18-1478-§6), må flere kriterier oppfylles for at innkallingen til mekling skal anses som gyldig.

For det første skal innkallingen til mekling være skriftlig. Dette er en viktig del av prosessen for å sikre at begge foreldrene er klart informert om møtet. Innkallingen kan sendes gjennom vanlig postforsendelse, og det er ikke nødvendig med rekommandert sending. Med dagens digitale kommunikasjonsmetoder, aksepteres e-post som en likestilt form for innkalling sammenlignet med tradisjonell post.

Når det gjelder innholdet i innkallingen, skal den tydelig angi hvem som har begjært mekling, og referere til den spesifikke lovhjemmelen for meklingen. Dette kan være relevante bestemmelser i ekteskapsloven eller barneloven. Formålet med meklingen skal også kort omtales, slik at foreldrene forstår meklingens betydning og hensikt.

Et sentralt aspekt ved innkallingen er å informere foreldrene om deres plikt til å møte opp til meklingen. Eventuell endring av meklingstidspunktet kan bare skje dersom det foreligger gyldige grunner for fravær. Det er meklerens ansvar å vurdere gyldigheten av fraværsgrunnene. Dersom en eller begge foreldre har gyldig fravær, for eksempel på grunn av sykdom, arbeidsreise eller ferie, skal det innkalles til et nytt møte når fraværsgrunnen opphører. Foreldrene må dokumentere fraværsgrunnen, for eksempel ved legeerklæring eller bekreftelse fra arbeidsgiver.

For å støtte foreldrene i meklingsprosessen, er det anbefalt at det sendes ut informasjonsmateriell sammen med innkallingen. Dette kan være brosjyrer som forklarer meklingsprosessen og dens formål, samt gir foreldrene en bedre forståelse av hva som forventes av dem.


Summoning for mediation in parental disputes: Important procedures and requirements

Mediation is a crucial process in parental disputes, and the proper execution of the summoning is essential to ensure an effective and fair mediation. According to the Regulations on Mediation pursuant to the Marriage Act and the Children Act (FOR-2006-12-18-1478-§6), several criteria must be met for the summons to mediation to be considered valid.

Firstly, the summons to mediation must be in writing. This is a vital part of the process to ensure that both parents are clearly informed about the meeting. The summons can be sent through regular mail dispatch, and there is no need for registered mail. With today’s digital communication methods, email is accepted as an equivalent form of summons compared to traditional mail.

Regarding the content of the summons, it should clearly state who has requested mediation and refer to the specific legal basis for the mediation. This may be relevant provisions in the Marriage Act or the Children Act. The purpose of the mediation should also be briefly mentioned, so the parents understand the significance and intent of the mediation.

A central aspect of the summons is to inform the parents about their obligation to attend the mediation. Any change in the mediation time can only occur if there are valid reasons for absence. It is the mediator’s responsibility to assess the validity of the reasons for absence. If one or both parents have a valid absence, for example, due to illness, work travel, or vacation, a new meeting shall be summoned when the reason for absence ceases. The parents must document the reason for absence, for example, through a doctor’s certificate or confirmation from an employer.

To support the parents in the mediation process, it is recommended that informational material is sent out along with the summons. This can include brochures that explain the mediation process and its purpose, as well as providing the parents with a better understanding of what is expected of them.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Protokollføring

mekling, meklingsattest, protokollføring, mekler, forskrift om mekling, barneloven, ekteskapsloven, foreldretvist, rettigheter, protokoll, dokumentasjon, innsyn, personvern, datasikkerhet, familievernet, Bufetat, klientjournal, meklingsarkiv, oppbevaring, statistiske formål, journalforskrift, eksterne meklere, kontrakt, rettferdighet, foreldre, barn, meklingsprosess, avsluttede saker, registrering, informasjon, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Er det nødvendig å føre protokoll under mekling?

Forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven legger ned klare retningslinjer for hvordan meklere skal dokumentere og arkivere viktig informasjon. Protokollføring er en viktig del av denne prosessen, men hva kreves egentlig, og hvorfor er det så viktig? Dette blogginnlegget vil utforske forskriftens bestemmelser om protokollføring og dens betydning i meklingsprosessen.

Hva sier forskriften?

Ifølge FOR-2006-12-18-1478-§9 er det et krav at meklere skal føre en egen protokoll for innkomne begjæringer om mekling. Denne protokollen skal inneholde viktige opplysninger, inkludert foreldrenes personalia, tidspunkter for begjæringer og møter, utstedelse av meklingsattester, samt når saken er avsluttet. Dersom begge foreldrene ikke møter, skal også informasjon om innkallingen noteres.

Det er også et klart pålegg om at meklingsprotokollen skal kasseres etter tre år.

Plikt og rettigheter

Forskriften slår fast at alle meklere, uten unntak, skal føre protokoll i henhold til bestemmelsene. Foreldre har også rett til innsyn i protokollen, i tråd med forvaltningsloven. Meklere skal imidlertid ikke gi bekreftelser på forhold som ikke allerede fremgår av protokollen eller en kopi av meklingsattesten.

Protokollføring i familievernet

For meklere i familievernet gjelder spesielle regler i tillegg til de generelle bestemmelsene. Disse reglene omfatter føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene i henhold til journalforskriften.

Det er viktig å merke seg at protokollen kan føres enten manuelt eller elektronisk, men elektronisk førte protokoller må sikres gjennom godkjente backup- og lagringssystemer. Originalprotokoller skal være papirbaserte, med mindre det benyttes godkjente lagringsmedier.

Plikt til å informere og arkivering

Meklere i familievernet har en plikt til å informere foreldrene om at opplysninger registreres og kan bli brukt til statistiske formål, i samsvar med journalforskriften. Regler om meklingsarkiv, oppbevaring og kassasjon av meklingsprotokoller følger av journalforskriften kapittel 3 og 4.

Eksterne meklere

For eksterne meklere er det mindre detaljerte regler for protokollføring, med mindre kontrakten med Bufetat spesifikt henviser til journalforskriftens bestemmelser. Uansett må eksterne meklere ha systemer for lagring og oppbevaring som ivaretar personvern og datasikkerhet.

Er ny mekling nødvendig etter tidligere mekling?

personnavn, navneloven, lovforslag, navnevalg, etternavn, fornavn, mellomnavn, identifikasjon, samfunnsliv, lovens retningslinjer, navneplikt, lovforskrifter, identitet, offisielt navn, godkjent melding, folkeregisteret, identifikasjonspraksiser, individuell frihet, kallenavn, kunstnernavn, skilletegn, talltegn, fremmede skriftspråk, godkjenning, registrering, navneendring, utlendingers navn, bokstaver, identifikasjonssystem, balansere frihet og orden.Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når det gjelder mekling i saker som omhandler barneloven eller ekteskapsloven, er det viktig å forstå reglene for ny mekling. Dette kan være relevant i tilfeller der tidligere meklinger har funnet sted, men hvor det nå er behov for en ny meklingssesjon.

Ifølge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, spesifisert i §11, er det en klar bestemmelse om at mekling skal gjennomføres på nytt, selv om foreldrene tidligere har deltatt i mekling, dersom det ikke foreligger en gyldig meklingsattest som er utstedt. Denne regelen sikrer at meklingen forblir en relevant og nødvendig prosess i saker som involverer barneloven eller ekteskapsloven.

Det er viktig å merke seg at selv om foreldrene har deltatt i mekling tidligere, og attesten fra den tidligere meklingen ikke lenger er gyldig, må de begjære en ny mekling dersom de har behov for en gyldig attest. Dette er spesielt viktig hvis meklingen strekker seg over en periode på mer enn seks måneder.

Det finnes imidlertid unntak fra regelen om ny mekling. Hvis begge foreldrene allerede har gyldige meklingsattester, er det ikke nødvendig med en ny mekling med mindre det begjæres mekling etter §51 fjerde ledd, som omhandler flytting.

Hvis kun den ene av foreldrene har en gyldig meklingsattest, kan den andre forelderen begjære mekling. Det er viktig å merke seg at den forelderen som allerede har en gyldig meklingsattest, skal inviteres og gis anledning til å møte, men det er ingen plikt til å møte.

Barneloven § 36: hvor barnet skal bo fast

Hva sier barneloven § 36 om fast bosted for barn?, Når kan retten bestemme delt bosted for et barn?, Hvilke forutsetninger må foreligge for at domstolen kan idømme delt bosted?, Hva er hovedprinsippet ved rettens avgjørelse om barnets bosted?, Hvilke spesielle hensyn tas for barn under syv år i bostedsspørsmål? barneloven § 36, delt bosted, fast bosted for barn, foreldreansvar, barnets beste, samarbeid mellom foreldre, foreldretvist, barnefordeling, rettslig avgjørelse av bosted, foreldrekonflikt, barns behov, barn og skilsmisse, foreldres rettigheter, barns rettigheter, domstolens rolle i barnefordeling, samværsrett, konflikthåndtering i familier, barneoppdragelse etter skilsmisse, foreldres samarbeid etter brudd, barns stabilitet og sikkerhet.

I henhold til barneloven § 36 har foreldrene rett til å avtale om barnet skal bo fast hos en av dem eller hos begge. Dersom det ikke oppnås enighet, kan retten bestemme hvor barnet skal bo fast. I særskilte tilfeller kan retten bestemme at barnet skal bo fast hos begge foreldre, selv om en eller begge foreldrene er imot dette.

Denne muligheten er et resultat av en endring i lovteksten for å tydeliggjøre foreldrenes mulighet til å inngå avtaler om fast bosted. Det andre leddet i § 36 gir domstolene en snever unntaksregel for å pålegge delt bosted, selv mot en eller begge foreldrenes vilje. For at domstolene skal kunne idømme delt bosted, må visse forutsetninger, som er understøttet av forskning, være oppfylt. Disse inkluderer nær geografisk avstand mellom foreldrenes hjem, barnets evne til å opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem, godt samarbeid mellom foreldrene uten høyt konfliktnivå, og at barnet selv trives med en slik ordning.

Hovedprinsippet er at domstolenes avgjørelser alltid skal baseres på hva som er best for barnet, i samsvar med barneloven § 48. Det betyr at selv om de nødvendige forutsetningene for delt bosted foreligger, er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å idømme delt bosted med mindre det er overbevisende argumenter for at det vil være til barnets beste. Dette innebærer at domstolene må være sikre på at delt bosted vil være til barnets beste før en slik avgjørelse fattes.

Departementet understreker også at det kan være særlig belastende for barn å leve med delt bosted hvis foreldrene ikke kan samarbeide godt. Derfor må domstolen være overbevist om at delt bosted vil være til barnets beste før det idømmes. Dette gjelder spesielt for barn under syv år, hvor det antas at de har større behov for stabilitet og det stilles strengere krav.

Hvorfor kan fylkesmannen gi tvangskraft til foreldreavtaler, og hva betyr dette for barnet?

Barneloven § 55, foreldreansvar, fast bosted, samvær, fylkesmannen, meklingsattest, barnets beste, barns rettigheter, samlivsbrudd, foreldreavtale, tvangskraft, barnets stemme, rettssikkerhet, familierett, foreldretvist, samarbeid etter samlivsbrudd, barnesamtaler, barneverntjenesten, sosialtjenesten, fylkesmannens rolle, reisekostnader ved samvær, amikabel løsning, barns velvære

Når to foreldre skiller lag, står de overfor viktige beslutninger om foreldreansvar, barnets faste bosted og samværsordninger. Ifølge barneloven § 55 i Norge, har foreldre muligheten til å gi disse avtalene tvangskraft gjennom fylkesmannen. Men hva innebærer dette, og hvordan sikres barnets beste i denne prosessen?

Foreldrenes enighet som grunnlag for tvangskraft

For at fylkesmannen skal gi en avtale tvangskraft, er det et grunnleggende krav at begge foreldrene ber om det. Dette betyr at foreldrene må ha kommet til enighet om viktige beslutninger angående barnet etter samlivsbruddet. En gyldig meklingsattest er også nødvendig, noe som sikrer at en profesjonell har bistått i å nå en avtale som tjener barnets interesser.

Barnets beste som hovedfokus

Det sentrale vilkåret for at fylkesmannen skal godkjenne en slik avtale er at den først og fremst retter seg etter det som er best for barnet. Dette innebærer en grundig vurdering av avtalen i lys av barnets behov og interesser. Fylkesmannen har en selvstendig plikt til å vurdere om avtalen samsvarer med barnets beste.

Inkludering av barnets stemme

Barneloven § 31 understreker barnets rett til å bli hørt i saker som angår dem direkte. Fylkesmannen må derfor forsikre seg om at barnet har fått anledning til å gi uttrykk for sin mening. I praksis antas det at fylkesmenn sjelden vil fravike det foreldrene er enige om, særlig hvis det er konsensus om hva barnet mener.

Rettssikkerhet og enkelhet i prosessen

Ved å beholde adgangen til å gi avtaler tvangskraft når foreldrene er enige, sikres nødvendige rettssikkerhetskrav samtidig som prosessen blir enkel og kostnadsfri for partene. Dette systemet fremmer også en viss praktisk erfaring for fylkesmennene på dette området, gitt deres fortsatte ansvar for informasjon og veiledning.

Fylkesmannens rolle i reisekostnader ved samvær

Interessant nok beholdt fylkesmannen også myndigheten til å avgjøre saker om reisekostnader ved samvær, dersom begge foreldrene ønsker det. Dette viser en bredere rolle fylkesmannen spiller i å opprettholde en rettferdig og hensiktsmessig ordning for barnet etter foreldrenes samlivsbrudd.

Avsluttende Tanker

Prosessen styrt av fylkesmannen i slike saker er essensiell for å sikre at barnets behov blir prioritert. Samtidig gir det en strukturert og rettferdig tilnærming for foreldre som søker en amikabel løsning etter samlivsbrudd. I hjertet av denne prosessen ligger det viktige prinsippet om å lytte til og respektere barnets stemme, noe som er avgjørende for deres velvære og utvikling.

Når fast bosted endres på grunn av samværssabotasje

samværssabotasje, norske rettsavgjørelser, foreldreansvar, barneloven, omsorgsendring, lagmannsrett, samværsrett, foreldrekonflikt, rettspraksis, barneomsorg, domstol, barns rettigheter, foreldres rettigheter, samværsavtale, omsorgsrett, juridisk veiledning, barnefordeling, rettslig avgjørelse, omsorgstvist, foreldretvist, rettslig konflikt, foreldrekonflikt løsning, juridisk rådgivning, barnevern, samværsordning, høyesterett, samvær med barn, familierett, foreldresamarbeid, rett til samvær

I Norge er samværssabotasje når avtalt samvær ikke skjer til avtalt tid uten en rimelig grunn. Dette kan inkludere tilfeller der den forelder som har daglig omsorg for barnet ikke leverer barnet til samvær til avtalt tid på grunn av personkonflikter, eller når den forelder som skal ha barnet til samvær ikke møter opp i henhold til ordningen.

Dersom samværssabotasje foreligger, kan den forelder som har samværsretten søke om en ny avgjørelse vedrørende hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo sammen med. I noen tilfeller kan manglende gjennomføring av samvær føre til at omsorgen flyttes til den forelder som er best skikket til å sørge for best samlet foreldrekontakt, forutsatt at omsorgsevnen ellers er god og partene ellers er likeverdige.

Det er et kjent tilfelle fra Høyesterett i 1982, hvor det ble bestemt at foreldreansvaret og den daglige omsorgen burde tilkjennes mor, selv om det innebar et miljøskifte for barnet, ettersom far hadde hindret mors samværsrett. Dette var fordi hans holdning antydet at utøvelsen av samværsretten ville by på store problemer i fremtiden (Rt. 1982 s. 116).

I et annet tilfelle fra Høyesterett i 1991 ble det påpekt at samværssabotasje kan i alvorlige tilfeller medføre at daglig omsorg gis til den forelder som kan sørge for best samlet foreldrekontakt, dersom samværet som blir hindret er bra for barnet og best mulig samlet foreldrekontakt er til barnets beste (Rt. 1991 s. 1148).

I et tredje tilfelle fra 1997, ble det imidlertid konkludert med at selv om samværet ikke ble gjennomført godt nok og det forelå svikt, skulle omsorgen ikke overføres. I dette tilfellet hadde både herredsretten og lagmannsretten konkludert med at den forelder som hadde omsorgen for barna hadde sviktet i sitt ansvar med hensyn til samvær, men bestemte at hensynet til barnas samlede foreldrekontakt tilsa at de for fremtiden måtte bo hos sin far (Rt. 1997 s. 797 (s. 805)).

Å være under utredning: Hvordan håndtere følelsene

utredning barnesaker, følelseshåndtering, sakkyndig utredning, emosjonell støtte, juridisk prosess, barnefordeling, foreldretvist, barnets beste, psykisk helse, stresshåndtering, støtte fra venner, profesjonell hjelp, mental helsefagperson, rådgivning, søvn og stress, fysisk helse, fysisk aktivitet, sunn kosthold, kommunikasjon med sakkyndig, advokatstøtte, midlertidig prosess, overveldet, håndtere usikkerhet, styrke, motstandskraft, ikke være alene, søke hjelp, stress i juridiske saker, forståelse av prosessen, navigere vanskelige situasjoner.

Å være involvert i en juridisk prosess, spesielt i barnesaker, kan være en av de mest stressende og emosjonelt krevende situasjonene man kan oppleve. Dette er spesielt sant når du er under utredning av en sakkyndig. Hvis du for øyeblikket gjennomgår en slik prosess, er det viktig å vite at du ikke er alene, og det er metoder og strategier for å håndtere stresset og følelsene du kanskje opplever.

Først og fremst er det viktig å forstå at det er normalt å ha et spekter av følelser i denne situasjonen. Angst, frustrasjon, usikkerhet, sinne, sorg og til og med frykt er alle normale reaksjoner på å være under utredning. Å anerkjenne disse følelsene og tillate deg selv å oppleve dem uten å dømme, er et viktig første skritt i håndteringen av dem.

En effektiv metode for å håndtere denne stressende situasjonen er å søke støtte fra pålitelige venner og familie. Snakk med dem om det du gjennomgår og del dine bekymringer og følelser med dem. Det å bare kunne uttrykke det du opplever til noen som lytter, kan være en stor lettelse.

Profesjonell hjelp kan også være svært verdifull under denne tiden. Dette kan innebære å snakke med en psykolog, rådgiver, sosialarbeider eller en annen mental helsefagperson. De kan tilby strategier og verktøy for å hjelpe deg med å navigere i denne vanskelige prosessen.

Det er også nyttig å opprettholde god fysisk helse i denne perioden. Fysisk aktivitet, som å gå turer, yoga eller noe annet du liker, kan bidra til å redusere stress og forbedre ditt generelle velvære. En sunn kosthold og nok søvn er også avgjørende for å hjelpe kroppen og sinnet med å håndtere stress.

Husk at det er helt normalt å føle seg overveldet til tider. Hvis du føler deg usikker på prosessen eller på hva du skal gjøre, ikke nøl med å ta det opp med den sakkyndige eller advokaten din. De er der for å støtte deg og hjelpe deg med å forstå prosessen.

Til slutt, prøv å huske at denne prosessen er midlertidig. Det kan være vanskelig nå, men det vil ikke vare for alltid. Ved å ta vare på deg selv og søke støtte når du trenger det, kan du komme gjennom denne utfordrende tiden med styrke og motstandskraft. Du er ikke alene, og det er hjelp å få.

Forskrift om tilsyn ved samvær: § 1 virkeområde og formål

Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Forskrift om tilsyn ved samvær er en sentral forskrift som gir detaljerte regler for tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson fastsatt av retten etter barneloven § 43 a. Denne forskriften, som er forankret i barneloven § 43 a åttende ledd, har to hovedformål. Først og fremst er det å sikre at tilsyn ved samvær vil være til barnets beste. I tillegg er det ment for å bidra til en forsvarlig og effektiv oppnevnelse av en tilsynsperson og trygg gjennomføring av tilsynssamværet.

Det første leddet i § 1 fastsetter forskriftens virkeområde. Det gir utfyllende bestemmelser om oppnevnelse av personer som skal føre tilsynet, gjennomføring av tilsynssamværet, rapportering, og kravet om politiattest i henhold til den nye § 43 a, 8. ledd i barneloven. Det fremgår av loven at både vilkåret om «barnets behov» og vilkåret om «særlege høve» skal være oppfylt før retten gir pålegg om å oppnevne en tilsynsperson.

Det er viktig å merke seg at samvær med tilsyn, enten formålet er beskyttelse eller støtte, skal begrenses mot ulike former for sakkyndig bistand med sikte på utredning av en foreldretvist etter barneloven. Samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson skal ikke brukes til observasjon av barnet og samværsforelderen der det skal være sakkyndig bistand etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 og 3. Dette betyr at ordningen ikke skal brukes der det er behov for å prøve ut en samværsavtale etter barneloven § 61 første ledd nr. 7.

Forskriften tydeliggjør også at tilsynsordningen skal avgrenses mot oppgaver som utelukkende innebærer å føre en spesiell kontroll med samværsforelder, uten at tilsynet relateres til samværet som sådan. Dette inkluderer også oppfølging av andre vilkår som retten har fastsatt i henhold til barneloven § 43 tredje ledd første punktum. For eksempel kan dette være å kontrollere om samværsforelder er ruspåvirket eller at det ikke oppbevares våpen eller narkotika i boligen der samværet finner sted. Tilsynspersonens funksjon skal med andre ord knyttes til forholdet rundt samværet mellom barn og foreldre.

Andre ledd i § 1 angir forskriftens formål, som er å sikre barneperspektivet og å bidra til at gjennomføringen av tilsynsordningen blir funksjonell og forsvarlig. I sum bidrar disse reglene til å skape en balansert og rettferdig praksis for tilsyn ved samvær, med barnets beste interesser som det sentrale fokuspunktet.

Hva er betydningen av psykisk helse og nevrokognitiv fungering i foreldretvister?

Foreldretvist, sakkyndig foreldrekonflikt barn, tilknytning, psykisk helse, omsorgssituasjon, nevrokognitiv fungering, minoritetsfamilier, sårbarhet, tilknytning i rettssaker, sakkyndig rådgivning, omsorgssvikt, barnets rettigheter, sakkyndig utredning, foreldrepsykologi, psykiske lidelser, sakkyndig bistand, minoritetskulturer, rapportering, tilknytningsevne, konflikthåndtering, tilknytningsforstyrrelse, vitne, traumer, analyse av omsorgsevne, minoritetsbarn, veiledning, barnevern, tilknytningsteori, evaluering, barnets behov.

Psykisk helse og nevrokognitiv fungering er aspekter som kan påvirke utfallet av foreldretvister. I mange tilfeller kan mandatet til den sakkyndige innebære en vurdering av foreldrenes og/eller barnets helse, personlighet, evnenivå eller nevrokognitive funksjoner. Det viktigste er å beskrive og vurdere hvordan helseutfordringer, reaksjonsmønstre, personlighetstrekk, eller nevrokognitive utfordringer påvirker foreldrenes omsorgsutøvelse eller barnets omsorgsbehov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til Psykisk helse og Nevrokognitiv fungering?

Når den sakkyndige vurderer psykisk helse og nevrokognitiv fungering, er det avgjørende å se både på utfordringer og ressurser. Vurderingene kan baseres på observasjon, samtaler, dokumenter, og komparentinformasjon. Det er også viktig å være oppmerksom på at observasjoner kan påvirkes av stress, konflikt, eller kriser i familien. Dette kan føre til midlertidige endringer i atferd og fungering.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal stille diagnoser, men dersom symptomer og fungering indikerer en mulig psykisk lidelse, kan det være nødvendig å anbefale videre utredning i spesialisthelsetjenesten. Tidligere diagnoser kan også være relevante, men de må vurderes i lys av oppdaterte opplysninger i saken.

Dersom den sakkyndige finner behov for å utrede evnenivå eller nevrokognitive vansker, kan dette gjøres enten av den sakkyndige selv eller av en ekstern utreder. Det er viktig å vurdere om testingen kan påvirkes negativt av stress, og om den som testes har tillit til den sakkyndige.

Hva er betydningen av tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre i foreldretvister?

Vurdering av relasjonen mellom barn og foreldre er en vesentlig del av sakkyndige utredninger i foreldretvister. Begrepet «tilknytning» brukes ofte i denne sammenhengen. Tilknytning refererer til evnen til å danne nære bånd til omsorgspersoner, og det er en medfødt og biologisk forankret prosess.

Relasjonen mellom barn og foreldre kan variere i kvalitet avhengig av hvordan omsorgen utøves. Små barn utvikler tilknytning til de som har daglig omsorg for dem, og denne tilknytningen kan endres hvis foreldrene endrer sin tilnærming til omsorg. Det er viktig å merke seg at små barn kan utvikle ulike kvaliteter av tilknytning til ulike omsorgspersoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre?

Den sakkyndige bør vurdere kvaliteten på relasjonen mellom barnet og hver av foreldrene, og fokusere på hvordan denne relasjonen påvirker barnets situasjon. I vurderingen av omsorgssituasjonen bør det beskrives hvordan foreldrene samhandler med barnet, graden av sensitivitet, og i hvilken grad de gir utviklingsstøtte.

Ved bekymring for barnets tilknytning, spesielt i tilfeller som indikerer mulig tilknytningsforstyrrelse, bør barnet henvises til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning.

Hva er betydningen av barn og familier med minoritetsbakgrunn i foreldretvister?

I noen tilfeller kan foreldretvister involvere familier med minoritetsbakgrunn, inkludert samiske og nasjonale minoriteter. Det kan være nødvendig å tilføre saken kunnskap om minoritetskulturer og barns spesifikke behov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til barn og familier med minoritetsbakgrunn?

Den sakkyndige bør skaffe seg kunnskap om minoritetskulturer gjennom relevante kilder og samtaler med de involverte familiene. Det er viktig å forstå eventuelle religiøse eller kulturelle praksiser som kan påvirke barnet. Hvis nødvendig, bør den sakkyndige også vurdere behovet for å innhente tilleggskompetanse i slike saker.

Hvordan bør den sakkyndige håndtere situasjoner med utsatte og sårbare barn og familier i Foreldretvister?

I noen tilfeller kan det være kjent eller oppstå indikasjoner på at barnet eller familien er utsatte eller sårbare, for eksempel på grunn av vold, seksuelle overgrep, rusproblemer eller forsømmelse. Den sakkyndige må løpende vurdere behovet for kontakt med oppdragsgiver i slike situasjoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til utsatte og sårbare barn og familier?

Alvorlige forhold kan være vanskelige å avdekke, og det tar ofte lang tid før barn som er utsatt for seksuelle overgrep, forteller om overgrepene. Det anbefales derfor at den sakkyndige er tålmodig og bruker tid på å snakke med barna. Den sakkyndige bør også være oppmerksom på at barn kan utvise forskjellige reaksjoner på slike forhold, og at ikke alle barn viser tydelige tegn.

I tilfeller der en eller begge foreldre hevder at den andre forelderen utøver vold eller omsorgssvikt, bør den sakkyndige drøfte flere mulige hypoteser og unngå bekreftelsesfeller. Det er også relevant å vurdere om barnet er blitt involvert på en måte som kan forstyrre barnets utvikling, for eksempel ved alvorlige rolleforstyrrelser i foreldre-barn-relasjonen.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Utredningen: Hvordan skal den sakkyndige håndtere oppgaven?

Familieadvokat, Barnelov, Sakkyndigrapport, Barns rettigheter, Foreldretvist, Juridisk utredning, Barnefordeling, Medvirkning barn, Utredningsprosess, Rettssaker om barn, Advokathjelp, Barnekonvensjon, Juridisk veiledning, Rettigheter for barn, Barn og advokat, Foreldrekonflikter, Juridisk rådgivning, Grunnloven § 104, Barnets perspektiv, Familievern, Rettslige avgjørelser, Advokatbistand, Rettferdig vurdering, Rettsprosessen, Barneomsorg, Domstolsbehandling, Barneansvar, Juridisk hjelp, Barn i rettssystemet, Barnerettigheter. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barns rettigheter advokat, advokat for barn, sakkyndig i barnefordelingssaker, sakkyndig i barneloven, foreldretvist advokat, advokat i foreldretvist, barns beste sakkyndig, sakkyndig rådgivning foreldretvist, barn og foreldretvist, barneloven advokat, sakkyndig vurdering barn, advokat rådgivning barnesak, sakkyndig foreldretvist uttalelse, advokat ved barnefordeling, sakkyndig anbefaling i foreldretvist, barns stemme i retten, advokat barns rettigheter, sakkyndig rapport foreldretvist, sakkyndig og barns beste, advokat i barnesaker, foreldretvist og barneloven, sakkyndig barnefordelingsak, foreldretvist sakkyndig vurdering, sakkyndig bistand barn, barns representant advokat, sakkyndig meninger foreldretvist, advokat i foreldrekonflikt, barns advokat i tvist, foreldretvist juridisk rådgivning, sakkyndig råd i barnesaker.

Når det kommer til utredninger i foreldrekonflikter, står den sakkyndige overfor et vesentlig ansvar. Det er mandatet for oppdraget som setter rammene for hva og hvem som skal utredes og hvordan dette skal foregå. Utredningens omfang avhenger av mandatet, og det er av ytterste viktighet at den sakkyndige holder seg innenfor disse rammene. Samtidig må den sakkyndige være oppmerksom på behovet for eventuell ytterligere utredning og gjøre oppdragsgiver oppmerksom på dette.

I barneloven finnes det ingen fastsatte krav til sakkyndigrapporter. Imidlertid følger sakkyndige som er omfattet av helsepersonelloven spesifikke retningslinjer angående attester og erklæringer. Disse retningslinjene er detaljert beskrevet i forskrift 18. desember 2008 nr. 1486 om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.

Utredningen skal gjennomføres med minst mulig ulemper for familien. Dette innebærer at utredningen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig, samtidig som den må være tilstrekkelig grundig. Det er også en viktig oppgave for den sakkyndige å likebehandle foreldrene så langt som mulig.

Barnets rett til medvirkning: Hva sier norsk rett?

Barnets rett til medvirkning er et sentralt prinsipp i norsk rettssystem. Denne retten er nedfelt i Grunnloven § 104, barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 1 og barneloven § 31. Medvirkning handler om å gi barn muligheten til å uttrykke sitt perspektiv og bidra til opplysning av saken. Dette skal gjøres i samsvar med barnets alder og modenhet, og barnet har rett til å bli hørt uten plikt til å uttale seg eller medvirke, kun en rett.

En vesentlig del av retten til medvirkning er retten til å motta tilstrekkelig og tilpasset informasjon i tråd med alder og modenhet. Dette innebærer også å tilrettelegge for at barnet kan uttrykke seg fritt, enten verbalt eller ved hjelp av fysiske hjelpemidler eller tolk om nødvendig. Retten til medvirkning og innflytelse gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare ved rettslige eller administrative avgjørelser.

For å sikre at barns medvirkning blir ivaretatt på best mulig måte, har Domstoladministrasjonen utarbeidet veiledere som gir informasjon om hvordan barn kan involveres i saker for domstolen.

Informasjon til foreldrene og barnet: En nødvendig del av utredningsprosessen

Den sakkyndige har en viktig oppgave med å sørge for at både barn og foreldre er godt informert om rammene for utredningen og hvordan prosessen skal foregå. Dette inkluderer å skissere hele utredningsprosessen tidlig og grundig. Informasjonen skal være forståelig for barnet, og den sakkyndige kan veilede foreldrene om hva de bør informere barnet om angående den sakkyndiges arbeid.

Det er også viktig å merke seg at den sakkyndige må være oppmerksom på barnets rett til å forstå formålet med samtalene og retten til å ikke delta i samtaler med den sakkyndige dersom barnet ikke ønsker det. Samtidig må barnet informeres om at informasjonen de gir vil bli delt med foreldrene og domstolen.

Metoder i utredningsarbeidet:

Samtaler med foreldrene: Den sakkyndige bør gi foreldrene god tid til å dele opplysninger og erfaringer. Samtalene bør gi konkret informasjon, samtidig som den sakkyndige må være observant på kognitive, emosjonelle og relasjonelle forhold hos den som utredes. Antallet samtaler og møter kan variere avhengig av sakens karakter, og behovet for flere samtaler bør begrunnes overfor foreldrene og i rapporten.

Utredningssamtaler med barn: Det er vanlig at mandatet forutsetter samtaler og møter med barnet direkte. Disse samtalene er avgjørende for å forstå barnets perspektiv og behov. Samtalene må tilrettelegges for å få innsikt i barnets egen mening, behov og utvikling. Den sakkyndige skal informere barnet om formålet med samtalene og om retten til å ikke delta dersom barnet ikke ønsker det. Tilrettelegging for samtaler med barnet må ivareta barnets behov, og den sakkyndige bør ha kompetanse i samtalemetodikk med barn.

Observasjoner: I de fleste tilfeller vil observasjoner av foreldre og barn være en del av utredningen. Dette gir informasjon om barnets utviklingsstatus, foreldrenes omsorgsutøvelse og samspillet mellom foreldre og barn. Observasjoner kan foretas i hjemmet eller andre egnede lokaler, og valg av aktivitet og samhandling bør tilpasses barnets alder og utredningstema. Det er viktig at den sakkyndige forstår at familien befinner seg i en ekstraordinær situasjon under observasjonene, og dette kan påvirke dem. Den sakkyndige må være bevisst sin egen påvirkning på situasjonen og på det spesielle ved å bli utredet.

Bruk av standardiserte utredningsverktøy: I noen tilfeller kan testing være nødvendig som en del av utredningen. Det er viktig at tester og kartleggingsverktøy kun anvendes når den sakkyndige finner det nødvendig for å besvare mandatet. Den som utredes skal informeres om metodikken i forkant av testingen, og testene skal følge fastsatte retningslinjer for administrasjon, gjennomføring og tolkning. Dersom den sakkyndige mangler kompetanse til å bruke eller tolke testene, bør dette drøftes med oppdragsgiver for å sikre kvaliteten på utredningen.

Bruk av tolk: Ved behov for tolk, bør offentlig godkjente tolker benyttes for å sikre familiens rettssikkerhet. Det er forbud mot å bruke barn som tolk, med mindre det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade, i henhold til forvaltningsloven § 11 e.

Utredningsprosessen i familierettslige saker er en kompleks oppgave som krever grundig planlegging og gjennomføring. Den sakkyndige spiller en viktig rolle i å sikre barnets rett til medvirkning og å gi rettferdige vurderinger som kan hjelpe domstolen med å fatte informerte beslutninger. Det er derfor essensielt at den sakkyndige følger retningslinjer og prinsipper som er nedfelt i norsk rettssystem for å sikre en rettferdig og grundig utredningsprosess.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Samvær under tilsyn: sakkyndiges utredning

Samvær under tilsyn: sakkyndiges utredning

Samvær under tilsyn kan være en nødvendig løsning i tilfeller der barnets beste krever ekstra oppfølging. Det kan være situasjoner hvor samværsforelderen har utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse, eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene. I slike situasjoner kan det være behov for at en offentlig oppnevnt tilsynsperson er til stede under samværet.

Det finnes to typer samvær under tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn brukes når barnet trenger overvåking under samværet, og kan være aktuelt i situasjoner der samværsforelderen har hatt problemer med rus eller psykisk lidelse. Støttet tilsyn brukes derimot for å støtte barnet, forelderen eller familien under samværet, og kan være aktuelt når barnet og samværsforelderen skal etablere kontakt eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene.

Det er viktig å påpeke at domstolen kun kan pålegge tilsyn under samvær i særlige tilfeller og der hensynet til barnets behov tilsier det. Det er også viktig å ha klare retningslinjer for hvem som skal sørge for at en tilsynsperson blir oppnevnt i de ulike situasjonene. Barneverntjenesten i kommunen barnet har fast bosted har ansvaret for å sørge for oppnevning av tilsynsperson i tilfeller der det er pålagt beskyttet tilsyn, mens Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionskontoret har ansvaret for oppnevning ved støttet tilsyn.

Når det gjelder utredning i forbindelse med samvær under tilsyn, kan den sakkyndige utføre grundige vurderinger av hvordan samværet vil påvirke barnet. Dette er spesielt viktig i tilfeller der barnet tidligere har hatt samvær, og opplevelsen av samværet kan ha vært ubekvemt, forvirrende eller skremmende. I tilfeller der barnet har vært utsatt for eller vitne til vold, kan den sakkyndige vurdere skadevirkningene dette kan ha hatt og nøye vurdere om samvær med tilsyn vil være til det beste for barnet.

Meklingsattesten – En viktig dokumentasjon etter mekling

meklingsattest, mekling etter ekteskapsloven, barneloven, foreldrekonflikt, meklingsprosess, separasjon, skilsmisse, meklingstimer, utstedelse av attest, foreldresamarbeid, mekler, gyldighet, fraværsgrunn, rimelig tid, obligatorisk meklingstid, møteplikt, fritak fra møteplikt, separat mekling, klage på vedtak, foreldretvist, personalia, dokumentasjon, meklingsprotokoll, rettigheter etter meklingsattest, avtale om barnets omsorg, ny mekling, flytting, meklingsmøte, meklingsprosessen, meklingsmerknader

Når foreldre går gjennom en separasjon eller skilsmisse, er det vanlig at de blir pålagt å delta i mekling. Mekling er en prosess der foreldrene møtes med en mekler for å diskutere og finne løsninger for barnets omsorg og foreldresamarbeid. Etter en meklingssesjon er det vanlig å utstede en meklingsattest som bekrefter at foreldrene har deltatt i meklingen.

Ifølge forskriften skal meklingsattesten utstedes etter én times mekling, selv om foreldrene ønsker å fortsette meklingen. Dette betyr at selv om man ikke har kommet til en avtale, vil man likevel få en meklingsattest etter den første meklingstimen. Det er viktig å merke seg at dersom en av foreldrene ikke møter opp til meklingen, vil vedkommende ikke få meklingsattest. Meklingsattesten utstedes kun når begge foreldrene har deltatt i meklingen.

I tilfeller der en forelder har gyldig fraværsgrunn for ikke å møte opp til mekling, kan mekler likevel utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen vedvarer innenfor en rimelig tid. Dette skal sikre at en forelder ikke blir ekskludert fra å få meklingsattest på grunn av uforutsette omstendigheter. Meklingsattesten skal tydelig angi hvem som har vært mekler, samt datoen for utstedelsen av attesten.

Det er viktig å merke seg at meklingsattesten skal reflektere om bare den ene forelderen har deltatt i meklingen. Dette er relevant informasjon som bør fremgå av attesten for å gi en nøyaktig oversikt over meklingsprosessen.

En meklingsattest har en gyldighet på seks måneder. Innenfor denne perioden har foreldrene ikke rett til ny mekling. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at hvis meklingsprosessen strekker seg over mer enn seks måneder, vil den opprinnelige attesten ikke lenger være gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling for å få en gyldig meklingsattest.

Det er verdt å nevne at meklingsattesten ikke skal inneholde informasjon om innholdet i meklingen eller innholdet i en eventuell avtale. Videre skal attesten heller ikke indikere om barnet eller en fullmektig har deltatt i meklingen. Attesten er primært en bekreftelse på at foreldrene har deltatt i meklingssesjonen.

Hvis foreldrene ønsker dokumentasjon på antall meklingstimer de har deltatt i, kan mekleren gi en bekreftelse ved å utlevere en utskrift av meklingsprotokollen. Dette kan være nyttig for foreldrene hvis de trenger å dokumentere sin innsats i meklingsprosessen.

Det er viktig å merke seg at utstedelsen av meklingsattesten er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages direkte. Hvis man ønsker å klage på ugyldighet eller mangler ved attesten, må dette eventuelt anføres som argumenter i en klage på vedtaket om separasjon eller skilsmisse, i henhold til ekteskapsloven § 20 og § 22, eller fremmes for domstolen i foreldretvistsaker.

I tilfeller der en forelder opplever gjentatte eller vedvarende gyldige fraværsgrunner, kan mekleren innkalle den andre forelderen til en meklingsmøte og utstede en meklingsattest til vedkommende. Dette er for å sikre at begge foreldrene får muligheten til å delta i meklingsprosessen, selv om den ene forelderen har hatt gyldige fraværsgrunner.

Summert opp er meklingsattesten en viktig dokumentasjon som bekrefter foreldrenes deltakelse i mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Attesten gir informasjon om meklingsprosessen, inkludert hvem som har vært mekler, dato for utstedelse, og om begge foreldrene har deltatt. Det er viktig å forstå attestens gyldighet på seks måneder, samt de nødvendige tiltakene som må tas hvis meklingsprosessen strekker seg over denne perioden. Ved behov for dokumentasjon av antall meklingstimer, kan foreldrene be om en bekreftelse basert på meklingsprotokollen. Meklingsattesten er en viktig del av den juridiske prosessen, og det er derfor essensielt å være kjent med forskriften som regulerer utstedelsen av attesten.

Vi håper denne informasjonen har gitt deg et bedre innblikk i meklingsattestens betydning og de relevante bestemmelsene i forskriften. Hvis du har ytterligere spørsmål eller trenger mer informasjon, anbefales det å kontakte en advokat eller juridisk ekspert for rådgivning.

Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk

Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk

Domstolen har et viktig ansvar for å sikre at saker blir tilstrekkelig opplyst. I en foreldretvistsak kan domstolen ha behov for å tilføre saken fagkyndighet. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel ved at domstolen settes med fagkyndige meddommere eller ved å oppnevne sakkyndige.

En sakkyndig kan bidra med sin fagkunnskap i saken gjennom å mekle, veilede partene eller ved å utrede faktiske forhold. Dette kan være spesielt relevant i tilfeller der domstolen oppnevner sakkyndig for å utarbeide en sakkyndigrapport etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Den sakkyndiges oppgave i disse tilfellene er å utrede faktiske forhold i saken i tråd med et mandat som domstolen fastsetter.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal vurdere eller konkludere i de rettslige spørsmålene i saken, heller ikke ta stilling til lovens vilkår. Sakkyndige som oppnevnes av domstolen eller engasjeres av en privat part, kan gjøre seg kjent med saksgangen i og behandlingen av foreldretvistsaker gjennom Domstoladministrasjonens veileder om foreldretvister.

Bufdir har på oppdrag fra departementet utarbeidet en veileder i samarbeid med Barnesakkyndig kommisjon og Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP). Veilederen handler primært om tilfeller der domstolen oppnevner sakkyndig for å utarbeide en sakkyndigrapport etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Målgruppen for veilederen er primært sakkyndige oppnevnt av domstolen, men den kan også være nyttig for domstolene og private parter.

Det er viktig å merke seg at i noen tilfeller ønsker en eller begge foreldre å engasjere en egen sakkyndig, og i så fall er det den private part som er oppdragsgiver og som utarbeider et mandat. Hvorvidt en rapport fra privat engasjert sakkyndig legges frem i domstolen, beror på hvorvidt parten ønsker dette.

Barnesakkyndig kommisjon vil kunne bruke veilederen som et bakgrunnsdokument for vurdering av den enkelte sakkyndigrapports kvalitet. Det er viktig å ha klare retningslinjer og standarder for hvordan sakkyndige arbeider og utarbeider sine rapporter i foreldretvistsaker. Veilederen vil kunne bidra til å sikre at sakkyndige utfører sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte, og at rapportene som utarbeides, gir et mest mulig korrekt og nyansert bilde av situasjonen.

Saker med sperret adresse – hva innebærer det?

Saker med sperret adresse – hva innebærer det?
Å ha sperret adresse er en beskyttelsestiltak som tilbys personer som er utsatt for en reell fare for liv, helse eller frihet. Det kan være personer som er utsatt for vold, trusler eller annen form for forfølgelse. Når en person har sperret adresse, vil ikke adresseopplysningene deres være tilgjengelige for allmennheten, og de vil heller ikke være oppført i telefonkatalogen. Men hva skjer når en person med sperret adresse blir involvert i en foreldretvist? Hvordan påvirker dette rettssaken, og hvilke regler gjelder for slike saker? Dette er spørsmål som kan være viktig å få svar på for alle involverte parter. Valgfritt verneting for saker med sperret adresse Oslo tingrett er det valgfrie vernetinget for saker der det er innvilget sperret adresse, ifølge barneloven § 57 tredje punktum. Dette betyr at en foreldretvist med sperret adresse som hovedregel skal behandles i Oslo tingrett, uavhengig av hvor partene bor eller hvor konflikten oppsto. Hva sier lovforarbeidene? For å få en bedre forståelse av hva dette innebærer i praksis, kan det være lurt å se nærmere på lovforarbeidene Ot. prp.nr.103 (2004-2005) pkt. 5.5 og Prop. 85 L. (2012-2013) punkt 7.2.4.2. Her kan man finne utfyllende informasjon om hva som gjelder i slike saker og hvordan tingretten skal håndtere dem. Hjemmelsgrunnlaget for sperret adresse Hjemmelsgrunnlaget for å innvilge sperret adresse er uoversiktlig, men det er greit oppsummert i en uttalelse fra Sivilombudsmannen, publisert som SOM-2014-409. Uttalelsen gir også informasjon om saksbehandlingen, og hvordan beslutninger om sperring av adresse nå fattes av politidistriktet i samråd med den trusselutsatte. Konsekvensene av sperret adresse i en foreldretvist Når en foreldretvist involverer en person med sperret adresse, må retten ta hensyn til denne faktoren i vurderingen av hva som er best for barnet. Det kan være utfordrende å ta hensyn til både barnets beste og den trusselutsattes behov for beskyttelse, men det er viktig at retten finner en løsning som ivaretar begge hensynene på best mulig måte.
barneloven §41, foreldreansvar utenlandsreise, reiseforbud barn, samtykke pass barn, barnebortføring Norge, felles foreldreansvar reise, eneansvar flytting utland, politi utreiseforbud, tingrett utreiseforbud, passregler barn Norge, vetorett 12 år, samværsforelder reise, samtykkeerklæring barn reise, kort utenlandsferie barn, Haagkonvensjonen bortføring, barnerett advokat, barns beste utenlandsferd, familievern og reisenekt, risiko barnebortføring, passinndraging barn
Foreldreansvar og utenlandsreiser etter barneloven § 41
§ 41. Utanlandsferd for barnetDen som har sams foreldreansvar, kan ta med eller sende barnet på stuttare...
barnerett, samværsrett, Høyesterett dom 2025, tvangsbot samvær, barneloven § 65, foreldreansvar, tvangsfullbyrdelse, samvær med barn, foreldretvist, rettspraksis samvær, samvær etter skilsmisse, opptrappingsplan samvær, rettskraftig dom, domstol barnesaker, tvangsfullføring samvær, tvangsgrunnlag, tvangsfullbyrdelsesloven, tvisteloven, barnekonvensjonen, barnets beste, foreldreplikt, familierett, samvær under tilsyn, gjennomføring av samvær, rettssak foreldre, tvangsvedtak, dom fra Høyesterett, konflikter om samvær, rettsavgjørelse barn, tvangsmidler foreldretvist, opphevelse lagmannsrett, Gulating lagmannsrett, samværsnekt, barns rettigheter, juridiske foreldreavgjørelser, norsk rettspraksis barn, samvær etter dom, rettslig opptrapping, samværsforvaltning, domsavsigelse barnerett, barnefordeling, sak om barneomsorg, samværsoppfølging, gjennomføring foreldresamvær, rettens vurdering barn, domstolens skjønn, praktiske tilpasninger samvær, barn og rettssikkerhet, norsk høyesterett
Høyesterett åpner for tvangsbot – selv når samværsplan ikke er fulgt
Høyesterett har i en prinsipielt viktig kjennelse slått fast at en forelder kan ilegges tvangsbot for...
fostringstilskudd, barnebidrag, nye satser 2025, underholdsbidrag, barneloven, samværsfradrag, NAV tilskudd, tilskudd til barn, foreldreansvar, barneøkonomi, endringer i forskrift, offentlige satser, underholdskostnader, boutgifter barn, bidragsberegning, barneomsorg, norsk familiepolitikk, justering av bidrag, barne- og familiedepartementet, 1. juli 2025, barnetrygd, tilsynsutgifter, SFO-kostnader, barnehageutgifter, delt bosted, fast bosted barn, tilskuddsevne, skattefradrag bidrag, trygdeavgift, oppdatert regelverk, økonomisk forsørging barn, fastsettelse av bidrag, barnets alder og kostnader
Nye satser og beregningsgrunnlag for fostringstilskudd fra 1. juli 2025
Barne- og familiedepartementet har vedtatt endringer i forskrift om fastsettelse og endring av fostringstilskudd,...
barnets medvirkning ny barnelov, barnelova § 1-2, barns rett til å bli hørt, barnets stemme i rettssystemet, medvirkning barneloven 2025, ny barnelov barns rettigheter, barns meninger og medvirkning, tilpasset informasjon til barn, barnerett Norge 2025, barns rett til fritt å ytre seg, barns alder og modenhet, medbestemmelse barn, FN barnekonvensjonen artikkel 12, barns rett til medvirkning i rettssaker, lov om barn og foreldre 2025, ny lov barn og foreldre, barnerett medvirkning, barns rett til informasjon, barneperspektiv i lovgivning, rett til å bli hørt barn, barnelovens kapittel 1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, juridisk analyse barnets medvirkning, barn og foreldre ny lovtekst, norsk barnerett oppdatering, barns rett til innflytelse, medvirkningsrett barneloven, rettssikkerhet barn, barns stemme ved samvær og bosted
Barnets rett til medvirkning – ny § 1-2 i forslaget til barnelov
Forslaget til ny barnelov markerer et tydelig skifte i hvordan barns rettigheter skal forstås og anvendes...
barnets beste ny barnelov, forskjell ny og gammel barnelov, ny barnelov paragraf 1-1, gjeldende barnelov paragraf 48, juridisk analyse barnets beste, ny lovtekst barn og foreldre, barnets beste som grunnprinsipp, utvidet barnets beste, tolking av barneloven 2025, endringer i barnelovens formål, hva betyr barnets beste i ny lov, rettsregel barnets beste, prinsippregel barneloven, sammenligning barnelov 2025 og 1981, plassering av barnets beste i loven, symbolske endringer barnelov, juridisk betydning barnets beste, barnerett ny vs gammel, rettspraksis og barnets beste, rettslig utvikling barneloven, styrking av barnets rettigheter, barns rettsvern 2025, Prop. 117 L barneloven, lovreform barn og foreldre, barnelovgivning sammenligning, barnets beste i foreldreansvarssaker, helhetlig vurdering barnets beste, hensynet til barn i lovgivning, norsk rett barn og foreldre, barnekonvensjonen og barneloven
Ny vs. gjeldende barnelov: Hva betyr endringen i bestemmelsen om barnets beste?
I forslaget til ny barnelov er prinsippet om barnets beste flyttet helt fremst i loven – til § 1-1 –...
barnets beste, ny barnelov 2025, barnelova § 1-1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, barneloven forslag, barnerettigheter Norge, barnets beste prinsipp, struktur ny barnelov, barneloven kapittel 1, rettigheter i barneloven, barnekonvensjonen artikkel 3, barneloven endringer, barns rett til beskyttelse, barnets rett til omsorg, barnelovgivning Norge, hensynet til barnet, foreldretvister barnets beste, barns rettssikkerhet, norsk familierett, ny lov barn og foreldre, lov om barn og foreldre, barns rett til utvikling, barns behov i loven, rettslig beskyttelse barn, norsk barnerett 2025, familie- og kulturkomiteen, barns interesser lov, rettspraksis barnets beste, barnets stemme i rettssystemet
Barnets beste som grunnprinsipp i ny barnelov
I forslaget til ny barnelov – Prop. 117 L (2024–2025) – foreslås det et nytt og grunnleggende kapittel...
ny barnelov 2025, barneloven endringer, barns rettigheter lov, barnets beste, barnets medvirkning, ny struktur barneloven, Prop. 117 L, barnets rett til omsorg, barnets rett til utvikling, barnets rett til vern, ikke-diskriminering barn, barnets rett til familieliv, barnerett Norge, familie og kulturkomiteen, barnelov proposisjon, barnerettigheter norsk lov, lovendring barneloven, ny barnelov forslag, barne- og familiedepartementet, barnelov komitébehandling, rettigheter i barneloven, modernisering barneloven, barns stilling i loven, barns juridiske rettigheter, barneloven barns beste, barns medbestemmelse, rettsprosess barnelov, struktur barnelov 2025, barnelov høring, barns rettigheter samlet
Ny barnelov med nytt kapittel om barns rettigheter – en strukturell nyvinning
Den kommende barneloven vil innebære en betydelig endring i hvordan barns rettigheter fremstilles og...
Hva skjer når en forelder har vært voldelig mot den andre?, Kan en mor nekte samvær etter vold?, Hva sier barneloven om samvær etter vold?, Hvordan beskytter man barn mot voldelig forelder?, Hvem avgjør om samvær er trygt for barnet?, Kan barnevernet og retten gi motstridende råd?, Hva betyr det at mor får ansvar for fars vold?, Hvordan vurderes mors omsorg etter vold?, Kan retten ignorere tidligere vold i foreldretvister?, Hva er forskjellen på samværssabotasje og beskyttelse?, Når tolkes beskyttelsestiltak som sabotasje?, Hva skjer hvis mor stanser samvær etter råd fra barnevernet?, Kan en voldsutøver kreve samvær med barnet?, Hvordan bevises psykisk vold i foreldretvister?, Hva slags bevis kreves for å nekte samvær?, Hva er foreldrefremmedgjøring?, Finnes det forskning på samværssabotasje?, Når må retten ta hensyn til barnets frykt?, Hvordan påvirker vold samværsordninger?, Hvilke rettigheter har mødre som har levd med vold?, Er det trygt å samarbeide med en voldsutøver om barna?, Hva skjer med barn som tvinges til samvær med en voldelig forelder?, Kan en mor miste omsorgen etter vold i hjemmet?, Hvordan vurderer domstolen voldsproblematikk i barnefordeling?, Hvem har ansvar for barnets beste når foreldre har vært i voldelig forhold?, Kan vold bagatelliseres i retten?, Hva sier rettspraksis om vold og samvær?, Hvilken rolle spiller barnevernet i foreldrekonflikter med vold?, Hvorfor straffes mødre for å beskytte barna sine?, Hva er risikoen ved å kreve samarbeid etter vold?, Hvordan kan rettssystemet bli bedre til å fange opp vold?, Hva skjer hvis mor nekter samvær for å beskytte barnet?, Hvorfor blir mor sett på som ansvarlig etter vold?, Er likestilt foreldreskap alltid barnets beste?, Hvordan påvirker vold vurderingen av foreldreevne?, Hva gjør man når mor ikke blir trodd i retten?, Hvilke rettigheter har barn som har vært vitne til vold?, Hva skjer når barnevern og domstol tolker situasjonen ulikt?, Hvordan håndteres samvær i saker med skjult vold?, Kan rettssystemet brukes til å utøve ny kontroll etter brudd?, Hvordan skiller man mellom konflikt og vold i foreldresaker?, Hvem beskytter mor når hun forsøker å beskytte barnet?, Hva er barnevernets ansvar i voldssaker?, Hvordan vurderes barnets trygghet etter samlivsbrudd med vold?, Kan samvær skade barnet hvis det er frykt involvert?, Hva er alternativet til samvær ved vold?, Hvorfor får ikke alle voldssaker rettslig gjennomslag?, Hvordan skal domstolen tolke historikk med psykisk vold?, Er det riktig å kreve samarbeid mellom tidligere voldsutsatte?, Hva er rettssikkerheten til barn i voldssaker?, Hvordan påvirkes barnefordeling av vold i hjemmet?, Hva kan mødre gjøre når de blir presset fra begge kanter?
Når rettssystemet splitter seg: Mødre i kryssilden mellom barnevern og domstol
I møtet mellom lovverk og virkelighet skjer det av og til noe som ikke fanges opp i lovparagrafene. Noe...
Hva skjer når vold i nære relasjoner blir tolket som foreldrekonflikt?, Hvordan håndterer barnevernet vold i foreldretvister?, Hva betyr det at vold usynliggjøres i barnefordelingssaker?, Kan barn bli utsatt for vold etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker psykisk vold barn i høykonfliktfamilier?, Når regnes vold som relevant for foreldreskap?, Hva er forskjellen på konflikt og vold i foreldretvister?, Hvorfor bagatelliseres vold i noen barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barns rettssikkerhet i voldssaker?, Hva sier forskningen om barnevern og vold i nære relasjoner?, Hvordan oppleves foreldrekonflikt når en part har vært voldelig?, Kan en voldsutøver få delt omsorg?, Hvordan påvirkes barn av skjult vold?, Hva betyr maktasymmetri i foreldretvister?, Hva kan barnevernet gjøre for å beskytte barn mot vold?, Hvordan avsløres manipulasjon i barnefordelingssaker?, Hva er et høykonfliktforhold og når blir det farlig?, Hvordan tolkes dokumentert vold i rettssystemet?, Hvordan påvirker vold i familien barnets psyke?, Hvor går grensen mellom konflikt og trussel?, Hva er kontroll og psykisk vold i foreldreskap?, Hvordan vurderes fare for gjentakelse av vold?, Hva skjer når den voldsutsatte ikke blir trodd?, Hvordan håndteres beskyldninger om vold i retten?, Hva er risikoen ved å overse vold i foreldretvister?, Hva bør foreldre vite om barns rettigheter ved vold?, Kan voldsutsatte kvinner nektes fullt foreldreansvar?, Hvordan oppdage emosjonell vold i foreldrerollen?, Hva skjer med barn som må ha samvær med voldelig forelder?, Hvorfor blir ikke all vold anerkjent i barnefordelingssaker?, Hva er usynlig vold og hvordan rammer det barn?, Hvordan jobber barnevernet med vold bak fasaden?, Hvilke rettigheter har barn i voldspregede samlivsbrudd?, Hva sier lovverket om vold og barnefordeling?, Hvordan kan vold i hjemmet påvirke barnefaglige vurderinger?, Hva slags hjelp finnes for barn utsatt for vold?, Hva gjør man når vold blir ignorert som del av konflikt?, Hvordan kartlegge vold i foreldreansvarssaker?, Kan rettsapparatet feiltolke voldsproblematikk?, Hvordan beskytte barnet i saker med påstått vold?, Hva kan fagpersoner gjøre ved mistanke om skjult vold?, Hvem avgjør om noe er konflikt eller vold?, Hvordan påvirker samværsordninger barn ved tidligere vold?, Er det trygt med samvær etter vold?, Hvilke faresignaler ser man hos barn etter vold i hjemmet?, Hvordan påvirker tidligere vold foreldresamarbeid?, Hva sier Anja Bredals forskning om vold og foreldrekonflikt?, Hva er barnets beste i saker med voldshistorikk?, Hvordan påvirker vold barns relasjon til begge foreldre?, Hva skjer når vold ikke tas på alvor i hjelpeapparatet?
Når vold kamufleres som konflikt: Et svik mot barnas rettssikkerhet
Når foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med...
Hvordan påvirker foreldrekonflikt barn?, Hva gjør krangling mellom foreldre med barnas psykiske helse?, Kan barn ta skade av foreldre som ofte krangler?, Hvordan oppfatter barn stemninger i hjemmet?, Hva skjer når barn vokser opp med konflikter?, Hvor mye forstår barn av foreldrenes uenigheter?, Hvordan kan foreldre skjerme barn fra konflikt?, Er det farlig for barn å høre foreldrene krangle?, Hvordan skaper man trygghet for barn i konfliktfylte hjem?, Hva er konsekvensene av langvarige konflikter for barn?, Kan barn få angst av foreldres krangler?, Hvordan kan barn reagere på utrygghet i hjemmet?, Hva gjør man når barnet blir stille under konflikt?, Hvordan kan man snakke med barn om konflikter?, Hvilke tegn viser barn som er påvirket av konflikt?, Hvordan gjenopprette trygghet etter konflikt?, Hva lærer barn av hvordan foreldre løser konflikter?, Hvordan påvirkes barns skoleprestasjoner av hjemmeforhold?, Hva er emosjonell trygghet for barn?, Hvordan kan foreldre støtte barn etter en krangel?, Hvordan håndtere skyldfølelse hos barn i konfliktfylte hjem?, Når bør man søke hjelp for barns psykiske helse?, Hvordan påvirkes barns selvfølelse av foreldrekonflikter?, Kan barn få psykiske problemer av stress hjemme?, Hvordan forebygge skadevirkninger av foreldrekonflikter?, Hvordan snakker man med barn om følelser knyttet til konflikt?, Hva bør foreldre unngå foran barna?, Hvordan vet man om barn har det vanskelig hjemme?, Hva kan barnehage og skole gjøre ved mistanke om utrygghet hjemme?, Hvordan påvirker familiedynamikk barns utvikling?, Hva er forskjellen på sunn uenighet og skadelig konflikt?, Hvor tidlig merker barn foreldres spenninger?, Hvordan påvirker stille konflikter barn?, Er det bedre å holde ting skjult for barna?, Hvordan gjenopprette barnets tillit etter krangel?, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre?, Hvordan påvirkes søskenforhold av konflikt i hjemmet?, Kan barn ta på seg ansvar for foreldrenes problemer?, Hvor viktig er stabilitet for barns psykiske helse?, Hvilke grep kan foreldre ta for å minske skade på barna?, Hvordan kan konfliktforebygging hjelpe barns trivsel?, Hva sier forskning om barn og foreldrekrangler?, Hvordan kan foreldre være trygge voksne i krevende situasjoner?, Når blir konflikt mellom foreldre skadelig for barn?, Kan barn utvikle traumer av hjemmekonflikt?, Hvordan beskytte barn i vanskelige familiesituasjoner?, Hva er god foreldreatferd i konfliktfylte situasjoner?, Hvordan bygge opp igjen et trygt hjem for barn?, Hvordan påvirker foreldres forhold barnets syn på relasjoner?, Hva bør man gjøre når barnet trekker seg unna?, Hvilken støtte finnes for familier med mye konflikt?
Når konflikten mellom foreldre setter spor hos barna
Barn vokser opp i ulike hjem, med forskjellige rammer og forhold. Ikke alle bærer preg av alvorlige problemer,...

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

Når det kommer til gjentatte søksmål, er det viktig at dommeren tar en grundig vurdering av hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å innlede mekling mellom partene, mens i andre tilfeller kan det være nødvendig å beramme hovedforhandling straks.

En avgjørelse kan også tas uten hovedforhandling dersom det ikke foreligger «særlege grunnar» som taler for å endre tidligere dom eller rettsforlik. Dette kan gjøres gjennom en dom som kun går ut på å opprettholde den gjeldende avgjørelsen. Det er viktig å merke seg at barn som skal høres etter sin alder, må også høres i slike saker.

Det er en hovedregel at dom uten hovedforhandling kun kan omfatte det spørsmålet som allerede er avgjort. Likevel kan forenklet domsbehandling etter barneloven § 63 tredje ledd kombineres med forenklet domsbehandling etter tvisteloven § 9-8, for krav som det er klart ikke kan gis medhold.

Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for å nekte fri sakførsel eller tilkjenne sakskostnader dersom en part gjentatte ganger reiser søksmål som ikke fører fram. Derfor anbefales det å utvise varsomhet med å innvilge fri sakførsel før sak reises, spesielt i tilfeller med gjentatte søksmål eller endringssaker.

Det er viktig å være klar over alle mulighetene som finnes og å bruke planmøter til å avklare hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. Det er kun på denne måten man kan sikre at man tar en vurdering som både er rettferdig og effektiv. 

barneloven §41, foreldreansvar utenlandsreise, reiseforbud barn, samtykke pass barn, barnebortføring Norge, felles foreldreansvar reise, eneansvar flytting utland, politi utreiseforbud, tingrett utreiseforbud, passregler barn Norge, vetorett 12 år, samværsforelder reise, samtykkeerklæring barn reise, kort utenlandsferie barn, Haagkonvensjonen bortføring, barnerett advokat, barns beste utenlandsferd, familievern og reisenekt, risiko barnebortføring, passinndraging barn
Foreldreansvar og utenlandsreiser etter barneloven § 41
§ 41. Utanlandsferd for barnetDen som har sams foreldreansvar, kan ta med eller sende barnet på stuttare...
barnerett, samværsrett, Høyesterett dom 2025, tvangsbot samvær, barneloven § 65, foreldreansvar, tvangsfullbyrdelse, samvær med barn, foreldretvist, rettspraksis samvær, samvær etter skilsmisse, opptrappingsplan samvær, rettskraftig dom, domstol barnesaker, tvangsfullføring samvær, tvangsgrunnlag, tvangsfullbyrdelsesloven, tvisteloven, barnekonvensjonen, barnets beste, foreldreplikt, familierett, samvær under tilsyn, gjennomføring av samvær, rettssak foreldre, tvangsvedtak, dom fra Høyesterett, konflikter om samvær, rettsavgjørelse barn, tvangsmidler foreldretvist, opphevelse lagmannsrett, Gulating lagmannsrett, samværsnekt, barns rettigheter, juridiske foreldreavgjørelser, norsk rettspraksis barn, samvær etter dom, rettslig opptrapping, samværsforvaltning, domsavsigelse barnerett, barnefordeling, sak om barneomsorg, samværsoppfølging, gjennomføring foreldresamvær, rettens vurdering barn, domstolens skjønn, praktiske tilpasninger samvær, barn og rettssikkerhet, norsk høyesterett
Høyesterett åpner for tvangsbot – selv når samværsplan ikke er fulgt
Høyesterett har i en prinsipielt viktig kjennelse slått fast at en forelder kan ilegges tvangsbot for...
fostringstilskudd, barnebidrag, nye satser 2025, underholdsbidrag, barneloven, samværsfradrag, NAV tilskudd, tilskudd til barn, foreldreansvar, barneøkonomi, endringer i forskrift, offentlige satser, underholdskostnader, boutgifter barn, bidragsberegning, barneomsorg, norsk familiepolitikk, justering av bidrag, barne- og familiedepartementet, 1. juli 2025, barnetrygd, tilsynsutgifter, SFO-kostnader, barnehageutgifter, delt bosted, fast bosted barn, tilskuddsevne, skattefradrag bidrag, trygdeavgift, oppdatert regelverk, økonomisk forsørging barn, fastsettelse av bidrag, barnets alder og kostnader
Nye satser og beregningsgrunnlag for fostringstilskudd fra 1. juli 2025
Barne- og familiedepartementet har vedtatt endringer i forskrift om fastsettelse og endring av fostringstilskudd,...
barnets medvirkning ny barnelov, barnelova § 1-2, barns rett til å bli hørt, barnets stemme i rettssystemet, medvirkning barneloven 2025, ny barnelov barns rettigheter, barns meninger og medvirkning, tilpasset informasjon til barn, barnerett Norge 2025, barns rett til fritt å ytre seg, barns alder og modenhet, medbestemmelse barn, FN barnekonvensjonen artikkel 12, barns rett til medvirkning i rettssaker, lov om barn og foreldre 2025, ny lov barn og foreldre, barnerett medvirkning, barns rett til informasjon, barneperspektiv i lovgivning, rett til å bli hørt barn, barnelovens kapittel 1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, juridisk analyse barnets medvirkning, barn og foreldre ny lovtekst, norsk barnerett oppdatering, barns rett til innflytelse, medvirkningsrett barneloven, rettssikkerhet barn, barns stemme ved samvær og bosted
Barnets rett til medvirkning – ny § 1-2 i forslaget til barnelov
Forslaget til ny barnelov markerer et tydelig skifte i hvordan barns rettigheter skal forstås og anvendes...
barnets beste ny barnelov, forskjell ny og gammel barnelov, ny barnelov paragraf 1-1, gjeldende barnelov paragraf 48, juridisk analyse barnets beste, ny lovtekst barn og foreldre, barnets beste som grunnprinsipp, utvidet barnets beste, tolking av barneloven 2025, endringer i barnelovens formål, hva betyr barnets beste i ny lov, rettsregel barnets beste, prinsippregel barneloven, sammenligning barnelov 2025 og 1981, plassering av barnets beste i loven, symbolske endringer barnelov, juridisk betydning barnets beste, barnerett ny vs gammel, rettspraksis og barnets beste, rettslig utvikling barneloven, styrking av barnets rettigheter, barns rettsvern 2025, Prop. 117 L barneloven, lovreform barn og foreldre, barnelovgivning sammenligning, barnets beste i foreldreansvarssaker, helhetlig vurdering barnets beste, hensynet til barn i lovgivning, norsk rett barn og foreldre, barnekonvensjonen og barneloven
Ny vs. gjeldende barnelov: Hva betyr endringen i bestemmelsen om barnets beste?
I forslaget til ny barnelov er prinsippet om barnets beste flyttet helt fremst i loven – til § 1-1 –...
barnets beste, ny barnelov 2025, barnelova § 1-1, grunnleggende rettigheter barn, Prop. 117 L, barneloven forslag, barnerettigheter Norge, barnets beste prinsipp, struktur ny barnelov, barneloven kapittel 1, rettigheter i barneloven, barnekonvensjonen artikkel 3, barneloven endringer, barns rett til beskyttelse, barnets rett til omsorg, barnelovgivning Norge, hensynet til barnet, foreldretvister barnets beste, barns rettssikkerhet, norsk familierett, ny lov barn og foreldre, lov om barn og foreldre, barns rett til utvikling, barns behov i loven, rettslig beskyttelse barn, norsk barnerett 2025, familie- og kulturkomiteen, barns interesser lov, rettspraksis barnets beste, barnets stemme i rettssystemet
Barnets beste som grunnprinsipp i ny barnelov
I forslaget til ny barnelov – Prop. 117 L (2024–2025) – foreslås det et nytt og grunnleggende kapittel...
ny barnelov 2025, barneloven endringer, barns rettigheter lov, barnets beste, barnets medvirkning, ny struktur barneloven, Prop. 117 L, barnets rett til omsorg, barnets rett til utvikling, barnets rett til vern, ikke-diskriminering barn, barnets rett til familieliv, barnerett Norge, familie og kulturkomiteen, barnelov proposisjon, barnerettigheter norsk lov, lovendring barneloven, ny barnelov forslag, barne- og familiedepartementet, barnelov komitébehandling, rettigheter i barneloven, modernisering barneloven, barns stilling i loven, barns juridiske rettigheter, barneloven barns beste, barns medbestemmelse, rettsprosess barnelov, struktur barnelov 2025, barnelov høring, barns rettigheter samlet
Ny barnelov med nytt kapittel om barns rettigheter – en strukturell nyvinning
Den kommende barneloven vil innebære en betydelig endring i hvordan barns rettigheter fremstilles og...
Hva skjer når en forelder har vært voldelig mot den andre?, Kan en mor nekte samvær etter vold?, Hva sier barneloven om samvær etter vold?, Hvordan beskytter man barn mot voldelig forelder?, Hvem avgjør om samvær er trygt for barnet?, Kan barnevernet og retten gi motstridende råd?, Hva betyr det at mor får ansvar for fars vold?, Hvordan vurderes mors omsorg etter vold?, Kan retten ignorere tidligere vold i foreldretvister?, Hva er forskjellen på samværssabotasje og beskyttelse?, Når tolkes beskyttelsestiltak som sabotasje?, Hva skjer hvis mor stanser samvær etter råd fra barnevernet?, Kan en voldsutøver kreve samvær med barnet?, Hvordan bevises psykisk vold i foreldretvister?, Hva slags bevis kreves for å nekte samvær?, Hva er foreldrefremmedgjøring?, Finnes det forskning på samværssabotasje?, Når må retten ta hensyn til barnets frykt?, Hvordan påvirker vold samværsordninger?, Hvilke rettigheter har mødre som har levd med vold?, Er det trygt å samarbeide med en voldsutøver om barna?, Hva skjer med barn som tvinges til samvær med en voldelig forelder?, Kan en mor miste omsorgen etter vold i hjemmet?, Hvordan vurderer domstolen voldsproblematikk i barnefordeling?, Hvem har ansvar for barnets beste når foreldre har vært i voldelig forhold?, Kan vold bagatelliseres i retten?, Hva sier rettspraksis om vold og samvær?, Hvilken rolle spiller barnevernet i foreldrekonflikter med vold?, Hvorfor straffes mødre for å beskytte barna sine?, Hva er risikoen ved å kreve samarbeid etter vold?, Hvordan kan rettssystemet bli bedre til å fange opp vold?, Hva skjer hvis mor nekter samvær for å beskytte barnet?, Hvorfor blir mor sett på som ansvarlig etter vold?, Er likestilt foreldreskap alltid barnets beste?, Hvordan påvirker vold vurderingen av foreldreevne?, Hva gjør man når mor ikke blir trodd i retten?, Hvilke rettigheter har barn som har vært vitne til vold?, Hva skjer når barnevern og domstol tolker situasjonen ulikt?, Hvordan håndteres samvær i saker med skjult vold?, Kan rettssystemet brukes til å utøve ny kontroll etter brudd?, Hvordan skiller man mellom konflikt og vold i foreldresaker?, Hvem beskytter mor når hun forsøker å beskytte barnet?, Hva er barnevernets ansvar i voldssaker?, Hvordan vurderes barnets trygghet etter samlivsbrudd med vold?, Kan samvær skade barnet hvis det er frykt involvert?, Hva er alternativet til samvær ved vold?, Hvorfor får ikke alle voldssaker rettslig gjennomslag?, Hvordan skal domstolen tolke historikk med psykisk vold?, Er det riktig å kreve samarbeid mellom tidligere voldsutsatte?, Hva er rettssikkerheten til barn i voldssaker?, Hvordan påvirkes barnefordeling av vold i hjemmet?, Hva kan mødre gjøre når de blir presset fra begge kanter?
Når rettssystemet splitter seg: Mødre i kryssilden mellom barnevern og domstol
I møtet mellom lovverk og virkelighet skjer det av og til noe som ikke fanges opp i lovparagrafene. Noe...
Hva skjer når vold i nære relasjoner blir tolket som foreldrekonflikt?, Hvordan håndterer barnevernet vold i foreldretvister?, Hva betyr det at vold usynliggjøres i barnefordelingssaker?, Kan barn bli utsatt for vold etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker psykisk vold barn i høykonfliktfamilier?, Når regnes vold som relevant for foreldreskap?, Hva er forskjellen på konflikt og vold i foreldretvister?, Hvorfor bagatelliseres vold i noen barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barns rettssikkerhet i voldssaker?, Hva sier forskningen om barnevern og vold i nære relasjoner?, Hvordan oppleves foreldrekonflikt når en part har vært voldelig?, Kan en voldsutøver få delt omsorg?, Hvordan påvirkes barn av skjult vold?, Hva betyr maktasymmetri i foreldretvister?, Hva kan barnevernet gjøre for å beskytte barn mot vold?, Hvordan avsløres manipulasjon i barnefordelingssaker?, Hva er et høykonfliktforhold og når blir det farlig?, Hvordan tolkes dokumentert vold i rettssystemet?, Hvordan påvirker vold i familien barnets psyke?, Hvor går grensen mellom konflikt og trussel?, Hva er kontroll og psykisk vold i foreldreskap?, Hvordan vurderes fare for gjentakelse av vold?, Hva skjer når den voldsutsatte ikke blir trodd?, Hvordan håndteres beskyldninger om vold i retten?, Hva er risikoen ved å overse vold i foreldretvister?, Hva bør foreldre vite om barns rettigheter ved vold?, Kan voldsutsatte kvinner nektes fullt foreldreansvar?, Hvordan oppdage emosjonell vold i foreldrerollen?, Hva skjer med barn som må ha samvær med voldelig forelder?, Hvorfor blir ikke all vold anerkjent i barnefordelingssaker?, Hva er usynlig vold og hvordan rammer det barn?, Hvordan jobber barnevernet med vold bak fasaden?, Hvilke rettigheter har barn i voldspregede samlivsbrudd?, Hva sier lovverket om vold og barnefordeling?, Hvordan kan vold i hjemmet påvirke barnefaglige vurderinger?, Hva slags hjelp finnes for barn utsatt for vold?, Hva gjør man når vold blir ignorert som del av konflikt?, Hvordan kartlegge vold i foreldreansvarssaker?, Kan rettsapparatet feiltolke voldsproblematikk?, Hvordan beskytte barnet i saker med påstått vold?, Hva kan fagpersoner gjøre ved mistanke om skjult vold?, Hvem avgjør om noe er konflikt eller vold?, Hvordan påvirker samværsordninger barn ved tidligere vold?, Er det trygt med samvær etter vold?, Hvilke faresignaler ser man hos barn etter vold i hjemmet?, Hvordan påvirker tidligere vold foreldresamarbeid?, Hva sier Anja Bredals forskning om vold og foreldrekonflikt?, Hva er barnets beste i saker med voldshistorikk?, Hvordan påvirker vold barns relasjon til begge foreldre?, Hva skjer når vold ikke tas på alvor i hjelpeapparatet?
Når vold kamufleres som konflikt: Et svik mot barnas rettssikkerhet
Når foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med...
Hvordan påvirker foreldrekonflikt barn?, Hva gjør krangling mellom foreldre med barnas psykiske helse?, Kan barn ta skade av foreldre som ofte krangler?, Hvordan oppfatter barn stemninger i hjemmet?, Hva skjer når barn vokser opp med konflikter?, Hvor mye forstår barn av foreldrenes uenigheter?, Hvordan kan foreldre skjerme barn fra konflikt?, Er det farlig for barn å høre foreldrene krangle?, Hvordan skaper man trygghet for barn i konfliktfylte hjem?, Hva er konsekvensene av langvarige konflikter for barn?, Kan barn få angst av foreldres krangler?, Hvordan kan barn reagere på utrygghet i hjemmet?, Hva gjør man når barnet blir stille under konflikt?, Hvordan kan man snakke med barn om konflikter?, Hvilke tegn viser barn som er påvirket av konflikt?, Hvordan gjenopprette trygghet etter konflikt?, Hva lærer barn av hvordan foreldre løser konflikter?, Hvordan påvirkes barns skoleprestasjoner av hjemmeforhold?, Hva er emosjonell trygghet for barn?, Hvordan kan foreldre støtte barn etter en krangel?, Hvordan håndtere skyldfølelse hos barn i konfliktfylte hjem?, Når bør man søke hjelp for barns psykiske helse?, Hvordan påvirkes barns selvfølelse av foreldrekonflikter?, Kan barn få psykiske problemer av stress hjemme?, Hvordan forebygge skadevirkninger av foreldrekonflikter?, Hvordan snakker man med barn om følelser knyttet til konflikt?, Hva bør foreldre unngå foran barna?, Hvordan vet man om barn har det vanskelig hjemme?, Hva kan barnehage og skole gjøre ved mistanke om utrygghet hjemme?, Hvordan påvirker familiedynamikk barns utvikling?, Hva er forskjellen på sunn uenighet og skadelig konflikt?, Hvor tidlig merker barn foreldres spenninger?, Hvordan påvirker stille konflikter barn?, Er det bedre å holde ting skjult for barna?, Hvordan gjenopprette barnets tillit etter krangel?, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre?, Hvordan påvirkes søskenforhold av konflikt i hjemmet?, Kan barn ta på seg ansvar for foreldrenes problemer?, Hvor viktig er stabilitet for barns psykiske helse?, Hvilke grep kan foreldre ta for å minske skade på barna?, Hvordan kan konfliktforebygging hjelpe barns trivsel?, Hva sier forskning om barn og foreldrekrangler?, Hvordan kan foreldre være trygge voksne i krevende situasjoner?, Når blir konflikt mellom foreldre skadelig for barn?, Kan barn utvikle traumer av hjemmekonflikt?, Hvordan beskytte barn i vanskelige familiesituasjoner?, Hva er god foreldreatferd i konfliktfylte situasjoner?, Hvordan bygge opp igjen et trygt hjem for barn?, Hvordan påvirker foreldres forhold barnets syn på relasjoner?, Hva bør man gjøre når barnet trekker seg unna?, Hvilken støtte finnes for familier med mye konflikt?
Når konflikten mellom foreldre setter spor hos barna
Barn vokser opp i ulike hjem, med forskjellige rammer og forhold. Ikke alle bærer preg av alvorlige problemer,...

Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

Tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen er et dokument som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2011. Protokollen gir barn muligheten til å klage til FNs barnekomité dersom deres rettigheter blir krenket og nasjonale rettsmidler ikke gir tilstrekkelig beskyttelse.

Protokollen gir også FNs barnekomité muligheten til å gjennomføre undersøkelser i land der det er mistanke om alvorlige og systematiske brudd på barns rettigheter. Dette gjør det mulig for internasjonale organer å gripe inn og stille land ansvarlige for brudd på barnerettighetene.

Selv om Norge har ratifisert barnekonvensjonen, har landet ennå ikke ratifisert tilleggsprotokollen. Årsakene til dette er sammensatte.

For det første mener noen at protokollen vil gi internasjonale organer for mye makt over nasjonale myndigheter. Det kan også være en frykt for at nasjonale myndigheter vil miste kontrollen over egne saker og at beslutninger vil bli tatt av en utenlandsk komité.

En annen grunn kan være at Norge allerede har gode nasjonale rettsmidler for å beskytte barns rettigheter. Barn i Norge har for eksempel tilgang til en egen ombudsmann for barn og ungdom som skal ivareta deres interesser og rettigheter.

Det kan også være praktiske årsaker til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen. Ratifisering av internasjonale konvensjoner og protokoller kan være en komplisert og tidkrevende prosess som krever tilpasning av nasjonal lovgivning.

Uansett årsakene til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen, er det viktig å understreke betydningen av å beskytte barns rettigheter på internasjonalt nivå. Å sikre barns rettigheter er en av de viktigste oppgavene vi har som samfunn, og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å nå dette målet.

Som et av verdens mest utviklede land og en stor bidragsyter til FNs arbeid, har Norge også et ansvar for å være en pådriver for å beskytte barns rettigheter. Ratifisering av tilleggsprotokollen kan være et viktig skritt i denne retningen.

Mer om dette:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/barnerett/ – En nettside som tilbyr gratis juridisk hjelp og informasjon om barnerett og foreldrekonflikter i Norge.
  2. https://www.advokatforeningen.no/fag-og-rett/advokatene-og-samfunnet/barnerett/ – Informasjon om advokaters rolle innenfor barnerett i Norge, fra Advokatforeningen.
  3. https://www.bufdir.no/Barnevern_og_barnets_bestep/Barn_i_rettsprosesser/ – En nettside fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med informasjon om barns rettigheter og støtte i rettsprosesser som omhandler barnerett.