foreldretvistsaker

Samvær under tilsyn

av
Hva er samvær under tilsyn? Hvilke typer tilsyn finnes under samvær? Når brukes beskyttet tilsyn? Hva er formålet med støttet tilsyn? Hvem har ansvar for å oppnevne tilsynspersoner?

Samvær under tilsyn i foreldretvistsaker er et sentralt tema når det gjelder barnets beste i konfliktsituasjoner mellom foreldre. I henhold til barneloven § 43a, kan domstolene pålegge at samvær skjer under tilsyn av en offentlig oppnevnt tilsynsperson i spesielle tilfeller. Dette skjer når det er vurdert at barnets behov tilsier en slik ordning.

Det finnes to hovedformer for tilsyn under samvær: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn, som kan være inntil 16 timer årlig, er aktuelt i situasjoner hvor barnet trenger overvåking. Dette kan være tilfellet dersom samværsforelderen har utfordringer knyttet til rusmisbruk eller psykiske lidelser. Målet med beskyttet tilsyn er å sikre et trygt miljø for barnet under samværet.

Støttet tilsyn, som kan strekke seg opp til 32 timer årlig, har en annen funksjon. Denne formen for tilsyn er rettet mot å støtte barnet, forelderen eller familien under samværet. Situasjoner hvor dette kan være aktuelt inkluderer tilfeller hvor barnet og samværsforelderen må etablere kontakt, for eksempel hvis de er ukjente for hverandre, eller i situasjoner med høyt konfliktnivå mellom foreldrene.

Ansvaret for å oppnevne tilsynsperson ligger hos ulike instanser avhengig av tilsynsformen. For beskyttet tilsyn er det barneverntjenesten i kommunen der barnet bor som har ansvaret, i henhold til forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 5. Når det gjelder støttet tilsyn, påligger ansvaret for å oppnevne tilsynsperson til Barne-, ungdoms- og familieetaten ved deres regionkontor, som omtalt i forskriften § 6.

Det er viktig å anerkjenne at samvær under tilsyn er en tiltak som primært fokuserer på barnets velferd og sikkerhet. Denne formen for tilsyn sikrer at barnets behov og rettigheter blir ivaretatt i vanskelige familiekonstellasjoner, og at samvær skjer på en måte som er til barnets beste.

Bruk av sakkyndige i foreldretvistsaker

av
Hva er sakkyndiges rolle i foreldretvistsaker? Hvordan bidrar sakkyndige til rettferdig behandling av foreldretvistsaker? Hva sier barneloven § 61 om bruk av sakkyndige? På hvilke måter kan sakkyndige bistå i meklingsprosessen? Hvordan sikres barnets beste i foreldretvistsaker?

Når det gjelder foreldretvistsaker, spiller bruk av sakkyndige en vital rolle i domstolsprosessen. Disse sakene, som ofte preges av høyt konfliktnivå mellom foreldrene, kan innebære alvorlige anklager som vold, overgrep, rusproblematikk, eller psykiske lidelser. Det er derfor avgjørende at domstolene har tilgang til adekvat fagkunnskap, som ikke alltid er til stede internt i rettssystemet. Ekspertisen fra sakkyndige, som kan være psykologer eller medisinere, bidrar til en mer informert og rettferdig behandling av saken.

Barneloven § 61 understreker denne viktigheten ved å legge til rette for en variert bruk av sakkyndige. Disse ekspertene kan inneha ulike roller utover tradisjonell utredning. For eksempel, i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 3, kan sakkyndige delta i saksforberedende møter. Dette er viktig fordi barnet, som står sentralt i saken, ikke er en formell part i prosessen, men deres velferd og behov er alltid i fokus.

Domstolene har flere alternativer når det gjelder mekling i foreldretvister. De kan utføre meklingen selv, med eller uten støtte fra sakkyndige, eller la en sakkyndig håndtere meklingen direkte. Sakkyndiges bistand kan være avgjørende i disse situasjonene for å fremme konstruktiv kommunikasjon og løsning mellom foreldrene.

En annen viktig funksjon sakkyndige kan ha er å føre samtaler med barnet, som tillatt under barneloven § 61 første ledd nr. 4. Dette gir barnet en mulighet til å uttrykke sine tanker og følelser i et trygt og støttende miljø. Videre, ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 7, kan domstolen gi foreldrene mulighet til å prøve ut en foreløpig avtale i en bestemt periode. I en slik prøveperiode kan sakkyndige også ha en rolle i å veilede foreldrene, noe som kan bidra til en bedre forståelse og praktisering av avtalen.

Bruk av tester og kartleggingsverktøy i sakkyndig arbeid

av
sakkyndig arbeid, tester i rettssaker, kartleggingsverktøy, foreldretvistsaker, barnevernssaker, standardiserte utredningsverktøy, sakkyndige rapporter, testresultater, falske positiver, falske negativer, sakkyndige prosedyrer

I sakkyndig arbeid innen foreldretvistsaker og barnevernssaker er bruk av standardiserte utredningsverktøy, som tester og kartleggingsverktøy, et viktig tema. Dette er grundig omtalt i veilederne for disse sakene, spesielt i punkt 6.4.4 for foreldretvistsaker og punkt 5.4.4 for barnevernssaker.

Når det gjelder bruk av slike verktøy, bør sakkyndige kun anvende dem når de finner det nødvendig for å besvare det spesifikke mandatet i saken. Det er viktig at sakkyndige tydeliggjør hvordan et bestemt kartleggingsverktøy bidrar til å besvare de spørsmålene som er stilt i mandatet. Denne tilnærmingen sikrer at bruken av verktøyene er målrettet og relevant for den spesifikke saken.

I tillegg må testresultatene drøftes i sammenheng med øvrige opplysninger i saken. Den sakkyndige må være oppmerksom på muligheten for falske positive eller falske negative resultater, som kan oppstå på grunn av den spesielle situasjonen personene befinner seg i under en utredning. Det er derfor nødvendig med høy aktsomhet for å unngå at subjektive krenkelser blir større enn hva som er nødvendig for å klargjøre barnets situasjon.

Den sakkyndige bør også utvise stor forsiktighet ved modifisering av etablerte prosedyrer for bruk av testverktøy. Hvis det blir gjort endringer, bør det klart fremgå av rapporten hva disse modifiseringene innebærer, begrunnelsen bak dem, og hvordan de kan påvirke tolkningen og vurderingen av resultatene.

Det anbefales at sakkyndige beskriver resultatene fra eventuell testing og kartlegging direkte i rapporten, i stedet for å vedlegge testprotokoller og lignende dokumenter. Dette bidrar til en mer integrert og tilgjengelig fremstilling av funnene, og gjør det lettere for leseren å forstå hvordan disse resultatene passer inn i den samlede vurderingen av saken.

Kilde: Barnesakkyndig kommisjon (sivilrett.no)

Samtaler med barn i sakkyndig utredningsarbeid

av
Hva er formålet med samtaler med barn i sakkyndig utredningsarbeid, Hvordan skiller samtaler seg i foreldretvistsaker og barnevernssaker, Hva fokuserer utredningssamtaler og samtaler for barnets mening på, Hvorfor er disse samtalene viktige i sakkyndig arbeid

Når det gjelder sakkyndig utredningsarbeid i både foreldretvistsaker og barnevernssaker, er direkte samtaler med barnet et sentralt element. Dette er nødvendig for å sikre en dypere forståelse av barnets situasjon og for å oppfylle barnets rett til å bli hørt. Veilederne for disse sakene understreker viktigheten av at den sakkyndige etablerer direkte kontakt med barnet og informerer tydelig om formålet med samtalen.

I veileder for foreldretvistsaker, spesielt i punkt 6.4.2, og for barnevernssaker, i punkt 5.4.2, beskrives det hvordan samtaler med barnet bør foregå. Disse veiledningene skiller mellom to typer samtaler: utredningssamtaler og samtaler for å høre barnets mening.

Utredningssamtaler fokuserer på å forstå barnets behov, fungering og utvikling. Gjennom disse samtalene får den sakkyndige innsikt i barnets perspektiv og kan bedre vurdere barnets situasjon og behov. Dette bidrar til en mer helhetlig forståelse av barnets livssituasjon.

Samtaler der barnets mening skal høres, har et annet formål. Disse samtalene er rettet mot å sikre barnets rett til medvirkning. Det er viktig at barnet får muligheten til å uttrykke sine synspunkter og ønsker, noe som er avgjørende for at barnets stemme blir hørt og vektlagt i avgjørelser som berører dem.

Selv om skillet mellom disse to typene samtaler ikke kommer like tydelig til uttrykk i Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker, er prinsippene like relevante. I begge typer saker er det avgjørende at den sakkyndige tilnærmer seg samtalene med barnet på en måte som respekterer barnets alder, modenhet og individuelle situasjon.

Sakkyndigrapporten som et selvstendig dokument i rettssaker

av
Hva er aldersgrensen for samtykke på sosiale medier?, Hvordan påvirker personvernforordningen barns digitale deltakelse?, Hva er foreldres rolle når det gjelder samtykke fra mindreårige?, Hvilke rettigheter har barn på nettet i henhold til personopplysningsloven?, Hva er de juridiske retningslinjene for behandling av personopplysninger for mindreårige?, Hvordan kan foreldre sikre barnas digitale sikkerhet på sosiale medier?, Hva er de viktigste punktene i samtykkeprosessen for mindreårige?, Hvilke risikoer er forbundet med barns online-aktiviteter?, Hvilken rolle spiller foreldres veiledning i barns digitale opplæring?, Hvordan kan nasjonale lover og regler beskytte barns personvern på nettet?, Hvilke digitale rettigheter har barn i den juridiske konteksten?, Hva er konsekvensene av å bryte personvernregler for barn?, Hvordan kan foreldre oppmuntre til digital ansvarlighet hos barna sine?, Hva er de viktigste aspektene ved personvern i digitale tjenester for barn?, Hvordan kan foreldre bidra til å forme barnas digitale selvstendighet?, Hvilke digitale plattformer er mest egnet for mindreårige?, Hvordan påvirker samtykkeprosessen barns digitale opplevelse?, Hva er de vanligste utfordringene barn står overfor på sosiale medier i dag?, Hvordan kan foreldre overvåke barnas aktiviteter på sosiale medier på en ansvarlig måte?, Hvilke forebyggende tiltak kan settes inn for å redusere personvernrisiko for barn på nettet?, Hvordan kan barns digitale deltakelse påvirke deres personlige utvikling?, Hva er de mest effektive metodene for å lære barn om digital sikkerhet og personvern?, Hva er konsekvensene av å tillate barn å opprette profiler på sosiale medier før de når aldersgrensen for samtykke?, Hvordan kan foreldre bidra til å håndtere digitale utfordringer barna møter på sosiale medier?, Hvilke fordeler og ulemper er det ved å tillate barn å bruke sosiale medier?, Hvordan kan foreldre styrke barnas digitale kompetanse og bevissthet om personvern?, Hvilke tiltak bør barnas skoler og pedagogiske institusjoner sette inn for å fremme trygg bruk av internett?, Hvilke lover og regler gjelder for behandling av barns personopplysninger på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre balansere barnas rett til digital deltakelse med deres behov for beskyttelse?, Hva bør man gjøre hvis man oppdager at barnet blir utsatt for uønsket innhold eller farlige situasjoner på nettet?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å håndtere barns online-aktiviteter på en konstruktiv måte?, Hvordan kan foreldre lære barna om viktigheten av personvern og privatliv på nettet?, Hva er de vanligste formene for personvernbrudd barn kan oppleve på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre holde seg oppdatert på nye trender og risikoer knyttet til barns bruk av sosiale medier?, Hva er de mest effektive måtene å begrense barnas tilgang til upassende eller skadelig innhold på nettet?, Hvilke støtteressurser og veiledningstjenester er tilgjengelige for foreldre som ønsker å lære mer om barns digitale sikkerhet?, Hvordan kan foreldre og skoler samarbeide for å fremme et trygt og ansvarlig digitalt miljø for barna?, Hva er konsekvensene av å ignorere personvernregler og aldersgrenser på sosiale medier for barn?, Hvordan kan barnas digitale deltakelse påvirke deres mentale helse og trivsel?, Hvilke initiativer kan settes i gang for å øke bevisstheten om barns digitale rettigheter og risikoer på sosiale medier?, Hva bør man gjøre hvis man mistenker at barnet opplever digital mobbing eller trakassering på sosiale medier?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å håndtere konflikter og utfordringer de møter på sosiale medier?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å oppmuntre til sunne digitale vaner hos barna sine?, Hvordan kan foreldre og barn sammen sette grenser for bruk av sosiale medier og skjermtid?, Hva er de vanligste feilene foreldre gjør når det gjelder å overvåke barnas aktiviteter på nettet?, Hvilke teknologiske verktøy og applikasjoner kan foreldre bruke for å sikre barnas sikkerhet og personvern på nettet?, Hvordan kan foreldre lære barna å gjenkjenne og unngå nettfeller og svindel på sosiale medier?, Hvilke rettslige skritt kan foreldre ta hvis barnets personvern er krenket på nettet?, Hvordan kan barnas digitale opplevelser berike deres læring og sosiale utvikling?, Hvilke retningslinjer og rutiner bør etableres hjemme for å regulere barnas bruk av sosiale medier og digitale enheter?

Sakkyndigrapporten spiller en avgjørende rolle i rettsprosesser, spesielt i saker etter barneloven. For å sikre at disse rapportene er tilgjengelige og forståelige for alle involverte parter, inkludert de som ikke har tidligere kjennskap til saken, er det fastsatt retningslinjer for hvordan de skal utformes. Det er viktig at rapporten fungerer som et selvstendig dokument, noe som er understreket i veilederne for foreldretvistsaker og barnevernssaker.

Når det gjelder tilleggs- eller oppdateringsrapporter, kan sakkyndige referere til bakgrunnsopplysninger og lignende fra hovedrapporten som de selv tidligere har utarbeidet. Selv om disse tilleggsrapportene kan bygge på tidligere arbeid, skal det samlede arbeidet presenteres på en selvstendig og helhetlig måte. Ofte er det fordelaktig at den nyeste rapporten inneholder en kortfattet oppsummering av de tidligere vurderingene og en oppdatering av den aktuelle situasjonen og eventuelle avgjørelser som er tatt siden forrige utredning.

Hvis en tilleggsrapport er utarbeidet for å svare på bemerkninger fra Barnesakkyndig kommisjon (BSK), bør den sakkyndige inkludere en referanse til disse bemerkningene og gi en direkte respons på dem i rapporten.

I foreldretvistsaker etter barneloven, spesielt der en sakkyndig har vært oppnevnt etter barnelova § 61 nr. 1 og har utarbeidet notater, er det viktig å merke seg at disse notatene ikke skal sendes inn hvis den sakkyndige senere blir oppnevnt etter barnelova § 61 nr. 3. Notater etter barnelova § 61 nr. 1 skal ikke inkluderes som vedlegg til en rapport etter barnelova § 61 nr. 3. Imidlertid, hvis det er relevant, kan deler av disse notatene oppsummeres og inkluderes som en del av den sakkyndige rapporten etter barnelova § 61 nr. 3.

Disse retningslinjene sikrer at sakkyndigrapportene er informative, tilgjengelige og relevante for rettens vurderinger, og at de bidrar til en rettferdig og informert behandling av saker som involverer barn og deres familier.

Økt kvalitet i sakkyndige rapporter: BSKs mandat og dets innvirkning på rettsikkerhet

av
Sakkyndige rapporter, BSKs mandat, Kvalitetsvurdering, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Rettssystemet, Saksbehandling, Veiledning for sakkyndige, Juridiske vurderinger, Fagkompetanse, Oppdragsgiver, Sakkyndig informasjon, Klare retningslinjer, Barnets beste, Rettsavgjørelser, Faglige bemerkninger, Økt tillit, Ekstern kvalitetsvurdering, Rettslig vurdering, Konsekvenser for barn, Fagkyndig vurdering, Rapportens bevisverdi, Rettens rolle, Sakkyndige i barnevern, Kvalitetssikring, Rapportvurdering, Barne- og familievern.

Barne- og familievern er av avgjørende betydning for barnas velferd og utvikling. Vedtak som tas i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven kan ha varige konsekvenser for barns livssituasjon og foreldreskap. Sentralt i denne prosessen står sakkyndige rapporter som ofte spiller en betydelig rolle i beslutningene som tas. Å bedømme den faglige standarden på disse rapportene er en utfordrende oppgave for de uten spesifikk kompetanse innenfor fagfeltet. Dette er hvor Barne-, Saksbehandler- og Koordinatorstjenesten (BSK) kommer inn i bildet. BSK har som sitt mandat å vurdere kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette arbeidet styrker rettssikkerheten for alle involverte parter og bidrar til økt tillit til de sakkyndiges arbeid.

Hvordan BSK Bidrar til økt kvalitet:

BSKs hovedmål er å sikre at de sakkyndige rapportene opprettholder en høy faglig standard. I løpet av 2022 behandlet BSK 580 sakkyndige rapporter i barnevernssaker og 76 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven. Det er bemerkelsesverdig at i omtrent 63% av sakene etter barnevernloven og 68% av sakene etter barneloven, ga BSK ingen vesentlige bemerkninger. Selv om det er en liten økning fra tidligere år, viser dette at de fleste sakkyndige leverer faglig solide rapporter.

Forbedring av kvaliteten:

BSK arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på sine bemerkninger. Målet er å gjøre disse mer klare og tydelige, slik at oppdragsgiver enkelt kan vurdere den sakkyndige rapportens bevisverdi. Dette fokuset på tydelighet styrker rettssikkerheten ved å gjøre det enklere for alle involverte å forstå og anvende den sakkyndige informasjonen riktig.

Rollen til BSK og de sakkyndige:

Høsten 2022 ble nye veiledere for sakkyndig arbeid introdusert. Disse veilederne understreker viktigheten av å klart skille mellom de sakkyndiges oppgaver og rollen til oppdragsgiveren og retten. De sakkyndige er utpekt på grunnlag av sin fagkompetanse og skal levere en faglig vurdering, mens det er rettens ansvar å ta stilling til de juridiske aspektene av saken. Selv om den sakkyndige rapporten kan være avgjørende for rettens vurdering, er det vesentlig å opprettholde dette prinsipielle skillet.

Oppfordring til de sakkyndige:

BSK har også oppfordret de sakkyndige til å være varsomme med å uttale seg om juridiske vurderingstemaer, som for eksempel hvilken bostedsløsning som er best for et barn. Istedenfor å anbefale en spesifikk ordning, oppfordres de sakkyndige til å diskutere og klargjøre konsekvensene av ulike alternativer for barnets beste. Dette hjelper retten med å ta en informert avgjørelse.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?

av
meklingsprosess, mekling etter samlivsbrudd, meklingssted, barneloven, ekteskapsloven, meklergodkjenning, meklingsbevilling, foreldrekonflikt, samværsavtale, barnets beste, meklerkvalifikasjoner, mekleropplæring, telefonsamtaler, videokonferanse, geografisk tilgjengelighet, meklingstjenester, foreldremekling, rettferdig mekling, meklerkompetanse, barnefordeling, verneting, meklerkrav, meklingssaker, meklerrolle, meklingsprosedyre, familiemekling, konfliktløsning, meklerfleksibilitet, samlivsbruddrådgivning, foreldreveiledning.

Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en essensiell del av å sikre rettferdige og velfunderte beslutninger i barnevernssaker og foreldretvister etter barneloven. BSK har gjennomgått en rekke endringer og tilpasninger i løpet av årene, og disse endringene har påvirket hvordan de organiserer og kategoriserer tilbakemeldingene til de sakkyndige og deres oppdragsgivere.

En viktig endring som ble innført fra 1. januar 2022, er endringen i kategoriene for tilbakemeldinger. Før denne datoen hadde BSK fem kategorier for tilbakemeldinger, som varierte fra «Ingen vesentlige bemerkninger» til «Dissens». Disse kategoriene ble forenklet til tre: «Ingen vesentlige bemerkninger», «Bemerkninger», og «Betydelige mangler». Dette ble gjort for å tydeliggjøre om bemerkningene gikk på det faglige innholdet eller om de var av formell karakter.

I tillegg ble kategorien «anbefalt tilleggsrapport» fjernet fra bruk fra samme dato. Tidligere kunne BSK anbefale oppdragsgiveren å innhente en tilleggsrapport dersom de mente det var nødvendig. Nå er det opp til oppdragsgiveren å vurdere behovet for en tilleggsrapport basert på bemerkningene fra BSK. Dette gir oppdragsgiveren mer kontroll over saken og hvordan den skal utvikle seg.

En annen viktig faktor å merke seg er saksbehandlingstiden. I henhold til målsettingen for 2022 skulle 100 prosent av sakene bli behandlet innen 12 dager. Dessverre ble dette målet ikke oppnådd, da 91 prosent av sakene ble behandlet innen fristen. Årsaken til denne svakere måloppnåelsen kan tilskrives innføringen av et nytt sak- og arkivsystem midt i året, noe som krevde opplæring av både sekretariatet og kommisjonens medlemmer.

Til tross for disse endringene og utfordringene med saksbehandlingstiden, fortsetter BSK sitt viktige arbeid med å sikre kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette bidrar til å opprettholde rettssikkerheten og beskytte barnas beste interesser i disse sensitive sakene.

Det er viktig å merke seg at BSKs arbeid har stor innvirkning på rettssystemet, da beslutningene som tas basert på sakkyndige rapporter kan ha betydelige konsekvenser for barnas liv og fremtid. Derfor er kvalitetsvurderingen som BSK utfører, av avgjørende betydning for å sikre rettferdige og velinformerte beslutninger.

BSK fortsetter sitt arbeid med å forbedre og tilpasse sin tilbakemeldingsprosess for å sikre at den best mulig tjener sakens opplysning og rettferdighet. Med en tydeligere kategorisering av tilbakemeldinger og oppdragsgiverens rolle i å vurdere behovet for tilleggsrapporter, søker BSK å øke klarheten og effektiviteten i prosessen.

Selv om 2022 brakte med seg endringer og utfordringer for BSK, forblir deres engasjement for rettferdige beslutninger og barnas beste interesser urokkelig. Dette arbeidet vil fortsette å være avgjørende for rettssystemets integritet og beskyttelsen av sårbare barn i Norge.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter: En nærmere titt på BSKs rolle

av
sakkyndige rapporter, BSK, Barnesakkyndig kommisjon, barnevernssaker, foreldretvistsaker, kvalitetsvurdering, rettssikkerhet, rettssystemet, oppdragsgivere, rapportinnsendelse, veiledningsoppdrag, rettssikkerhet, barneloven, barnevernssaker, foreldretvistsaker, faglig standard, kommisjonens vurderinger, rettssikkerhet, sakkyndig rapport, rapportlengde, formelle bemerkninger, vesentlige bemerkninger, betydelige mangler, private parter, oppdragsgivere, databehandlingssystem, statistikk, kvalitetssikring, rettspraksis, rettferdige beslutninger, barns beste interesser.

Barne- og likestillingsdepartementet har delegert et betydelig ansvar til Barnesakkyndig kommisjon (BSK) når det gjelder vurdering og evaluering av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Fra 15. august 2022 utvidet BSK sitt ansvarsområde til også å inkludere foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette skrittet ble tatt for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten på de sakkyndige rapportene som spiller en avgjørende rolle i beslutningsprosessen.

Saksbehandling og rapportinnsendelse

I løpet av 2022, mottok BSK 83 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven og behandlet 76 av dem. Rapporter som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde, for eksempel rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser, avvises. Dette er en indikasjon på BSKs dedikasjon for å sikre at de kun evaluerer rapporter som er relevante for deres mandat.

Mangfoldige oppdragsgivere

Oppdragsgivere for sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker inkluderer barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder (fylkesnemnder før 1. januar 2023), domstoler, og private parter. Antall oppdrag fra barneverntjenestene har vært relativt stabilt i perioden, mens oppdrag fra domstolene har hatt en liten økning siden 2021. Antallet oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har derimot hatt en liten nedgang. Det er interessant å merke seg at få rapporter ser ut til å komme fra private parter, eller kanskje blir de ikke sendt inn for vurdering. Imidlertid er dataene noe usikre, ettersom 32 rapporter mangler informasjon om oppdragsgiveren på grunn av et bytte i databehandlingssystem i løpet av året.

Rapportenes lengde

Lengden på de sakkyndige rapportene varierer avhengig av sakens kompleksitet og mandatets omfang. Selv om det ikke er fastsatt direkte krav til antall sider, er veiledningen for sakkyndig utredningsarbeid i barnevernssaker og foreldretvistsaker tydelig på at rapportene skal være poengterte, pedagogiske og lettleste. Dette sikrer at informasjonen er lett forståelig for alle involverte parter.

Det er også verdt å merke seg at Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 gjelder også for sakkyndige erklæringer, og den stiller krav til innholdet i disse erklæringene.

Kommisjonens vurderinger

Kommisjonen har en viktig rolle i å vurdere de sakkyndige rapportene. I 2022 hadde 63,2 % av rapportene i barnevernssaker ingen vesentlige bemerkninger. Rapporter med formelle bemerkninger utgjorde 14,5 %, mens rapporter med bemerkninger utgjorde 35,7 %. I foreldretvistsaker etter barneloven hadde hele 67,8 % av rapportene ingen vesentlige bemerkninger, 31 % hadde bemerkninger, og 1,6 % ble ansett å ha betydelige mangler. Dette viser kommisjonens engasjement for å sikre høy kvalitet og riktig praksis i sakkyndige rapporter som brukes i rettssystemet.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kan Barnesakkyndig kommisjon (BSK) bidra til økt kvalitet i sakkyndige rapporter?

av
Barnesakkyndig kommisjon, Sakkyndige rapporter, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Kvalitetsvurdering, Sakkyndig evaluering, Barnevernsloven, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Sakkyndigrapporter, BSK mandat, Uavhengig organ, Kompetansevurdering, Juridisk vurdering, Kommisjonsmedlemmer, Mandatundersøkelse, Rettsprosess, Faglig integritet, Bemerkninger i rapporter, Barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, Oppdragsgiver, Rettsavgjørelser, Rettslig vurdering, Sakkyndigbevis, Rettslige vilkår, BSK veiledere, Rettssystemet, Barns beste.

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) spiller en kritisk rolle i vurderingen av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og nå også i foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette uavhengige organet er ansvarlig for å evaluere alle rapporter utarbeidet av sakkyndige, uavhengig av hvem som har bestilt dem, enten det er barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, domstolene eller private parter. Men hvordan fungerer denne prosessen i praksis?

BSKs virksomhet er nøye regulert av barnevernsloven (bvl.) § 12-8 og barnelova (bl.) § 61c, samt forskriften om Barnesakkyndig kommisjon av 12. august 2022. Disse retningslinjene sikrer at sakkyndige rapporter blir vurdert etter en klar struktur og standard.

Den sakkyndige blir engasjert eller oppnevnt av oppdragsgiveren for å undersøke og utrede spesifikke problemstillinger som er beskrevet i et mandat. Rapporten leveres deretter til oppdragsgiveren, med en kopi sendt til BSK for evaluering. BSK har en viktig oppgave i å gjennomgå rapportene grundig, og dette gjøres av minst to kommisjonsmedlemmer. Deres vurderinger og bemerkninger blir deretter sendt tilbake til den sakkyndige, med oppdragsgiveren som mottar en kopi. Hele prosessen skal utføres innenfor en stram tidsramme på 12 dager, for å sikre effektivitet og hastighet i behandlingen.

I svaret fra BSK blir det klart hvilke av kommisjonsmedlemmene som har gjennomgått saken, og eventuelle bemerkninger de har. Dette gir oppdragsgiveren og retten verdifull innsikt i den sakkyndiges arbeid og vurderinger.

Betydningen av BSKs rolle er tydelig i loven. Barnevernsloven § 12-7 fastslår at kommisjonen må vurdere sakkyndigrapporter før de kan danne grunnlag for tiltak i henhold til loven. Med unntak av akuttvedtak, kan verken barneverns- og helsenemnden eller retten bruke sakkyndigbevis som ikke har blitt evaluert av kommisjonen, som beskrevet i henholdsvis § 14-18 andre ledd og § 14-25 tredje ledd. Tilsvarende bestemmer barnelova § 61 c tredje ledd at retten kun kan basere seg på sakkyndigrapporter som har blitt gjennomgått av kommisjonen.

Kommisjonens arbeid spiller derfor en avgjørende rolle i å sikre kvaliteten og integriteten til sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker. Det gir en ekstra sikkerhet for at beslutningene som tas i slike saker, er basert på grundige og faglig forsvarlige vurderinger.

BSKs arbeid bidrar til å styrke rettssikkerheten for de involverte partene og øker tilliten til de sakkyndiges arbeid, og gir rapportene økt legitimitet. Dette er avgjørende for å sikre barnas beste og fremme en rettferdig prosess i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3

av
Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3

I en foreldretvistsak etter barneloven og tvisteloven er det viktig at saken blir godt opplyst slik at domstolen kan treffe forsvarlige avgjørelser til barnets beste. Partene i en foreldretvistsak har ikke fri rådighet, og domstolen er ikke bundet av partenes påstander, grunnlag og beviser. Domstolen har et særskilt ansvar for å sørge for at saken er forsvarlig opplyst og kan kreve andre og flere bevis dersom det er nødvendig.

Domstolen kan oppnevne en sakkyndig, etter begjæring fra en part eller av eget tiltak, når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. En sakkyndig utredning vil bidra til sakens opplysning og være en del av domstolens beslutningsgrunnlag.

I barneloven § 61 første ledd nr. 3 står det at domstolen bør oppnevne sakkyndig «der det trengs» til å uttale seg om ett eller flere av spørsmålene saken reiser. Det er presisert at domstolen kan oppnevne sakkyndig i saker der det er satt frem påstander om vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse og saken ikke er tilstrekkelig opplyst på annen måte.

Domstolen kan beslutte å oppnevne en sakkyndig på ethvert tidspunkt under saken, også etter at hovedforhandlingen har begynt. Domstolen er ikke bundet av den sakkyndiges vurderinger, og det er opp til domstolen å avgjøre hvilken vekt som skal tillegges en sakkyndigrapport.

Partene kan også på eget initiativ engasjere en sakkyndig og føre den sakkyndige som vitne. Da gjelder ikke tvistelovens regler om når det kan oppnevnes sakkyndig, og domstolen har ingen innflytelse på hvem som velges.

Oppnevning av en sakkyndig er ofte aktuelt i saker som omhandler barnefordeling, samvær og omsorgssituasjoner der barnet kan være utsatt for overgrep eller annen form for vold eller mishandling. En sakkyndig vil kunne bidra til å belyse saken på en annen måte enn hva partene og deres representanter kan gjøre.

Det er viktig å merke seg at en sakkyndigutredning kan ta lang tid, og at det kan være kostbart å engasjere en sakkyndig. Domstolen vil normalt legge vekt på en sakkyndigrapport dersom den er utarbeidet i samsvar med anerkjente faglige standarder.

Barnesakkyndig kommisjon sin oppgave er…

av
BArnesakkyndig kommiskjon

Barnesakkyndig kommisjon er en viktig instans i norske foreldretvistsaker. Kommisjonens oppgave er å vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter fra sakkunnige som er oppnevnt av retten etter barneloven § 61 første stykket nr. 3, samt utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Kommisjonen skal ikke utøve offentlig myndighet eller treffe enkeltvedtak, men deres uttalelser er likevel av stor betydning for rettens videre behandling av saken.

Første ledd i § 61c fastslår at Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapportene fra sakkyndige som retten har oppnevnt etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette gjelder i saker som bringes inn for retten etter barneloven § 56 om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad, og uavhengig av om den brukes under saksforberedelsen, i forbindelse med et forlik eller under hovedforhandling.

Kommisjonen skal også vurdere rapporter bestilt av en part, jf. tvisteloven § 25-6 første ledd. Dersom en part under saksforberedelsen ønsker å legge frem en sakkyndigrapport som bevis, bør retten veilede parten om at sakkyndigrapporten skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon, og at det må settes av tilstrekkelig tid til denne prosessen slik at saken ikke blir unødvendig forsinket.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med. Slike erklæringer kontrolleres allerede gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for virksomheten.