Hvilke tilbakemeldinger gir BSK?

meklingsprosess, mekling etter samlivsbrudd, meklingssted, barneloven, ekteskapsloven, meklergodkjenning, meklingsbevilling, foreldrekonflikt, samværsavtale, barnets beste, meklerkvalifikasjoner, mekleropplæring, telefonsamtaler, videokonferanse, geografisk tilgjengelighet, meklingstjenester, foreldremekling, rettferdig mekling, meklerkompetanse, barnefordeling, verneting, meklerkrav, meklingssaker, meklerrolle, meklingsprosedyre, familiemekling, konfliktløsning, meklerfleksibilitet, samlivsbruddrådgivning, foreldreveiledning.

Selv om BSKs arbeid med å vurdere sakkyndige rapporter kan virke som en omfattende prosess, er det en essensiell del av å sikre rettferdige og velfunderte beslutninger i barnevernssaker og foreldretvister etter barneloven. BSK har gjennomgått en rekke endringer og tilpasninger i løpet av årene, og disse endringene har påvirket hvordan de organiserer og kategoriserer tilbakemeldingene til de sakkyndige og deres oppdragsgivere.

En viktig endring som ble innført fra 1. januar 2022, er endringen i kategoriene for tilbakemeldinger. Før denne datoen hadde BSK fem kategorier for tilbakemeldinger, som varierte fra “Ingen vesentlige bemerkninger” til “Dissens”. Disse kategoriene ble forenklet til tre: “Ingen vesentlige bemerkninger”, “Bemerkninger”, og “Betydelige mangler”. Dette ble gjort for å tydeliggjøre om bemerkningene gikk på det faglige innholdet eller om de var av formell karakter.

I tillegg ble kategorien “anbefalt tilleggsrapport” fjernet fra bruk fra samme dato. Tidligere kunne BSK anbefale oppdragsgiveren å innhente en tilleggsrapport dersom de mente det var nødvendig. Nå er det opp til oppdragsgiveren å vurdere behovet for en tilleggsrapport basert på bemerkningene fra BSK. Dette gir oppdragsgiveren mer kontroll over saken og hvordan den skal utvikle seg.

En annen viktig faktor å merke seg er saksbehandlingstiden. I henhold til målsettingen for 2022 skulle 100 prosent av sakene bli behandlet innen 12 dager. Dessverre ble dette målet ikke oppnådd, da 91 prosent av sakene ble behandlet innen fristen. Årsaken til denne svakere måloppnåelsen kan tilskrives innføringen av et nytt sak- og arkivsystem midt i året, noe som krevde opplæring av både sekretariatet og kommisjonens medlemmer.

Til tross for disse endringene og utfordringene med saksbehandlingstiden, fortsetter BSK sitt viktige arbeid med å sikre kvaliteten på sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Dette bidrar til å opprettholde rettssikkerheten og beskytte barnas beste interesser i disse sensitive sakene.

Det er viktig å merke seg at BSKs arbeid har stor innvirkning på rettssystemet, da beslutningene som tas basert på sakkyndige rapporter kan ha betydelige konsekvenser for barnas liv og fremtid. Derfor er kvalitetsvurderingen som BSK utfører, av avgjørende betydning for å sikre rettferdige og velinformerte beslutninger.

BSK fortsetter sitt arbeid med å forbedre og tilpasse sin tilbakemeldingsprosess for å sikre at den best mulig tjener sakens opplysning og rettferdighet. Med en tydeligere kategorisering av tilbakemeldinger og oppdragsgiverens rolle i å vurdere behovet for tilleggsrapporter, søker BSK å øke klarheten og effektiviteten i prosessen.

Selv om 2022 brakte med seg endringer og utfordringer for BSK, forblir deres engasjement for rettferdige beslutninger og barnas beste interesser urokkelig. Dette arbeidet vil fortsette å være avgjørende for rettssystemets integritet og beskyttelsen av sårbare barn i Norge.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kvalitetsvurdering av sakkyndige rapporter: En nærmere titt på BSKs rolle

sakkyndige rapporter, BSK, Barnesakkyndig kommisjon, barnevernssaker, foreldretvistsaker, kvalitetsvurdering, rettssikkerhet, rettssystemet, oppdragsgivere, rapportinnsendelse, veiledningsoppdrag, rettssikkerhet, barneloven, barnevernssaker, foreldretvistsaker, faglig standard, kommisjonens vurderinger, rettssikkerhet, sakkyndig rapport, rapportlengde, formelle bemerkninger, vesentlige bemerkninger, betydelige mangler, private parter, oppdragsgivere, databehandlingssystem, statistikk, kvalitetssikring, rettspraksis, rettferdige beslutninger, barns beste interesser.

Barne- og likestillingsdepartementet har delegert et betydelig ansvar til Barnesakkyndig kommisjon (BSK) når det gjelder vurdering og evaluering av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven. Fra 15. august 2022 utvidet BSK sitt ansvarsområde til også å inkludere foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette skrittet ble tatt for å styrke rettssikkerheten og kvaliteten på de sakkyndige rapportene som spiller en avgjørende rolle i beslutningsprosessen.

Saksbehandling og rapportinnsendelse

I løpet av 2022, mottok BSK 83 rapporter i foreldretvistsaker etter barneloven og behandlet 76 av dem. Rapporter som ikke faller inn under BSKs ansvarsområde, for eksempel rapporter i etterkant av veiledningsoppdrag eller kliniske undersøkelser, avvises. Dette er en indikasjon på BSKs dedikasjon for å sikre at de kun evaluerer rapporter som er relevante for deres mandat.

Mangfoldige oppdragsgivere

Oppdragsgivere for sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker inkluderer barnevernstjenester, barneverns- og helsenemnder (fylkesnemnder før 1. januar 2023), domstoler, og private parter. Antall oppdrag fra barneverntjenestene har vært relativt stabilt i perioden, mens oppdrag fra domstolene har hatt en liten økning siden 2021. Antallet oppdrag fra barneverns- og helsenemnder har derimot hatt en liten nedgang. Det er interessant å merke seg at få rapporter ser ut til å komme fra private parter, eller kanskje blir de ikke sendt inn for vurdering. Imidlertid er dataene noe usikre, ettersom 32 rapporter mangler informasjon om oppdragsgiveren på grunn av et bytte i databehandlingssystem i løpet av året.

Rapportenes lengde

Lengden på de sakkyndige rapportene varierer avhengig av sakens kompleksitet og mandatets omfang. Selv om det ikke er fastsatt direkte krav til antall sider, er veiledningen for sakkyndig utredningsarbeid i barnevernssaker og foreldretvistsaker tydelig på at rapportene skal være poengterte, pedagogiske og lettleste. Dette sikrer at informasjonen er lett forståelig for alle involverte parter.

Det er også verdt å merke seg at Forskrift om krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. § 4 gjelder også for sakkyndige erklæringer, og den stiller krav til innholdet i disse erklæringene.

Kommisjonens vurderinger

Kommisjonen har en viktig rolle i å vurdere de sakkyndige rapportene. I 2022 hadde 63,2 % av rapportene i barnevernssaker ingen vesentlige bemerkninger. Rapporter med formelle bemerkninger utgjorde 14,5 %, mens rapporter med bemerkninger utgjorde 35,7 %. I foreldretvistsaker etter barneloven hadde hele 67,8 % av rapportene ingen vesentlige bemerkninger, 31 % hadde bemerkninger, og 1,6 % ble ansett å ha betydelige mangler. Dette viser kommisjonens engasjement for å sikre høy kvalitet og riktig praksis i sakkyndige rapporter som brukes i rettssystemet.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Kan Barnesakkyndig kommisjon (BSK) bidra til økt kvalitet i sakkyndige rapporter?

Barnesakkyndig kommisjon, Sakkyndige rapporter, Barnevernssaker, Foreldretvistsaker, Kvalitetsvurdering, Sakkyndig evaluering, Barnevernsloven, Barneloven, Rettsikkerhet, Faglig standard, Sakkyndigrapporter, BSK mandat, Uavhengig organ, Kompetansevurdering, Juridisk vurdering, Kommisjonsmedlemmer, Mandatundersøkelse, Rettsprosess, Faglig integritet, Bemerkninger i rapporter, Barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, Oppdragsgiver, Rettsavgjørelser, Rettslig vurdering, Sakkyndigbevis, Rettslige vilkår, BSK veiledere, Rettssystemet, Barns beste.

Barnesakkyndig kommisjon (BSK) spiller en kritisk rolle i vurderingen av sakkyndige rapporter i barnevernssaker og nå også i foreldretvistsaker etter barnelovens § 61 nr. 3. Dette uavhengige organet er ansvarlig for å evaluere alle rapporter utarbeidet av sakkyndige, uavhengig av hvem som har bestilt dem, enten det er barnevernstjenesten, Barneverns- og helsenemndene, domstolene eller private parter. Men hvordan fungerer denne prosessen i praksis?

BSKs virksomhet er nøye regulert av barnevernsloven (bvl.) § 12-8 og barnelova (bl.) § 61c, samt forskriften om Barnesakkyndig kommisjon av 12. august 2022. Disse retningslinjene sikrer at sakkyndige rapporter blir vurdert etter en klar struktur og standard.

Den sakkyndige blir engasjert eller oppnevnt av oppdragsgiveren for å undersøke og utrede spesifikke problemstillinger som er beskrevet i et mandat. Rapporten leveres deretter til oppdragsgiveren, med en kopi sendt til BSK for evaluering. BSK har en viktig oppgave i å gjennomgå rapportene grundig, og dette gjøres av minst to kommisjonsmedlemmer. Deres vurderinger og bemerkninger blir deretter sendt tilbake til den sakkyndige, med oppdragsgiveren som mottar en kopi. Hele prosessen skal utføres innenfor en stram tidsramme på 12 dager, for å sikre effektivitet og hastighet i behandlingen.

I svaret fra BSK blir det klart hvilke av kommisjonsmedlemmene som har gjennomgått saken, og eventuelle bemerkninger de har. Dette gir oppdragsgiveren og retten verdifull innsikt i den sakkyndiges arbeid og vurderinger.

Betydningen av BSKs rolle er tydelig i loven. Barnevernsloven § 12-7 fastslår at kommisjonen må vurdere sakkyndigrapporter før de kan danne grunnlag for tiltak i henhold til loven. Med unntak av akuttvedtak, kan verken barneverns- og helsenemnden eller retten bruke sakkyndigbevis som ikke har blitt evaluert av kommisjonen, som beskrevet i henholdsvis § 14-18 andre ledd og § 14-25 tredje ledd. Tilsvarende bestemmer barnelova § 61 c tredje ledd at retten kun kan basere seg på sakkyndigrapporter som har blitt gjennomgått av kommisjonen.

Kommisjonens arbeid spiller derfor en avgjørende rolle i å sikre kvaliteten og integriteten til sakkyndige rapporter i barnevernssaker og foreldretvistsaker. Det gir en ekstra sikkerhet for at beslutningene som tas i slike saker, er basert på grundige og faglig forsvarlige vurderinger.

BSKs arbeid bidrar til å styrke rettssikkerheten for de involverte partene og øker tilliten til de sakkyndiges arbeid, og gir rapportene økt legitimitet. Dette er avgjørende for å sikre barnas beste og fremme en rettferdig prosess i barnevernssaker og foreldretvistsaker etter barneloven.

Kilde: Årsrapport Barnesakkyndig kommisjon 2022 (sivilrett.no)

Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3

Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3

I en foreldretvistsak etter barneloven og tvisteloven er det viktig at saken blir godt opplyst slik at domstolen kan treffe forsvarlige avgjørelser til barnets beste. Partene i en foreldretvistsak har ikke fri rådighet, og domstolen er ikke bundet av partenes påstander, grunnlag og beviser. Domstolen har et særskilt ansvar for å sørge for at saken er forsvarlig opplyst og kan kreve andre og flere bevis dersom det er nødvendig.

Domstolen kan oppnevne en sakkyndig, etter begjæring fra en part eller av eget tiltak, når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. En sakkyndig utredning vil bidra til sakens opplysning og være en del av domstolens beslutningsgrunnlag.

I barneloven § 61 første ledd nr. 3 står det at domstolen bør oppnevne sakkyndig “der det trengs” til å uttale seg om ett eller flere av spørsmålene saken reiser. Det er presisert at domstolen kan oppnevne sakkyndig i saker der det er satt frem påstander om vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse og saken ikke er tilstrekkelig opplyst på annen måte.

Domstolen kan beslutte å oppnevne en sakkyndig på ethvert tidspunkt under saken, også etter at hovedforhandlingen har begynt. Domstolen er ikke bundet av den sakkyndiges vurderinger, og det er opp til domstolen å avgjøre hvilken vekt som skal tillegges en sakkyndigrapport.

Partene kan også på eget initiativ engasjere en sakkyndig og føre den sakkyndige som vitne. Da gjelder ikke tvistelovens regler om når det kan oppnevnes sakkyndig, og domstolen har ingen innflytelse på hvem som velges.

Oppnevning av en sakkyndig er ofte aktuelt i saker som omhandler barnefordeling, samvær og omsorgssituasjoner der barnet kan være utsatt for overgrep eller annen form for vold eller mishandling. En sakkyndig vil kunne bidra til å belyse saken på en annen måte enn hva partene og deres representanter kan gjøre.

Det er viktig å merke seg at en sakkyndigutredning kan ta lang tid, og at det kan være kostbart å engasjere en sakkyndig. Domstolen vil normalt legge vekt på en sakkyndigrapport dersom den er utarbeidet i samsvar med anerkjente faglige standarder.

Barnesakkyndig kommisjon sin oppgave er…

BArnesakkyndig kommiskjon

Barnesakkyndig kommisjon er en viktig instans i norske foreldretvistsaker. Kommisjonens oppgave er å vurdere kvaliteten på sakkyndigrapporter fra sakkunnige som er oppnevnt av retten etter barneloven § 61 første stykket nr. 3, samt utredninger fra sakkyndige som en part har engasjert. Kommisjonen skal ikke utøve offentlig myndighet eller treffe enkeltvedtak, men deres uttalelser er likevel av stor betydning for rettens videre behandling av saken.

Første ledd i § 61c fastslår at Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapportene fra sakkyndige som retten har oppnevnt etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Dette gjelder i saker som bringes inn for retten etter barneloven § 56 om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær. Kommisjonen skal vurdere alle rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad, og uavhengig av om den brukes under saksforberedelsen, i forbindelse med et forlik eller under hovedforhandling.

Kommisjonen skal også vurdere rapporter bestilt av en part, jf. tvisteloven § 25-6 første ledd. Dersom en part under saksforberedelsen ønsker å legge frem en sakkyndigrapport som bevis, bør retten veilede parten om at sakkyndigrapporten skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon, og at det må settes av tilstrekkelig tid til denne prosessen slik at saken ikke blir unødvendig forsinket.

Det er viktig å merke seg at kommisjonen ikke skal vurdere erklæringer utarbeidet av helseinstitusjoner og andre tjenesteytende institusjoner som det offentlige fører tilsyn med. Slike erklæringer kontrolleres allerede gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for virksomheten.