Barneloven § 61 første ledd nr. 7 introduserer en betydningsfull nyskaping ved å gi adgang til å utprøve en foreløpig avtale i foreldretvister. Dette tiltaket kan være et effektivt verktøy for å løse opp i fastlåste konfliktsituasjoner, ved at det gir foreldrene mulighet til å samle erfaringer med en midlertidig bosteds- og samværsordning for barnet. Gjennom en slik prøveperiode, som kan vare både kort og lang tid, får partene mulighet til å evaluere ordningen uten at noen føler at deres rettigheter er kompromittert på permanent basis. I denne perioden kan foreldrene motta råd og veiledning, og det kan gjennomføres en evaluering enten fortløpende eller i etterkant.
Loven spesifiserer ikke lengden på prøveperioden, annet enn at det skal være for «ei nærare fastsett tid». Det er opp til retten å tillate partene å prøve ut en midlertidig avtale, og varigheten av denne perioden fastsettes i samarbeid mellom partene, eventuelle sakkyndige og retten. Varigheten av prøveperioden bør være tilstrekkelig lang til å gi barnet forutsigbarhet og bør tilpasses barnets behov, for eksempel med tanke på skole- og fritidsaktiviteter samt ferier.
I noen tilfeller, spesielt i samværssaker, kan en gradvis økning av samværet tilpasses barnets situasjon og være til barnets beste. Tvister som omhandler både barnets faste bosted og samvær, kan også ha nytte av å prøve ut fleksible løsninger som delt bosted eller samvær tilpasset foreldrenes muligheter og barnets behov.
Avgjørelsen om saken skal stanses formelt eller bare settes på vent, avhenger ofte av prøveperiodens varighet. En stansing av saken etter tvistemålsloven § 105 kan være aktuelt dersom prøveperioden overstiger seks måneder. Det er viktig at partene er klar over disse reglene, og at beslutninger om varigheten av prøveperioden primært styres av hva som er best for barnet.
Retten kan oppnevne en sakkyndig eller annen egnet person for å veilede partene gjennom prøveperioden. Ofte kan det være hensiktsmessig å benytte en psykolog som allerede er involvert i saken, eller en mekler med barnefaglig kompetanse. Det er viktig at denne personen er noen begge parter har tillit til og som retten anser som egnet.
Hovedoppgaven for denne veilederen vil være å gi råd som bidrar til å redusere konfliktnivået, flytte fokus mot barnets interesser og foreslå løsninger på eventuelle problemer som oppstår under prøveperioden.