Inngå forlik eller ta sjansen på en midlertidig avgjørelse

Inngå forlik eller ta sjansen på en midlertidig avgjørelse

I mange saksforberedende møter har man en klar følelse av hva som kommer til å bli resultatet dersom man ber dommeren ta en midlertidig avgjørelse. Skal man da inngå forlik likelydende med antakelsen eller ta sjansen og la retten ta en avgjørelse?

Det kan virke som en god idè å overlate avgjørelsen til retten når man likevel tror det blir samme resultat. Da har man i det minste en teoretisk sjanse for å vinne frem. Likevel er det slik at midlertidige avgjørelser alltid skal ha sin egen saksomkostningsavgjørelse. ikke alle advokater er flinke til å fortelle sin klient om saksomkostningsrisikoen (spesielt om klienten har fri sakførsel), men dette kan være av stor betydning. Fri rettshjelp (fri sakførsel) dekker ikke idømte saksomkostninger. Kanskje spesielt for de som kvalifiserer for fri sakførsel vil det da være viktig å forsøke et forlik i stedet. Det kan være snakk om 15-30.000 (varierer en del etter sakens kompleksitet og konfliktnivå) og de som har svak økonomi og da fri sakførsel er ofte de som tåler en slik saksomkostningsavgjørelse dårligst.

En annen grunn til å inngå forliket er kontroll over samværet (hvis det handler om bosted) og kontroll over punkter som dommeren ofte ikke tar med i en avgjørelse. Slik som telefonkontakt ol.

Videre viser evnen til å svelge en kamel og inngå forlik en evne til å samarbeidet på et plan.

Et forlik er også rettskraftig med en gang. Det vil si at det nesten ikke er ankemuligheter. Man stopper da prosessen og risikerer (nesten) ikke lagmannsrettsprosess.

 
[wcp_contactform id=”wcpform_1″]